Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[Disqutabel]

Vel - det er jo ikke alltid like lett å vite hva du ser for deg - men ser man på vitenskapelig konsensus har vi vel tatt godt over 50% av den globale oppvarmingen allerede og det er lite med verden i dag som kan kalles helvete.

At økt befolkning, dramatisk økning i levestandard og ressursforbruk, utarming, rovdrift på ressurser osv gjør at vi kommer til å få mange utfordringer fremover er vel de fleste enig om - men at en snau grad til med oppvarming skal gjøre jorden til et helvete høres litt voldsomt ut.

Det der er neppe en lineær skala. Vil anta at temperaturøkningen fremover har en logaritmisk effekt.

Bare det vi ser av varmebølger sørover dette året, burde vel være nok til å skremme munntørke på de fleste tenkende mennesker.

 

[Disqutabel]

Ett er jo vannforsyning til folk flest og til landbruket, men enda verre er at kraftverkene risikerer å nå "dead pool" tilstand, dvs at det ikke er tilstrekkelig vannforsyning til turbinene, og at matetårnene ikke fungerer som de skal.

Snø og is ligger ikke i fjellområdene lenger, for å tine utover sommeren.

Vannet forsvinner dog ikke, det er bare en annen form av sirkulasjon som materialiserer seg. Ressursene fremover må benyttes til å lagre vann i høyden der isen før gjorde jobben. Det er selvsagt utopisk sånn umiddelbart, men det er den veien vi må, enten vi liker det eller ei. Vi, altså menneskene, må samle vann i høyden for å kunne opprettholde livsgrunnlaget. Om det blir dyrt? Ja, astronomisk. Men noe valg har vi allikevel ikke.

 

[Hønndjevelen]

Vannet forsvinner dog ikke, det er bare en annen form av sirkulasjon som materialiserer seg. Ressursene fremover må benyttes til å lagre vann i høyden der isen før gjorde jobben. Det er selvsagt utopisk sånn umiddelbart, men det er den veien vi må, enten vi liker det eller ei. Vi, altså menneskene, må samle vann i høyden for å kunne opprettholde livsgrunnlaget. Om det blir dyrt? Ja, astronomisk. Men noe valg har vi allikevel ikke.

Fortell det til de fjellfolkene som ikke er så formuende som nordmenn og sveitsere.

 

[OMF]

Det der er neppe en lineær skala. Vil anta at temperaturøkningen fremover har en logaritmisk effekt.

Fint med antakelser - har du vurdert om du skal bruke temperatureskala i Kelvin eller Celsius i en slik vurdering?
Og hvor stort prosentvis endring blir det i feks energi i orkaner om du ser for deg at energi er proporsjonalt med kvadratet av temperaturen?

 

[OMF]

Vannet forsvinner dog ikke, det er bare en annen form av sirkulasjon som materialiserer seg. Ressursene fremover må benyttes til å lagre vann i høyden der isen før gjorde jobben. Det er selvsagt utopisk sånn umiddelbart, men det er den veien vi må, enten vi liker det eller ei. Vi, altså menneskene, må samle vann i høyden for å kunne opprettholde livsgrunnlaget. Om det blir dyrt? Ja, astronomisk. Men noe valg har vi allikevel ikke.

Opprettholde livsgrunnlaget? Verden har aldri brødfødd flere mennesker eller produsert mer mat.,
Skulle vært artig å fått innblikk i dine tanker.

 

[OMF]

Fortell det til de fjellfolkene som ikke er så formuende som nordmenn og sveitsere.

Hva skal danskene gjøre da?

 

[Disqutabel]

Fint med antakelser - har du vurdert om du skal bruke temperatureskala i Kelvin eller Celsius i en slik vurdering?
Og hvor stort prosentvis endring blir det i feks energi i orkaner om du ser for deg at energi er proporsjonalt med kvadratet av temperaturen?

Det gir knapt noen mening å besvare dette.
Mengden energi skaper flere orkaner, så får nå en hver vurdere om C eller K er essensielt her. For uansett hvordan du snur og vender på det, så er temperaturskalaer menneskeskapt.

 

[Disqutabel]

Opprettholde livsgrunnlaget? Verden har aldri brødfødd flere mennesker eller produsert mer mat.,
Skulle vært artig å fått innblikk i dine tanker.

De ligger for høyt for deg, uansett.

 

[OMF]

For uansett hvordan du snur og vender på det, så er temperaturskalaer menneskeskapt.

OK - så FNs klimapanel bruker noe annet de da når de lager rapporter og regne på dette?

Skulle til å si at - "du vet dette er veldig enkelt på regne på", men det er jo åpenbart - det vet du ikke. Så da blir trolig din løsning å rope høyere.

 

[Terje-A]

^ Men altså veldig viktig å understreke at "klimaendringene IKKE blir et helvete".

Norge er i den lykkelige situasjon at landet har elendig selvforsyning og man får vel håpe at folk på vandring styrer andre steder først.
Maja Lunde viste til "vannlandet i nord" i sin bok BLÅ, der flyktninger innesperret i leire i Syd-Europa søkte allernådigst om å få lov å komme til kjøligere Skandinavia, for å komme unna kvelende varme. Slik sett fremsynt. Kan bli trangt om godene.

