Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[4-string]

Det at folk faktisk stemmer på Donald Trump er i hvert fall perfekt eksempel på noe som ikke gavner vanlige folk, og han forsvarer definitivt ikke vanlige folks interesser.

Politikerforakt trekkes ofte frem som forklaring på fenomenet Trump. Det ligger selvsagt noe i det, men man skal ikke late som om den politikerforakten bare er basert på fakta og sannhet. Tvert imot, grunnlaget for Trump og hans likemenn er jo subjektive sannheter, renspikket løgn og propaganda.

Hadde Trump, og andre som ham, basert seg på objektive fakta og sannhet hadde han ikke vært der hvor han er.

 

[Mar-a-Lago Club]

Her er det rik anledning for flere til å vise de bortskjemte bøndene hvor de tar feil.

Hvem støtter bonden som tjener 655.000 kroner?

Den oppblåste bondeinntekta forvirrer folk, skader tilliten og undergraver støtten fra de som jordbruket trenger aller mest.

www.nationen.no

 

[Jim I Hendriksen]

ICE avd. Sveio...

Lokaljournalist i Sveio skulle intervjue heimevernet – dei pågreip han og stripsa hendene

Han presenterte seg og spurde kva som gjekk føre seg. Soldatane svara med å pågripa han. Redaktørforeininga reagerer kraftig.

www.nrk.no

 

[bambi]

^Kanskje vi kunne få lurt Danby Choi dit for å drive litt gravende journalistikk og intervjue disse staute, ivrige soldatene?

 

[Pink_Panther]

^Kanskje vi kunne få lurt Danby Choi dit for å drive litt gravende journalistikk og intervjue disse staute, ivrige soldatene?

Fikk millionstøtte: Førte 92.000 for arbeidstøy på én måned

Subjekt AS søkte om ekstra pengestøtte for 2021 på grunn av en «svært truet situasjon». Dette året ble det ført opp store utgifter til klær og mat i regnskapet TV 2 har fått innsyn i.

www.tv2.no

Denne luringen?

 

[Hønndjevelen]

Fikk millionstøtte: Førte 92.000 for arbeidstøy på én måned

Subjekt AS søkte om ekstra pengestøtte for 2021 på grunn av en «svært truet situasjon». Dette året ble det ført opp store utgifter til klær og mat i regnskapet TV 2 har fått innsyn i.

www.tv2.no

Denne luringen?

Det er sikkert skreddersydde arbeidsklær i teflon slik at Heimevernet, Woke'ere eller andre kritikere aldri får tak i ham

 

[Pink_Panther]

Det er sikkert skreddersydde arbeidsklær i teflon slik at Heimevernet, Woke'ere eller andre kritikere aldri får tak i ham

Han er så glatt fra naturens side at det ikke er nødvendig med klør laget av teflon.

 

[Elmer]

ICE avd. Sveio...

Lokaljournalist i Sveio skulle intervjue heimevernet – dei pågreip han og stripsa hendene

Han presenterte seg og spurde kva som gjekk føre seg. Soldatane svara med å pågripa han. Redaktørforeininga reagerer kraftig.

www.nrk.no

De misforsto situasjonen og trodde han var en sivilkledd aktør i øvelsen. Ikke helt ICE......

 

[Hønndjevelen]

De misforsto situasjonen og trodde han var en sivilkledd aktør i øvelsen. Ikke helt ICE......

Er det IDF agenter som kurser Heimevernet i hvordan behandle journalister?

 

[Tweedjakke]

De misforsto situasjonen og trodde han var en sivilkledd aktør i øvelsen. Ikke helt ICE......

Einig. Dette er først og fremst ei lei misforståing. Dei som la opp øvinga burde gå nokre rundar. Og kanskje befalet. Eg tenkjer at det kan vera fint om HV tek seg bryet om å informera om at dei har øvingar.

Det er definitivt (potensielt ekte) situasjonar der det å pågripa folk som ikkje kan/vil legitimera seg er heilt innanfor det HV skal gjera.

