Den internasjonale bistanden ble det første offeret for Donald Trumps forsøk på å effektivisere offentlig sektor i USA. Konsekvensene er dramatiske. – Millioner av mennesker kommer til å dø, sier USAIDS økonomisjef.
www.aftenbladet.no
Den internasjonale bistanden ble det første offeret for Donald Trumps forsøk på å effektivisere offentlig sektor i USA. Konsekvensene er dramatiske. – Millioner av mennesker kommer til å dø, sier USAIDS økonomisjef.
HELGEINTERVJUET: Det var klart for pressesekretær Karoline Leavitts første offisielle pressebrifing i Det hvite hus, etter at Donald Trump var blitt innsatt som president igjen. Hun gikk på podiet og kunngjorde at Trump hadde forhindret et «håpløst sløseri med skattebetalernes penger».
Datoen var 28. januar 2025, en mild og fin vinterdag i den amerikanske hovedstaden. Pressesekretærens gylne hår bølget nedover skuldrene hennes og la seg på en vinrød blazer hun hadde kledd over en svart bluse. Et skinnende kors blinket fra brystet.
– Presidenten setter utenlandsk bistand på pause, blant annet for å stoppe en plan der 50 millioner dollar i skattepenger er i ferd med å tappes fra kontoen, for å finansiere kondomer i Gaza, sa pressesekretæren.
Kondomer til Hamas
I kjent stil presenterte Donald Trump selv en enda mer dramatisk versjon av historien i en tale dagen etter, da han sa at «vi identifiserte og stoppet 50 millioner dollar som var på vei til Gaza, for å kjøpe kondomer til Hamas.»
Så stengte han ned USAID, en av verdens viktigste bistandsorganisasjoner, som er en offentlig etat i USA.
– Vi forklarte Det hvite hus at det ikke var kjøpt ett eneste kondom til én eneste Hamas-kriger. Pengene skulle gå til drift av helseklinikker i det sørlige Afrika. Det var sikkert kjøpt inn noen kondomer til utdeling i Gaza. Men dette er ikke Gaza i Midtøsten. Gaza er også navnet på en provins i Mosambik, sier tidligere økonomisjef i USAID, Dean Karlan.
– Modererte de seg, da?
– Nei. Det hvite hus fortsatte å fortelle den samme løgnhistorien igjen og igjen, sukker Karlan. Jeg møter ham bak scenen på Fiskepiren i Stavanger, etter en debatt om bistand på økonomifestivalen Kåkånomics.
Et kjapt regnestykke tilsier at man får 1,7 milliarder kondomer for 50 millioner dollar. Da regner jeg inn en storkjøpsrabatt som gir en kondompris på 30 cent per stykk.
Ifølge CIA fantes det ved inngangen til 2025 anslagsvis 20.000 Hamas-krigere. Det betyr at hver av de 20.000 måtte ha sex 85.000 ganger for å bruke opp kondomene, dersom Hamas-krigerne bare har sex utenfor gruppen. Hvis de begynner å holde på med hverandre kan tallet bli et annet, men det får være til en annen gang. Poenget er at Trumps vedtak ble basert på en absurditet og at Det hvite hus ikke var interessert i fakta.
– Folk dør
Karlan forklarer at en direkte konsekvens av USAID-nedstengingen, er at folk dør. Fødende mødre dør. Barn dør. Det finnes konkrete eksempler på at barn som har vært avhengige av livreddende medisiner i flyktningleirer i Uganda, har mistet livet som følge av Trumps presidentordre.
– Kan vi tallfeste det?
– Ikke nøyaktig, men vi snakker nok om at millioner av mennesker kommer til å miste livet som følge av dette, sier han.
– Hva skjedde med deg?
– Jeg ble satt på midlertidig tjenestefritak. Etter hvert sluttet mailen å virke, og uti februar orket jeg ikke mer og sa opp, sier Karlan.
Han forteller at han begynte i USAID for å hjelpe til med å velge effektive programmer, slik at organisasjonen kunne få mest mulig igjen for pengene. – Ikke for å kutte, men for å bruke pengene så godt som mulig, understreker han. I dag har han en professorstilling ved Northwestern University i Chicago.
Den amerikanske bistandsetaten kanaliserte blant annet midler til organisasjoner som for eksempel Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp. Etaten er i praksis avviklet nå, og oppgavene er flyttet til Utenriksdepartementet som følge av presidentordren EO 14169. For verdens bistandsprogrammer, medfører det at minst 35 milliarder dollar forsvinner årlig.
Nødhjelp i 20 land stoppet
Ifølge generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, måtte pågående nødhjelpsarbeid stanses i nær 20 land som følge av nedstengningen.
Etter at den amerikanske regjeringen varslet Kongressen om nedleggelse og eller oppløsning av USAID, stanset en dommer prosessen. Men i praksis er etatens operasjoner avsluttet. Det pågår fortsatt rettslige dragkamper om frys av og kutt i bistandsmidler, men dette gjelder i hovedsak pengestrømmer, ikke en midlertidig stengning i påvente av én samlet dom om USAIDS eksistens.
– Er de amerikanske velgerne begeistret for tiltaket?
– Nja, det kommer an på hvordan du spør. USAID har brukt 0,6 prosent av det føderale budsjettet, fastsatt av Kongressen. I en meningsmåling svarte et flertall av respondentene at de trodde bistanden sto for 25 prosent av budsjettet, og at det burde kuttes til 10 prosent, så kanskje finnes det støtte i befolkningen for å øke bistanden til 10 prosent, spør Karlan.
Her er forklaringen: I en undersøkelse foretatt av den uavhengige stiftelsen Kaiser Family Foundation (KFF) som leverer analyser og meningsmålinger, foretatt i februar 2025, svarte respondentene i snitt at de trodde 26 prosent av det føderale budsjettet gikk til utenlandsbistand. I en annen undersøkelse foretatt av University of Maryland, framgår det at respondentene ønsker at bistandsbudsjettet «reduseres» til 10 prosent av det føderale budsjettet.
– USA mister makt
– Hva er konsekvensene for USA?
– Først og fremst at landet taper goodwill og mister myk makt, noe som ikke bør undervurderes. Bistandsprogrammer bygger bånd mellom nasjoner og administrasjoner, noe USA ved flere tilfeller har nytt godt av, for eksempel ved avstemninger i FN, sier Karlan.
Vi ramler litt i snakk om hvordan det skaper muligheter for andre aktører, når noen trekker seg ut. Karlan tror ikke at det vil skje i dette tilfellet, han tror rett og slett at Trump etterlater et stort hull innen internasjonal bistand.
– Kina, for eksempel, driver mye med infrastrukturell utbygging i fattige land ved hjelp av kinesisk arbeidskraft, men det er ikke bistand i samme forstand som USAID har drevet med, sier han.
Flere enn amerikanerne kutter i bistanden. Globalt kan hver tredje bistandskrone forsvinne i løpet av kort tid, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
– Hva nå?
– Det er et stort behov for bistand i verden. Og det er ikke så mye som skal til for å redde liv og gjøre andres liv bedre, noe som igjen reduserer fattigdom, migrasjon og rekruttering til ekstremistiske grupper. Bitte litt mindre penger for oss, gir veldig mye mer hjelp for andre. Spørsmålet er hvordan vi kan ta ressursene som er stilt til rådighet og gjøre det beste ut av dem, sier Karlan.