Jeg får gjenta poenget med elveleier som går på "1/4 maskin":

Airbus teller på knappene: https://en.wikipedia.org/wiki/Itinéraire_à_Grand_Gabarit

Og den kritisk viktige komponenttransporten på europeiske elver lider.

https://www.reuters.com/business/environment/rhine-river-water-falls-again-freight-vessels-sailing-part-loaded-2026-07-23/

Og det er veldig viktig å nevne gang på gang at klimaendringene blir et helvete......

 

[Mar-a-Lago Club]

De blir en overraskelse for mange, selvsagt. Som disse:

'That would be insane': CNN anchor stunned by 'ticking time bomb' threatening millions

A crisis potentially facing millions of unaware Americans stunned CNN analysts Thursday who described the looming problem as "major" and "insane."The problem? Two key U.S. reservoirs has fallen to a historic low, threatening the water supply for tens of millions of Americans, CNN reported. Last...

www.rawstory.com

 

[Mar-a-Lago Club]

Bot på 50 000 euro for å bryte vannrestriksjonene i München er jo overkommelig, vil jeg tro. (Fra 7:34 om bøteleggingen)

Brått går det opp for folk at det å få vann levert opp til fjellområdene var ganske greit, det skapte elveleier, som nå går tørre.

 

[OMF]

De blir en overraskelse for mange, selvsagt. Som disse:

Slike saker dukker opp stadig og du har helt sikkert rett i at det kommer flere av de.

Vi tolker nok disse ulike - når jeg leser slike saker så ser jeg ofte at det er tre årsaker som samlet sett lager en krise:
1) Overforbruk av ressurser (i denne saken er jo vanning til jordbruk den største forbrukeren av vann og en kjapp googling indikerte vel at vanningstillatelser var basert på noen veldig fuktige år - slik at uttaket er større en det som er bærekraftig i et gjennomsnittår)
2) Global oppvarming forverrer problemet (Fordamping, uttørket jord holder ikke på vann, trengs mer vanning, mindre snø i fjellet osv)
3) Naturlig variasjon som gir en krise. Værforhold varierer og når 1) og 2) presser ressursbruken til tålegrensene - så har vi ingen buffer når vi får en perioden med lite nedbør.

Så når mesteparten av dette vannet går til disse mega-giga kvegfarmene - er det da riktig å si at dette er et klimaproblem?

Agricultural water use - coloradoriverscience.org

 

[Mar-a-Lago Club]

Praktisk at det er flatt og fint der husbåtene står.

Climate crisis-driven heat ‘sucking soils dry’ as extreme drought hits Europe

Analysis shows how heatwaves are making atmosphere thirstier, damaging water supplies, food production and power generation

www.theguardian.com

 

[Terje-A]

Ifølge The Lancet er det langt flere som dør av kulde enn av varme, men tallene vil forandres gradvis med klimaet.

Kyla dödar fler än värme – men det kommer förändras

Värmeböljan i slutet av juni i år krävde över 10 000 fler liv än normalt i Europa. Sedan dess har extremvärmen fortsatt på många håll. Ändå dör det varje år betydligt fler människor i världen av kyla än av värme. Men detta väntas förändras i takt med att jorden blir allt varmare.

www.svt.se

 

[Hønndjevelen]

Ifølge The Lancet er det langt flere som dør av kulde enn av varme, men tallene vil forandres gradvis med klimaet.

Kyla dödar fler än värme – men det kommer förändras

Värmeböljan i slutet av juni i år krävde över 10 000 fler liv än normalt i Europa. Sedan dess har extremvärmen fortsatt på många håll. Ändå dör det varje år betydligt fler människor i världen av kyla än av värme. Men detta väntas förändras i takt med att jorden blir allt varmare.

www.svt.se

Har sett det argumentet spesielt hos klimafornektere eller de som bagatelliserer varmere klima.
Selv om verdens klima blir hetere betyr ikke det at ekstreme kuldeperioder vil inntreffe sjeldnere.
Ikke lenge siden Texas hadde sin verste kuldeperiode og heller ikke lenge siden Polen hadde temperaturer godt under -30
Kombinert med høyere energipriser, ikke alle i verden som har Norgespris, kan vi både få flere kulde-dødsfall og hete-dødsfall.
Og som alltid det rammer eldre syke og fattige hardest

 

[Mar-a-Lago Club]

Wenche Skorge var direktør for kommunikasjon i Equinor, men gikk trett av å lyve «for saken».

Hun oppsummerer fenomenet «norsk klimavitenskapsbortforklarer».

 

[Terje-A]

Har sett det argumentet spesielt hos klimafornektere eller de som bagatelliserer varmere klima.
Selv om verdens klima blir hetere betyr ikke det at ekstreme kuldeperioder vil inntreffe sjeldnere.
Ikke lenge siden Texas hadde sin verste kuldeperiode og heller ikke lenge siden Polen hadde temperaturer godt under -30
Kombinert med høyere energipriser, ikke alle i verden som har Norgespris, kan vi både få flere kulde-dødsfall og hete-dødsfall.
Og som alltid det rammer eldre syke og fattige hardest

Helt enig i at det er syke og fattige som blir hardest rammet av klimaendringene. Sånn er det alltid, de rike og ressurssterke har en tendens til å greie seg bra. Og nå er det heldigvis slik at vi tilhører de rike og ressurssterke. Trist for de fattige men bra for oss. Men at klimaendringene kommer til å kreve enorme investeringer, endringer i infrastruktur, hvor kan vi bygge og hvordan bygger vi, mat blir dyrere noe som igjen betyr at de fattige vil sulte og kanskje dø. Folkeforflytninger i stor skala. Skal vi da lage "Festung Norwegen" eller skal vi la sør-europeere komme til oss ? Interssante problemstillinger som krever mye av både oss og politikere.

