Det har du sikkert rett i. Og uten Pele og Maradona hadde sikkert ikke Brasil og Argentina vunnet så mye heller.
Men slike argumenter blir i bunn og grunn bare "whataboutism".
Man konkurrerer mot og vinner over de som til enhver tid står på startstreken.
Tja, det har vært kommentert ørten ganger at innen langrenn så har Norge mye større ressurser på utstyrssiden enn hva ander nasjoner har. Innimellom driter de norske smørerene seg ut også, men over tid gir det en konkurransefordel som ikke har spesielt mye med utøverens ferdigheter å gjøre. Russiske langrennsløpere har stort sett vært gode, eller godt dopet avhengig av synspunkt, og det er ikke akkurat uvensentlig om en av de svært få nasjonene som driver med denne sporten ikke er med. For de som husker Steinar Hoen (norsk høydehopper) så sa han en gang at han ville vært kandidat til verdens beste høydehopper om han bare ikke hadde konkurrert akkurat da han drev på - han var på samme tid som Sotomayor og Patrick Sjöberg og vel en tysker - uten de så hadde merittlisten hans vært betydelig bedre. Verdensrekorden i høydehopp er fortsatt Sotomayors fra 1993 og Sotomayor hadde verdensrekorden fra 1988. Hadde Hoen vært på topp på nesten ethvert annet tidspunkt ville medaljefangsten fort sett betydelig annerledes ut.
På rent prinsipielt grunnlag har jeg temmelig lite til overs for idretter der en betydelig del av konkurransen avgjøres av ting som langt på vei er utenfor utøverens kontroll - Formel 1 er stjerneksempelet i så måte - det er ikke en konkurranse om hvem som er den beste sjåføren akkurat. Fritt etter hukommelsen ble det under OL i Sochi kommentert at det norske kvinnelandslaget i langrenn var den største favoritten til å vinne i vinter-OLs historie, de kom vel på 5. plass eller noe slikt langt bak vinneren fordi det norske smøreteamet, i motsetning til de fleste andre lag ikke klarte å knekke koden til de spesielle forholdene der.