Viss vi antek at dette faktisk var ein skarp vakt-/sikringsoperasjon, ser det for meg ut som om HV gjorde det dei skulle?

 

[Billbob]

Kloke ord fra en som veit hva han prater om.

Syk av bekymringer

Nervesystemet ditt skiller ikke mellom en tiger i skogen og et brev fra banken.

www.nrk.no

 

[Hønndjevelen]

Kloke ord fra en som veit hva han prater om.

Syk av bekymringer

Nervesystemet ditt skiller ikke mellom en tiger i skogen og et brev fra banken.

www.nrk.no

Som en psykiater sa til meg: Kunne jeg skrevet ut en resept på anstendig økonomi, ville halvparten av mine pasienter ikke hatt behov for meg

 

[weld77]

Som en psykiater sa til meg: Kunne jeg skrevet ut en resept på anstendig økonomi, ville halvparten av mine pasienter ikke hatt behov for meg

Det er ikke fryktelig vanskelig for de langt fleste å komme seg økonomisk litt ovenpå, problemet er at det fort er ganske kjedelig siden det involverer en del forsakelser eller slutte med vaner man har tillagt seg.

som nevnt før er et par av mine favorittrivia at dersom man deler opp inntektsfordelingen i desiler så er andelen som bruker opp hele inntekten sin hver måned temmelig lik i alle desiler, samt at dersom man er i desil N så skjønner man ikke hvordan noen i N-2 får det til å gå rundt i hverdagen.

med mindre man tjener dårlig - og det er der en del som gjør - så er det meste av økonomiske bekymringer i praksis selvforskyldt og en konsekvens av hva man mener å måtte trenge. Det høres sikkert veldig arrogant ut men det aller meste er konsekvenser av valg man selv har tatt som man ikke måtte ta. Som f.eks. han lektoren som var i avisen og på debatten denne uken - det var ingen som tvang han og kona til å makse lånerammen sin og kjøpe masse bolig, men de gjorde det alikevel.

Det er selvsagt en del som har det virkelig trangt objektivt sett, men bekymringer for egen økonomi finner man i nesten hele spekteret av inntektsskalaen.

 

[Dr_BASS]

Rettet det for deg:
Strengt talt trenger man jo bare noen riskorn og en liter vann om dagen for å overleve så egentlig alle økonomiske bekymringer er unødvendige og alle økonomiske problemer er selvpåført.
Har man ikke 10kr dagen en gang kan man like så godt dø

 

[weld77]

Rettet det for deg:
Strengt talt trenger man jo bare noen riskorn og en liter vann om dagen for å overleve så egentlig alle økonomiske bekymringer er unødvendige og alle økonomiske problemer er selvpåført.
Har man ikke 10kr dagen en gang kan man like så godt dø

Tja, nevnte lektor som klagde sin nød i avisene nå tjener et sted mellom 600 og 700k i året basert på tariffavtalen. Det er veldig mange som tjener mindre enn det her i landet og som får det til å gå rundt i hverdagen. Det er ikke et spesielt kontroversielt standpunkt at dersom person A har 100k mer utbetalt i året etter skatt enn person B så ville person As "årsresultat" vært 100k bedre enn person Bs dersom person A levde som person B. Jeg sier ikke at det er morro eller noe man må eller skal gjøre, kun at det er mulig innenfor ting man stort sett rår over selv.

Nesten uansett hva man tjener så har utgiftene en unik evne til å matche inntekten, det er det som gjerne omtales som livsstilsinflasjon og dersom man blir vant til en viss livsstil så føles det ganske jobbigt dersom denne må justeres nedover fordi ett eller annet skjer, som f.eks at rentene stiger mye og fort. Om man har pådratt seg mye faste og "faste" kostnader underveis så blir det verre. Jeg benekter ikke folk og fes høyst reelle opplevelse av dette, bare det at det må være slik, for det må det ikke. Om man vil ha øknomisk armslag så må man over tid bruke mindre enn man tjener, det er ikke veldig komplisert og stort sett fullt oppnåelig med mindre man befinner seg langt nede i inntektsfordelingen. Det fordrer gjerne en eller annen form for offer i hverdagen, men det er også noe som går an å gjøre.

