|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
De har ennå ikke klart å skrape på plass nye (gamle) lokomotiver til Nordlandsbanen
På andre året nå
Listhaug langer ut mot politikere som kjører rundt i svarte biler. "De ser ikke det grasrota ser"
Her er hennes Cadillac Escalade
Helt som forventet altså.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.433
- Antall liker
- 12.261
Menn som kjører slike monster har som kjent små tissefanter, men hva med kvinner?
Flott bil, ville heller hatt en trackhawk hvis jeg først skulle hatt en sånn suv
Beklager litt sen respons her, men innlegget handlet ikke om bruk av tvang.
Poenget var at - selv om jeg skjønner veldig godt at dine intensjoner er gode, så tror jeg denne automatiske responsen med å komme opp med ulike worst case historier for å "bevise" at alle som er borte fra jobb har veldig god grunn i sum faktisk gjør problemet verre.
Jeg tror mange trenger en liten dytt (igjen - ikke tvang) for å gjøre det som best for seg selv. Og for meg er det åpenbart at vi voksne ikke alltid har viljestyrken til å gjøre det som på sikt er best for oss - om det gjelder kosthold, trening/helse, rusmidler eller økonomi, og jeg ser ingen grunn til at det samme ikke gjelder når det er snakk om å gå på jobb eller ikke. Det er røffly 40 000 arbeidstakere som er borte fra jobb hver dag pga psykiske lidelser, og jeg tror at for veldig mange i denne gruppen som sliter med nerver/angst/depresjon - så vil det være veldig positivt for de om de greier å komme seg på jobb.
Jeg hadde glemt litt at jeg hadde skrevet dette nå, men det går bra.
Vet ikke om jeg helt prøver å bevise noe, like mye som at jeg stiller spørsmål ved om det er produktivt å være mistroisk og mistenksom ovenfor de som er borte fra jobb. Det er helt sikkert noen som misbruker ordningen, men jeg tenker også at man skal ha ganske velfunderte grunner hvis man først skal bestride en sykemelding og overprøve en lege som har skrevet ut sykemelding - som var tema her.
Litt vanskelig å vite hva du mener med "en liten dytt", men må si jeg syns det høres litt ut som tvang eller overformynderi. Særlig når du sier at mange ikke vet sitt eget beste, og at de hadde hatt godt å av å bli dyttet på jobb til tross for det jeg trodde var ganske alvorlige psykiske lidelser. Greier de å komme seg på jobb for egen maskin kan jeg være enig i at det er bra for de det gjelder, men jeg tror mange som lider av f.eks. depresjoner knapt klarer å komme seg ut av senga på dårlige dager, og hvis man har en angslidelse med panikkanfall er kanskje ikke jobb det beste stedet å være hvis man føler seg fanget der.
Leste faktisk et intervju senest i går med noen som har en historie med angst og depresjon:
Men ikke vet jeg. Jeg tror iallfall ikke det bare er å ta seg sammen når man sliter psykisk, og jeg tror det må skje litt på den som er rammet sine premisser for at det skal funke isåfall.
Eksperter og politikere mener aldersgrense på YouTube kan virke mot sin hensikt
Norske barn og ungdom kan snart bli kastet ut fra YouTube-kontoene sine.
www.nrk.no
Eg har skrive om denne aldersgrensa før, men dette er eit godt poeng eg ikkje hadde teke med.
Ut over det meiner eg det er på grensa til autoritært å stengja barn under 16 ute frå sosial kontakt og samhandling på nettet.
Dersom eg ikkje hadde oppdaga BBS-verda som diskusjonsforum då eg 13-14, trur eg at eg hadde vorte sprø.
Eg veit at mange foreldre desperat ønskjer å gje ungane sine ein «Linus i svingen»-barndom, og ja, serien er ei romantisering av korleis det var å veksa opp på bygda på starten av 1980-talet, framført i 1990-talskostyme.
Andre har timeplanen tjoka full med speidar, korps, kor og eg veit ikkje, og tenkjer at det er nok for ungane.
Uansett: det er noko ufyseleg over dette. Tenk så mange verdifulle debattar som ville forsvinna frå off-topic HFS dersom aldersgrensa var heva til 16 år!
For de aller fleste så er jobb veldig viktig. Der føler man seg nyttig, har venner/kollegaer og jeg tror også strukturen en jobb gir (oppmøtetid, plikter, regler, osv) er bra for folk. Også er det ofte bra for selvbilde og se hvordan andre mennesker faktisk er (ikke bare SOME presentasjonen).
