Alt til hus og bolig Vakkert Design (møbler m.m.)

[Jabba_Jabba]

I følge dette intervjuet i TA fra 2010 mistet han begge foreldrene sine når han var i 20 årene.

https://www.ta.no/pulsen/mens-vi-venter-pa-vidar-busk/s/1-111-5205530

I PD står det at de døde i 1994 (far) og i 1997 (mor)

Mener å huske at faren hans jobba i Hydro på Herøya som skiftarbeider som så mange andre

Her et skjermbilde fra et intervju i PD når han var 40 år

 

[Valentino]

Takk. Fuglene må vite hvordan jeg har klart å bli så feilinformert.

 

[Pink_Panther]

Det sørgelige med Villa Busk er at det er et veldig dårlig bygg. Det er brukt millioner av kroner på å utbedre råteskader de siste tiårene

 

[Tweedjakke]

Det sørgelige med Villa Busk er at det er et veldig dårlig bygg. Det er brukt millioner av kroner på å utbedre råteskader de siste tiårene

Eg trur eg har høyrt liknande anekdotar om andre Fehn-bygg. Det er/var vel ei greie med arkitektar generelt, kanskje? Villa Savoye, Farnsworth House, Planetveien 12 (der er iallfall anekdotane så sikre at dei er skrivne ned).

Til og med då foreldra mine bygde i 1988/89 måtte byggmeisteren fortolka kva arkitekten ville teikna dersom han visste korleis ein bygde hus.

 

[Dr_BASS]

det er vel en grunn til at tråden heter vakkert design og ikke bra design.
Vakkert design og bra design henger ikke sammen, synd men sant.

 

[Entropy]

Er ingen hemmelighet at en del bygg (sier ikke det gjelder disse) har vært tegnet med en tiltenkt bruk, som senere har blitt endret.
et veldig forenklet eksempel kan være noe så banalt som at man ser en reklame om luftfukter, klør litt i vinterkulden og kjøper en sånn uten å vite hva byggets luftfuktighet er. Så er man kjempefornøyd med si 60% luftfuktighet innendørs hele vinterhalvåret i lang periode og gir gode vilkår for sopp osv.

Det har også blitt gjort mye rart mtp etterisolering, ombygging av kaldloft osv med en del bygg.

Ser også en del rart med håndverkere faktisk.
folk som kommer fra et klima men bygger hytte i et annet klima osv. mye som påvirker.

 

[Entropy]

det er vel en grunn til at tråden heter vakkert design og ikke bra design.
Vakkert design og bra design henger ikke sammen, synd men sant.

Et viktig premiss det. Selvom det obsternasige i meg er fristet til å si at dårlig design ikke kan være vakkert, og vakkert design ikke kan være dårlig.
funksjon og kvalitet må være på plass for at noe skal
Holde seg vakkert, og dersom løsning ikke fungerer til tiltenkt bruk over tid bør det egentlig ikke få kredibilitet heller.

 

[PederP]

Eg trur eg har høyrt liknande anekdotar om andre Fehn-bygg. Det er/var vel ei greie med arkitektar generelt, kanskje? Villa Savoye, Farnsworth House, Planetveien 12 (der er iallfall anekdotane så sikre at dei er skrivne ned).

Til og med då foreldra mine bygde i 1988/89 måtte byggmeisteren fortolka kva arkitekten ville teikna dersom han visste korleis ein bygde hus.

 

[superhkm]

Jeg finner ikke de tallene nå, men mener at forsikringsbransjen har empiri på at flertallet av lekkasjeskader (vanninntrengning) skyldes dårlig gjennomføring, ikke planlegging.
Jeg har selv erfaring med at håndverkere / entreprenører ikke følger tegning, enten fordi de ikke har satt seg inn i helheten, eller fordi de har tatt snarveier. Det vakre er ofte det uvanlige, og det uvanlige er (selvsagt) ikke det som er lettest å bygge. Dessuten:

De fleste vannskader i bygninger skyldes fortsatt rørlekkasjer - SINTEF

Storparten av alle vannskader i bygninger skyldes fortsatt lekkasjer fra innendørs vann- og avløpsrør. Det må vi gjøre noe med.

www.sintef.no

 

[Dr_BASS]

