Når det skrives om Nord Norge i 1945 kan det være greit å få med seg denne:Nei, dessverre! Hos oss i Finnmark var det krig fra 1940 til 1944. Virkelig krig, sånn krig som vi i dag ser på TV fra Afrika og Midt Østen.
Resultatet er at det i naturen over store deler av fylket, i det minste der det bor folk, ligger det tusenvis av sprengladninger spredt i naturen.
Erfaringen tilsier at mye av denne dritten har en lei tendens til å "eksplofaenmegdere" hvis man tenner bål der det ligger. Herrefolket hadde så stort
hastverk med å stikke at de ikke tok med seg alle sine bomber og granater men sprengte depotene slik at russerne ikke skulle kunne gjøre seg
nytte av det som lå i dem. Masse av denne ammunisjonen eksploderte ikke da depotene ble sprengt men ble i stedet kastet utover store områder.
Forsvarets Minekomando har sprengt masse eksplosiver, men som de selv sier er dette en prosess som vil ta flere hundre år før det er ryddet opp, og
for noen år siden ble den jobben stoppet, det var for dyrt i følge "makta i Oslo"! Det har vært flere ulykker med slikt sprengstoff, også nylig, men heldigvis
har det ikke gått liv. Naboen min jobbet i mange år på GSV og han hadde et år ansvar for 17 mai salutten. Den foregår slik at man tar med seg et antall
1/2kg TNT blokker opp på en høyde bak byen, i rimelig avstand fra hus. Så fyrer man av denne TNT'n med riktig mellomrom mellom hvert KABOM!. Den
siste smellen ble imidlertid et KAABOOMBOOM! Og fra det nærmeste huset kom det en kar og spurte hva fan de holdt på med!? Huset hadde ristet ved
det siste smellet og glass hadde singlet i veggseksjonen. De undersøkte huset og så et rundt avrykk i bordkledningen på huset. Etter noe leting fant de
synderen, en granathylse, tysk 88mm. TNT'n hadde ligget oppå denne og da TNT'n ekspolderte gikk også drivladningen i 88mm og sendte hylsa ut av
jorda og inn i husveggen. Selve granaten gikk ikke av heldigvis. Men ingen skade skjedd så det kom ikke noe oppslag i VG, ei heller en "Dramatisk"
overskift i Dagbla.
En soldat på øvelse ute i Grense Jakobselv hadde "fyringsvakt" i et telt og skulle passe på at teltovnen ikke slukknet på natta. Han hadde vært utenfor teltet og
hentet ved og la vedstabelen ned ved ovnen. Han snudde seg bort fra ovnen for å plukke opp en vedbit da det brått sa PAANG! Hele ovnen fløy i fillebiter
og hadde han ikke vendt seg bort fra ovnen da det smalt ville han ha blitt virkelig alvorlig skadet. Nå gikk det ut over hørselen og han ble forbrendt på ryggen.
etterforskningen viste at det hadde ligget en granat ( antatt å være en 75mm) begravd rett under ovnen og da den ble varm nok eksploderte den. Heldigvis
hadde jorden rundt granaten i årenes løp plitt så hard at den nermest virket som et kanonløp som samlet sprenvirkningen rett opp i ovnen og ikke så mye rundt
i teltet der det lå flere og sov. Denne saken fant vei til hovedstadsavisene som en ikke så stor notis.
Så hos oss er vi nøye på hvor vi tenner bål.
Her jeg bor var det harde kamper da Den Røde Arme kom over elva og det er vel ingen av husene på boligfeltet her som har naturlig grunn rundt huset. Det er
sprengte murer, løpegraver og slikt over hele området. Jeg har en bunker nede i hagen, jeg har funnet en tysk feltkjøkken, eller delene av det, masse patroner
og annet slikt søppel. Guttungene som har interesse av slikt har jo hatt masse morro med å knekke opp patroner for å fyre på kruttet som er inni. Ting har ligget på/i jorden siden 1944, gress og planter har vokst opp melleom dritten og når de visner blir jo det hele dekket av jord etterhvert. Og her har dette pågått i 82 år så langt. Man kan si at mye kan være ute av syne og ute av sinn, men dette bør nok aldri komme ut av sinn! Det er jo same dritten der de store slagene under Første Store Slagsmål fant sted i Belgia og Frankrike. Dritten har ligget der siden før 1918 men er fortsatt livsfarlig.
