Når det skrives om Nord Norge i 1945 kan det være greit å få med seg denne:Nei, dessverre! Hos oss i Finnmark var det krig fra 1940 til 1944. Virkelig krig, sånn krig som vi i dag ser på TV fra Afrika og Midt Østen.
Resultatet er at det i naturen over store deler av fylket, i det minste der det bor folk, ligger det tusenvis av sprengladninger spredt i naturen.
Erfaringen tilsier at mye av denne dritten har en lei tendens til å "eksplofaenmegdere" hvis man tenner bål der det ligger. Herrefolket hadde så stort
hastverk med å stikke at de ikke tok med seg alle sine bomber og granater men sprengte depotene slik at russerne ikke skulle kunne gjøre seg
nytte av det som lå i dem. Masse av denne ammunisjonen eksploderte ikke da depotene ble sprengt men ble i stedet kastet utover store områder.
Forsvarets Minekomando har sprengt masse eksplosiver, men som de selv sier er dette en prosess som vil ta flere hundre år før det er ryddet opp, og
for noen år siden ble den jobben stoppet, det var for dyrt i følge "makta i Oslo"! Det har vært flere ulykker med slikt sprengstoff, også nylig, men heldigvis
har det ikke gått liv. Naboen min jobbet i mange år på GSV og han hadde et år ansvar for 17 mai salutten. Den foregår slik at man tar med seg et antall
1/2kg TNT blokker opp på en høyde bak byen, i rimelig avstand fra hus. Så fyrer man av denne TNT'n med riktig mellomrom mellom hvert KABOM!. Den
siste smellen ble imidlertid et KAABOOMBOOM! Og fra det nærmeste huset kom det en kar og spurte hva fan de holdt på med!? Huset hadde ristet ved
det siste smellet og glass hadde singlet i veggseksjonen. De undersøkte huset og så et rundt avrykk i bordkledningen på huset. Etter noe leting fant de
synderen, en granathylse, tysk 88mm. TNT'n hadde ligget oppå denne og da TNT'n ekspolderte gikk også drivladningen i 88mm og sendte hylsa ut av
jorda og inn i husveggen. Selve granaten gikk ikke av heldigvis. Men ingen skade skjedd så det kom ikke noe oppslag i VG, ei heller en "Dramatisk"
overskift i Dagbla.
En soldat på øvelse ute i Grense Jakobselv hadde "fyringsvakt" i et telt og skulle passe på at teltovnen ikke slukknet på natta. Han hadde vært utenfor teltet og
hentet ved og la vedstabelen ned ved ovnen. Han snudde seg bort fra ovnen for å plukke opp en vedbit da det brått sa PAANG! Hele ovnen fløy i fillebiter
og hadde han ikke vendt seg bort fra ovnen da det smalt ville han ha blitt virkelig alvorlig skadet. Nå gikk det ut over hørselen og han ble forbrendt på ryggen.
etterforskningen viste at det hadde ligget en granat ( antatt å være en 75mm) begravd rett under ovnen og da den ble varm nok eksploderte den. Heldigvis
hadde jorden rundt granaten i årenes løp plitt så hard at den nermest virket som et kanonløp som samlet sprenvirkningen rett opp i ovnen og ikke så mye rundt
i teltet der det lå flere og sov. Denne saken fant vei til hovedstadsavisene som en ikke så stor notis.
Så hos oss er vi nøye på hvor vi tenner bål.
Her jeg bor var det harde kamper da Den Røde Arme kom over elva og det er vel ingen av husene på boligfeltet her som har naturlig grunn rundt huset. Det er
sprengte murer, løpegraver og slikt over hele området. Jeg har en bunker nede i hagen, jeg har funnet en tysk feltkjøkken, eller delene av det, masse patroner
og annet slikt søppel. Guttungene som har interesse av slikt har jo hatt masse morro med å knekke opp patroner for å fyre på kruttet som er inni. Ting har ligget på/i jorden siden 1944, gress og planter har vokst opp melleom dritten og når de visner blir jo det hele dekket av jord etterhvert. Og her har dette pågått i 82 år så langt. Man kan si at mye kan være ute av syne og ute av sinn, men dette bør nok aldri komme ut av sinn! Det er jo same dritten der de store slagene under Første Store Slagsmål fant sted i Belgia og Frankrike. Dritten har ligget der siden før 1918 men er fortsatt livsfarlig.
Er ikke lysene langs kysten slukket, asså? De kom jo til å bli det med innføringen av lakseskatten blei det sagt.Mens Krompen er på oppfriskningskurs før sin Norsk Sjømat-ambassadørreise til Japan.
Stakkars denne hardt prøvede næringen, de må betale skatt og alt. Godt kongehuset fortsetter å by på gratis markedsføring.