 

[OMF]

Har sett det argumentet spesielt hos klimafornektere eller de som bagatelliserer varmere klima.

Verden (og kanskje vest-Europa spesielt) har etterhvert en raskt økende gruppe gamle og skrøpelige mennesker.
Dette er gjerne mennesker på over 80 år - som er i relativt dårlig form - typisk beboere på sykehjem eller hjemmeboere med hjemmesykepleie.
De får behandling for alt vi kan behandle (blodtrykksmedisiner, blodfortynnende, vanndrivende, antibiotika, osv) - og de stryker med av den første belastningen som ikke kan/blir behandlet.

Når man lager avisartikler om at "varmen har tatt 10 000 liv" i Europa - så er ikke dette 10 000 mennesker som har blitt "stekt til døde", men en statistisk sammenligning med hvor mange som døde i juni i år vs juni tidligere år. Det samme gjelder jo tallene for kulde - overdødelighet i kuldebølger handler jo ikke først og fremst om folk som regelrett fryser i hjel - men både varme og kulde gjør at man kanskje beveger seg mindre, spiser/drikker mindre, blir mer mottakelig for infeksjoner og sykdommer og at kroppens immunforsvar er nedsatt.

Til sammenligning var overdødeligheten ifm Corona i Europa på 1,6 millioner.

 

[Dr_BASS]

vi får starte med klimalockdown når det er de varmeste og kaldeste dagene, så sparer vi mange menneskeliv
også viktig å vaksinere seg mot hete og kulde og helst bruke maske, holde minst 2mtr avstand fra varme og kalde objekter

 

[Kalle Klovn]

Jeg har tidligere brukt litt tid på å analysere klimaendringer og kost-nytte effekter, fra et rent økonomisk perspektiv. Dette tar altså ikke i stor grad hensyn til moralske sider. I hovedsak har den økonomiske veksten de siste 100 årene bidratt til sterk reduksjon i feks dødsfall knyttet til naturkatastrofer. Dette ser man også i andre faktorer som positiv utvikling i forventet levealder. I 1925 var forventet levealder på global basis 33-34 år, mens det i dag er 73-74 år. Verdensdelene som har økt mest er Afrika, Asia og Sør-Amerika. Så verst for de fattige - egentlig ikke?

Bare en kjapp oppsummering fra AI i dag for de som er interessert:

Kort oppsummering

Hvis vi sammenligner 1925 med 2025, er hovedbildet at:

• Dødelighet fra naturkatastrofer har falt dramatisk, selv om verdens befolkning har økt fra ca. 2 milliarder til over 8 milliarder mennesker.
• I dag dør typisk 10 000–20 000 mennesker per år av registrerte naturkatastrofer globalt, mens det på 1900-tallet forekom år med hundretusener eller millioner av døde, særlig på grunn av tørke, flom og hungersnød.
• I 2025 registrerte EM-DAT 16 607 dødsfall, 110 millioner berørte mennesker og rundt 170 milliarder USD i økonomiske tap fra naturfare-relaterte hendelser.

Hva betyr dette for klimatiltak?

Analysen peker på at:
Klimatilpasning har dokumentert høy verdi

• Tidlig varsling
• Flomvern
• Robust infrastruktur
• Arealplanlegging
• Beredskap mot hete, tørke og ekstremvær

Dette er sannsynligvis blant de mest kostnadseffektive tiltakene fordi de reduserer reell risiko direkte.

Kostnadseffektive utslippskutt kan være fornuftige

• Særlig når de samtidig gir lavere luftforurensning, bedre helse eller økt energieffektivitet.

Dødelighetsstatistikken alene gir derimot ikke et sterkt argument for svært kostbare klimatiltak

• Historiske data viser at mennesker er blitt langt bedre til å håndtere naturfarer.
• Den største årsaken til redusert dødelighet ser ut til å være velstand, teknologi, infrastruktur og institusjoner, ikke nødvendigvis et mer stabilt klima.

Min én-setnings konklusjon

I et 1925–2025-perspektiv taler dataene sterkest for investeringer i samfunnsrobusthet og klimatilpasning, samt utslippskutt som har god kost/nytte, mens de gir svakere støtte til svært kostbare klimatiltak som primært begrunnes med observerte dødsfall fra naturkatastrofer.

og litt mer økonomisl orientert:
Kort oppsummering


Den mest kostnadseffektive klimapolitikken ser ut til å være:


Klimatilpasning der risikoen er godt dokumentert

• flomvern
• overvannshåndtering
• tidlige varslingssystemer
• robust strømforsyning
• klimatilpasset infrastruktur

Kostnadseffektive utslippskutt

• særlig tiltak som også gir bedre luftkvalitet, helsegevinster eller energieffektivisering. 12

Hovedpoenget


Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er målet normalt å oppnå størst mulig nytte per investert krone, ikke nødvendigvis størst mulig temperaturreduksjon uansett kostnad.