Noe ting er jo bare en dårlig ide, slik som flatt tak, vinduer uten dryppbrett, ingen utstikk på tak etc
Såkalte risiko konstruksjoner
Ser bra ut, men har kort holdbarhet kontra tradisjonelle løsninger

 

[superhkm]

Noe ting er jo bare en dårlig ide, slik som flatt tak, vinduer uten dryppbrett, ingen utstikk på tak etc
Såkalte risiko konstruksjoner
Ser bra ut, men har kort holdbarhet kontra tradisjonelle løsninger

Ingen arkitekt kan med særlig troverdighet hevde at det ikke tegnes og bygges ting med langt kortere levetid enn det lokal byggeskikk har utviklet gjennom århundrer. Mye av det er også bare fryktelig dårlige ideer. Men de hadde ikke sveisemembraner, foamglas, isolerglass og vakumpaneler i empiretiden. Ny tekonlogi gir nye muligheter. Dette gjelder for alle andre materielle deler av livene våre og burde også gjelde for hus.

 

[Tweedjakke]

Men de hadde ikke sveisemembraner, foamglas, isolerglass og vakumpaneler i empiretiden. Ny tekonlogi gir nye muligheter. Dette gjelder for alle andre materielle deler av livene våre og burde også gjelde for hus.

Ja. Vi har også ein tendens til å vurdera kvaliteten på eldre bygg heilt uavhengig av kostnaden (som også er eit uttrykk for ressursbruken) og i kva grad bygget fungerer fornuftig i dag utan dramatiske tilpassingar. Det er ikkje sikkert at det er fornuftig å byggja alle hus for at dei skal stå i 200 år (sjølv om eg elskar gamle hus med tømmervegger, og er litt trist for at mi kjære ikkje vil gjera det til eit livsprosjekt å bu i og restaurera eit slikt; fornufta er definitivt på hennar side).

Semi-apropos, så har eg lese ein del om britiske landgods i det siste (vi har alle våre guilty pleasures), og filosofert mykje på om hus av den kaliberet og med same, ehrm, gravitas, kunne vore konstruerte i dag, og til kva pris. Mange av vart jo fråflytte utover 1900-talet, etter kvart som grunnrentene frå jordeigedom ikkje var tilstrekkeleg til å betala for vedlikehald, driftskostnader (jf. straumprisdebatten, for å ikkje gløyma tenarskapen) og skattar. No byrjar kanskje grunnrentene frå dei største aksjeformuane å kunna betala for slikt att, men kven vil byggja eit hus i granitt i dag?

The gardens of Blandings Castle are that original garden from which we are all exiled. Evelyn Waugh.

 

[Dr_BASS]

Med mindre man har tenkt å bli 200år eller har en syk plan for et familie imperie så er det vel ingen som krever at et hus skal stå i 200år.
Egentlig så kan de aller fleste hus stå i 200år, spørsmålet er bare hvor mye som fikses og byttes opp igjennom.
Det finnes fordeler og ulemper med alt
Er selv en sucker for design ( både fint design men også spesielt design)
Tror jeg hadde hatt et enklere liv dersom dette ikke var en av hovedpri
Mye har gått fremover og alt har blitt enklere, men spesielt holdbart er vel ingenting lenger.
Ang gamle gods så ble de vel bygget på en tid der tilgang på arealer og arbeidskraft var en helt annen.
Ser det er mange som sliter med å få det til å gå rundt , høye kostnader for vedlikehold, høy eiendomsskatt etc
Men det er vel like mye størrelsen som byggemetoden.
Digger hus i stein og betong, men tør ikke tenke på hva det hadde kostet i dag.
Drømmen hadde vært et hus i larvikitt med takstein av dråpeformet jade.

 

[Fenalaar]

Det største problemet med eldre bygg er at de typisk står uten tilsyn i mange år. Får de ikke jevnlig vedlikehold (maling, flikking, etterseing av tak og takrenner, uskiftinger av tekniske installasjoner når det trengs osv.), så ender man opp med at det blir (vesentlig) dyrere å fikse opp vrakgodset enn å rive og bygge nytt.