På omtrent ethvert inntektsnivå vil du finne noen som synes ting går noenlunde greit og noen som synes at det begynner å bli trangt. Opplevelsen er fort like reell uansett selv om den objektivt sett er veldig forskjellig.

 

[Dr_BASS]

Tja, nevnte lektor som klagde sin nød i avisene nå tjener et sted mellom 600 og 700k i året basert på tariffavtalen. Det er veldig mange som tjener mindre enn det her i landet og som får det til å gå rundt i hverdagen. Det er ikke et spesielt kontroversielt standpunkt at dersom person A har 100k mer utbetalt i året etter skatt enn person B så ville person As "årsresultat" vært 100k bedre enn person Bs dersom person A levde som person B. Jeg sier ikke at det er morro eller noe man må eller skal gjøre, kun at det er mulig innenfor ting man stort sett rår over selv.

Nesten uansett hva man tjener så har utgiftene en unik evne til å matche inntekten, det er det som gjerne omtales som livsstilsinflasjon og dersom man blir vant til en viss livsstil så føles det ganske jobbigt dersom denne må justeres nedover fordi ett eller annet skjer, som f.eks at rentene stiger mye og fort. Om man har pådratt seg mye faste og "faste" kostnader underveis så blir det verre. Jeg benekter ikke folk og fes høyst reelle opplevelse av dette, bare det at det må være slik, for det må det ikke. Om man vil ha øknomisk armslag så må man over tid bruke mindre enn man tjener, det er ikke veldig komplisert og stort sett fullt oppnåelig med mindre man befinner seg langt nede i inntektsfordelingen. Det fordrer gjerne en eller annen form for offer i hverdagen, men det er også noe som går an å gjøre.

På omtrent ethvert inntektsnivå vil du finne noen som synes ting går noenlunde greit og noen som synes at det begynner å bli trangt. Opplevelsen er fort like reell uansett selv om den objektivt sett er veldig forskjellig.

du har helt rett, og jeg er en av den typen som bruker stort sett alt uansett hvor mye jeg tjener. Blir bare dyrere ting og flere ting. Sett bort ifra investeringer har jeg stort seg aldri en krone til overs..
Men det er ikke til å stikke under en stol at en hel generasjon er oppvokst med lave renter, og dersom verden hadde vært noenlunde normal så ville man ikke klart å øke rentene så fort og så mye uten at det gikk virkelig galt, en verden der de største økonomiene har gjeld som overgår bnp skal ikke tåle voldsomme rentehopp, men heldigvis kan man trykke penger og flytte byrden over på folket gjennom inflasjon.
Jeg hadde aldri trodd vi skulle se slike rentehopp, hadde jeg gjort det så hadde jeg bundet renta og gjort ting litt annerledes.
Tok også konsekvensene av dette og gikk fra 4x årsinntekt i lån til komfortable 1,5x. Det var ikke så kult å bruke 60% av utbetalt lønn i bokostnader.
Nå er jeg heldig som kun har meg selv å tenke på så å flytte gjorde meg egentlig ikke noe, og jeg endte opp med noe mye bedre enn det jeg hadde. Men det er ikke nødvendigvis like enkelt dersom man har barn og diverse som gjør deg mere låst..

 

[weld77]

Det var ikke så kult å bruke 60% av utbetalt lønn i bokostnader.

Jeeez... en slags tommelfringerregel er at man bør bruke maksimalt 1/3 av inntekten på boligkostnader.

Vi diskuterte det litt på jobben her om dagen og kom inn på hvor absurd tankegang man kan få når prisen på penger er svært lav. Dersom man kan låne til 1.5% rente så kan man, dersom en leilighet har en parkeringplass som kan leies ut for 2k i måneden (i praksis svart/skattefritt) betale 2 millioner mer for en sentral leilighet med parkeringsplass enn man kan for en uten. Dersom man kunne leie ut en sokkelleilighet skattefritt så var det "gratis" å kjøpe en enebolig til 10 millioner, leieinntektene finansierte rentene på hele lånet.