Begrensede, evidensbaserte klimatiltak har ofte fordeler som:

• høyere sannsynlighet for positiv netto nytte
• bedre prioritert ressursbruk
• mindre risiko for å bruke store summer på tiltak med liten effekt
• mer ressurser tilgjengelig til andre samfunnsformål som helse, utdanning og forskning.

Om svært omfattende tiltak for å reversere temperaturendringer


Slike tiltak kan:

• redusere langsiktig klimarisiko
• redusere sannsynligheten for alvorlige fremtidige skadeutfall

Men:

• kostnadene kan bli svært høye
• marginaleffekten av de siste og dyreste tiltakene kan være liten
• ressurser kan trekkes bort fra mer effektive klimatilpasningstiltak. 23

Konklusjon


Hvis valget står mellom:


A) målrettede klimatiltak med dokumentert effekt og god kost/nytte


eller


B) svært omfattende tiltak som primært søker å reversere temperaturendringer uavhengig av kostnad,


så vil mange samfunnsøkonomer foretrekke A, kombinert med betydelige utslippskutt der kostnadene er moderate og sidegevinstene store. 12


Én setning:
Den samfunnsøkonomisk mest effektive strategien er normalt aggressiv klimatilpasning + kostnadseffektive utslippskutt + teknologisk innovasjon, heller enn å maksimere temperaturreduksjon for enhver pris.

og litt mer spesifikt i forhold til olje og gasspolitikk:
Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv taler dagens kunnskap mer for å produsere olje og gass så effektivt og utslippssvakt som mulig, samtidig som inntektene brukes til teknologiutvikling og klimatilpasning, enn for en rask nedbygging av norsk petroleumsvirksomhet uavhengig av kostnad og global effekt. 13


Det er imidlertid viktig å understreke at dette er en samfunnsøkonomisk vurdering. Andre kan legge større vekt på føre-var-prinsippet, globale utslippsmål eller etiske hensyn og derfor komme til en annen politisk konklusjon.

 

[KJ]

... tja ... hva er den globale samfunnsøkonomiske virkningen av å slippe ut et tonn co2?

Social cost of carbon - Wikipedia

en.wikipedia.org

Mvh
KJ

 

[Kalle Klovn]

... tja ... hva er den globale samfunnsøkonomiske virkningen av å slippe ut et tonn co2?

Social cost of carbon - Wikipedia

en.wikipedia.org

Mvh
KJ

Bare halve likningen:

In simple terms: a reasonable current SCC estimate is roughly $100–200 per tonne CO₂, while the global economy currently generates on the order of $3,000 of GDP per tonne CO₂ emitted. That puts the estimated climate externality at roughly 3–7% of the economic value associated with today's emissions-intensive economic activity.

Ikke det at jeg personlig mener at man skal brenne mest mulig olje og gass, men fra et økonomisk kost nytte perspektiv er det interessant å se det fra flere vinkler.

 

[Elmer]

Jeg har tidligere brukt litt tid på å analysere klimaendringer og kost-nytte effekter, fra et rent økonomisk perspektiv. Dette tar altså ikke i stor grad hensyn til moralske sider. I hovedsak har den økonomiske veksten de siste 100 årene bidratt til sterk reduksjon i feks dødsfall knyttet til naturkatastrofer. Dette ser man også i andre faktorer som positiv utvikling i forventet levealder. I 1925 var forventet levealder på global basis 33-34 år, mens det i dag er 73-74 år. Verdensdelene som har økt mest er Afrika, Asia og Sør-Amerika. Så verst for de fattige - egentlig ikke?

Bare en kjapp oppsummering fra AI i dag for de som er interessert:

Kort oppsummering

Hvis vi sammenligner 1925 med 2025, er hovedbildet at:

• Dødelighet fra naturkatastrofer har falt dramatisk, selv om verdens befolkning har økt fra ca. 2 milliarder til over 8 milliarder mennesker.
• I dag dør typisk 10 000–20 000 mennesker per år av registrerte naturkatastrofer globalt, mens det på 1900-tallet forekom år med hundretusener eller millioner av døde, særlig på grunn av tørke, flom og hungersnød.
• I 2025 registrerte EM-DAT 16 607 dødsfall, 110 millioner berørte mennesker og rundt 170 milliarder USD i økonomiske tap fra naturfare-relaterte hendelser.

Hva betyr dette for klimatiltak?

Analysen peker på at:
Klimatilpasning har dokumentert høy verdi

• Tidlig varsling
• Flomvern
• Robust infrastruktur
• Arealplanlegging
• Beredskap mot hete, tørke og ekstremvær

Dette er sannsynligvis blant de mest kostnadseffektive tiltakene fordi de reduserer reell risiko direkte.

Kostnadseffektive utslippskutt kan være fornuftige

• Særlig når de samtidig gir lavere luftforurensning, bedre helse eller økt energieffektivitet.

Dødelighetsstatistikken alene gir derimot ikke et sterkt argument for svært kostbare klimatiltak

• Historiske data viser at mennesker er blitt langt bedre til å håndtere naturfarer.
• Den største årsaken til redusert dødelighet ser ut til å være velstand, teknologi, infrastruktur og institusjoner, ikke nødvendigvis et mer stabilt klima.