For et offentlig bygg tar dette gjerne ca 30 år. Der ser vi og direkte korrelasjon med at offentlige myndigheter må spare penger, og byggvedlikeholdet er noe som relativt enkelt kan kuttes i uten at den får store protester og skriverier i avisene. De kommunale og fylkeskommunale vaktmestrene sørget i sin tid for at forefallende vedlikehold ble gjort fortløpende. Når disse tjenestene er avviklet, er det ingen gjenstående instanser som sørger for at dette blir budsjettert og at arbeidet faktisk blir utført.

Det store skillet kommer når taket ikke lengre er tett - når det først skjer, går forfallet fort, og da forfaller møbler og inventar også.

En må kalkulere med 1-2% av boligens verdi i årlige vedlikeholdskostnader.

En del av de arkitekttegnede stasbyggene fra etter krigen har dessverre mange løsninger som ikke holder mål mtp klimaskall, slitasje og isolasjon, og er ekstra kostbare å vedlikeholde, å varme opp og ellers å eie.

Johan-Kr

 

[superhkm]

Som jeg pleier å si; ingen politiker har noen gang klippet snora på et driftsbudsjett.

 

[superhkm]

En må kalkulere med 1-2% av boligens verdi i årlige vedlikeholdskostnader.

Kanhende 1-2% av byggekost. Boligens verdi kan være så mangt.

 

[Tweedjakke]

Som jeg pleier å si; ingen politiker har noen gang klippet snora på et driftsbudsjett.

Det er sant.

Men samtidig veit eg ikkje heilt om kommunepolitikarane alltid med føresett har skulda for at vedlikehald vert prioritert ned. Eg har betrakta ein del kommunale prosjekt (prestisjebygg) og ikkje minst budsjettprosessar dei siste åra (kona sit i kommunestyret). Andre driftskostnader, td. løn/tilsette, vert tidt og ofte diskutert.

Vedlikehald, med mindre det handlar om større renoveringar, er sjeldan og aldri ein budsjettpost som vert diskutert; og det figurerer sjeldan i budsjetta for prosjekta. 1-2% av byggekost i vedlikehald nærmar seg berekna kapitalkostnader før renta eksploderte for nokre år sidan (nei, ikkje heilt, men nok til at talet er ganske stort. Kommunen bygde symjehall for eit par år sidan (dei burde visst betre!), til ein prislapp på i underkant av 250 mill). Eg trur at dersom dette hadde kome fram før ein vedtok budsjetta, så hadde stemninga vore ein heilt annan, også blant dei ivrigaste snorklypparane.

Ei gyldig innvending er at føresett ikkje handlar om kva ein faktisk veit, men kva ein har plikt til å vita.

Det same gjeld nok mange som kjøper, og byggjer hus, altså. Vedlikehald kjem som uheldige utgifter, ikkje noko ein har lagt inn i planen. Oppussing, kanskje, men ikkje jamleg vedlikehald for å halda status.

 

[superhkm]

Det same gjeld nok mange som kjøper, og byggjer hus, altså. Vedlikehald kjem som uheldige utgifter, ikkje noko ein har lagt inn i planen. Oppussing, kanskje, men ikkje jamleg vedlikehald for å halda status.

Absolutt, og det tror jeg kanskje man kan glemmenår man spaserer forbi hus som har stått i 200 år også. De står ikke der på grunn av sin byggeskikk, de står der fordi noen har passet på de.

 

[Stein 99]

Det står også gamle hus som er bygget av gode materialer som aldri er beiset eller malt. Tenker da på furu treverk med internt tjære-innhold, mal, eller hva det heter.

 

[superhkm]

Det står også gamle hus som er bygget av gode materialer som aldri er beiset eller malt. Tenker da på furu treverk med internt tjære-innhold, mal, eller hva det heter.

Med 21 grader innetemperatur hele vinteren ?

 

[Dr_BASS]

de beste tømmeret er borte for lenge siden. Jeg brukte sibirsk lerk på mitt forrige hus, dette skal være treverk med høyt innhold av kvae/harpiks. Ble visstnok plantet for å brukes til jernbanesviller men de har gått over til betong.
Så lenge det er luftig holder treverk bra, men problemet er som oftest at man får fukt og deretter råte. Dette går vel mer på håndverkeren enn designet, men utrolig

 

[Stein 99]

Det vet jeg ikke, men ble fortalt av en skogmann, at godt tømmer kan stå ubehandlet i mange. år, og det er mange slike i Norge. Noen nede i Enebakk sa han omtrent der Heidi Weng kommer fra.
Skogsarbeidere som tok ned furu kunne se om det var god material eller ikke.( mulig alen heter det?) naturlig tjære/olje.Litt annen farge i sentrum av treet.