Slikt som dette var faktisk helt normal tankegang også blant de som kunne, eller burde kunne å regne. Jeg har fra temmelig sikre kilder at den eneste vurderingen de langt fleste i praksis gjør er at de ser på månedlige utgifter her og nå og spør seg selv om man har råd til dette. Dersom svaret er "ja" så gir man full gass, konsekvenstenkning er nesten fraværende. I mange, mange år var det også de som tenkte slik som var vinnere i den norske boligkarusellen. De av oss som er noe mer risikoaverse på denne fronten fremstod som lett bakstreverske. Det står / stod for øvrig ikke bedre til i det profesjonelle eiendomsmarkedet, troen på at penger skulle være gratis herfra til æva var sterk og viljen til å sikre lånekostnadene temmelig lav med noen veldig få untak. I egen øyne var de som drev med dette genier, forståelsen for at de sitter på en astronomisk renteposisjon var temmelig fraværende.

Riktig nok anekdotisk / svogerforskning, men et par som samboeren min kjente kjøpte seg enebolig. Da den var i boks oppdaget de at de hadde ganske mye ledig låneramme igjen så da kjøpte de selvsagt også en utleieleilighet - som om hele tilgjengelige investeringsunivers består av bolig i Oslo med maksimal gearing. Dette var lenge den norske folkesjela.

Nå har jeg både blitt eldre og tilbringer mindre tid sammen med den yngre garde på tilfeldige festeligheter, men jeg husker jeg stusset på hvor vanlig det var i sosiale sammenhenger å snakke om boligpriser til villt fremmede. Samtaler som jeg kjøpte for X mens i forrige uke ble en annen temmelig lik leilighet i bygården solgt for Y, der Y er betydelig høyere enn X osv var svært vanlig. Av ymse grunner hadde vi et lite intermezzo som leietagere og det var interessant å se folks reaksjoner, det var nesten som å tilhøre en pariakaste, være en mislykket voksen. At vi hadde betydelig høyere husholdingsinntekt enn naboene var helt utenfor det mentale mulighetsrommet. Vi leide i et rekkehusområde på Oslo Vest. Vi var "de som leide". Trynet på de samme folkene da vi fortalte at vi skulle flytte siden vi hadde kjøpt enebolig på Nordstrand var ubetalelig.

 

[Dr_BASS]

Jeeez... en slags tommelfringerregel er at man bør bruke maksimalt 1/3 av inntekten på boligkostnader.

Vi diskuterte det litt på jobben her om dagen og kom inn på hvor absurd tankegang man kan få når prisen på penger er svært lav. Dersom man kan låne til 1.5% rente så kan man, dersom en leilighet har en parkeringplass som kan leies ut for 2k i måneden (i praksis svart/skattefritt) betale 2 millioner mer for en sentral leilighet med parkeringsplass enn man kan for en uten. Dersom man kunne leie ut en sokkelleilighet skattefritt så var det "gratis" å kjøpe en enebolig til 10 millioner, leieinntektene finansierte rentene på hele lånet.

Slikt som dette var faktisk helt normal tankegang også blant de som kunne, eller burde kunne å regne. Jeg har fra temmelig sikre kilder at den eneste vurderingen de langt fleste i praksis gjør er at de ser på månedlige utgifter her og nå og spør seg selv om man har råd til dette. Dersom svaret er "ja" så gir man full gass, konsekvenstenkning er nesten fraværende. I mange, mange år var det også de som tenkte slik som var vinnere i den norske boligkarusellen. De av oss som er noe mer risikoaverse på denne fronten fremstod som lett bakstreverske. Det står / stod for øvrig ikke bedre til i det profesjonelle eiendomsmarkedet, troen på at penger skulle være gratis herfra til æva var sterk og viljen til å sikre lånekostnadene temmelig lav med noen veldig få untak. I egen øyne var de som drev med dette genier, forståelsen for at de sitter på en astronomisk renteposisjon var temmelig fraværende.