Min én-setnings konklusjon

I et 1925–2025-perspektiv taler dataene sterkest for investeringer i samfunnsrobusthet og klimatilpasning, samt utslippskutt som har god kost/nytte, mens de gir svakere støtte til svært kostbare klimatiltak som primært begrunnes med observerte dødsfall fra naturkatastrofer.

og litt mer økonomisl orientert:
Kort oppsummering


Den mest kostnadseffektive klimapolitikken ser ut til å være:


Klimatilpasning der risikoen er godt dokumentert

• flomvern
• overvannshåndtering
• tidlige varslingssystemer
• robust strømforsyning
• klimatilpasset infrastruktur

Kostnadseffektive utslippskutt

• særlig tiltak som også gir bedre luftkvalitet, helsegevinster eller energieffektivisering. 12

Hovedpoenget


Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er målet normalt å oppnå størst mulig nytte per investert krone, ikke nødvendigvis størst mulig temperaturreduksjon uansett kostnad.


Begrensede, evidensbaserte klimatiltak har ofte fordeler som:

• høyere sannsynlighet for positiv netto nytte
• bedre prioritert ressursbruk
• mindre risiko for å bruke store summer på tiltak med liten effekt
• mer ressurser tilgjengelig til andre samfunnsformål som helse, utdanning og forskning.

Om svært omfattende tiltak for å reversere temperaturendringer


Slike tiltak kan:

• redusere langsiktig klimarisiko
• redusere sannsynligheten for alvorlige fremtidige skadeutfall

Men:

• kostnadene kan bli svært høye
• marginaleffekten av de siste og dyreste tiltakene kan være liten
• ressurser kan trekkes bort fra mer effektive klimatilpasningstiltak. 23

Konklusjon


Hvis valget står mellom:


A) målrettede klimatiltak med dokumentert effekt og god kost/nytte


eller


B) svært omfattende tiltak som primært søker å reversere temperaturendringer uavhengig av kostnad,


så vil mange samfunnsøkonomer foretrekke A, kombinert med betydelige utslippskutt der kostnadene er moderate og sidegevinstene store. 12


Én setning:
Den samfunnsøkonomisk mest effektive strategien er normalt aggressiv klimatilpasning + kostnadseffektive utslippskutt + teknologisk innovasjon, heller enn å maksimere temperaturreduksjon for enhver pris.

og litt mer spesifikt i forhold til olje og gasspolitikk:
Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv taler dagens kunnskap mer for å produsere olje og gass så effektivt og utslippssvakt som mulig, samtidig som inntektene brukes til teknologiutvikling og klimatilpasning, enn for en rask nedbygging av norsk petroleumsvirksomhet uavhengig av kostnad og global effekt. 13


Det er imidlertid viktig å understreke at dette er en samfunnsøkonomisk vurdering. Andre kan legge større vekt på føre-var-prinsippet, globale utslippsmål eller etiske hensyn og derfor komme til en annen politisk konklusjon.

At noen gidder. Ikke jeg. Sånne KI greier... . Seriøst - kjeder man seg ?

 

[Kalle Klovn]

At noen gidder. Ikke jeg. Sånne KI greier... . Seriøst - kjeder man seg ?

Det er en enklere måte å samle mye data på. Man står fritt til å bruke gamlemåten. Hvis du ikke gidder så er det bare å overse.

Så kan jeg gjerne innrømme at jeg mer interessert en gjennomsnittet i å forstå og ikke bare mene.

 

[Elmer]

Det er en enklere måte å samle mye data på. Man står fritt til å bruke gamlemåten. Hvis du ikke gidder så er det bare å overse.

Så kan jeg gjerne innrømme at jeg mer interessert en gjennomsnittet i å forstå og ikke bare mene.

Dessverre er KI baserte artikler, nettopp det svært kunstige. Den som tror at dette, i denne sammenheng, er noe å stole på. Den tar grundig feil. Kildehenvisninger for eksempel ? Muligheten til etterprøving. Vitenskapsteoriens grunnstener - fins ikke !

Jeg er svært interessert i å forstå. Men da forholder jeg meg til anerkjente forskningsinstitusjoner, og publiserte artikler med base i slikt. KI tilfører som sådant nada.

Er det noen som forsker på klima som vil benytte KI som utvalgt metode, en KI publisert rapport ? Bare tull selvsagt.

 

[Kalle Klovn]

Dessverre er KI baserte artikler, nettopp det svært kunstige. Den som tror at dette, i denne sammenheng, er noe å stole på. Den tar grundig feil. Kildehenvisninger for eksempel ? Muligheten til etterprøving. Vitenskapsteoriens grunnstener - fins ikke !

Jeg er svært interessert i å forstå. Men da forholder jeg meg til anerkjente forskningsinstitusjoner, og publiserte artikler med base i slikt. KI tilfører som sådant nada.

Er det noen som forsker på klima som vil benytte KI som utvalgt metode, en KI publisert rapport ? Bare tull selvsagt.

