hadde de noe valg? Men ja, det største sviket sto jo kongen og regjeringen for, som flyktet som noen kujoner så fort det ble sett en tysker, de skulle aldri fått lov til å vende tilbake igjen
Som vanlig stiller du i særklasse, dvs Dr Bass - klassen.
Det s.k. "Kongens nei" (det var egentlig to "nei") er berømt, også internasjonalt trukket frem som eksempel på rakrygget lederskap i en verden i brann. Hva eksilregjeringen med kongen betydde for motstandskampen innenlands og utaskjærs er helt uvurderlig. Vi hadde en lovlig valgt fungerende regjering, men i eksil. Quislingregjeringen derimot...... .
Danskekongen f.eks satt på slottet, thats it. Ikke så mye han kunne gjøre eller si selvfølgelig. Men han gjorde sitt beste i en slik situasjon. Kongen blei forsøkt benyttet i propagandaøyemed av Tyskerne i stort monn.
Min far og to kamerater, Pomade - Olsen (frisør)og en journalist fra Østfold ,var med samme tog som deler av regjeringen Nygårdsvold fra Oslo 9.april. De meldte seg frivillig og blei innrullert i de norske styrkene.
De fikk en uniformslue og ett Madsen maskingevær, et halvtimes våpenkurs, velkommen i de norske styrkene. De norske styrkene kjempet seg oppover gjennom dalførene før det overga seg på Åndalsnes. De ble sendt til Oslo hvor de blei avhørt av tyskerne Møllergata 19. De blei sluppet fri etter to døgn. Av de landene i Europa som blei okkupert av Tyskerne var Norge det landet som holdt lengst før det kapitulerte ! To måneder.
Både Pomade - Olsen og min far blei aktive i motstandsbevegelsen senere. Min far satt to år på Grini pga en bagatell, han hadde malt et portrett av Hitler på et dolokk. Hvis han hadde blitt tatt for motstandsarbeidet, hadde gått mye verre..... . Pomade - Olsen gikk det bra med. Verre stelt blei journalisten, han blei ikke "helt seg selv", etterpå. De opplevde grufulle ting sammen.
Men den tidens kultur var å bite det i seg, holde kjeft og gå videre. Jeg selv fikk ikke vite noe om dette før jeg var i voksen alder.
De hadde snakket masse om Kongen og Regjeringen når de lå i stilling sultne og våte i aprildagene. Men det gikk en lettelse gjennom gjennom alle når de seinere fikk vite at Kongen og Regjeringen hadde kommet seg med et britisk marinefartøy fra Tromsø 7 juni. Norge kapitulerte.
Kongehuset blei nektet å flykte gjennom Sverige. Det var den Svenske kongens nei, ikke like berømt. Kongen var svært tyskervennlig. Senere Kong Olav tilga aldri Kong Carl Gustav dette, og kontakten med det svenske kongehuset var minimal fram til etter Kong Carl Gustavs død.
Angående fenomenet "bassern", Så er det to muligheter enten A) Rein trolling eller B) så mener han virkelig det han skriver.
Hva som er verst er ikke godt å si. Begge deler er forkastelig - mildt sagt.