Så mitt innlegg handler ikke om mistenksomhet, tvang eller å ta seg sammen. Det handler om at jeg tror at det å møte på jobb faktisk kan være en av de viktigste grepene for å unngå/komme ut av en del lettere og begynnende psykiske plager. (og jeg mener altså ikke å tvinge de som har problemer pga dårlig arbeidsmiljø tilbake eller hente folk fra lukket insitusjon og busse de på jobb). Men - en anerkjennelse at det kan være veldig positivt å komme tilbake til flokken sin - selv om hverdagen er tøff.
Snublet også over BBS-servere, som kunne kontaktes ved å ringe dem opp via et vanlig modem som gikk over analog-telefon-nettet 1994. Vi brukte de mest for nedlasting.
Eksperter og politikere mener aldersgrense på YouTube kan virke mot sin hensikt
Norske barn og ungdom kan snart bli kastet ut fra YouTube-kontoene sine.
www.nrk.no
Eg har skrive om denne aldersgrensa før, men dette er eit godt poeng eg ikkje hadde teke med.
Ut over det meiner eg det er på grensa til autoritært å stengja barn under 16 ute frå sosial kontakt og samhandling på nettet.
Dersom eg ikkje hadde oppdaga BBS-verda som diskusjonsforum då eg 13-14, trur eg at eg hadde vorte sprø.
Eg veit at mange foreldre desperat ønskjer å gje ungane sine ein «Linus i svingen»-barndom, og ja, serien er ei romantisering av korleis det var å veksa opp på bygda på starten av 1980-talet, framført i 1990-talskostyme.
Andre har timeplanen tjoka full med speidar, korps, kor og eg veit ikkje, og tenkjer at det er nok for ungane.
Uansett: det er noko ufyseleg over dette. Tenk så mange verdifulle debattar som ville forsvinna frå off-topic HFS dersom aldersgrensa var heva til 16 år!
Samme diskusjoner der som på dagens blogger?
Det varierte nok, eg oppfatta dei beste som ei toy-utgåve av Usenet (der eg migrerte ca 1995). Usenet er elles eit glimrande døme på ei sosial plattform som ikkje skalerte særleg godt.
I praksis opplever eg forum (som HFS og liknande) som den tydelegaste arvtakaren.
Det er klart at BBS-ar var mange ting, og pre-internet fildeling var def ein av dei. Både piratvare og ting som var stas fordi det var ulovleg. Og det mangla ikkje på opprørte diskusjonar i media om kor farlege ungdomsmiljøa desse var. Men eg hugsar dei best som diskusjonsforum.
Skreiv litt om det for ei tid tilbake
Det menneskelege nettet
Om mi eiga historie på det «sosiale» internettet, frå lenge før nokon fann på omgrepet «sosiale medium»www.vagstol.net
(elles er eg meir retro-teknisk i dette innlegget: https://www.hifisentralen.no/forumet/threads/transitiv-ignore-funksjon-semi-teknisk.111295/)Sist redigert:
Her traff du meg hjemme. Har jobbet med AKAN i mange år.
Kostnadene for arbeidslivet alene grunnet alkohol ligger mellom 10-13 milliarder pr år! Sykefravær og redusert produktivitet, inkludert «dagen-derpå»-effekter.
De overordnede sammfunnsmessige kostndene er langt høyere! Når man inkluderer tap av helse, livskvalitet og andre faktorer for samfunnet totalt, er
kostnadene anslått til å ligge mellom 80 - 100 milliarder pr år!
Jeg tror at det må være en medisinsk vurdering og bør tas av pasient og lege/behandler. Andre bør, tror jeg, holde pølsefingrene unna. For arbeidsgiver og NAV bør fokus være på tilrettelegging og eventuell økonomisk støtte til arbeidsgiver der noen kan/bør på jobb uten å være fullt fungerende, som har jobb for den del. NAV kan sikkert også sette av midler til hjelp inn i eller tilbake til arbeidslivet.
Man trenger ikke være på lukket institusjon for å lide av ganske alvorlig depresjon eller panikkangst. Veldig mange som har slike lidelser går rundt blant oss uten at vi vet det, og for en del av dem er det rett og slett vanskelig å få den hjelpen de trenger hvis de ikke er syke nok.
