Ja, kona gjer diverre det. Lenge sidan eg slutta å kalla det ostepop. Rumpelukt heiter det!
|
Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
En innvandrer fra Skottland beskriver den norske dagligvaresituasjonen helt på kornet.
Norge levde opp til bildet landet liker å selge av seg selv. Så dro jeg på matbutikken.
Finn en bonde. Kjøp direkte, skriver innflytter Thomas Hornall.www.aftenposten.no
Vi har godt av å bli sett på av mennesker fra verdens største land - utlandet. Jeg har selv glede, selvpisking (?) eller galgenhumor (?), av å ta med meg tilbudsaviser hjem fra Italia.En innvandrer fra Skottland beskriver den norske dagligvaresituasjonen helt på kornet.
Norge levde opp til bildet landet liker å selge av seg selv. Så dro jeg på matbutikken.
Finn en bonde. Kjøp direkte, skriver innflytter Thomas Hornall.
Så sammenligne dem med norske ditto. Det er ikke prisene jeg ser på ! Bortsett fra det så er det stadig opp i media angående økte matpriser også i Italia. Som i resten av Europa.
Vi er ikke en fjern øy, selv om vi prøver å late som.Da igangsettes det danske forbudet mot sprøyting med såkalte "bekjempningsmidler", med orwellsk glød kalt "plantevernmidler" av enkelte.
De er knyttet til en mengde alvorlige sykdommer og landbrukslobbyen er på vikende front i mange land. Avisen Information innledet en gravekampanje som gikk over to år, som viste omfang og ødeleggelser, som følge av sprøytemiddelbruk, og dette ble valgsak før siste valg. Mette Fredriksen lovde en omfattende innsats mot bruk, med forbudssoner og totalforbud mot en rekke midler.
Avisen Informations artikkelserie om samme – Det giftige Danmark. Det er verdt kronen det koster å være abo i én måned om man er interessert i emnet (egen helse).
Det giftige Danmark
Her finder du de seneste artikler om Det giftige Danmark på information.dk
www.information.dk
Signe Wenneberg har vært ytterst aktiv:
Nu sker det endelig endelig endelig!
I dag gik forhandlingerne om et nationalt sprøjteforbud i gang
Målet er at beskytte de mest sårbare grundvandsområder mod pesticider, slam og forurenet jord – og at få et lovforslag vedtaget allerede i år
Det er på høje tid.
Efter 27 år med frivillighed, lokale aftaler og meget snak er kun 1,6 % af de udpegede indsatsområder blevet beskyttet mod sprøjtemidler og nitrat. Det er vildt for dårligt at dem, som har fået det ansvar at passe på jorden og drikkevandet ikke har levet op til det ansvar. Lad os kalde en spade for en spade
Der er i dag pesticidrester i 55,1 % af de undersøgte drikkevandsboringer!!
Det her har været problem siden 1980erne. Vores drikkevandsboringer er blevet uigenkaldeligt forurenet af landbrugets giftstoffer
. Jeg har kæmpet for rent drikkevand hele mit voksne liv efter vores egen vandboring hjemme på gårdspladsen blev ødelagt af pesticider fra landbruget og de omkringliggende marker
Jeg har selv været syg med en kræftform, der muligvis kan linkes til giftstofferne fra landbruget. Derfor er i dag ganske emotionel for mig. Endelig sker der noget!! Endelig kommer der sprøjteforbud.
Landbruget - dem, der ikke gider være økologer - kræver naturligvis igen kæmpe kompensation. Og regeringen lægger op til, at nogle lodsejere skal have støtte eller erstatning, hvis de bliver hårdt ramt af forbuddet. Men hør her - de berørte landmænd kan også tage det aktive valg for kommende generationer at lægge om til økologi og stikke piben ind.
Er der noget vigtigere end at efterlade jorden og drikkevandet i en god forfatning til næste generationer? Jeg synes det ikke
Man bør forsøke å bo ganske langt unna der det har vært smelteverk.
Høyanger setter krisestab etter aluminiumsfunn i drikkevannet
Kommunen ber foreldre ta helsesjekk av barn som har drukket av vannet.
www.vg.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.993
- Antall liker
- 17.168
Det er så langt jeg har forstått ikke noen mistanke om at det har noe med indsutri å gjøre (Hydro aluminium ligger 11 km unna drikkevannskilden og sikkert også betydelig lavere i terrenget), det forklares aluminium i fjellet og så renner det inn i drikkevannent (og sikkert for dårlig rensing).Man bør forsøke å bo ganske langt unna der det har vært smelteverk.