Jeg bruker KI daglig i forskningsøyemed innen tekniske fag. Da har jeg som standard at den skal bruke kilder som vitenskapelige tidsskrifter, offentlige data osv som kilder. Da lærer den fort hva du vil ha og hva du ikke vil ha. Brukt riktig så er det et langt mer presist verktøy enn å stole på kommersielle nettsider eller media. Til statistiske analyser fungerer det meget bra.

edit: som eksempel er de tre første kildene her. Ikke faglige lettvektere:

EPA Values for the social cost of greenhouse gases – The Cost of Climate Pollution


https://www.congress.gov/crs_external_products/IF/PDF/IF12916/IF12916.2.pdf

https://iea.blob.core.windows.net/a...a826e63/IEA_Energy_ValueAdded-Users_Guide.pdf

 

[Mar-a-Lago Club]

Her er en MI-generert kommentar, Menneskelig Intelligens, ved Torbjørn Færøvik, som vet litt om emnet han skriver om.

Spørsmålet blir: hvor skal inderne dra, tro?


Du får ikke sove, for sommernatten er så altfor varm. Husk bare at andre har det verre.

I India, for eksempel, hvor gamle og syke mennesker segner om og dør. Flere byer langs Ganges og i delstaten Rajasthan har de siste ukene målt temperaturer på rundt 48 grader. I Delhi nådde kvikksølvet 45-46 grader i slutten av juni, men på grunn av høy luftfuktighet var den såkalte følte temperaturen hele 51 grader.

Vi nærmer oss da den menneskelige tålegrensen.

«Ikke noe annet land i verden har så mye å tape på den globale oppvarmingen som India», sier tidligere miljøminister Jairam Ramesh. Nåværende miljøminister Bhupender Yadav tilføyer at verden må bruke billioner, og ikke milliarder, på å bekjempe miljøkrisen.

FNs klimapanel (IPCC) er også svært tydelig: Hetebølgene i India blir hyppigere, lengre, mer intense og rammer stadig større områder som følge av menneskeskapte klimaendringer. Landet er verdens nest største kullforbruker etter Kina. Om lag 75 prosent av all elektrisitet som produseres, kommer fra kullkraftverk.

Delstatene ved Ganges, særlig Uttar Pradesh, Bihar og Vest-Bengal, står i sentrum for Indias klimakrise. Her bor en tredjedel av landets snart 1,5 milliarder innbyggere. I århundrer har de forsynt landet med korn og andre matvarer. Men klarer bøndene å produsere nok mat i den ulidelige heten som nå bygger seg opp?

Indiske aviser skriver om hetebølgen i det nordlige Bihar, som tvinger bøndene til å jobbe grytidlig eller sent på kvelden. «Det er så mye jeg ikke får gjort», sier en av dem. Mens dagene går, råtner avlingene på rot.

Problemet er ikke bare temperaturen, men kombinasjonen av varme og høy luftfuktighet. Når monsunen nærmer seg, blir luften så fuktig at kroppen mister evnen til å kjøle seg ned gjennom svette. Da kan selv friske mennesker bli alvorlig syke etter kort tid utendørs.

I India, som overalt ellers, handler ekstremvarmen ikke bare om folks helse. Den forsterker også forskjellene mellom mennesker. De privilegerte kan leve sine liv i en sammenhengende «kjølekjede» - fra aircondition i hjemmet, til klimatiserte biler, kontorer og kjøpesentre. Millioner andre lever i trangbodde slumområder med blikktak. For dem finnes det ingen flukt fra varmen.

Ikke bare India, men også Himalaya og det tibetanske høyplatået lever farlig. For også der stiger temperaturene. De områdene som ligger høyest, er blitt 0,3 til 0,4 grader varmere per tiår. Dette er dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet - og mer enn nok til at regionens tallrike isbreer smelter.

Indiske klimaforskere frykter at en tredjedel av isen i Himalaya kan forsvinne innen 2100 selv med kutt i globale utslipp. Fortsetter dagens utslippstrend, kan opptil to tredjedeler av isbreene være borte. I startfasen fører den raske smeltingen til at brevannsfylte innsjøer brister og utløser katastrofale flommer. På sikt, når breene krymper, vil tilførselen av smeltevann til elver som Ganges, Indus og Brahmaputra, bli kraftig redusert.

Hveten vil være spesielt utsatt. Hvis temperaturen stiger til 35–40 grader mens kornet modnes, kan avlingene falle kraftig. India har i flere år opplevd rekordhete i mars og april, akkurat når hveten trenger moderate temperaturer. Ris tåler varme bedre enn hvete, men høye temperaturer under blomstringen kan redusere avlingene betydelig.

India har tidligere opplevd store sultkatastrofer, særlig i kolonitiden på 1800-tallet. Etter den grønne revolusjonen på 1960- og 70-tallet ble landet stort sett selvforsynt med korn. Klimaendringene får mange til å spørre om suksessen kan opprettholdes i et varmere klima.

Klimaet bryr seg ikke om landegrenser. Indias nærmeste naboland er like sårbare og har færre ressurser til å håndtere dem. Pakistan opplever hetebølger som er fullt på høyde med og tidvis verre enn Indias. Byer som Jacobabad og Sibi registrerer jevnlig temperaturer på rundt 50 grader. Pakistan er i tillegg ekstremt sårbart for den kaotiske monsunen. De katastrofale flommene i 2022, som la en tredjedel av landet under vann, viste hvor kort veien er fra ekstremtørke til total oversvømmelse.