Men tenker du at innskrenkninger i sykelønnsordningen hadde vært det som skulle til for å få bukt med folks alkoholproblemer?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.955
- Antall liker
- 17.014
På dette forum er det, i alle fall blant enkelte poppis å til stadighet skyte inn et stikk til de som har skatteflyktet til Svetis i en bisetning. Rent prinsipielt, hva er forskjellen på at
1) Noen syter fordi den norske stat ønsker å forsyne seg vel grovt av ens opptjente jordiske gods så man velger å stikke til et sted med mindre av den slags
2) Noen som rent objektivt materielt har det bedre enn sikkert 90% av klodens befolkning og jobber i sannsyneligvis verdens mest cushy arbeidsliv med en bråte rettigheter de langt fleste bare kan drømme om men likevel synes man er utsatt for nær umenneskelig belastning og krav i jobb og ellers og ikke makter å stå i denne lidelsen og må kaste inn håndkleet, i alle fall for en stund, kanskje for godt etter hvert.
Jeg tipper den subjektive opplevelsen av å bli motarbeidet av et system til begge disse er sånn ca like stor og oppleves like reell selv om det objektivt sett er et osean mellom de.
Enhver følelse av misnøye eller hvor fælt man har det er stort sett en relativ vurdering. Uten å gå i detaljer har jeg ved selvsyn sett litt i hvordan for eksempel misnøye manifisterer seg helt i øvre sjikt av det norske lønnshierarkiet, der folk har vært geunit forbanna selv om de tjener bedre enn 99% av norske arbeidstakere men har en kollega som tjener enda bedre.
I den offentlige debatten rundt dette prøver man å skape en illusjon av det foregår en vurdering av ens persons evne til å arbeide frikoblet fra konteksten dette skjer i. Det har selvsagt ingen verdens ting med realitetene å gjøre. Dersom man rent hypotetisk hadde kuttet dramatisk i støtten til de som faller utenfor arbeidslivet kan jeg garantere at det plutselig hadde dukket opp masse arbiedsevne fordi man ikke har noe valg. Det skal ikke forstås om at jeg anbefaler noe slikt, men det er ganske åpenbart at det ville skjedd. Det samme om Norge hadde hatt en underskog av svært dårlig betalte jobber, gjerne kombinert med en stor svart økonomi kombinert med det samme. Jeg har i dag pusset vinduene på huset, jeg hadde ikke giddet å gjøre det selv dersom det fantes noen som kunne gjøre det for en hundrings eller to i timen, men det gjør det ikke. I en bråte land i verden finnes den muligheten.
Nå prater jeg litt mer helhetlig enn hvorvidt arbeidsgivere skal overstyre en sykemelding, men responsen er jo som forventet. Så får vi heller være uenig om hva som kan gjøres for at denne gruppen skal få det bedre.
Jeg må innrømme at jeg strever med å se hvordan dette er et svar på det siterte innlegget.
Arbeidsgiver overstyre en sykemelding? Da er vi tilbake over hundre år, der arbeidsgiver hadde all makt. Ikke fan heller!
Ut av det vokste arbeiderbevegelsen fram. Sånn sett hadde det kanskje vært på sin plass med en reprise...
Vi er kanskje mest av alt uenige om hvem som har nærhet og kompetanse til å mene om noen skal være på jobb eller ikke? Jeg leste deg ikke som et argument for at arbeidsgiver skal overstyre en sykmelding (gud forby). Les det snarere som et argument for at dette er helsefaglig, ikke politisk.
Med forbehold om at jeg ikke har gått langt tilbake og finlest en ganske innholdsrik tråd. Jeg leser og besvarer det siterte innlegget isolert.
Arbeidsgiver kan ikke overstyre en sykemelding, det er nok en våt drøm, men de kan i visse tilfeller bestride en sykemelding hvis det er konkrete grunner tll det men det må være i samarbeid med NAV. Tror det er mange som tolker dette litt i hytt og vær.
Som fanden leser bibelen.
Vel - jeg snakker nok mer om holdninger i samfunnet.
Når vi har langt høyere sykefravær enn andre land så tror ikke jeg det handler om hvem som skriver sykemeldinger og slikt. Jeg tror det handler om samfunnsdebatten og innordning av samfunnet hvor det stilles færre og færre krav, ingen ting får konsekvenser og alle som klager sin nød får oppmerksomhet og støtte - og jeg synes i grunn ikke det går så bra med denne "frie oppdragelsen" av hele samfunnet.
