bia
Hvordan målte middagen i dag?
Etter et par års aktiv lyd/musikk-interesse blir jeg stadig mer forundret over begrepet hi-fi, og hva det betyr i praksis. Det er derfor med skrekkblandet fryd jeg velger å åpne denne tråden - fullt klar over at jeg nå står med begge ben solid plantet i et minefelt, som kan gå av med det minste feiltrinn... Jeg ber derfor at eventuelle svar kan bære over med mitt ytterst begensede hi-fi vokabular. Poenget med dette inlegget er ikke å angripe personer eller forhandlere, men å høre deres syn og prioriteringer i denne hobbyen.
Sitat Wikipedia:
Hi-fi, eller hifi, er en forkortelse for det engelske begrepet high fidelity, som i denne sammenhengen mer eller mindre direkte kan oversettes som «høy nøyaktighet». Begrepet benyttes om lydgjengivelse, og poenget er at reproduksjonen skal være svært nær originalen i kvalitet.
Det er nettopp her sakens kjerne ligger... Etter x-antall turer i butikken og mitt første besøk på messe (Horten), slår det meg at "hi-fi" slett ikke passer for meg. Problemet er at jo "dyrere og bedre" utstyret er, jo mindre nerve og musikalitet føler jeg at oppsettet har. Dette er jo selvfølgelig satt på spissen, men like fullt mener jeg at det er normen. Dagens lydidealer virker på meg å ha fullstendig fokus på detaljer, eller "pling og plong" som jeg kaller det. Et eller annet sted på veien har nettopp det det gjelder (musikken), falt av lasset. Hvor er stemningen, rockefoten og tilstedeværelsen? Etter mitt syn så vet alle som har vært på konsert at virkligheten faktisk ikke er så perfekt som vi vil ha det til. Ihvertfall ikke så lys og uten farger...
Så spørsmålet er vel egentlig; Er dagens hi-fi virkelig high fidelity?
Mvh
Bia
Sitat Wikipedia:
Hi-fi, eller hifi, er en forkortelse for det engelske begrepet high fidelity, som i denne sammenhengen mer eller mindre direkte kan oversettes som «høy nøyaktighet». Begrepet benyttes om lydgjengivelse, og poenget er at reproduksjonen skal være svært nær originalen i kvalitet.
Det er nettopp her sakens kjerne ligger... Etter x-antall turer i butikken og mitt første besøk på messe (Horten), slår det meg at "hi-fi" slett ikke passer for meg. Problemet er at jo "dyrere og bedre" utstyret er, jo mindre nerve og musikalitet føler jeg at oppsettet har. Dette er jo selvfølgelig satt på spissen, men like fullt mener jeg at det er normen. Dagens lydidealer virker på meg å ha fullstendig fokus på detaljer, eller "pling og plong" som jeg kaller det. Et eller annet sted på veien har nettopp det det gjelder (musikken), falt av lasset. Hvor er stemningen, rockefoten og tilstedeværelsen? Etter mitt syn så vet alle som har vært på konsert at virkligheten faktisk ikke er så perfekt som vi vil ha det til. Ihvertfall ikke så lys og uten farger...
Så spørsmålet er vel egentlig; Er dagens hi-fi virkelig high fidelity?
Mvh
Bia