Er ikke lysene langs kysten slukket, asså? De kom jo til å bli det med innføringen av lakseskatten blei det sagt.Mens Krompen er på oppfriskningskurs før sin Norsk Sjømat-ambassadørreise til Japan.
Stakkars denne hardt prøvede næringen, de må betale skatt og alt. Godt kongehuset fortsetter å by på gratis markedsføring.
![]()
Kronprinsen om Mette-Marits sykdom: – En del av hverdagen vår
Torsdag besøker kronprins Haakon sjømatbedrifter i Møre og Romsdal. På spørsmål fra det fremmøtte pressekorpset om hvordan det er å reise bort når kronprinsesse Mette-Marit er syk, svarer han følgende: – Det er jo en del av hverdagen vår nå. Det er kjedelig å dra fra henne, men det går bra og...www.nrk.no
Staten har fått inn langt mindre enn hva som var estimert fra denne skatten. Var estimert 3-7-3.8 mrd/år. I 2023 fikk de inn 868 mill, i 2024 ble det 469 mill.Er ikke lysene langs kysten slukket, asså? De kom jo til å bli det med innføringen av lakseskatten blei det sagt.
Og Mowi/Fredriksen forer med russisk for.Staten har fått inn langt mindre enn hva som var estimert fra denne skatten. Var estimert 3-7-3.8 mrd/år. I 2023 fikk de inn 868 mill, i 2024 ble det 469 mill.
Hvorfor?Staten har fått inn langt mindre enn hva som var estimert fra denne skatten. Var estimert 3-7-3.8 mrd/år. I 2023 fikk de inn 868 mill, i 2024 ble det 469 mill.
Leste noe om at man "flyttet" verdiskapingen fra merdene til landbasert slakteriHvorfor?
Men blei det mørkt langs hele kysten? Jeg tipper skatteadvokater har hatt gode tider de siste årene.Staten har fått inn langt mindre enn hva som var estimert fra denne skatten. Var estimert 3-7-3.8 mrd/år. I 2023 fikk de inn 868 mill, i 2024 ble det 469 mill.
Tror Bettina Banoun har en "field day" hver gang nye skatteregler legges framMen blei det mørkt langs hele kysten? Jeg tipper skatteadvokater har hatt gode tider de siste årene.
Det verkar på meg som Watchbird utførte eit kalkulert bakhaldsangrep på gullfuglen, og nesten trefte.Det er flere griser i buskene her. Bl.a en forsker fra FFI som sitter musestille.
www.ffi.no
Og har tilført kysten langs Norge uendelige mye medisiner, pesticider og for resterLakselobbyen er stor, mektig og har kapital. Trenger ikke å si noe mer.
Tja, det var ganske grundig utredet av Solberg-regjeringen, som valgte å legge det hele i en skuff. Vedums håndverk var nok mer enn kritikkverdig, men et visst forarbeid var i alle fall gjort. Næringen argumenterte med at "vi vil jo gjerne bidra mer (yeah, right), vi vil bare få være med på utformingen av næringens skattepolitikk".Skatten har blitt kritisert for å være dårlig utformet, det var åpenbart et hastverksarbeid. Skal ikke påstå å kjenne detaljene eller hvor satan ligger begravet men det er neppe noen overraskelse at man til en viss grad har klart å organisere seg rundt det for å minimere grunnlaget. Det hele var riktig nok utredet noen år tidligere og har ligget i en eller annen skuff, men selve innføringene fremstår primært som å være drevet av budjsettpanikk.
Skatt er en kostnad som rimelig nok søkes minimert, da fortrinnsvis innenfor regelverket og ikke utenfor det. Burde ikke overraske noen at så skjer når noe slikt som dette blir innført.
Står f.eks en del om det her
![]()
Det manglet ikke advarsler mot lakseskatten (+)
Lakseskatten ble utredet og utformet uten at man tok høyde for hvordan selskaper faktisk kan tilpasse seg, og resultatet er ikke overraskende – det er som ventet. Her har skattekommisjonen noe å lære.www.dn.no
Mvh...
Elefanten i rommet
Ved å sammenligne prisutviklingen på ulike nødvendighetsgoder i en 25-årsperiode ser vi at bensin, mat og elektrisitet har en rimelig lik utvikling. For å få sammenlignbare tall er det tatt utgangspunkt i året 2001, der prisen er satt til 100 prosent for alle godene. Prisen i 2025 for de tre nevnte godene utgjør mellom 70 og 99 prosent av prisen i 2001. Strøm har her gått ned minst i pris, men sammenligner vi dagens pris med prisen i 2010, var den 19 prosent dyrere for 16 år siden.
