Jeg får ganske følelsen av å lese det mellom linjene i flere innlegg her inne.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det startet nok heller med at noen ville forklare Frp sin, og Trumps, fremgang med at pga. politikk så mange misliker, berettiget politikerforakt, og null repsekt for «folk flest» så åpner man for radikale krefter.
Hvilket jo er rett, men samtidig er det viktig å ha en litt edruelig tilnærming. Krisemaksimering og svartmaling tjener kun de kreftene jeg tror du selv er sterkt imot. Trump ville aldri vært der han er om kun faktiske forhold og sannhet hadde vært formidlet, uten løgnpropagandaen hadde han ikke truffet så mange.
Nå leste du meg feil!
Jeg mente jo at "det beste" ville være at han IKKE var en del av en større konspirasjon! Og grunnen til at jeg tror at han IKKE var det er det enkle faktum at vi ikke har noen terroraksjoner av noe i nærheten av samme omfang og fra den siden.
Det er selvsagt ille uansett hvor mange som skades av slike vannvittige aksjoner om det er en eller over 80 spiller prinsippiellt ingen rolle. Vi må se på motivasjonen bak hver enkelt terroraksjon. Og deretter må vi kalle dem ved det rette navnet, TERROR! Det være seg om det er en ungdom som knivstikkes på butikken i Vadsø eller Benjamin i Oslo. Personlig ser jeg liten forskjell da begge var offre for høyreekstrem vold! Slik jeg ser det er ABB og islamister like reaksjonære og høyreekstreme! Det samfunnet som islamister ønsker seg er nok vel så reaksjonært som det ABB ønsker seg.
Hvorfor bare de? Det finnes faktisk tullinger på venstresiden også!AUF-lederen går med voldsalarm: – Har blitt en kostnad å stå i dette
Etter at han gikk av lufta på «Debatten» eksploderte det med ubehagelige meldinger i sosiale medier rettet mot Gaute Skjervø. Nå politianmelder AUF flere av dem.
www.vg.no
På tide med skuddpremie på høyreekstreme tullinger?
Problemet er at det finnes rasister over alt. Men noen av dem er smarte nok til å ikke utbasunere slikt i offentligheten!
Jeg gidder ikke å gå bakover i tråden og lete fram innlegg, men jeg oppfattet og husker det som at jeg simpelthen la ut noen litt frustrerte innlegg om renteøkningene, og at det ble tatt helt ut av kontekst.
Og jeg ser og skjønner hva du snakker om, men jeg oppfatter ikke debatten om renteøkningene som akkurat det, med innlegg fra f.eks. Nakstad, LO, og diverse andre politikere og økonomer. At mange i kommentarfeltene skriver mye sludder er jo helt riktig, men å bli mistenkt for å være en nyttig idiot eller å gå ytrehøyre sitt ærend når man påpeker helt reelle økonomiske tilstander er i mangel av et bedre ord, ganske jævlig. Temmelig kvalmende med de som latterliggjør at andre har dårlig råd også.
Nå kjenner jeg ikke til hva Xerxes har drevet med eller hva han driver med i dag, men den analysen han kommer med her stemmer utrolig bra i forhold til
hva jeg selv har hørt/lest om temaet, og det stemmer godt i forhold til hva Forsvarets E-tjeneste forteller når de har kurs om temaet. Det store problemet er at så mange ikke vet eller ikke vil ta innover seg de triste realieteter når det kommer til utenlandsk etteretningsvirksomhet og PSY OPS ( Kort sagt psykologisk krigføring/ hybrid krigførings ) operasjoner i Norge.Sist redigert:
Det burde være åpenbart hvem den var rettet mot, og det var ikke deg.
Norge har et stort problem i forhold til Russland og det er så enkelt som at vi ligger bak den russiske forsvarslinjen i deres "bastionforsvar". Den russiske "førstelinjen" i deres forsvar ligger ute i Atlanterhavet når de ser på forsvaret av sine atomkapasiteter.
