Mye er jo litt pinlig sett i bakspeilet, men jeg syns fortsatt gjensyn med Wesenlund kan være morsomt og nostalgisk. Norske Byggeklosser har jo vært en kultklassiker i mange år f.eks.
Den siste Fleksnes åpner veeeeeeeeeeldig platt, med humor på skosålenivå. Norske byggeklosser er noe annet, og en god del av episodene i Fleksnes' TV-serien har humornivå så det holder (og tok også utgangspunkt i Hancock's Half Hour fra Storbritannia).
Den siste Fleksnes, derimot, var et selvstendig spillefilmprosjekt som skulle vise hvorfor Fleksnes slet med dametekket, og det gjøres på et vis, i filmens første 20 minutter, som ville fått dagens publikum til å holde for øynene, og ørene, om man har nok hender tilgjengelig.
Jeg skjønner ikke hvorfor nrk skal så mye som ta i alt dette realityfjaset. Forstår heller ikke fokuset på seer- og lyttertall.
Samfunnsoppdraget er å være allmennkringkaster, og en del av samfunnsoppdraget er å styrke mangfold, kultur og den offentlige samtalen. Hvem som syr eller baker eller kler seg ut best kan umulig være særlig viktig.
Pjatt og uvesentligheter er det mer enn nok av hos alle de kommersielle kanalene, og det siste vi trenger mer av.
Oppdraget som allmennkringkaster inkluderer jo møkka også dessverre. Det hadde vært fint om NRK ikke hadde noe behov for å bry seg med seertall og denslags, men de må jo forsvare sin rett til å eksistere og hvis seertallet skulle nærme seg Frikanalen eller Bedehuskanalen så kan det bli tøft. Akkurat som britisk høyreside til stadighet forsøker å gjøre livet vanskelig for BBC så finnes det krefter i Norge som helst skulle se at NRK forsvant.
For min egen del skulle jeg gjerne tredoblet betalingen hvis det gjorde at de kunne sende mindre pjatt, men jeg er nok en del av et veldig lite mindretall.
Helt enig.
Og på samme vis så er jeg ganske så forskrekket og forundret over hvor mye elendighet som produseres i dag på tross sinnsyke ressurser og superavansert teknologi.
Forkynnelse er ikke tillatt i den norske skolen etter loven.
Gudstjeneste er per definisjon forkynnelse.
Allikevel holder de fleste skoler seg med "jule"gudstjenester.
Jeg skjønner ikke hvorfor nrk skal så mye som ta i alt dette realityfjaset. Forstår heller ikke fokuset på seer- og lyttertall.
Samfunnsoppdraget er å være allmennkringkaster, og en del av samfunnsoppdraget er å styrke mangfold, kultur og den offentlige samtalen. Hvem som syr eller baker eller kler seg ut best kan umulig være særlig viktig.
Pjatt og uvesentligheter er det mer enn nok av hos alle de kommersielle kanalene, og det siste vi trenger mer av.
Tja, dersom NRK begynner å lage programmer som ingen ser på eller bryr seg om så er nok veien til at det blir et ønske om å dramatisk kutte budsjettene, og i alle fall få det bort fra skatteseddelen etter hvert nok hørbare. Jeg ser ikke på fjernsyn så kan ikke si jeg personlig bryr meg så veldig mye, men synes strengt tatt utviklingen på radio er enda tristere enn på fjernsynet.
I motsetning til i gode gamle dager så var det ikke så mye å konkurrere med. Nå skal NRK sloss med et lite tårn av alternativer for oppmerksomheten til folk og fe og da ser ting ganske annerledes ut enn hva det gjorde i disse visstnok så mye bedre gamle dagene. Da jeg voks opp hadde vi en TV-kanal. Så kom etter hvert TV2. Da jeg var på besøk hos slektninger i Oslo så var det veldig eksotisk at de kunne ta inn svensk TV, slikt hadde vi ikke der jeg bodde. Vi kjøpte riktig nok parabolantenne hjemme en gang på 90-tallet, men det var mest fordi pappa skulle se på tysk TV. Allerede den gang da hadde for øvrig tysk TV temmelig smale kulturprogrammer som laaaangt overgikk hva NRK kunne stille opp med på den fronten. Det var riktig nok offentlige kringkastere det også.
Da jeg gikk på skolen for et halvt århundre siden er jeg ganske sikker på at vi ikke hadde denslags. Vi hadde julefest, men jeg kan ikke huske noe som helst av religiøst innhold utenfor kristendomstimene. De ble til gjengjeld administrert av ei kjerring fra Misjonskvinnelaget som mer enn gjerne skulle brukt stållinjalen på mer enn pulten når vi dristet oss til å stille spørsmål hun aldri hadde tenkt på.