Oppsummert ser vi at tre viktige nødvendighetsgoder, strøm, mat og drivstoff, ligger nå i snitt drøye 20 prosent rimeligere enn tidlig på 2000-tallet!
Bolig derimot har økt med 37 prosent, korrigert for kjøpekraft. Man må altså nå arbeide omtrent 17 prosent kortere tid for å få råd til 1 liter bensin, og 30 prosent mindre tid for en viss mengde mat. Samtidig må man arbeide 37 prosent lenger for å få råd til 1 kvadratmeter bolig. Når vi i tillegg vet at vi bruker over 30 prosent av lønnen på bolig, og at lavinntektsfamilier er helt oppe i 43 prosent, er det åpenbart der samfunnet har noe å hente.
...
Det ser ut som Danskene har tilsvarende systemisk problem, som det du beskriver…..:Det finst eit reint faktisk problem: Fleire elevar mistrivst så sterkt på skulen at dei ikkje får til å gå der, og BUP og PPT får så mange tilvisingar at vi godt kunne tidobla kapasiteten utan å få bort køane. Forsøka på å løysa det med individuell tilrettelegging (gjerne IOP-ar på ei stor gruppe av elevane) skalerer ikkje. Ingen lærar kan undervisa 30 elevar på 15 ulike måtar på 45 minutt. Det er heilt klart at skulen i dag ikkje passar heilt saman med elevane i dag.
Mobbing (særleg i utvida forstand, som det at ungar vert haldne utanfor) eksisterer definitivt framleis. Men det gjorde det definitivt då eg gjekk på skulen også (1984-96), og det var mykje meir fysisk slåssing den gongen.
Så, ja. Vi har eit problem. Problemet mitt er at eg ikkje er sikker på at det har ei løysing. Har systemet nokon gong fungert? Skulen hadde definitivt mange av desse problema før også, men løysinga den gongen var at det var heilt akseptabelt at mange forstod at det var ein institusjon dei måtte koma seg bort frå dess før dess heller, og at det var mogleg.
Hjartans einig.Dette blir baluba, og strengt tatt faen meg på tide. Dersom man først skal ha formueskatt så mangler det norske språk ord for hvor idiotisk det er at det skal være 75% skatterabatt på fritidsbolig når man først har forueskatt. Endatil skattefritt gevinst ved salg dersom man har eid og brukt den i mer enn 5 år.
Tja, det offentliges utfifter er forvenet å øke svært mye de kommende årene. Mesteparten av dette er strukturelt i form av at befolkningen blir eldre, lever lengre og ingen ser ut til å klare å gjøre noe med ting som sykefravær eller uføretrygd til tross for å i det minste ha snakket om det mer eller mindre kontiunerlig i et par tiår.Kanskje det var på tide at de på Løvebakken satte seg ned og så litt på hvor mye skatt nasjonen egentlig behøver å dra inn fra folket. Det finnes ikke så stor grunn til at Staten skal ha penger i bøtter og spann som aldri kan brukes til til noen ting av frykt for inflasjon. Aldri har vel et så rikt land vært så fattig!
My point exactely!Tja, det offentliges utfifter er forvenet å øke svært mye de kommende årene. Mesteparten av dette er strukturelt i form av at befolkningen blir eldre, lever lengre og ingen ser ut til å klare å gjøre noe med ting som sykefravær eller uføretrygd til tross for å i det minste ha snakket om det mer eller mindre kontiunerlig i et par tiår.
I tillegg har Norge en lang og stolt tradisjon for å stort sett hvert eneste ifm å få budsjettet gjennom vedta ymse strukturelle utgifter finansiert inneværende år ved en god miks av engangsinntekter og regnakapstriksing slik at det ser ut som ting er i vater men alle skjønner at det egentlig ikke er det.
Det er i det hele absolutt ingen ting som tyder på at det er noen reell politisk vilje eller evne til å stoppe veksten i offentlige utgifter, ei heller i velgermassen der det ikke er måte på hva det forventes at det offentlige skal dekke. Et lass av norske kommuner er noe nær økonomisk katastrofeområde og det kommer stort sett bare til å bli verre og verre fremover.