Finnene er pragmatiske og har den livsfilosofien at de uansett sier: "Det kunne ha vært mye verre!" Her for to uker siden traff jeg to finske prester i en
orden jeg er medlem i. Han ene sa med glimt i øyet at vi hadde like flagg. Det hvite i flaggene våre representerte mengden av is og snø, det blå representerte
sjøer, elver og kytsonen. Og til slutt sa han at det røde representerte folkets evne til mellommenneskelig interaksjon og empati! Som vi vet er det ikke noe rødt i det finske flagget!Nå blir jeg selvsagt beskylt for å være "Gammel Grinebiter" men la meg bare minne om at vi på 80 tallet hadde en solid bankkrise og boliglånsrente på
14-15%. De fleste av oss overlevde det også.
Det sagt så er det ikke noe morro når renta hyler oppover. Men som finnene sier: Det kunne vært verre!
bare 14-15%, jeg var helt oppe i 18%
det var tider det
men utelivet funket, ungdommen var kule og livet var likevel en full fest…
the future so bright
I gotta wear shades
Her også ei som har voldsalarm, 20 år gammel og hatt den i 1,5 år. Lurer på hvor de som sender henne meldinger befinner seg.
Politikar går med valdsalarm: – Kostar meg tryggleiken
Etter at AUF-leiar Gaute Skjervø fortalde at han har valdsalarm, valde Arina Aamir (H) å vere open om at også ho har det. – Det har kosta meg tryggleiken å ta til motmæle, seier ho.
www.nrk.no
Usikker på om vi tenker på det samme innlegget, men det jeg snakker om var ganske åpent for tolkninger. Og det var ikke du som skrev det, om du oppfattet det slik.
Det var den gang et rekkehus i Tønsberg kostet 500 000, og enebolig i Asker /Bærum 700 000-1mill . Og en Sykepleier tjente 120 tusen I året og en ingeniør som meg 144 tusen I begynnerlønn .Og EN plass i barnehagen koster 3000kr pr mnd. Og Pappaperm var 1 uke . Og Mammaperm 3mnd.
700 000 hadde vi ikke råd til så det ble Tønsberg.Sist redigert:
Vi bygde i -89 i Tønsberg. De omlag 7-10 neste årene var ikke spesielt morsomme. Men vi kom igjennom det. En konsekvens var at nedbetalingstiden ble noe lengre enn planlagt.
Så (nye) lån er nok noe en ser på med skepsis...
Når kona ble hjemme med små barn i 1988 og bare min innttekt måtte vi velge om vi hadde råd til tran eller vitaminer «denne måneden .. « Var så heldig å ha en Svigerfar i bank og dermed bare 14% renteDisse gode gamle rentetider som man til stadighet tenker tilbake på hadde en stor forskjell, nemlig hvor stor del av renteutgiftene som gikk til fratrekk av skatt
På 1980-tallet var skattefradraget for renteutgifter i Norge svært gunstig, ofte referert til som en periode med "hellig rentefradrag". Mens fradragssatsen i dag (2025/2026) er flat på 22 prosent, kunne man på 80-tallet trekke fra opp mot 50–70 prosent (i ekstreme tilfeller opptil 74 prosent) av rentekostnadene på skatten.
Høy fradragsprosent: Høy marginalskatt gjorde at rentefradraget reduserte skatten betraktelig, noe som gjorde det svært lønnsomt å ha store lån.Høy rente og inflasjon: Rentenivået var svært høyt, ofte over 14–16 prosent. Kombinasjonen av høy rente og høyt fradrag (som varden.no bemerker) betydde at staten i praksis subsidierte en stor del av rentekostnadene.«Nullskattytere»: De gunstige reglene gjorde at personer med høy inntekt og store lån kunne oppnå svært lav eller ingen skatt (nullskattytere).Skattereformen 1992: Dette systemet med høyt, progressivt rentefradrag varte frem til skattereformen i 1992, som utjevnet fradragene.
