Bjørn Olav Jahr mener absolutt at personer i Agderpolitiet og spesielt Arne Pedersen burde blitt stilt til ansvar for bevisforspillelse og -manipulasjon, samt løgn.
Nåværende sjef for Agder politidistrikt kan ikke ha lest rapporten, mener Jahr.
Siterer hans innlegg på fb.
«Slik jeg ser det kan ingen enkeltpersoner alene klandres». Sa politimesteren i Agder, Kjerstin Askholt, en drøy time etter at Baneheia-utvalget hadde presentert NOU-rapporten «Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen», der utvalget feller en knusende dom over blant annet politiets arbeid. I et intervju med Fædrelandsvennen peker Askholt på «systemsvikt». Hun kan også fortelle at saken har satt dype spor hos de som jobbet med den.
Politimester Askholt sier videre at hun føler på et stort ansvar på vegne av politidistriktet, og mener det er riktig at det er hun som svarer for kritikken, ikke de som i sin tid hadde fremtredende roller i saken.
Tja. Askholt skal ha for at hun fronter der andre tier. Og hun skal ha for det som oppleves som en ektefølt unnskyldning til Viggo Kristiansen. Det er ingen grunn til å tvile på at hun ser alvoret i at Viggo måtte sone nærmere 21 år uskyldig dømt for drap og voldtekt av ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen og åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen i Baneheia fredag 19. mai 2000.
Men Askholt forteller også at hun ikke har lest rapporten da hun uttaler seg. Og da er jo dette med at «ingen enkeltpersoner alene klandres» hennes vekting av – ja, av hva da? Av Agder politidistrikts egen holdning til Baneheia-saken? Det er i alle fall ikke dette man kan lese ut av Baneheia-utvalgets rapport.
Askholt sier at politiet føler «et sterkt behov for å forstå hvordan dette kunne skje». Det er bra. Det er det mange som gjør. Og da kan selve rapporten anbefales på det sterkeste. Det samme med podkastserien «Ekspertens dom», der vi i Svarttrost lanserer fire episoder i dag. Den første, som slippes i det fri i dag, handler om utvalgets syn på politiets arbeid.
Jeg skal ikke forskuttere alt Haakon Lange og jeg snakker om i dagens episode, men kort fortalt (lover alltid, men det blir lengre) starter det ikke så galt – for politiet. Utvalget peker på at man i politiet hadde en klar ledelse og at etterforskningen inntil arrestasjonen både var bred og effektiv. Det finnes – forsiktig sagt – noen klare feil også innledningsvis, men det er lett å følge politimester Askholt på at ingen alene skal klandres for disse.
Men fra politiet velger å arrestere både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen trengs Askholts utsagn om at «ingen enkeltpersoner alene klandres» å modifiseres. For det er noen som sitter i førersetet her, det er noen som har mer ansvar enn andre for at Viggo Kristiansen ble uriktig dømt.
Jeg skal gi noen eksempler på hva som neppe «bare» kan være systemsvikt, alt behørig omtalt i Baneheia-rapporten:
Politiet arresterer Viggo Kristiansen uten å ha hentet inn alle dataene på mobiltelefontrafikken hans. Det viser seg snart at han i tillegg til utgående mobiltelefontrafikk, også har inngående mobiltelefontrafikk. Utvalget skriver at «opplysningene om Kristiansens mobiltrafikk hadde åpenbart stor bevisverdi». Og at det var «klart i strid med straffeprosessloven» at politiet «til overmål ikke la den nye Telenor-oversikten inn i straffesaksdokumentene. Forklaringen på det siste var at det "ikke fantes nye opplysninger av vesentlig betydning for saken der». Det var absolutt ikke sant. Opplysninger, som skulle vært frifinnende for Viggo Kristiansen, blir dermed ikke tilgjengelig for hverken statsadvokaten eller Viggo Kristiansens forsvarer.
Hadde statsadvokaten, som vi snakker mer om i episode 2, vært mer nysgjerrig på det politiet valgte å skjule gjennom disse mobiltrafikkdataene, skulle han sørget for at det aldri ble tatt ut tiltale. Hadde ikke Viggo Kristiansens forsvarer, som den eneste av rettens aktører, gjort jobben sin og fått disse hentet ut, så kunne Viggo fortsatt sittet fengslet. Det ville ikke hatt noe å si at han var uskyldig.
Mitt poeng: noen er ansvarlig for at disse helt sentrale opplysningene ikke legges inn i straffesaksdokumentene. «Systemet» åpner ikke for å bryte straffeprosessloven.
DNA. På en pressekonferanse 26. oktober 2000 uttaler kriminalsjef Arne Pedersen at politiet nå satt på DNA-bevis som med hundre prosent sikkerhet knytter Viggo Kristiansen til åstedet og ugjerningene. Det var en bløff. Bløffen ble avslørt i Kristiansand byrett, men reddet inn igjen gjennom en ny bløff, dette ved at den rettsmedisinsk sakkyndige ga et inntrykk av at man bevismessig satt på DNA-spor som med sikkerhet viste at man hadde to gjerningsmenn i saken. Det stemte heller ikke.
Det hører med til historien at politiet ble gjort oppmerksom på den første DNA-bløffen lenge før den ble avslørt i retten. Men at Pedersen likevel og med uforminsket styrke, fortsatte å hevde «hundre prosent bevis» i fengslingsmøte etter fengslingsmøte. Denne åpenbare feilen ble heller aldri rettet opp overfor eller i mediene.
Det er vanskelig å forstå at en sterk uvilje mot å innrette seg etter fakta er «systemsvikt». I så fall kunne det vært en ide å se på alle sakene denne mannen har håndtert.
Så til nyere tid. Da er det noen i Agder politidistrikt som mener det er en god ide å hente inn Arne Pedersen fra pensjonisttilværelsen for å bistå Agder statsadvokatembete når de våren 2019 skal svare på Viggo Kristiansens femte gjenopptagelsesbegjæring. Her er det kanskje mer snakk om en systemsvikt, det å hente ham inn igjen?
Om Pedersens måte å uttrykke seg på skriver utvalget at «språket er gjennomgående ladet og mange steder unyansert. Tonen er generelt polemisk og lite nøktern». Det er noe svært personlig over måten Pedersen fører ordet. Det er også dypt problematisk at han skriver at «det foreligger ingen opplysninger om at Andersen tidligere har forgrepet seg verken mot voksne eller barn, eller har han har opptrådt truende eller voldelig …». Både fordi det ikke er sant, og fordi politiet ti år tidligere hadde mottatt en anmeldelse som vitnet om det motsatte, og som ville satt kaffen i halsen på enhver annen kriminalsjef.