Kommentarfeltet fra folkedypet på e24 på den artikkelen jeg linket til har i alle fall rukket å bli langt som et vodt år i løpet av noen få timer. Basert på litt skumlesing er det som forventet ikke så veldig mange av de som handler om hytte konkret, men det er nok av ammunisjon avfyrt i den relativt forutsigbare stillingskrigen i alle fall.Hjartans einig.
Eg er sannsynlegvis mindre sympatisk innstilt til hytter enn eg hadde vore dersom eg hadde kome frå ein familie med hyttetradisjonar. Kanskje nett difor tykkjer eg fenomenet er sosiologisk/antropologisk interessant. Eg har kjensla av at hytte har hatt status som ein «ikkje-kvantifiserbar» rikdom, noko ein tilfeldigvis har i familien, utan at det målast i kroneverdi.
Den statusen vert understreka av at bruken ikkje er ein konkret utgift der og då, men eit privilegium knytta til å vera i familien og like ofte formulert som ei plikt («ja, så får vi vel ta ei veke på hytta i år, også»). Kort sagt, eg trur hytta er nordmenns måte å framleis smaka på ein slags måte å eiga på som er meir karakteristisk for adel, eller i det minste odel: same mentaliteten observerer eg hjå bønder, eller folk i nær slekt med bønder, men lat meg ikkje spora for langt av her.
Når hyttefolk reagerer på at hytta skal reknast som ordinær formue, trur eg altså ikkje det (berre) er å hegna om eiga lommebok. Eller, det er det, men eg trur ikkje det er det dei opplever at dei gjer. Snarare opplever dei at hytta vert forsimpla, omgjort til «berre pengar» (igjen, ein relevant samanlikning kan vera at mange vil kvi seg for å faktisk rekna ut kor mykje dei bruker på hifi eller vinylplater, men lat oss ikkje gjera dette for personleg).
Eg har vener som har tilgang til tre hytter spreidde ut over landet (fjell, Sørlandet og fjord); ikkje trur eg eigentleg at dei er formelle eigarar av dei enno. Det er klart at store delar av hyttefolket sjeldan vurderer om tilgangen til hytta er verd den, ehrm, betydeleg kapitalplasseringa ho faktisk er.
(Så høyrer til til historia at eg har aldri vore veldig glad i hytteliv. Det er noko med å bruka fritida på å stua saman veldig mykje familie på liten plass og ta bort eit vilkårleg sett av «all mod cons». Går tur, bada og grilla kan ein jo gjera heime også, viss ein faktisk vil det. Hytte som fristad åleine kan verka fint til tider.)
Jeg har alltid ment at alle formues disposisjoner bør verdsettes til reell verdi.Kommentarfeltet fra folkedypet på e24 på den artikkelen jeg linket til har i alle fall rukket å bli langt som et vodt år i løpet av noen få timer. Basert på litt skumlesing er det som forventet ikke så veldig mange av de som handler om hytte konkret, men det er nok av ammunisjon avfyrt i den relativt forutsigbare stillingskrigen i alle fall.
Dersom det kommer noe konkret på bordet så er det heller ikke spesielt lett å se hvilken konstillasjon som skal gi flertall for noe slikt i Stortinget. Som vanlig blir det fort SP som blir jokeren.
Jeg mener forsåvidt også at dersom man først skal ha formueskatt så bør alt behandles likt og heller ikke ha noe bunnfradrag, i det minste slik at mange flere som mener dette er helt utmerket kan få en liten smak av den selv og håndtere eventuelle likviditetsproblemer og annet. Så kan man eventuelt diskutere satsene, men ikke i praksis utforme de på en slik måte at betydelige deler av stemmekveget slipper helt unna selv om de målt i faktiske verdier kan være temmelig formuende.Jeg har alltid ment at alle formues disposisjoner bør verdsettes til reell verdi.
Så er det et politisk spørsmål om formuesskatt eller ikke, om prosentsats og størrelse på bunnfradrag.