Rentene var høyere i 2002 og i 2008, enn de er nå.:
Renten på boliglån siden 1987
Historiske renter på boliglån for de siste 35 årene.www.smartepenger.no
Den store forskjellen på gamle dager og nå er en pandemi med sånn ca. ingen rente, det ga mersmak.
Renten går opp, til LOs kraftige protester. Alt er som før.
Nesten alt, i alle fall.
Publisert: 10.05.2026 18:00
I 2016 var jeg med på å skrive en bok om Norges Banks historie. Der avsluttet jeg med noen betraktninger om rollen som sentralbanksjef, som i mange år hadde vært forbausende lite kontroversiell. Norsk økonomi hadde lenge importert varer til lave priser. Finanskrisen gjorde frykten for deflasjon like sterk som frykten for inflasjon. Renten var behagelig lav, tross innfasing av en økende mengde oljepenger.
Min spådom den gang, som var av det lite vågale slaget, var at man ville komme tilbake til normale tider da sentralbanken ble kritisert herfra og derfra. Dit har vi forlengst kommet. Kritikken har vært sterk ved tidligere rentehevinger, og den var som ventet også det ved rentehevingen sist torsdag.
Den sterkeste kritikeren av renteøkningene har vært LO, som i ulike varianter har sett på rentehevinger for å bremse lønnsdrevet inflasjon som en utidig innblanding i lønnsoppgjørene: Når lønnsveksten blir for sterk, kommer Norges Bank inn som en slags overdommer som drysser økte lånekostnader over lønnstagerne.
Dagens kritikk er faktisk en mild bris sammenlignet med gode gamle dager. «For norsk økonomi er Norges Bank et redskap. Det er faen ikke omvendt», for å sitere LO-leder Yngve Hågensen etter at Norges Bank hadde satt opp renten i 1998.
Kritikk av epidemisk art
Jeg skal straks komme tilbake til den gjenkjennelige motsetningen mellom LO og lønnsoppgjørene og sentralbankens rentesetting. Det som er nytt siden sist, er hvordan en del av offentligheten fungerer.
Sterke stemmer som markerer kritiske synspunkter, får stor oppmerksomhet. Samtidig har nok tradisjonell ekspertise og etablerte institusjoner en svakere autoritet enn tidligere.
Det mest tankevekkende eksempelet fra de siste tiders debatt var da en profilert helseleder hadde kikket på noen kurver over rente og inflasjon og billet seg inn at sikringen var gått i Norges Bank og han selv hadde sett lyset.
Espen Rostrud Nakstads kronikk, som havnet i denne avisen, ble delt av et utrolig antall mennesker på sosiale medier, i glede over at noen endelig hadde forstått hvordan det hele hang sammen.
Nå er det noe positivt med meningsmangfoldet. Også økonomer tar feil. Prinsipper for hvordan inflasjon skal bekjempes, av hvem og med hvilke mandater, endrer seg fra tid til annen. Det er ingen grunn til å tro at vi er ved historiens ende hverken med dagens inflasjonsstyring eller med handlingsregelen og andre sentrale mekanismer i den økonomiske politikken.
Slik sett er det viktig og riktig med flere og kritiske stemmer, men de gjør ikke sentralbankens pedagogiske oppgave så mye enklere.
Hjemmelaget inflasjon
I dagens situasjon har det hos mange etablert seg en oppfatning om at inflasjonen importeres fra verden der ute, fra krigen i Iran og andre forhold som norskbaserte beslutninger ikke kan påvirke. Dette er ikke riktig.
Inflasjonen har ligget over det politisk vedtatte målet i over fire år, og de siste to årene er det norskproduserte varer og tjenester som har gitt de klart største bidragene.
Her har de vedvarende høye lønnsøkningene bidratt. Disse er høyere, også i vårens oppgjør, enn det som lar seg forene med inflasjonsmålet i en økonomi med lav produktivitetsvekst.