Riktig nok anekdotisk / svogerforskning, men et par som samboeren min kjente kjøpte seg enebolig. Da den var i boks oppdaget de at de hadde ganske mye ledig låneramme igjen så da kjøpte de selvsagt også en utleieleilighet - som om hele tilgjengelige investeringsunivers består av bolig i Oslo med maksimal gearing. Dette var lenge den norske folkesjela.

Nå har jeg både blitt eldre og tilbringer mindre tid sammen med den yngre garde på tilfeldige festeligheter, men jeg husker jeg stusset på hvor vanlig det var i sosiale sammenhenger å snakke om boligpriser. Samtaler som jeg kjøpte for X mens i forrige uke ble en annen temmelig lik leilighet i bygården solgt for Y, der Y er betydelig høyere enn X osv var svært vanlig. Av ymse grunner hadde vi et lite intermezzo som leietagere og det var interessant å se folks reaksjoner, det var nesten som å tilhøre en pariakaste, være en mislykket voksen. At vi hadde betydelig høyere husholdingsinntekt enn naboene var helt utenfor det mentale mulighetsrommet. Vi leide i et rekkehusområde på Oslo Vest. Vi var "de som leide". Trynet på de samme folkene da vi fortalte at vi skulle flytte siden vi hadde kjøpt enebolig på Nordstrand var ubetalelig.

Kombinasjonen inntektsnedgang og økte renter kan slå fort ut på det regnestykket.
Og ja penger var gratis, men i dag er det mere at penger er verdiløse, det er i allefall slik mange ser på det. Det er ikke lenge før man kan tørke seg i ræva med femtilapper, snart er hundrelappen for tur og før vi vet ordet av det er vi der hvor tyskland var for rundt 100år siden eller der zimbawe, tyrkia mfl er i dag...
Og jeg tror det er det som har overrasket mange.
Sentralbanker som er private intanser og som er løsrevet politikk med rettigheten til å trykke penger og bestemme rentene og dermed også over landet er døden.
Penger er energi og energi skal tilhøre folket

 

[weld77]

Sentralbanker som er private intanser og som er løsrevet politikk med rettigheten til å trykke penger og bestemme rentene og dermed også over landet er døden.
Penger er energi og energi skal tilhøre folket

Det nærmeste du kommer en privat sentralbank er den sveitsiske (den er faktisk børsnotert(!)) og Sveits har også, om man ser stort på det, hadde verdens sterkeste valuta i snart et hundreår.

 

[Dr_BASS]

Det nærmeste du kommer en privat sentralbank er den sveitsiske (den er faktisk børsnotert(!)) og Sveits har også, om man ser stort på det, hadde verdens sterkeste valuta i snart et hundreår.

Det er feil
Jo i den forstand at de ikke er børsnoterte eller eid av private så kan du si at nesten ingen sentralbanker er private
Men feks federal reserve er "eid" av 12 (noe usikker på tallet) private baker
I norge er banken "eid" av staten men er eget rettsubjekt og operer uavhengig av staten. De setter renter og pengemengde selv, og er fjernt fra folket (siden de operer uavhengig av staten og de folkevalgte)
Mere en bedrift i bedriften

 

[weld77]

Det er feil
Jo i den forstand at de ikke er børsnoterte eller eid av private så kan du si at nesten ingen sentralbanker er private
Men feks federal reserve er "eid" av 12 (noe usikker på tallet) private baker
I norge er banken "eid" av staten men er eget rettsubjekt og operer uavhengig av staten. De setter renter og pengemengde selv, og er fjernt fra folket (siden de operer uavhengig av staten og de folkevalgte)
Mere en bedrift i bedriften

Pass.

 

[palmaris]

Pass.

Ikkje gje deg no Weld. Eg har tru på at du er mannen som når gjennom til Bass

 

[Hønndjevelen]

Ikkje gje deg no Weld. Eg har tru på at du er mannen som når gjennom til Bass

Som det stod på en grafitti i Køben på åttitallet:
Blir ved med at banke hovedet i muren, en dag er det måske muren der sprekker.