- Sykefraværet er skyhøyt
- Resultatene og oppførsel i skolen er rævva
- Ungdomskriminalitet vokser
- All kjønnsproblematikken ser ut til å vokse proporsjonalt med aksept og informasjon
- Psykiske problemer vokser
- Produktivitet i næringslivet er dårlig
- Og selv om den norske stat har blitt vanvittig mye rikere de siste årene, så er det ingen bedring i tjenester
Det er noen påstander, Sylvi ville kalt det løgner (eller omtrentlige forhold til sannheten når og om hun er diplomatisk) som stadig gjentas.
Norge har ikke dårlig produktivitet.
Ifølge alle pålitelige statistikker ligger Norge skyhøyt på produktivitet.
At noen land, særlig tidligere østblokk land, har adskillig høyere vekst enn oss er at de startet på et veldig lavt nivå.
Sorry - mente produktivitetsveksten.
Er produktiviteten Norge lav? Det forekommer meg at jeg har sett en rekke artikler som plasserer oss nær toppen (nr. 7 i OECD) når det gjelder produktivitet, både fra innland (DN, SSB og flere) og utland (OECD).
Produktivitetsveksten er påpekt å være lav, men det er jo ikke helt det samme.
EDIT: ser det ble presisert mens jeg skrev.
Det vil alltid være slik at fx en juniorløper perser oftere enn Karsten Warholm.
Tviler også på at vi i Norge i tiden framover vil se en voldsom økning i digital betaling i varehandelen
Eller som Hjallis sa det: "Dæm kan itj gå på null"
"Bruk: Uttrykket brukes ofte billedlig for å beskrive at noe (som en bedrift, en maskin eller en person) har et absolutt minimum av ressursbruk eller tid som trengs for å fungere, og at man ikke kan forvente uendelige forbedringer eller kutt."Sist redigert:
Ja; særleg når det gjeld offentleg «produksjon» (særleg førstelinje), tviler eg på at produktiviteten kan gå så veldig opp. Det same gjeld jordbruk, og kanskje også mykje av tenestesektoren. Eg trur ikkje automatiserte kasser på Kiwi gjer det heilt store (det ville nok heller auka produktiviteten å leggja ned halvparten av alle matvarebutikkane).
Det betyr at det er ganske lite att som skal bera produktivitetsveksten.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.955
- Antall liker
- 17.014
Det er veldig fascinerende hvordan folk reagerer på de bøkene til Bech-Holte. Etter å ha forklart at
- begge hans hovedteser i begge bøkene er faktuelt gale
- fenomenene han beskriver er ikke særnorske men gjenfinnes over hele den vestlige verden og føleglig ikke opplagt må ha noe med oljefondet å gjøre.
så er den vanligste reaksjonen «ja men han har uansett rett» eller noe i den retning.sikkert mange syke her i landet, men herregud, føler seg fanget på jobb, angst
det er jo slik livet er for alle, vi bytter bort vår oppmålte tid her på jorden i bytte mot noe så verdiløst som penger, bare for å kunne betale for andre (og litt til seg selv)
den beste løsningen da er å bruke systemet til sin fordel gjennom og få andre til å bruke av sin oppmålte tid her på jorden for å betale for deg slik at man slipper å bruke sin egen tid.
egentlig en ganske genial stollek
Det er fint at du skriver sånne ting som dette, for da vet man at du bare mangler kunnskap om det du snakker om.
Ukas åpenbaring.
Panikkangst
Ved panikkanfall føler du deg plutselig redd, uten god grunn. Panikkanfall kan oppstå uventet eller når du er engstelig i en situasjon.
www.helsenorge.no
det er fint du svarer slik, for da vet jeg at jeg har rett.
og det er ingenting feil med å bruke systemet, det er alle andre som ikke gjør det som går glipp av noe.
terskelen for sykdom er rekordlav, og alle feiler det noe. Er egentlig overrasket over at ikke hele landet er sykemeldt
Jeg skjønner at du sikkert aldri har tatt feil i hele ditt liv, så jeg overlater arenaen til deg og din overlegne innsikt og visdom.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.433
- Antall liker
- 12.261
Du vet, man vet og kan alt når man er i tenårene.Jeg skjønner at du sikkert aldri har tatt feil i hele ditt liv, så jeg overlater arenaen til deg og din overlegne innsikt og visdom.
Noe helt annet:
Et liten illustrasjon på hva som skjer.
Man kan jo ikke spørre etter "God" karakter i orden og oppførsel - det kan jo ekskludere noen.
Jobbannonse, Ungdom | Reagerer på kommunens jobbannonse: – Jeg forstår ikke at et slikt valg kan bli tatt -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…