 

[Stein 99]

de beste tømmeret er borte for lenge siden. Jeg brukte sibirsk lerk på mitt forrige hus, dette skal være treverk med høyt innhold av kvae/harpiks. Ble visstnok plantet for å brukes til jernbanesviller men de har gått over til betong.
Så lenge det er luftig holder treverk bra, men problemet er som oftest at man får fukt og deretter råte. Dette går vel mer på håndverkeren enn designet, men utrolig

Har lest at det jukses med sibirsk lerk, det er ofte hurtigvoksende trær på Balkan og ikke 200 år gamle trær fra Sibir, men vet jo ikke hva du fikk.

 

[Dr_BASS]

Har lest at det jukses med sibirsk lerk, det er ofte hurtigvoksende trær på Balkan og ikke 200 år gamle trær fra Sibir, men vet jo ikke hva du fikk.

Yes, derfor brukte jeg moelven. Har jo ingen garantier, men fikk et produktdatablad og garantier fra de at dette var saktevoksende greier

"Kjernevedandelen er normalt ca. 95%. Arten lerk som benyttes i vår produksjon er Larix Sibirica. Denne typen har ca. 650 kg/m³ densitet. Trefuktigheten ved levering av høvellast er ca. 16-18 %.
Grunnet meget høy fettandel / harpikser har kjerneved av Sibirsk lerk lang levetid. "

Men så kommer aberet:
Lerk har holdbarhetsklasse 3-4.
Dvs det tåler dårlig "stående" fukt, derfor viktig med god avstand til feks terraser etc
Valgte å legge kledningen liggende godt inspirert av vestlandet, fordelen er at man da kan bytte feks kun det nederste bordet istedenfor med stående kledning der man måtte byttet hele veggen

 

[superhkm]

Sibirsk lerk var "hot" for arkitekter en periode, det mange skjønte litt for seint var at det nok egnet seg best for de aller enkleste volumer, helst uten utstikk av noe slag. Denne trenden har holdt seg, og har som noen var innom tidligere i tråden, sikkert redusert levetiden på noen hus.

 

[noruego]

Vis vedlegget 1171729

Sibirsk lerk var "hot" for arkitekter en periode, det mange skjønte litt for seint var at det nok egnet seg best for de aller enkleste volumer, helst uten utstikk av noe slag. Denne trenden har holdt seg, og har som noen var innom tidligere i tråden, sikkert redusert levetiden på noen hus.

Vis vedlegget 1171730

Aldri skjønt den trenden der.

Ikke synes jeg det er pent, og tenker som regel at her har vi noen som ikke gidder å skjøte eget hus.

Den mest værutsatte kledningen måtte riktignok skiftes ut på midten av 80-tallet en gang, men min farfars hvitmalte trehus har nå stått i snart 140 år.

 

[Mar-a-Lago Club]

Det ble påstått at sibirsk lerk var «selvimpregnert» og at den ville bli vakker med tiden.

Man burde kjent til god og gammel materiallære.

 

[Tweedjakke]

Sibirsk lerk var "hot" for arkitekter en periode, det mange skjønte litt for seint var at det nok egnet seg best for de aller enkleste volumer, helst uten utstikk av noe slag.

Er det ikkje også noko med at sibirsk lerk eignar seg best i sibirsk klima (tørt og kaldt), og ikkje i kystklima?

 

[Fenalaar]

Det er forskjeller på sibirsk lerk.

De typene med nesten bare kjerneved er greit vedlikeholdsfrie. Problemet er at det er bare en liten andel av treet som er kjerneved, og den beste kvaliteten er vesentlug dyrere enn resten.

Når det offentlige legger noe ut på anbud, så er det typisk lagt opp til pris som det vesentlige konkurransemomentet, så når arkitekten har spesifisert sibirsk lerk til kledning, er det ikke den gode sorten som vinner anbudet.

Resultatet er at det offentlige må toralrenovere kledningen på det som skulle være (tilnærmet) vedlikeholdsfrie bygg etter relativt kort tid.

Det er også et godt poeng at dette er uegnet i vått kystklima.

Johan-Kt