 

[Voff]

Energipolitikk, Strømforsyning | Aasland har servert tidenes løftebrudd

 

[Elmer]

Litt synd at ikke den tyske bobilen forsvant over kanten.....



Turistkaos i Norge: Strengere regler før sommeren

Meiningar, Aurland | Eit ublidt treff langs vegen til Stegastein

 

[Disqutabel]

En sak som definitivt har gått galt, er at inkassoselskapene har tillatelse til å operere som de gjør. De må temmes, de bedriver økonomisk terror, og har man først kommet inn i den mølla, er veien ut i prinsippet stengt for godt...

- Står i fare for å miste alt

Det koker for Silje Sandmæl etter «umenneskelig» møte med inkassobransjen. Nå krever hun «økonomisk helsehjelp på blå resept» - og sender lovforslag rett til Stortinget.

www.dagbladet.no

 

[weld77]

En sak som definitivt har gått galt, er at inkassoselskapene har tillatelse til å operere som de gjør. De må temmes, de bedriver økonomisk terror, og har man først kommet inn i den mølla, er veien ut i prinsippet stengt for godt...

Nå er det riktig nok flere måter man kan havne i inkassokjøret på, men gjengangerene i "Luksusfellen" er typisk kredittkort, forbrukslån, ymse avbetalingsløsninger samt fakturarer som ikke blir betalt. Antall kreditorer i sakene er som regel veldig høyt og masse av det er småkrav, eller krav som i alle fall var små i utgangspunktet før de begynte å vokse med renter og ikke minst gebyrer. Kredittkort har absolutt sin funksjon, da forutsatt at man betaler fakturaen ved forfall slik at den ikke blir rentebærende, men det er ikke spesielt lett å se noe reelt brukscase for forbrukslån. Å kjøpe eller gjøre noe annet finansiert med 25% rente er sjeldent en god ide, i den grad ting skal forbys eller ikke så kan man stusse litt over at det i det hele kan finnes et (betydelig) marked for usikret gjeld.

Den verste kreditor man kan ha er for øvrig fort statens innkrevingssentral.

 

[bambi]

^^ De driver folk til selvmord.

Etter at økonomen la ut videoklippet med sitt store hjertesukk på Instagram og Snapchat, har innboksen hennes eksplodert.

Og historiene hun mottar er mildt sagt rystende.

- Tårene mine har ikke sluttet å renne. Jeg har fått hundrevis av meldinger. Det er folk som forteller om familiemedlemmer som har tatt livet sitt fordi de ikke så noen utvei. Jeg føler meg helt makteløs.

Hun viser dessuten til rystende statistikk:

- Én av fem med betalingsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv, viser studier. Dette ødelegger folk! Det koster liv!

 

[Disqutabel]

Nå er det riktig nok flere måter man kan havne i inkassokjøret på, men gjengangerene i "Luksusfellen" er typisk kredittkort, forbrukslån, ymse avbetalingsløsninger samt fakturarer som ikke blir betalt. Antall kreditorer i sakene er som regel veldig høyt og masse av det er småkrav, eller krav som i alle fall var små i utgangspunktet før de begynte å vokse med renter og ikke minst gebyrer. Kredittkort har absolutt sin funksjon, da forutsatt at man betaler fakturaen ved forfall slik at den ikke blir rentebærende, men det er ikke spesielt lett å se noe reelt brukscase for forbrukslån. Å kjøpe eller gjøre noe annet finansiert med 25% rente er sjeldent en god ide, i den grad ting skal forbys eller ikke så kan man stusse litt over at det i det hele kan finnes et (betydelig) marked for usikret gjeld.

Den verste kreditor man kan ha er for øvrig fort statens innkrevingssentral.

Det er nærmest irrelevant hvordan man havner i den mølla, for poenget er at rentene påløper i det uendelige, og inkassoselskapene gir jamt f... i om skyldneren har betalt tilbake 3x så mye som det opprinnelige beløpet, og akkurat der er ikke Statens Innkrevingssentral. Sistnevntes ondskap ligger i deres rett til å "stjele" penger fra kontoen til skyldneren, i såpass stor grad at man knapt får kjøpt seg mat.
Det må lovfestes at det finnes et tak for innkreving; har man f.eks. betalt tilbake opprinnelig beløp + 50%, så får det være slutt på galskapen.