Dei er pliktige til å tilby eit religionsnøytralt alternativ, så eg trur ein del skular går for det som fellesløysing.
Eg har opplevd at skular reknar kyrkja som default, og at dei som vil noko anna må melda frå via dels omstendelege vegar innan kort frist. Dette har eg påklaga kvar gong det har skjedd, og i år var det ein heilt grei prosedyre.
I mi tid fekk vi gudlause rett og slett gå heim. Eg plar gje ungane valet kva dei har lyst til å vera med på, og dei vel stort sett det ikkje-religiøse alternativet; unnatak dersom klassen har førebudd ei innslag i kyrkja i månadsvis. Det er ein annan praksis eg har ytra meg kritisk til.
Personleg er eg ein sånn slapp ateist som ser verdien i både kyrkjer, gudstenester og kyrkjemusikk, men eg merkar jo at ungar tykkjer det er litt ubehageleg. Og kanskje keisamt, eg veit ikkje.
Dei er pliktige til å tilby eit religionsnøytralt alternativ, så eg trur ein del skular går for det som fellesløysing.
Eg har opplevd at skular reknar kyrkja som default, og at dei som vil noko anna må melda frå via dels omstendelege vegar innan kort frist. Dette har eg påklaga kvar gong det har skjedd, og i år var det ein heilt grei prosedyre.
I mi tid fekk vi gudlause rett og slett gå heim. Eg plar gje ungane valet kva dei har lyst til å vera med på, og dei vel stort sett det ikkje-religiøse alternativet; unnatak dersom klassen har førebudd ei innslag i kyrkja i månadsvis. Det er ein annan praksis eg har ytra meg kritisk til.
Personleg er eg ein sånn slapp ateist som ser verdien i både kyrkjer, gudstenester og kyrkjemusikk, men eg merkar jo at ungar tykkjer det er litt ubehageleg. Og kanskje keisamt, eg veit ikkje.
At kjerka arrangerer gudstjeneste for unge før jul er helt okei. Men det skal ikke skje i skolens regi og i skoletiden.
Kanskje en oppslagstavle der kjerka kunne kunngjøre fx at kl.18 en dato er unge velkommen til gudstjeneste.
Så kunne de se hvor mange som virkelig ville kommet
Eg veit ikkje kva som er verst: Den varianten der deltakarane er med fordi dei er slike som deltek på sånne program, eller der det er andre kjendisar som er med for å «bjuda på».
Det er faktisk en form for reality jeg synes er OK... og noe jjeg kunne tenkt meg å vært med på sjøl..... for 25-30 år siden...
da er det verre med alle idiotkonkurransene om å være dummest, deiligst, mest storkjefta.. osv osv
Hvem? Første gang jeg hører navnet tror jeg. Forresten, ikke forklar hvem det er...
Anyway, når det gjelder tradisjoner og ritualer så er jeg veldig ambivalent. Jeg ser verdien i dem, jeg skulle bare ønske det var andre tradisjoner og ritualer og verdier.
Musikken klarer jeg meg typisk godt uten og velger heller sekulær musikk fra når det måtte være.
Hakke peil, men selv realfag nerder må da få lov å drite seg ut, og samtidig øke sin markedsverdi.
Det er jo sånn vi verdsetter mennesker nå for tiden, eller?
Hakke peil, men selv realfag nerder må da få lov å drite seg ut, og samtidig øke sin markedsverdi.
Det er jo sånn vi verdsetter mennesker nå for tiden, eller?
Det at folk kommer på tv òg gjør noe de overhodet IKKE har peiling på, det er selvfølgelig det ulitimate kvalitetsstempel på de selv, kanalen som hyrer de òg de som ser på. Uten tvil
Dei er pliktige til å tilby eit religionsnøytralt alternativ, så eg trur ein del skular går for det som fellesløysing.
Eg har opplevd at skular reknar kyrkja som default, og at dei som vil noko anna må melda frå via dels omstendelege vegar innan kort frist. Dette har eg påklaga kvar gong det har skjedd, og i år var det ein heilt grei prosedyre.
I mi tid fekk vi gudlause rett og slett gå heim. Eg plar gje ungane valet kva dei har lyst til å vera med på, og dei vel stort sett det ikkje-religiøse alternativet; unnatak dersom klassen har førebudd ei innslag i kyrkja i månadsvis. Det er ein annan praksis eg har ytra meg kritisk til.
Personleg er eg ein sånn slapp ateist som ser verdien i både kyrkjer, gudstenester og kyrkjemusikk, men eg merkar jo at ungar tykkjer det er litt ubehageleg. Og kanskje keisamt, eg veit ikkje.
