Kritisere andre for å gå på repeat, når selv gu går på rewind er jo litt ironiskNå går du på repeat igjen lars_erik, vi trenger ikke å få budskapet ditt inn med teskje.
Sist redigert:
Kritisere andre for å gå på repeat, når selv gu går på rewind er jo litt ironiskNå går du på repeat igjen lars_erik, vi trenger ikke å få budskapet ditt inn med teskje.
Jeg svarte på et spørsmål jeg fikk. Tåler du ikke det, så er det på ditt bord. Jeg for min del har uhyre liten sans for at Støre skal unnskyldes, eller at Vedum gjøres til problemet.Nå går du på repeat igjen lars_erik, vi trenger ikke å få budskapet ditt inn med teskje.
fikset det for degrepeat lars_erik
Selvfølgelig har økonomiske insentiv effektiv. Store insentiv har stor effekt og små insentiv har liten effekt. Sletting av 25 0000 av studiegjelden må jo ha bagatellmessig betydning. Dette er for det første et lavt beløp og det gir heller ingen umiddelbar virkning på lommeboken (se hvordan de månedlige lånekostnadene endrer seg om man går fra 200-175 i studiegjeld). Åpenbart er det økonomisk lurt å betale ned studielånet, men effekten er jo først og fremst at lånet blir tidligere nedbetale, altså en gevinst som ligger opp mot 20 år frem. Det høres jo svært merkelig om noen velger fremtidig bosted for familien ut fra dette bagatellmessige insentivet.Så du mener ikke at økonomiske insentiver for lærere, lektorer, sykepleiere og lignende har betydning?
Her er de månedlige betalingene for ulike størrelser på sudielån (da eksemplifisert ved at 25k blir avskrevet årlig i 3 år). Antar gjeldende renter på 5% og det er etter skatt. For enkelhetens skyld antar jeg at det ikke betales noen avdrag i perioden - i starten av et annuitetslån er det uansett nesten korrekt siden det stort sett er mest renter som betales, i alle fall på nåtidens rentenivå.Selvfølgelig har økonomiske insentiv effekt. Store insentiv har stor effekt og små insentiv har liten effekt. Sletting av 25 0000 av studiegjelden må jo ha bagatellmessig betydning. Dette er for det første et lavt beløp og det gir heller ingen umiddelbar virkning på lommeboken (se hvordan de månedlige lånekostnadene endrer seg om man går fra 200-175 i studiegjeld). Åpenbart er det økonomisk lurt å betale ned studielånet, men effekten er jo først og fremst at lånet blir tidligere nedbetale, altså en gevinst som ligger opp mot 20 år frem. Det høres jo svært merkelig om noen velger fremtidig bosted for familien ut fra dette bagatellmessige insentivet.
For de som uansett vil flytte hjem kommer jo dette som en fin bonus på toppen.
Jepp. Enorm gulrot som gjør det svært ettertraktet å flytte til gudsforlatte steder for å starte karriere og familieliv.Her er de månedlige betalingene for ulike størrelser på sudielån (da eksemplifisert ved at 25k blir avskrevet årlig i 3 år). Antar gjeldende renter på 5% og det er etter skatt. For enkelhetens skyld antar jeg at det ikke betales noen avdrag i perioden - i starten av et annuitetslån er det uansett nesten korrekt siden det stort sett er mest som betales
Vis vedlegget 1154283
Det forutsetter at man sånn noenlunde klarer å beregne en annuitet, det er ikke helt trivielt, faktisk, men det finnes et lass av kalkulatore på nett og i Excel. Av en eller annen grunn får jeg faktisk litt andre tall på Lånekassens egen kalkulator uten at jeg helt skjønner hvorfor.Jepp. Enorm gulrot som gjør det svært ettertraktet å flytte til gudsforlatte steder for å starte karriere og familieliv.![]()
Det er visst 25'000 kr årleg (og, iallfall i Sp-programmet, utan begrensingar i tid) . Legg til ekstrakuttet som gjeld for lærarar, og det byrjar å gje litt utslag.Selvfølgelig har økonomiske insentiv effekt. Store insentiv har stor effekt og små insentiv har liten effekt. Sletting av 25 0000 av studie sjelden må jo ha bagatellmessig betydning. [...] For de som uansett vil flytte hjem kommer jo dette som en fin bonus på toppen.