 

[weld77]

Det er nærmest irrelevant hvordan man havner i den mølla, for poenget er at rentene påløper i det uendelige, og inkassoselskapene gir jamt f... i om skyldneren har betalt tilbake 3x så mye som det opprinnelige beløpet, og akkurat der er ikke Statens Innkrevingssentral. Sistnevntes ondskap ligger i deres rett til å "stjele" penger fra kontoen til skyldneren, i såpass stor grad at man knapt får kjøpt seg mat.
Det må lovfestes at det finnes et tak for innkreving; har man f.eks. betalt tilbake opprinnelig beløp + 50%, så får det være slutt på galskapen.

Hørte en podcast med Hallgeir Kvalsheim (han fra Luksusfellen mm) for en tid tilbake, han sa at den vanligste grunnen til at det går galt når folk gjør et ærlig forsøk på å rydde opp er at man rett og slett ikke klarer å få oversikten over all gjelden og ender opp med et opplegg som ikke harmoniserer med virkeligheten. Han sa at spesielt ting som barnebidrag var vanlig å "glemme" og med en liten skog av kreditorer av varierende størrelse så blir det også komplisert og ikke minst et stadig bevegelig mål siden krav fort baller på seg når det går litt tid.

Det er ikke meningen å forsvare inkassobransjen - den kan si mangt og meget om, men det er meningen at man skal betale tilbake det man skylder + påløpte renter og det er snakk om stort sett helt usikret gjeld her. Når det gjelder store krav, som forbrukslån og flittig bruk av kredittkort så er det rentene som fullstendig dominerer regnestykket mens for småkrav som vokser seg store er det gebyrer som er den store driveren, spesielt til å begynne med. Hva balansen skal være mellom å beskytte forbrukere versus at de som gir kreditt i en eller annen form får tilbake pengene sine er ikke helt trivielt og det er også en ganske vid skala fra folk som har brukt penger som fulle sjømenn på alt mulig fjas og morro til folk som haver i uføret primært grunnet uhell av ymse slag i livet. Allmuens sympati må man anta er større for sistnevnte enn førstnevnte.

All begrensning av ditt og datt vil uansett tyte ut ett eller annet sted, problemet forsinner ikke av den grunn. Dersom det settes et tak ett eller annet sted så betyr det i praksis at en portefølje av misligholte krav blir mindre verdt og betalingsviljen for den reduseres, tapet forskyves bare til et annet sted i systemet, ditto om det blir vanskeligere å realisere pantet på sikret gjeld (i praskis bolig og bil i de langt fleste tilfeller). Men kan godt mene at kredittgiver skal sitte på en større del av risikoen her men da må man også anta at ditt og datt reprises eller at adgangen til kreditt begrenses. Sistnevnte kan man kanskje godt mene er et gode i seg selv, det har blitt veldig mye lettere å pådra seg forbruksgjeld de siste par tiårene selv om det sikkert har hjulpet litt at man fikk felles gjeldsregister som forhindrer at man kan makse ut ørten ulike kredittkort og forbrukslån.

Forsinkelsesrenten til Statens Innkrevingssentral er 12% så det baller fort på seg der også om en sak er stor og går over flere år, det er meg bekjent heller ikke mulig å få redusert kravet med mindre man får offentlig gjeldsordning og veien dit er ganske lang og kronglete.

 

[Hønndjevelen]

Nå er det vel en utbredt praksis at inkassokrav selges til en lav dividende.
Kunne det vært mulig at kreditor, om han får hjelp av familie, venner, arbeidsgiver what ever, kunne tre inn og overtatt gjelda til de betingelsene?
Eller er det en rett kun "Vi flår deg til siste kuse hår Inkasso A/S" har?

Bortsett fra metodene, er jo MC-gjenger og inkasso bransjen ganske like.
Noen truer med å ta knehasene dine, andre med å ta boligen din