De siste tiders diskusjon har dreid seg om dette og til dels om forholdet mellom LO og Norges Bank. Fagorganisasjonen har nok snakket ned sin autoritet i dette spørsmålet gjennom flere år: LO har vært vedvarende kritisk til Norges Bank siden rentehevingene mot inflasjonen etter covidtiltakene kom.
Jeg tror vi skal være glade for at Norges Bank ikke lyttet til denne kritikken, slik at ikke norsk økonomi hadde beholdt en kunstig lav rente.
Akkurat nå er kritikken mer interessant. De høye lønnsoppgjørene følger prinsippene for frontfagsmodellen, der lønnsomheten i konkurranseutsatt industri skal sette rammer for lønnsoppgjørene.
I frontfagene har det gått ganske bra på grunn av gode priser på varene, men også hjulpet av den støttepakken for oljeindustrien som norske politikere lot seg presse og lure til å gi under pandemien. Og når det går bra her, blir lønnsoppgjørene gode, både for de små frontfagene og de store gruppene som følger i kjølvannet av disse.
Inflasjon etter modellen
Frontfagsmodellen er det partene som har laget og har eierskap til. Den er mye eldre enn inflasjonsstyringen, og modellen tar ikke hensyn til at sentralbanken i bestemte situasjoner vil sette opp renten hvis oppgjørene blir for høye, slik at resultatet for samfunnsøkonomien samlet sett blir dårligere enn det ellers kunne ha vært.
Det burde nok en perfekt lønnsoppgjørsmodell ha tatt hensyn til. Men slik situasjonen er nå, oppfatter LO Norges Banks rentepolitikk som et angrep på lønnsoppgjørsmodellen – slik også Yngve Hågensen gjorde i 1998.
Og alt dette er i sin kjerne politikk like mye som tekniske tariffspørsmål. Frontfagsmodellen er LOs hjertebarn og en viktig grunn til at organisasjonen på sett og vis har en plass i norsk fagbevegelse som er viktigere enn dens størrelse skulle tilsi.
Men så har altså ikke Norges Bank latt seg overbevise av frontfagshenvisningene denne gangen heller. Det er ikke uventet.
Det står ikke noe om frontfagsmodellen i Norges Banks mandat og retningslinjer.
Den er en del av det omkringliggende terrenget som sentralbanken ikke har ansvar for, men må handle ut fra, prinsipielt på linje med de store økningene i offentlig etterspørsel som Olje-Norge lenge har hatt.
Nå mener frontfagsmodellens eiere at den over tid vil sikre lav inflasjon. Men det er ingenting som tilsier at modellen alene vil realisere et mål på 2 prosent inflasjon, som er dagens retningslinje for sentralbanken, i overskuelig eller uoverskuelig fremtid.
En selvstendig sentralbank
I tillegg kan man lure på hva som ville vært meningen med en selvstendig sentralbank med et operativt mål om å holde lav inflasjon, hvis den ikke skulle reagert på langvarig inflasjon skapt av høye lønnsoppgjør og en lønnsomhet drevet av statlig aktivitetsstøtte til en nøkkelnæring.
I forarbeidene til sentralbankloven i 2018 skrives det nokså klart om denne helt sentrale oppgaven. Finansdepartementet sluttet seg til forslaget fra et svært kompetent utvalg ved å peke på at sentralbankens bidrag til en stabil økonomisk utvikling var å sikre lav inflasjon over tid.
«Andre deler av den økonomiske politikken kan ikke ta ansvaret for å opprettholde pengenes verdi dersom ikke pengepolitikken understøtter et slikt mål [...] Det er i tråd med norsk og internasjonal praksis og med faglitteraturen.» Og når disse «andre» ikke legger til rette for at inflasjonsmålet nås, kan i alle fall sentralbanken sitte passiv.
