Ingen av gresshoppene over her finnes i norsk fauna (ser det ut som med et raskt overblikk). Dette er dessuten smågresshopper som ikke kan høres av oss gamlinger, og i hvertfall ikke på 100m avstand.
Det du har hørt er blant norges største insekter, enten Løvgresshoppe (tettigonia viridissima), eller Vortebiter (decticus verrucivorus). De finnes nå på sensommer og høst på østlandet nedover mot sørlandet, og kan høres på opptil to hundre meter.
Jeg har holdt på med insektsamling og registrering i femti år, og blir stadig forbauset over hvor kraftig lyden fra insekter kan bli. Men i forhold til sirissene i USA er ikke lyden plagsom. Når millioner av sirisser dukker opp samtidig, etter faste mellomrom som det går årevis mellom, blir lyden direkte plagsom...
Fra Artsdatabanken:
Det er grønn løvgresshoppe som lager den desidert høyeste lyden av de to. Den regnes faktisk som
Norges mest lydsterke insekt.
Mens hannen til en vortebiter kan høres på rundt 50 meters avstand, kan sangen til den grønne løvgresshoppen bære opp til 200m på varme sommerkvelder.
Frekvens og tonehøyde
Sangen til den grønne løvgresshoppen har et svært bredt frekvensområde, og mye av lyden ligger i grenseland av eller over det det menneskelige øret kan oppfatte:
- Det hørbare spekteret: Hovedstyrken (maksimum) i sangen ligger vanligvis på rundt 10 kHz til 12 kHz.
- Det totale spekteret: Lyden strekker seg fra 5 kHz og helt opp til 40 kHz (eller mer), noe som betyr at en stor del av sangen sendes ut som ultralyd.
Fordi sangen er så høyfrekvent, opplever mange at de mister evnen til å høre disse gresshoppene når de blir eldre, siden hørselen for høye toner naturlig svekkes med alderen.
. Har faktisk blitt maset på et par ganger om jeg ikke vil prøve. Har vært sterk og stått i mot fristelsen.