Jeg har vært litt lei av at hun har vært KI-svaret på Erik Tandberg, for de som husker ham.
Jeg synes hun gjør en veldig god figur på Ekspedisjonen. Artig dame.
På helt generelt grunnlag må man skille mellom hvem som er ledende på noe og hvem som gidder vise trynet sitt i media. Tipper det er mange som tror at han Ødegaard er Norges fremste astrofysiker siden han er den eneste offentlige figur innen faget.
På helt generelt grunnlag må man skille mellom hvem som er ledende på noe og hvem som gidder vise trynet sitt i media. Tipper det er mange som tror at han Ødegaard er Norges fremste astrofysiker siden han er den eneste offentlige figur innen faget.
Du har helt rett i det, og Erik Tanberg var kanskje ikke den fremste på romforskning heller.
Men en viktig del av forskningen er også å populasisere forskningen og bringe den ut til folk.
Og til diskusjonen om forflatning av Nrk, popularisere forskning, på alle felt, var mere fremtredende før.
For meg heller det enn Maskorama og kokkelering
Tror ikke Tandberg forsket på noe som helst.. som så mange siiv.ing ble han næringslivsleder i stedet.. han var vel direktør for Esso Norge i den tida..
EDIT Esso kom seiinere... på slutten av sin karriere var han ansatt ved Norsk Romsenter, som ble stiftet i 1987
Pro-glyfosat studie trekkes tilbake fordi den ble skrevet av Monsanto.
Et kjedelig emne, som er meget viktig: glyfosat i landbruket. I Norge bør det interessere, siden vi importerer 3/4 av all frukt og grønt vi spiser i landet. Ny bevissthet om betydningen av god tarmhelse er en medvirkende årsak til at lovgivere i flere land ser med større alvor på konsekvensene av glyfosatbruk, da det viser seg at glyfosat, selv i små mengder, er som napalm for gunstige mikrobiota i tarmen.
Glyfosat dreper alle planter som "behandles" med sprøytemiddelet og legger jordet brakk for neste grøde. Da det ble introdusert påstod Monsantos selgerkorps at det var så ufarlig at man kunne drikke det, og det beviste man ved å drikke et glass. Etter en stund sluttet selgerne med det.
Glyfosat er veldig praktisk – det letter bondens arbeid. Og det er veldig skadelig, for naturen og for mennesker.
Det siste har Monsanto forsøkt å underslå, ved å gå til felts mot all forskning som søker å påvise skadevirkninger. Samtidig har Bayer, som nå eier Monsanto, hittil utbetalt nærmere 18 milliarder dollar i erstatning til individer som har fått kreftformer man vet skyldes eksponering til glyfosat. Trump-administrasjonen forsøker nå å skjerme Bayer mot videre søksmål og erstatningsutbetalinger, etter lobbyvirksomhet fra selskapet, som forstår at glyfosatreisen nærmer seg sin slutt.
Den viktigste pro-glyfosat studien er nå trukket tilbake av det vitenskapelige tidsskriftet som publiserte den i 2000. Denne studien er blitt flittig sitert av dem som kjemper for at det fortsatt skal være tillatt å anvende middelet. Det viser seg at studien ble skrevet av Monsantos forskere, som kamuflerte sin deltakelse i den.
Her er meldingen hos Science Direct. Den viktigste årsaken til at artikkelen nå er trukket, altså kjent ugyldig, er at den avviste at glyfosat kan føre til kreft med upubliserte studier fra Monsanto, mens forfatterne har unnlatt å referere til andre, eksterne studier, som påviser at glyfosat er kreftfremkallende. I tillegg skjulte altså forfatterne at de var tilknyttet Monsanto og/eller mottok rådgivning fra selskapet.
This article has been retracted: please see Elsevier Policy on Article Withdrawal (https://www.elsevier.com/locate/withdrawalpolicy)This article has b…
www.sciencedirect.com
I Norge kjemper landbruket for å få fortsette å anvende glyfosat. EU-parlamentet har gjentatte ganger søkt å forby bruken, men den europeiske landbrukslobbyen har stått imot og har hittil klart å utsette forbud. En av de ivrigste forkjemperne har vært Øystein Heggdal, som har latterliggjort motstandere av glyfosatbruk og som har vært aktiv med å "ufarliggjøre" bruken. Jeg legger inn et bilde av Heggdal, sittende på en trone av glyfosatdunker. Det bildet sluttet han å bruke på facebook en stund tilbake, og han er nå ikke like ivrig i sin kamp for fortsatt bruk av sprøytemiddelet.