Mens Pakistan og India slåss mot varmen, kjemper Bangladesh mot vannet. Landet er i praksis et gigantisk elvedelta. En kombinasjon av stigende havnivå, kraftigere sykloner i Bengalbukta og økt bresmelting fra Himalaya gjør at enorme landområder risikerer å bli permanent ubeboelige. Bangladesh opplever allerede en av verdens største strømmer av interne klimaflyktninger som søker mot hovedstaden Dhaka.

Snakker vi om ren, uforfalsket varme, er Midtøsten den regionen som beveger seg raskest mot den menneskelige tålegrensen. Byer som Basra i Irak og Jahra i Kuwait kan ha 52 til 53 grader om sommeren. Irak opplever i tillegg en akutt uttørking av de historiske elvene Eufrat og Tigris på grunn av tørke og oppdemming i nabolandene, noe som ødelegger landbruket og fører til massive sandstormer.

Langs kysten av Persiabukta fører kombinasjonen av ekstremvarme og ekstrem luftfuktighet til at den kritiske tålegrensen på 35 grader av og til passeres. Her overlever innbyggerne bare på grunn av en massiv, fossil-drevet aircondition – en luksus fattige landarbeidere i India ikke har.

Sårbarhet handler ikke bare om grader på gradestokken, men om samfunnets evne til å takle endringene. Derfor anser klimaforskere Sahel-beltet i Afrika som spesielt utsatt. Årsaken er at Sahara-ørkenen brer seg stadig lenger inn i det halvtørre beltet. Land som Mali, Niger og Tsjad opplever raskt stigende temperaturer samtidig som regntiden svikter. Til sammen har de 76 millioner innbyggere.

Siden fire femtedeler lever direkte av jorda, fører tørken til akutt matmangel. Det har utløst voldelige konflikter om de gjenværende beiteområdene og vannhullene, noe som igjen har bidratt til politisk ustabilitet, militærkupp og migrasjon mot Europa.

Så hvorfor skiller India seg likevel ut?

Fordi landet er så stort og klimautfordringene så overveldende. Dessuten har det flere innbyggere enn noe annet - 1445 millioner i dag og anslagsvis 1650 millioner i 2050. Og alle skal ha mat. Den gode nyheten er at India også har en hærskare av eksperter av alle slag. De kan gjøre en forskjell om bare politikerne vil lytte til dem.

Men det haster.

….

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisens nettutgave 23.07 2026

 

[tjua]

^liker innholdet, men på samme måte som mye annet i dag, det er jo beksvart og med stor sannsynlighet for at det blir enda værre

 

[Kalle Klovn]

Her er en MI-generert kommentar, Menneskelig Intelligens, ved Torbjørn Færøvik, som vet litt om emnet han skriver om.

I India, som overalt ellers, handler ekstremvarmen ikke bare om folks helse. Den forsterker også forskjellene mellom mennesker.

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisens nettutgave 23.07 2026

jeg er ikke, og hevder ikke å være klimaekspert, men har noen enkle betraktninger i forhold til India. Bedriften jeg er leder for har både fabrikk og forskningslaboratorium i India. At varmen og forurensning fra kullkraft er et alvorlig problem kan ikke stikkes under en stol. Selv drar jeg dit typisk i februar. Da er det levelig for en bleik nordmann.

det som er en interessant kontrast til den retoriske artikkelen til Færøvik er Indias utvikling på flere områder de siste hundre år. I 1925 var forventet levealder 28 år (FN er kilde) og i 2025 var det 73 år. Hvis man ser på urvikling i levestandard så er den enorm. I 1925 kunne 8-10% lese. I dag er det rundt 78-80%. Utdanningssystemet i India i dag har hatt en gigantisk vekst, spesielt innen tekniske fag.

ironien i det hele er at veldig mye av forbedringene kan knyttes til energi intensive aktiviteter som gjødselproduksjon, vannrensing, vaksiner, sykehus og rensing av kloakk. «All fuelled by fossil energy». Det var da som bare F…

det gir selvsagt ikke noen retten til å fortsette i den retning vi hadde mhp utslipp for ti år siden, men det er rimelige faktorer å ta med i en helhetlig vurdering. Propaganda er enklere enn fakta og kompleksiteten i den overordnede situasjonen - og det går selvsagt begge veier når man argumenterer. India er for øvrig en av de viktigste «slagmarkene» for miljøspørsmål sett fra et globalt perspektiv. De opererer i en litt annen skala enn oss…

 

[Hønndjevelen]

jeg er ikke, og hevder ikke å være klimaekspert, men har noen enkle betraktninger i forhold til India. Bedriften jeg er leder for har både fabrikk og forskningslaboratorium i India. At varmen og forurensning fra kullkraft er et alvorlig problem kan ikke stikkes under en stol. Selv drar jeg dit typisk i februar. Da er det levelig for en bleik nordmann.

det som er en interessant kontrast til den retoriske artikkelen til Færøvik er Indias utvikling på flere områder de siste hundre år. I 1925 var forventet levealder 28 år (FN er kilde) og i 2025 var det 73 år. Hvis man ser på urvikling i levestandard så er den enorm. I 1925 kunne 8-10% lese. I dag er det rundt 78-80%. Utdanningssystemet i India i dag har hatt en gigantisk vekst, spesielt innen tekniske fag.