Høyanger setter krisestab etter aluminiumsfunn i drikkevannet
Kommunen ber foreldre ta helsesjekk av barn som har drukket av vannet.
www.vg.no
I dagligvarerapporten beskriver Konkurransetilsynet det norske dagligvaremarkedet som et «høyt konsentrert oligopol med høye etableringshindringer».
Kiwi, Rema og Coops hemmelige våpen: - Høyere priser
Eierne av Kiwi, Rema 1000 og Coop satser massivt på eiendom. Det er dårlig nytt for din lommebok, mener ekspert.
www.nettavisen.no
Bransjen peker på behov for langsiktige investeringer, uten at det fremkommer hva som gjør at den trenger leieavtaler som løper i 40 år.
Med slike investeringer er det kanskje ikke så rart at driftsmarginen blir så lav.
Ja, det er jo eit poeng (men går slike investeringar inn i driftsbudsjettet?)Med slike investeringer er det kanskje ikke så rart at driftsmarginen blir så lav.
Samtidig har det vore påpeikt tidlegare i tråden at vi har uvanleg mange daglegvarebutikkar pr. snute her i landet, og klumpa saman. og at kjedene prøver å kapra større del av totalvolumet ved å overetablera seg (heller enn å konkurrera på pris). Den overetableringa skapar naturleg ein del kostnader som iallfall går inn i driftsbudsjettet.
Eg veit ikkje kva Nygaard (og Konkurransetilsynet?) eigentleg ser føre seg som optimalt? Enno tettare klumping av Rema, Kiwi og Coop?Sist redigert:Vi har dobbelt (!!) så mange dagligvarebutikker pr hode enn Sverige har. Noen prøver seg med det sedvanlige "spredt befolkning osv". Men det er i de større byene etableringen skjer.
Her jeg bor i nordre kanten av Bergen sentrum er det 8 butikker innenfor ti minutters gange. Det åpner en til om noen uker.
Øker jeg spaserturen til 20 minutter er det 15 butikker !Sist redigert:
Einig. Men også for halvsmå plassar.
Viss vi ser på Frankrike, er det jo gjerne slik at det er eitt Supermarché der tilsvarande norsk tettstad ville hatt tre smådårlege Rema, Kiwi og Coop Extra.VG tester (eller Godt.no.....) sommerens "matnyheter."
Svært betegnende for norsk matkultur. Tror ikke jeg vet om et land "der ute", hvor den største avisen ville bruke spalteplass på noe sånt.
De fleste får for øvrig terninkast 4. Tipper de med lavest terningkast blir bestselgerne.
Vi har testet matnyhetene – Se dommen her | Godt.no
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.834
- Antall liker
- 3.176
Spørs hva som kom først også høna eller egget, svenskene har også et helt annet handlemønster enn oss. Nordmenn er i europatoppen på turer til butikken.
Har du en statistikk på det med handleturer ?
Jeg har som beskrevet nærhet til 8 butikker. Bruker beina og ja det blir noen turer ila uka. Gå på Supermarkene på et av de monstrøse kjøpehelvetene en fredag eller lørdag, fullpakka !
Bergen har for øvrig norges største, og de skal bygge på enda en gang. Flotte navn de har for øvrig - Lagunen, Oasen, Horisont osv... . Like svulstig og vulgært som navn på cruiseskip. De er jo faktisk på en måte i slekt, når jeg tenker meg om !
Vi har et utbredt amerikansk handlemønster, fyller bilen en gang i uka. Derfor har vi også Europas største tetthet av kjøpehelveter målt pr innbygger.Nordmenn er blant dem i verden som handler dagligvarer oftest i fysiske butikker. Mens netthandel av mat øker, står tradisjonell fysisk butikk for over 85 prosent av markedet. Norge har også usedvanlig mange dagligvarebutikker per innbygger sammenlignet med naboland som Sverige. [1, 2, 3]
Norsk dagligvarehandel på 1-2-3 [1]
- Andel på nett: Netthandel utgjør kun rundt 2,3 prosent av det totale norske dagligvaremarkedet.