Om det er 25 000 årlig som ikke er tidsbegrenset så blir det jo adskillig mer attraktivt. Allikevel må man huske på at dette skjer i den perioden man gjerne opparbeider seg 5-10 mill i huslån og slik sett er det uansett som piss i havet dersom man faktisk flytter for noen år for så å flytte tilbake til sentrale områder. Uansett er nok dette i praksis kun nyttig for dem som uansett hadde planer om å flytte "hjem".Det er visst 25'000 kr årleg (og, iallfall i Sp-programmet, utan begrensingar i tid) . Legg til ekstrakuttet som gjeld for lærarar, og det byrjar å gje litt utslag.
Eg anar ikkje kor effektivt tiltaket er, men det er, som du seier, ein bonus for dei som flytter heim og tenkjer litt framover. Eg trur det er andre ting som er viktigare for den avgjerda: kontaktnett/familie, tilgang på billige bustader, skule/barnehage relativt nært, tilgang på natur og ikkje minst ein grei jobb.†
Med utvidinga til kommunane med «sentralitetsindeks» 5 byrjar det heile, i mine augo, å verta litt rart. At det å flytta til veldig små plassar (indeks 6) er ei ekstraordinær avgjerd kan eg forstå: typisk stader der ungane må flytta på hybel for å gå på vgs og der ungane dine neppe kjem til å kunne bu i bygda med mindre dei vil ha ein karriere i havbruksnæringa.
Men når vi snakkar om indeks 5, så er det fort stader med eit tilbod av jobbar som krev høgare utdanning (og litt mangfald), skuletilbod 0-18 og som det ikkje er uvanleg å vita kvar er på kartet. Iallfall når det gjeld bygdesentrumet, og ordninga ser jo ikkje på kvar i kommunen du bur.* For å ta Sogndal, så er det ei høgskulebygd, industribygd og typisk sentrum for lokal sentralisering. Når Sogndal også gjev avskriving av lån, kvar vert det då av det ekstra insentivet til å flytta verkeleg avsides?
* Når eg ser her lokalt (vi bur i sentrum av ein kommune med indeks 4), så ville det vera vesentleg meir å «flytta på bygda» om vi hadde flytt til ei av bygdene i kommunen enn om vi hadde flytt til, sei, Fosnavåg (sentrum i Herøy, indeks 5).
† Vi flytta der i bur no for 13 år sidan, frå Oslo, i all hovudsak fordi kona fekk jobb og ville ut av Oslo. Det er ein heilt fin plass å bu, men sannsynlegvis hjelper det at det er ganske mange som flytter hit utan å flytta heim. Det einaste vi kanskje saknar, er familien: alt av denslags er ei dagsreise unna.
Rimelig sikker på at euforien for fjernjobbing er betydelig høyere på arbeidstagersiden enn på -giversiden.Sikkert enklere i bransjer der det er veldig vanskelig å få tak i kompetent arbeidskraft og noen på fjernkontor sikkert er bedre enn å ikke få tak i noen om det er hva som skal til men at dette liksom skal bli noe normalt opplegg for "hundretusenvis" som det står i saken har jeg ekstremt liten tro på.Apropos by og distrikt, 1 av 4 som bor i by kan tenke seg å flytte til distrikta...
![]()
Ein av fire bybuarar kan tenka seg å flytta til distriktet
Kvar fjerde bybuar vil flytta til distriktet, viser fersk rapport. Mange meiner dei kan ta med jobben. Heine Nygard Riise har aldri angra på at han drog frå Oslo.www.nrk.no
Fjernjobbing kan fungere overraskende bra, særlig om man kjenner hverandre litt fra før, som etter en veldig sen kveld på Cafe SaraRimelig sikker på at euforien for fjernjobbing er betydelig høyere på arbeidstagersiden enn på -giversiden.Sikkert enklere i bransjer der det er veldig vanskelig å få tak i kompetent arbeidskraft og noen på fjernkontor sikkert er bedre enn å ikke få tak i noen om det er hva som skal til men at dette liksom skal bli noe normalt opplegg for "hundretusenvis" som det står i saken har jeg ekstremt liten tro på.
Det er i alle fall veldig mye lettere å se fordeler for arbeidstager enn arbeidsgiver med slike opplegg. Rent anekdotisk sa en gang en kompis av meg som er avdelingsleder et sted i staten at dersom det blir fjernjobbing for hans avdeling så vil ha si opp på dagen.
Ligner mer og mer på 'Soap' (Forviklingar) dette. Enten så prøvde Ap seg atter en gang på en spansk en, ellers så er de bare fullstendig inkompetente.