![]()
Kronprinsen om Mette-Marits sykdom: – En del av hverdagen vår
Torsdag besøker kronprins Haakon sjømatbedrifter i Møre og Romsdal. På spørsmål fra det fremmøtte pressekorpset om hvordan det er å reise bort når kronprinsesse Mette-Marit er syk, svarer han følgende: – Det er jo en del av hverdagen vår nå. Det er kjedelig å dra fra henne, men det går bra og...www.nrk.no
Staten har fått inn langt mindre enn hva som var estimert fra denne skatten. Var estimert 3-7-3.8 mrd/år. I 2023 fikk de inn 868 mill, i 2024 ble det 469 mill.Er ikke lysene langs kysten slukket, asså? De kom jo til å bli det med innføringen av lakseskatten blei det sagt.
Og Mowi/Fredriksen forer med russisk for.Staten har fått inn langt mindre enn hva som var estimert fra denne skatten. Var estimert 3-7-3.8 mrd/år. I 2023 fikk de inn 868 mill, i 2024 ble det 469 mill.
Hvorfor?Staten har fått inn langt mindre enn hva som var estimert fra denne skatten. Var estimert 3-7-3.8 mrd/år. I 2023 fikk de inn 868 mill, i 2024 ble det 469 mill.
Leste noe om at man "flyttet" verdiskapingen fra merdene til landbasert slakteriHvorfor?
Men blei det mørkt langs hele kysten? Jeg tipper skatteadvokater har hatt gode tider de siste årene.Staten har fått inn langt mindre enn hva som var estimert fra denne skatten. Var estimert 3-7-3.8 mrd/år. I 2023 fikk de inn 868 mill, i 2024 ble det 469 mill.
Tror Bettina Banoun har en "field day" hver gang nye skatteregler legges framMen blei det mørkt langs hele kysten? Jeg tipper skatteadvokater har hatt gode tider de siste årene.
Det verkar på meg som Watchbird utførte eit kalkulert bakhaldsangrep på gullfuglen, og nesten trefte.Det er flere griser i buskene her. Bl.a en forsker fra FFI som sitter musestille.
www.ffi.no
Og har tilført kysten langs Norge uendelige mye medisiner, pesticider og for resterLakselobbyen er stor, mektig og har kapital. Trenger ikke å si noe mer.
Tja, det var ganske grundig utredet av Solberg-regjeringen, som valgte å legge det hele i en skuff. Vedums håndverk var nok mer enn kritikkverdig, men et visst forarbeid var i alle fall gjort. Næringen argumenterte med at "vi vil jo gjerne bidra mer (yeah, right), vi vil bare få være med på utformingen av næringens skattepolitikk".Skatten har blitt kritisert for å være dårlig utformet, det var åpenbart et hastverksarbeid. Skal ikke påstå å kjenne detaljene eller hvor satan ligger begravet men det er neppe noen overraskelse at man til en viss grad har klart å organisere seg rundt det for å minimere grunnlaget. Det hele var riktig nok utredet noen år tidligere og har ligget i en eller annen skuff, men selve innføringene fremstår primært som å være drevet av budjsettpanikk.
Skatt er en kostnad som rimelig nok søkes minimert, da fortrinnsvis innenfor regelverket og ikke utenfor det. Burde ikke overraske noen at så skjer når noe slikt som dette blir innført.
Står f.eks en del om det her
![]()
Det manglet ikke advarsler mot lakseskatten (+)
Lakseskatten ble utredet og utformet uten at man tok høyde for hvordan selskaper faktisk kan tilpasse seg, og resultatet er ikke overraskende – det er som ventet. Her har skattekommisjonen noe å lære.www.dn.no
Mvh...
Elefanten i rommet
Ved å sammenligne prisutviklingen på ulike nødvendighetsgoder i en 25-årsperiode ser vi at bensin, mat og elektrisitet har en rimelig lik utvikling. For å få sammenlignbare tall er det tatt utgangspunkt i året 2001, der prisen er satt til 100 prosent for alle godene. Prisen i 2025 for de tre nevnte godene utgjør mellom 70 og 99 prosent av prisen i 2001. Strøm har her gått ned minst i pris, men sammenligner vi dagens pris med prisen i 2010, var den 19 prosent dyrere for 16 år siden.
Oppsummert ser vi at tre viktige nødvendighetsgoder, strøm, mat og drivstoff, ligger nå i snitt drøye 20 prosent rimeligere enn tidlig på 2000-tallet!
Bolig derimot har økt med 37 prosent, korrigert for kjøpekraft. Man må altså nå arbeide omtrent 17 prosent kortere tid for å få råd til 1 liter bensin, og 30 prosent mindre tid for en viss mengde mat. Samtidig må man arbeide 37 prosent lenger for å få råd til 1 kvadratmeter bolig. Når vi i tillegg vet at vi bruker over 30 prosent av lønnen på bolig, og at lavinntektsfamilier er helt oppe i 43 prosent, er det åpenbart der samfunnet har noe å hente.
...