- Tett struktur: Norge har 7,5 dagligvarebutikker per 10 000 innbygger, en svært høy tetthet i europeisk sammenheng.
- Lavpris vinner: Lavpriskjedene dominerer fullstendig og står for over 66 prosent av omsetningen i markedet. [1, 2]
Den fysiske handelen vs. andre land
- Sjeldnere på nett: Flere globale undersøkelser bekrefter at nordmenn er blant dem som sjeldnere velger å kjøpe mat og drikke på nett, til tross for at vi ellers er ivrige netthandlere. [1]
- Distriktspolitikk og geografi: Den høye butikktettheten forklares ofte med langstrakte og spredtbygde strøk, i tillegg til strenge reguleringer for å bevare lokal handel. [1, 2]
- Svenskehandel: Mange nordmenn foretrekker å fysisk krysse grensen for å handle; kun i Sverige sparer nordmenn i snitt 25 prosent på mat og drikke. [1, 2]
Kva er desse?"Distriktspolitikk og geografi: Den høye butikktettheten forklares ofte med langstrakte og spredtbygde strøk, i tillegg til strenge reguleringer for å bevare lokal handel. "
Dette kan umulig forklare hvorfor jeg i Oslo har 7 butikker innen 5 minutters gange og flere fra samme kjeder.
"Nordmenn er blant dem i verden som handler dagligvarer oftest i fysiske butikker."
Av de innfødte (en god del) jeg kjenner i Italia, både "høy og lav", er det ingen som handler matvarer på nett. Men de skryter av sin lokale slakter og fiskehandler. På Italiensk TV har jeg ikke sett en eneste reklame for slik bissnik. Ei heller i pressen.
I flg min danske nabo er det ikke særlig utbredt i DK.
Hvilke strenge reguleringer er det for å opprettholde lokal handel ?
Her i Bergen har sentrumsbutikker en mass flytta ut til kjøpelvetene. Spesialbutikkene for fødevarer har lagt ned !
Og igjen spredt bosetning forklares stadig vekk som grunn for våre særforhold. Er det derfor antallet matbutikker har steget jevnt og trutt i mitt nærområde (i Bergen by) innenfor 10 min gange, nå 8 butikker, øker til 9 ila sommeren !
Er det KI det innlegget ?
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.834
- Antall liker
- 3.176
Rapport_matvett_V4
Jeg tenker hvertfall at hvis man flyr på butikken mange ganger i uka, eller en gang til dagen som mange gjør, så betyr nærhet til butikk mye mer.
I sør Europa må brød handles inn den dagen det spises.
Bare prøv å spise en baguette el som har ligget over dagen, danske bakerier kan ha kø fra de åpner 6 om morgenen så påstanden om at nordmenn driver mere småhandel enn andre finner jeg litt pussig.Er det noe handelen har fullstendig kontroll på, så er det innkjøpsvaner i og utenfor byer, i ulike land, osv.
At nordmenn handler inn hyppigere og på impuls er noe som våre matkjeder er godt klar over og som butikkene og utvalget er lagt opp for å imøtekomme. Mindre butikker, mer konsentrert utvalg, flere butikker innen gåavstand.
Norske handlekurver er også mindre enn dem du finner i en butikk i en svensk by (og de fleste andre land), fordi man ikke vil at innkjøpet skal se lite ut i trillevognen. Jeg gjorde en del arbeid for Netto og Superbrugsen i Danmark og spurte om dette: hvorfor er trillevognene i Danmark så mye større enn de norske?
Fordi dansker kjøpte inn i større volum, i konsentrerte innkjøp og også får råd til mer mat.
Den store butikkfrekvensen i Norge, sammenlignet med andre land, reflekterer nettopp innkjøpsmønsteret: hyppigere og mindre i hvert innkjøp.
Påstand: norske forbrukere gjør hyppigere innkjøp i matbutikker enn svenske. At det er så store forskjeller i areal og antall skyldes tilpasning til norsk impulskjøp.
"Lokal handel" er AIsk for innenlandsk handel, tenker jeg. Norsk importvern og reguleringer i forhold til hva som kan hentes inn utenfra verner jo eksisterende matkjeders dominans.
Ja, det er sant. Det er openbert at tollvernet forklarar mykje av strukturane i norsk daglegvare. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…