Det går nok litt begge veier dette. Hos oss har man stengt kontorer og latt samtlige bli fulltids hjemmearbeidere mot deres egen vilje. Kostnadsreduksjoner trumfer så mye.Rimelig sikker på at euforien for fjernjobbing er betydelig høyere på arbeidstagersiden enn på -giversiden.Sikkert enklere i bransjer der det er veldig vanskelig å få tak i kompetent arbeidskraft og noen på fjernkontor sikkert er bedre enn å ikke få tak i noen om det er hva som skal til men at dette liksom skal bli noe normalt opplegg for "hundretusenvis" som det står i saken har jeg ekstremt liten tro på.
Det er i alle fall veldig mye lettere å se fordeler for arbeidstager enn arbeidsgiver med slike opplegg. Rent anekdotisk sa en gang en kompis av meg som er avdelingsleder et sted i staten at dersom det blir fjernjobbing for hans avdeling så vil ha si opp på dagen.
Gode nyheter for weld...Et av de sikreste tegn på et tenkende menneske med et noenlunde fungerende autoimmunt system. Det er helt grusomt og at dette liksom er NRKs flaggskip innen opplysningen sier det meste om hvor trist ståa er.
Det er jo bra.Nå har de korrigert litt...igjen....
Denne debatten om studiestøtten er smått absurd. I uttalelsene til vedum legger han vekt på at man trenger at høyt utdannede (ingeniører og leger nevnes eksplisitt) får insentiv til å bosette deg der ingen skulle tru. Skulle gjerne sett faktiske eksempler der sletting av 25k av studielånet har noen som helst praktisk betydning for hvor man velge å bosette seg for denne gruppen.
Kritikken min av "Debatten" er vel meir forma enn Solvang. Men eg likte Ingunn Solheim betre.Tja..... Solvang er da vel slett ikke den verste... at det til tider hade ppasset med en mer aggresiv tone, er nå så sin sak, men ikke sikkert hvordan det vil slå ut i dagens krenke-samfunn... De som er gamlle nok husker kanskje Kjell Arnljot Wiig, Heradstveiten og en del andre...
Mener å huske at hun ble ganske sur da hun ble byttet ut..Kritikken min av "Debatten" er vel meir forma enn Solvang. Men eg likte Ingunn Solheim betre.
Og midt oppi dette er dagens studenter redde for at snuoperasjonen går ut over dem, ingen har sagt hvor denne milliarden skal tas ifra...Det er jo bra.
Eigentleg trur eg at lån på vgs er ganske uvanleg no om dagen (ein får det berre dersom ein er over 18 år og bur heimefrå eller har barn). Summen er også begrensa til 4000 kr/mnd. Når det er sagt, kunne stipenda til dei som må flytta på hybel for å gå på vgs, gjerne vore to-tre hakk opp. Men det gjeld jo heile landet, uavhengig av sentralitetsindeks på der ein bur.
Men det er ei litt underleg glidning i argumentasjonen. Altså, først handlar det om insentiv for å få høgt utdanna til å flytta på bygda, og så handlar det om rettferdigheit og verdien av fagutdanna vs. akademikarar. Oppi all opphissinga over mageplasket til Støre har all diskusjon om fornufta og effekt i tiltaket fordufta.
Ja, finansieringa av både Lånekassa og UH-sektoren generelt er i utgangspunktet temmeleg skranten.Og midt oppi dette er dagens studenter redde for at snuoperasjonen går ut over dem, ingen har sagt hvor denne milliarden skal tas ifra...
– Det kommer til å bli veldig tøffe forhandlinger. Men det er i hvert fall et startpunkt for å kunne starte og forhandle. Så det er lang vei til vi har noen budsjettenighet, legger han til.
Vedum stiller seg kritisk til finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) håndtering av budsjettplanen.
– Det er ingen tvil om at han har gjort en alt for dårlig jobb. Han har ikke lest det landskapet han styrer i. Det er viktig at Jens Stoltenberg forstår at han er finansminister i Norge i 2025, sier han.
Hun nye finansdama til SV virker også å ha selvtilliten på plass så det kan bli artig dette.Ja, finansieringa av både Lånekassa og UH-sektoren generelt er i utgangspunktet temmeleg skranten.
Men det vert interessant korleis dette endar opp, særleg når Vedum har fått opp sjølvkjensla og trua på seg sjølv som Forhandlaren.
Det der er jo alltid vanskeleg.i hvilken grad det har vært konsekvenstenkning rundt dette. I Oslo har vi en avart av samme fenomen. Det ble innført gebyr på kasting av byggeavfall for private, noe det fort blir ganske bra mengder av når man pusser opp. Logikken var noe ala det er mer rettferdig at de som faktisk leverer dette betaler for det fremfor at det blir finansiert over renovajonsavgiften. Et av resultatene? En bra økning i folk som bare dumper det i naturen et sted.