Populært er dette ikke. Men sentralbankens trøst får være at renteøkninger ikke er populære, og at de selv i nye situasjoner ofte har rot i kjente og veletablerte motsetninger og dilemmaer.
Renten går opp, til LOs kraftige protester. Alt er som før.
Nesten alt, i alle fall.www.aftenposten.no
Men de siste 30 årene har boligprisene steget betydelig mer enn hva lønningene har gjort, så det blir litt unøyaktig å sammenligne siden det er mye vanskeligere å komme inn på boligmarkedet nå enn tidligere. Var det ikke også noen heftige skattefradrag på 80-tallet?Økning i boligpriser er dessverre noe ikke alle får med seg. Vi som bor i det som kan kalles "gjenstridige" industristeder er ganske brutalt utsatt for fenomenet "tilbud og etterspørsel". Når hjørnesteinsbedriften går under er det ikke lett å få solgt boligen og da går ikke prisene så mye opp!
Eg hugsar at rett etter at vi hadde kjøpt i desember 2007, vart både straum og lån plutseleg dyrare. Men det vara ikkje så lenge. Det var ganske heftige tiltak for å få ting til å snurra etter finanskrisa. (Frå 5.75% til 1.25% på under eit år, i tillegg til tiltak for å få bankane til faktisk å låna ut pengar). På hi sida var krona sterk mot EUR og USD i 2008, så importvarer var relativt billige.
Post-covid bør endeleg gje noko å slå i bordet med når historiene om dei harde tidene kring 1990 kjem fram.Sist redigert:
Kjedelig for dere som allerede er inne på markedet, men kanskje en bra ting for de som skal etablere seg. Hvis det var litt mer sånn i resten av landet hadde vi kanskje unngått mange problemer?
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 13.415
- Antall liker
- 33.041
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 9
Vil det svekke samarbeidet med Frankrike i framtida?
Slutt på norsk tradisjon: – De er bekymret
Det startet i 1913, men snart er det slutt. Det kan få store konsekvenser.www.tv2.no
Det høres i alle fall jævlig dumt ut. Et lite utkantland som Norge burde være glad for og støtte opp om all interesse som genereres for vårt språk og kultur utenfor egne grenser.
Einig, det verkar som lite å spara og mykje å tapa.
Kanskje tanken er at land der norsk er populært (har møtt mange frå både Sør- og Sentral-Europa med besynderleg interesse for norsk og svensk) kan ordna dette sjølv? Akademia er jo ein stadig meir internasjonal bransje.
På hi sida verkar statusen til framandspråk her i landet å ha minka proposjonalt med at engelsk har teke over som arbeidsspråk. Kanskje godt hjelpt av "KI"-omsetjingsverktøy ofte kan levera 80% gode omsetjingar. Ikkje gode nok til at det vert skjønnlitteratur eller noko ein kan levera frå seg, men godt nok til å få mykje av hovudtrekka over.Sist redigert:
Dr. Vestre fortsetter å friskmelde folket.
Regjeringen: Skal bli lettere å si nei til sykemelding
Færre skal få 100 prosent sykemelding når de går til fastlegen. Helseministeren vil ha flere i jobb og at langt flere skal få graderte sykemeldinger. Legeforeningen liker ikke medisinen.
www.nrk.no
Har opplevd det samme selv, en rekke ganger, sist for kort tid siden i Istanbul. For det meste har det dreid seg om en interesse for svartmetall, vikinger og/eller Wardruna/Einar Selvik. Flere har slått over på selvlært og svært passabel norsk eller ditto norrønt (uten at jeg kan verifisere hvor passabelt akkurat det var).
Og arbeidsministeren forstår ikke hvorfor vi har så høyt sykefravær når vi har verdens beste helsevesen.Dr. Vestre fortsetter å friskmelde folket.