Har aldri hørt at noen argumenterer for at en gullbeholdning skal verdsettes til 25% av verdien fordi gullet ditt ikke genererer en kontantstrøm
Altså: Har man mer gjeld enn i verdi så har man negativ formue uansett om man er bedrift eller privatperson. Ellers så ser jeg at du har et litt spesielt syn på formue generelt. Det er klart at hytta er en stor kostnad, men selvfølgelig har det en verdi. Du kan selv bestemme om man vil betale 20 000 kr pr døgn man bruker hytta eller heller selge hytta og investere dette på annen måte. Hvorfor skulle ikke en hytte ha formuesverdi selv om den daglige bruken er et gedigent kostnadssluk?Man må jo ikke glemme at staten tar 2.5% av omsetningen i eiendomsmarkedet også (unntak for nybygg og borettslag) hvordan det er for næringseiendom er jeg litt usikker på.
Dersom man hadde hatt beskatning på gevinst ved salg så hadde det vel vært fair ift andre såkalte formuer.
Så lenge man eier en eiendom er det ikke en formue, heller en utgift. Med mindre man leier den ut man da betaler man allerede skatt av inntektene.
Hytta er da virkelig et tapsprosjekt og langt i fra noe formue, også er det vel stor forskjell på ei litta hytte uten strøm og vann og disse palassene som er bedre enn de flestes hus. Men selv disse er er et enormt pengehøl
Og skal man først snakke om formue så får man sidestille alt, men folk må bo et sted og de må ha en bil.
Dersom formue er "verdi -kostnader" så går det vel opp et lys for de fleste at man egenlig ikke har noe formue i det hele tatt så lenge man er belånt (som veldig mange er)
Typisk vil kostnader for en eiendom være i størrelsesorden halve årsinntekten etter skatt
Jeg stemmer heller for at privatpersoner behandles som bedrifter der vi får all inntekt skattefritt, så trekker vi fra våte kostnader og overskuddet som er igjen da vil være det man skatter av.
Så kan man se hvor mye skatt man egentlig får inn.
Men det aller beste hadde vært en oppgang av utgiftene, jeg ser vi bruker over 1% av budsjettet til bistand, så bare der kan vi kutte 1% eller 10 tusen kroner i skatt fra hver enkelt innbygger. Fjerner man de som ikke jobber eller betaler skatt i dag er det vel fort 20 tusen på hver enkelt. Og det er bare fra en enkelt post i budsjettet.
Jeg vil tro man lett kan kutte såpass at vi kan fjerne både formue og inntektsskatt
Det jeg egentlig prøver å si er definisjonen på nettoformue fra store norske leksikon:Altså: Har man mer gjeld enn i verdi så har man negativ formue uansett om man er bedrift eller privatperson. Ellers så ser jeg at du har et litt spesielt syn på formue generelt. Det er klart at hytta er en stor kostnad, men selvfølgelig har det en verdi. Du kan selv bestemme om man vil betale 20 000 kr pr døgn man bruker hytta eller heller selge hytta og investere dette på annen måte. Hvorfor skulle ikke en hytte ha formuesverdi selv om den daglige bruken er et gedigent kostnadssluk?
Ved omsetning for næringseiendom er det vanlig å være organisert som AS. Eiendomssalget foregår derfor med at kjøperen kjøper aksjene i eiendomsselskapet og det har slik sett ikke vært et salg av eiendom, men av aksjer. Dette skattes selvfølgelig på vanlig måte.
Kjenner en del som har finansiert sine hyttekjøp i både inn- og utland ved å leie dem ut når de ikke brukes. Men selv med 22% skatt som slår inn på leieinntekt over 15000 har du kjapt betalt rente og avdrag på en ganske stor hytte dersom den ligger rett i forhold til etterspørsel. Og er inntektene tilstrekkelig store kan man vurdere virksomhetsbeskatning, som gir grunnlag for fratrekk av kostnader ved hyttehold.Altså: Har man mer gjeld enn i verdi så har man negativ formue uansett om man er bedrift eller privatperson. Ellers så ser jeg at du har et litt spesielt syn på formue generelt. Det er klart at hytta er en stor kostnad, men selvfølgelig har det en verdi. Du kan selv bestemme om man vil betale 20 000 kr pr døgn man bruker hytta eller heller selge hytta og investere dette på annen måte. Hvorfor skulle ikke en hytte ha formuesverdi selv om den daglige bruken er et gedigent kostnadssluk?
Ved omsetning for næringseiendom er det vanlig å være organisert som AS. Eiendomssalget foregår derfor med at kjøperen kjøper aksjene i eiendomsselskapet og det har slik sett ikke vært et salg av eiendom, men av aksjer. Dette skattes selvfølgelig på vanlig måte.