Jeg vet ikke hvor vanlig det er å ta veldig korte (eller veldig trege) kollektivreiser i Oslo, men det er i alle fall fullt nok i rushtiden. Men disse berømte folk flest er generelt notorisk late (ref den store fremveksten av elsparkesykler, selv langt ned i ungdommen før de har rukket å få ølvom og vodt i bena) og gidder sjeldent å gå. Men ja, i alle fall inne i sentrum-sentrum er gjerene tidsbesparelsen ved å reise kollektivt temmelig liten. Det er små avstander og det er tidvis veldig fullt. Jeg har et visst rykte på meg for å gå fort men gåtidene som Google maps opererer fordrer at man går temmelig sakte så i realiteten går det en god del kjappere. Jeg har i følge google 1 time og 38 minutter å gå til jobben, bruker ca 55 minutter dør-til-dør og en 5-6 minutter lengre om jeg har samboeren på slep. Krever dog dusjing ved ankomst, men skal uansett dusje om morgenen og jobben har bra fasiliteter for denslags. Det er da en tur på 6.5 kilometer.Resultatet er eit overforbruk av kollektivtrafikk. Sjølv i situasjonar der kanskje det greiaste hadde vore berre gå kjappaste vegen, så er ofte løysinga å gå eit lite stykke, og så ta kollektiv A til C til B, med kanskje fem minuttar spart jf. ein frisk marsj.
Oslo er/var temmelig gunstig. 20 lass pr år som hvert kan være på 3 kubikk. Fortsatt mye som er "gratis" men da bortsett fra bygningsavfall om jeg har skjønt opplegget korrekt. Heldigvis mange år siden jeg var i oppussingsbransjen men da ble det levert mye. Før systemet med 20 ganger kom tror jeg faktisk det var ubegrenset, men da så lenge lasset ikke var over 3 kubikk pr. gang.Her har vi, - bortsett fra en rekke sorteringer som er gratis, 6 kbm gratis årlig inkl i renovasjonsavgiften.... omtrent samme for feriehuset i Midt-Troms...
Det der er jo alltid vanskeleg.
Det er lett å argumentera for sjølvkost, eller i det minste ei eller anna form for symbolsk betaling for eit fellesgode der forbruket er ujamt. Dersom noko er fullstendig gratis, kan det fort enda opp med å gje utilsikta konsekvensar (som i ferjesaka, der alle insentiv til samkøyring forsvann). Diverre: dersom det faktisk kostar noko, gjer folk meir eller mindre uønskte og ufornuftige ting for å sleppa unna å betala.
Eg har lurt på det der i Oslo.
Kollektivtrafikken der er, i nasjonal målestokk, uvanleg god. Med mindre det er midt på natta, er det stort sett mogleg å ta eitt eller anna for å koma seg frå A til B. I tillegg til å vera god, er han også nesten gratis. OK, det verka ikkje slik då eg var student (20 år sidan), men ganske lite betaling/mnd kan ein faktisk betrakta han som det.
Resultatet er eit overforbruk av kollektivtrafikk. Sjølv i situasjonar der kanskje det greiaste hadde vore berre gå kjappaste vegen, så er ofte løysinga å gå eit lite stykke, og så ta kollektiv A til C til B, med kanskje fem minuttar spart jf. ein frisk marsj.
Eg trur likevel dette overforbruket er eit mindre problem enn dersom folk måtte vurdera kostnad pr. tur for kollektivtrafikk: Då ville vi fort enda opp med situasjonar der folk tok med bil likevel.
For ordens skyld, Oslo-Svinesund er oppgitt til 118 km og 1 time og 25 minutter kjøretidFor ordens skyld tar det ca 60 min å kjøre 100 km Oslo-Svinesund/Sverige
Da er du parkert i Strømstad sentrum, fra hvor jeg bor, og inne i Systembolaget.For ordens skyld, Oslo-Svinesund er oppgitt til 118 km og 1 time og 25 minutter kjøretid
Her må en betale for ikke brennbart byggavfall. Dvs fliser, betong, Leca, grus osv 500,- kubikken. I tillegg må en betale for stoppede møbler og madrasser.Her koster det fra første lille sekk som leveres, selv hageavfall koster nå selv om det bare ender på utsiden av gjerdet i en diger komposthaug.
Sånn er hverdagen utenfor ring 3.