Det ble oppstandelse i Danmark da man i 2016 kunne melde at 99% av danske barn har glyfosat i urinen, og landet begynte å arbeide for et forbud i EU uten å hittil ha fått gjennomslag.
Her er hva Dansk Jordbruk skrev i 2016: Danske barn tisser glyfosat.
De fleste af os har glyfosat i kroppen. Vi får det igennem maden, siger dansk ekspert, som anbefaler politikerne at sige nej til en ny godkendelse af aktivstoffet i Roundup. SPRØJTEGIFT – Når…
jordbrug.dk
Kampen mot glyfosatbruken har vært langvarig og Bayer/Monsanto har brukt store ressurser for å unngå forbud. At den viktigste pro-glyfosat studien nå trekkes, som vitenskapelig ugyldig, vil kunne sikre at middelet endelig forbys brukt i matvareproduksjon.
Ellers - spis økologisk sertifiserte grønnsaker, så slipper du å få skiten inn i kroppen.
Glyphosate, a common herbicide,
negatively impacts gut health by disrupting the balance of gut microbiota (dysbiosis), reducing beneficial bacteria like Lactobacillus & Bifidobacterium, and increasing pro-inflammatory microbes, which can damage the intestinal lining, affect nutrient absorption, and disrupt the gut-brain axis, potentially leading to inflammation, leaky gut, and neurological issues. Studies show glyphosate alters microbial metabolism, reduces beneficial Short-Chain Fatty Acids (SCFAs), and disrupts the Firmicutes-to-Bacteroidetes ratio, linking it to digestive problems and systemic diseases.
How Glyphosate Harms Gut Health
Kills Beneficial Bacteria: It directly harms beneficial bacteria (e.g., *Lactobacillus, Bifidobacterium) while potentially allowing pathogens to thrive, creating an imbalance (dysbiosis).
Damages Intestinal Lining: It can alter mucus secretion and damage the microvilli, increasing gut permeability (leaky gut).
Reduces SCFAs: Decreases microbes that produce SCFAs, crucial for gut and immune health.
Alters Metabolism: Disrupts lipid, energy, and vitamin metabolism within the gut.
Connections to Broader Health Issues
Gut-Brain Axis: By disrupting the microbiota, glyphosate impacts the gut-brain axis, potentially affecting mood, behavior, immunity, and endocrine function.
Inflammation: The dysbiosis and leaky gut can trigger inflammation, linked to conditions like Crohn's disease and neurodevelopmental disorders.
Reducing Exposure
Choose Organic: Opting for certified organic foods significantly reduces exposure to glyphosate and other synthetic pesticides.
Summary of Effects
Dysbiosis: Imbalance between good and bad gut bacteria.
– Etter min mening er ikke dette utvikling, dette er faktisk avvikling, sier trebarnsmoren.
www.vg.no
Vert litt perpleks av at det framleis er slik at det å ikkje ville gå på jolegudsteneste er noko som først og fremst gjeld «dei andre» (underforstått «muslimane»). Les ein denne mora (påmeldinga er jo heilt grei) mellom linjene, til dømes.
– Etter min mening er ikke dette utvikling, dette er faktisk avvikling, sier trebarnsmoren.
www.vg.no
Vert litt perpleks av at det framleis er slik at det å ikkje ville gå på jolegudsteneste er noko som først og fremst gjeld «dei andre» (underforstått «muslimane»). Les ein denne mora (påmeldinga er jo heilt grei) mellom linjene, til dømes.
Ja, det var poenget mitt: at intervjuobjektet ikkje forstod at i denne saka står ho mot dei med like stor «eigedomsrett» til kulturarv og tradisjon som ho sjølv har.
Ja, det var poenget mitt: at intervjuobjektet ikkje forstod at i denne saka står ho mot dei med like stor «eigedomsrett» til kulturarv og tradisjon som ho sjølv har.
Jeg er gammel nok til å ha vokst opp med obligatorisk gudstjeneste både før jul og på 17. mai. Husker det bare som en hyggelig tradisjon som hjalp på julestemningen (ikke den på 17. mai da).
Obligatorisk gudstjeneste 17.mai??? Rett nok begynte jeg i korps som ca 11-åring, og var stort sett annetsteds opptatt, bortsett fra spillling utenfor kirka før gudstjeneste, men jeg kan ikke huske at det var obligatorisk utover 60-tallet..... SIkkert kommmunale forskjeller mot de kraftigte religioso-kommunene..
