Den gamle statssekretæren har nylig skrevet kronikk om dette. Mye sant her, men man kan jo lure på hvorfor han ikke sa dette før han sluttet i politikken.
Om det butter på ymse fronter, det være seg egen helse, problmer på jobben, travel kalender og mye prestasjonspress i det sosiale livet så er det temmelig åpenbart at jobben sår laglig til om man trenger å frigjøre tid. Der er det en mulighet for å lette på trykket uten at det trenger å gå ut over noe av det andre og man mottar også full lønn. Det er skrevet en del om og forsket på fenomenet, altså at sykmelding fungerer som en slags sikkerhetsventil mens problemet egentlig er noe annet.
Her, for eksempel
Ny forsking viser at vaksne barn bruker sjukelønsordninga til å yte omsorg til dei eldre foreldra sine.
www.oslomet.no
Forskarane har spurt om kva typar fråvær dette dreier seg om.
I spørjeskjemaet skilst det mellom bruk av feriedagar, avspasering og tre typar formelt fråvær: betalt permisjon, ubetalt permisjon og sjukefråvær.
– Vi fann at ein stor del av arbeidsfråværet blant dei som tek seg av dei eldre foreldra sine, er via bruk av sjukelønsordninga. Bruk av sjukepengedagar for å yte omsorg utgjorde meir er enn ein tredel av det formelle fråværet, fortel Gautun.
Sykmeldinger er også utstrakt brukt når det egentlige problemet er en konflikt på arbeidsplassen, pioneerarbeidet her ble utført av Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen, senere perfeksjonert av politikere og andre offentlige figurer når de har driti på draget i en eller annen form.
Det er altså veldig åpenbart at det er et sprik mellom hvor syke norske arbeidstakere er og hvor mye sykmeldinger som finnes. Ordingen er tiltenkt brukt for arbeistakere som ikke er friske nok til å jobbe, men i praksis brukes det i mange andre tilfeller men dukker opp i statistikken for hvor krank den norske arbeidsstyrken er. Terskelen for når man går fra å være "noenlunde frisk" til "syk" er også dyttet langt nedover.