Regjeringen: Skal bli lettere å si nei til sykemelding
Færre skal få 100 prosent sykemelding når de går til fastlegen. Helseministeren vil ha flere i jobb og at langt flere skal få graderte sykemeldinger. Legeforeningen liker ikke medisinen.
www.nrk.no
Vi har helt klart alt for høyt sykefravær men å påstå at vi har verdens beste helsevesen er vel ikke helt korrekt?
Mange får ikke den hjelpen de trenger i dag, mange må vente i måneder og år på nødvendig behandling, mange må betale store beløp for livsnødvendige medisiner, helsevesenet mangler leger, sykepleiere og annet personale, vi har ikke penger til å bygge og drifte sykehus, etc. etc.
Så at Stenseng påstår at vi har verdens beste helsevesen føyer seg vel bare inn i lignende påstander fra vår rød/grønne regjering.Jordbruksoppgjøret i gang. Og like sikkert Trygve Hegnar . Jeg har lite peiling på norsk landbrukspolitikk, men at den er velfungerende stiller jeg meg tvilende til.
Han sier at hvert årsverk i landbruket får en støtte total på 1 mill utfra totalen på 33mrd som staten brukes på dette. Det er bare Sveits som har større landbruksstøtte enn oss - relativt.
For noen år siden var hvert kilo sauekjøtt subsidiert med 186 kroner her i Norge.
– Aldri, aldri med ett ord, sier bondehøvdingene noe om alle skattefordelene de har. Takstverdier, avsetninger og avskrivninger finnes ikke i tallene vi får. Formuesskatten blir selvfølgelig null, skriver Hegnar, som gjerne vil se «ærlige tall».
Trygve Hegnar, Bønder | Hegnar: – Bøndenes inntekter er et mareritt
Hvis NB setter opp renta en gang til i Juni så må nok Wolden Bache rømme til skogs etterpå...
Så mye har prisene steget det siste året
Nye tall viser at matvareprisene har steget kraftig det siste året. Men de fleste har ikke fått dårligere råd, ifølge ekspert.
www.nrk.no
Sist redigert:
Definitivt. Det er ikkje så rart, kanskje.
Det er kanskje litt analogt til korleis k-pop gjer at kidsa lærer seg koreansk, og den vedvarande japanske kultureksporten (zen, kampsport, samuraiar, ninja-ar, dataspel og manga/anime) har jo ført til ei imponerande interesse for japansk språk i vesten. Då tenkjer eg ikkje på språk folk (ungdom) nødvendigvis har lyst til å læra på skulen eller studera, men kva dei lærer seg heilt på eiga hand.
Når eg møter ungdom her i landet med lilla hår, store briller, litt rar klesstil og Outland-pose i neven, så forventar eg nærast at dei syslar med å læra seg japansk.
^^Får håpe hun snart forstår at nordmenn skal skjermes fra alle ubehageligheter i verden. Vi har tross alt en gigantisk oljeformue, og fortjener bedre enn å måtte forholde oss til verden ellers.
Jeg driver og ser etter høygafler og fakler på finn om dagen. Alltid beredt, som vi sa i speideren.Hvis NB setter opp renta en gang til i Juni så må nok Wolden Bache rømme til skogs etterpå...
Så mye har prisene steget det siste året
Nye tall viser at matvareprisene har steget kraftig det siste året. Men de fleste har ikke fått dårligere råd, ifølge ekspert.
www.nrk.no
Men nå sier jo en av økonomene i artikkelen at han tror vi slipper en ny renteøkning i juni.
Her var det ingen voksne hjemme:
Halve dagen går bort i å bytte plass... Norges desidert dyreste kontorplasser, omkring 10 mill. kr pr ansatt og nærmere 15 mill. kr pr arbeidsplass, som ikke legger tilrette for at byråkratene skal gjøre sitt daglige dont.
Mvh
KJ
Kommer vel nye inflasjonstall rundt 10 juni og nytt rentemøte den 18 juni, kanskje de tallene også betyr noe, jeg vet ikke. Men du får slipe høygaffelen når den er i hus bare sånn i tilfelle. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…