Mja, eg meiner vel ein bør prøva å diskutera sak utan at det er så himla viktig kven motparten er, men ja, kjapt søk tilseier at ho legg ut videoar «mot krenkehysteriet» og «hvem bestemte at FrP og Norgesdemokratene (sic!) er ytre høyre».
Obligatorisk gudstjeneste 17.mai??? Rett nok begynte jeg i korps som ca 11-åring, og var stort sett annetsteds opptatt, bortsett fra spillling utenfor kirka før gudstjeneste, men jeg kan ikke huske at det var obligatorisk utover 60-tallet..... SIkkert kommmunale forskjeller mot de kraftigte religioso-kommunene..
Jepp, jeg er født i 1971 og tidlig i min skoletid var det busstransport til kirka på 17. mai. Kransenedleggelse for den lokale krigshelten, og gudstjeneste.
Mja, eg meiner vel ein bør prøva å diskutera sak utan at det er så himla viktig kven motparten er, men ja, kjapt søk tilseier at ho legg ut videoar «mot krenkehysteriet» og «hvem bestemte at FrP og Norgesdemokratene (sic!) er ytre høyre».
Jeg vil vell argumentere for at du er ytrehøyre; hvis du mener at alle mennesker ikke har samme verdi. Den logikken har tidligere ført til fasisme, utryddelsesleirer, imperialisme med mere..
Som konsekvense av overnevnte fikk man menneskerettighetene, som gav alle mennesker samme verdi og samme rettigheter.
Det er å håpe at hun «treffer» mange unge, og spesielt jenter og unge kvinner fordi:
- stort behov for kvinner i naturvitenskapen
- spesielt innen matematikk og it
- kvinner er vel stort sett fraværende (sånn stort sett, det finnes unntak) i KI utviklingen
- KI modellene trenger kvinner, det er dessverre nok av gærne mannfolk som driver denne utviklingen, og vi ser allerede nå hva motivasjonen bak og eierskapet til KI modellene betyr for de resultatene (noen av) de produserer(/spyr) ut
AFTENBLADET MENER: Det er noe riv ruskende galt når renter og avdrag til staten fører til et dårligere helsetilbud på sykehusene.
www.aftenbladet.no
«Situasjonen er alvorlig,» sa administrerende direktør Helle Schøyen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) denne uken. Det er igjen økonomiske problemer.
15. desember skal styret til SUS behandle budsjett for 2026, og en egen sak om tiltak for å bedre økonomien framover.
SUS vurderer nå ansettelsesstopp som et av flere tiltak for å få kontroll på den økonomiske situasjonen. De vil også gå gjennom alle leieforhold SUS har.
Per oktober lå SUS nærmere 200 millioner kroner bak budsjettet for 2025. Det har kostet å flytte inn i nytt sykehus i form av mer lønn og redusert aktivitet.
Men i tillegg skal renter og avdrag på lån i forbindelse med byggingen av første byggetrinn betales tilbake til staten. I 2026 utgjør dette 484 millioner kroner i renter og 215 millioner kroner i avdrag.
Vi har en svært rik stat. Offentlige sykehus får alle pengene sine fra staten, fordi de driver med helsehjelp og ikke med å tjene penger. Men dersom de trenger å bygge et nytt sykehus, må de gjøre dette selv på det samme budsjettet som de skal drive med helsehjelp for.
Da må de spare penger, sånn at staten kan kan gi dem lån som de igjen må betale ned med renter og avdrag til den samme staten.
Da beslutningen om første byggetrinn på Ullandhaug ble tatt i 2017, var det med en klar forutsetning om en mer effektiv drift med nye areal og nye måter å jobbe på. Dette er beregnet til rundt 250 millioner kroner fra og med 2026. Men problemet er at dette blir nesten spist opp av bare avdragene som skal betales til staten.
Det er bare tre måneder siden det ble funnet en løsning for byggetrinn 2. Nå sier ledelsen altså at hvis ikke den økonomiske situasjonen til SUS bedrer seg i løpet av de neste månedene, vil dette også ha konsekvenser for videre framdrift av første del av byggetrinn 2 på Ullandhaug.
I september var det krise da det kom fram at over 40 leger hadde sagt opp jobbene sine ved SUS på et år. Nå skal planen være å ikke erstatte ansatte som slutter, pensjonerer seg, blir sykemeldt, tar permisjon, eller av andre grunner ikke utfører arbeid på SUS.
Nye SUS er et godt eksempel på at det å ikke skille mellom drift og investeringer i helseforetaksmodellen ikke fungerer.
Når den rike staten fører til at det offentlige helsetilbudet svekkes og i verste fall går ut over pasientsikkerheten, er det et tydelig tegn på at det trengs en debatt om hvordan helseforetaksmodellen kan endres.