ironien i det hele er at veldig mye av forbedringene kan knyttes til energi intensive aktiviteter som gjødselproduksjon, vannrensing, vaksiner, sykehus og rensing av kloakk. «All fuelled by fossil energy». Det var da som bare F…

det gir selvsagt ikke noen retten til å fortsette i den retning vi hadde mhp utslipp for ti år siden, men det er rimelige faktorer å ta med i en helhetlig vurdering. Propaganda er enklere enn fakta og kompleksiteten i den overordnede situasjonen - og det går selvsagt begge veier når man argumenterer. India er for øvrig en av de viktigste «slagmarkene» for miljøspørsmål sett fra et globalt perspektiv. De opererer i en litt annen skala enn oss…

Her blander du sammen ikke epler og pærer men bananer og rosiner.
Barnedødelighet er redusert kraftig pga vaksiner og enkel helsehjelp som har veldig lite med massiv bruk av fossil energi å gjøre.
Hindrer man at halvparten av barna dør før 5års alderen så dobles levealderen.
Analfabetisme er kraftig redusert ved skolegang ikke ved bruk av massiv bruk av fossil energi.
Du kunne like gjerne hevdet at levealderen var 28år og at bare 8-10% kunne lese og skrive i India i 1925 fordi India var en britisk koloni.
Forøvrig hadde norske barn minst hull i tennene under den tyske okkupasjonen, men få vil hevde at tysk okkupasjon er bra for tannhelsen.
USA med et mye større karbonavtrykk og BNP har samme levealder og høyere barnedødelighet enn Cuba

 

[JMM]

Kan være greit å forstå at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet ja...

 

[Hønndjevelen]

Kan være greit å forstå at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet ja...

Og selv om det finnes de som er blånektere, så mener faktisk de aller fleste seriøse klimaforskerne at det er kausalitet mellom co2 og klodens oppvarming.
Men noen vil sikkert hevde at siden en dyne ikke avgir varme så kan det ikke være dyna som holder deg varm om natta

 

[OMF]

Og selv om det finnes de som er blånektere, så mener faktisk de aller fleste seriøse klimaforskerne at det er kausalitet mellom co2 og klodens oppvarming.
Men noen vil sikkert hevde at siden en dyne ikke avgir varme så kan det ikke være dyna som holder deg varm om natta

Hva er poenget med slike stråmenn.
Poenger til Balle - at det trengs energi for å bygge velstand - er veldig godt dokumentert.

Er det det som er poenget ditt og din påstand - at det historisk sett ikke har vært slik at økning i levestandard har krevd økt energiforbruk?

 

[Hønndjevelen]

Hva er poenget med slike stråmenn.
Poenger til Balle - at det trengs energi for å bygge velstand - er veldig godt dokumentert.

Er det det som er poenget ditt og din påstand - at det historisk sett ikke har vært slik at økning i levestandard har krevd økt energiforbruk?

Hvem trenger stråmenn når man kan vri og vrenge på andres innlegg ad libitum?
Har jeg noengang påstått at økning i velstand ikke krever økt energiforbruk?
Og hvem er denne Balle du referer til?
Scrolla denne siden, fant ingen Balle bare en Klovn

 

[OMF]

Har jeg noengang påstått at økning i velstand ikke krever økt energiforbruk?

Hvis ikke det var poenget ditt i #591 - hva var poenget ditt?

Og hvem er denne Balle du referer til?
Scrolla denne siden, fant ingen Balle bare en Klovn

Sorry, var Kalle Klovn jeg mente.

 

[Hønndjevelen]

Hvis ikke det var poenget ditt i #591 - hva var poenget ditt?

Sorry at du ikke forstår, hvorfor må du nesten finne ut av selv.
Men korrelasjon og kausalitet er kanskje på et litt høyt nivå

 

[OMF]

Sorry at du ikke forstår, hvorfor må du nesten finne ut av selv.
Men korrelasjon og kausalitet er kanskje på et litt høyt nivå

Vel - du skriver " Har jeg noengang påstått at økning i velstand ikke krever økt energiforbruk?".
Da tolker vel jeg at du er enig i at det er en kausal sammenheng mellom velstand og økt energiforbruk - akkurat som Kalle Klovn skriver.

Så - hva er det egentlig poenget ditt?

 

[Hønndjevelen]

Vel - du skriver " Har jeg noengang påstått at økning i velstand ikke krever økt energiforbruk?".
Da tolker vel jeg at du er enig i at det er en kausal sammenheng mellom velstand og økt energiforbruk - akkurat som Kalle Klovn skriv

Så - hva er det egentlig poenget ditt?

Selv Holberg i Erasmus Montanus klarte å kle av den slags argumentasjon
Du hevder jeg har påstått noe jeg benekter at jeg har påstått og dermed tolker du at jeg har påstått det motsatte
Trodde bergensere kunne sin Holberg bedre enn som så!

 

[OMF]

Whatever, jeg skjønner jo at du bare vil kverulere og ikke tørr/evner å skrive hva du faktisk mener.

Dette er enkle spørsmål og enkle sammenhenger, burde være enkelt å formulere hva du mener.