|
Nå er vel ikke erfaringene fra Danmark med et slikt samarbeid noe særlig å trakte etter.Som andre har skrevet her så stemer AP og Høyre likt i melleom 75 og 85% av sakene. Det burde ikke på noen måte være umulig, faktisk ikke engnang vanskelig, å finne et grunnlag å danne regjering sammen på.
Hvis Erna og Jonas ikke vil sitte i samme regjering kan man i det minste se for seg at Høyre kan støtte et AP statsbudsjett. Et rent AP statsbudsjett vil jo uansett være mere spiselig for Høyre enn et som er pyntet på av småpartiene til venstre. Mulig at også Høyre kan få litt plaster på såret hvis partiene "snakker sammen" på bakrommet. For det er i det eminste en -1- ting som kan sies med stor sikkerhet om både H og AP, og det er at ingen av disse to partiene er veldig plaget av at det tenkes ideologi i noen av dem! Giske vil kanskje lage litt bråk, men sånn stort sett vil nok et slik samarbeid mellom H og AP bli rimelig greit motatt i begge leire.
Det litt gøy å fortelle folk med villa i Oslo at i enkelte delstater i USA ville eiendomsskatten deres fort vært i størrelsesorden 200-300k i året gitt samme markedsverdi på boligen.Jonas Gahr Støre er tydelig på at han omtaler skatt på «formue i bredt». Dette inkluderer blant annet eiendomsskatt og arveskatt. Mange OECD-land har betydelig høyere beskatning av slik formue enn det vi har i Norge. Støre har derfor helt rett i sin uttalelse.
Påstanden er helt sann.
Dette har eg lurt på sidan regjeringskollapsen i vinter, men har rekna det som mindre sannsynleg sidan Sp/Vedum så tydeleg signaliserte at dei høyrde heime på raud-grøn side. Mi kjensle er at det ville føra til eit ras av utmeldingar og tapte røyster for Sp, men det er mogleg mange av dei mest typiske «venstre-senterpartistane» alt har forlate partiet.Hvis Vedum vil, kan han danne et konservativt flertall med tre partier på motsatt side av midtstreken. Sp, Frp, Høyre og KrF har til sammen 88 mandater og flertall på Stortinget.
Siden triple J's , Johan Jakob Jakobsen, tid, ble det sagt at Senterpartiet, som reven, alltid har flere utganger fra hiet.Dette har eg lurt på sidan regjeringskollapsen i vinter, men har rekna det som mindre sannsynleg sidan Sp/Vedum så tydeleg signaliserte at dei høyrde heime på raud-grøn side.
Dersom Vedum greier å få ei slik avtale, med synleg gevinst for Sp, fortener han diplom for å vera den dristigaste og mest pragmatiske politikaren i landet. Som comeback for Sp-exit og Norgespris ville det sjølvsagt vera så elegant at det berre er å bøya seg i støvet.
Mi kjensle er at det ville føra til eit ras av utmeldingar og tapte røyster for Sp, men det er mogleg mange av dei mest typiske «venstre-senterpartistane» alt har forlate partiet.
Likevel: Meir sannsynleg at det er ein måte å leggja press på Ap/Støre.
Synes vi kan dempe belysningen noe, om ikke annet så for å tekkes pedal og Sissener. Litt kosestemning kan vi jo lage for dem i disse katastrofetider.Og børsen stiger og krona styrker seg, finans markedene er ikke i panikk modus, vi kan sikkert vente litt med å slukke lyset
Støttes, istedenfor discolys og paraplydrinker, dekker vi opp med telys og rødvin, og soundtracket blir "This is not America" og "Rockin in the free world"Synes vi kan dempe belysningen noe, om ikke annet så for å tekkes pedal og Sissener. Litt kosestemning kan vi jo lage for dem i disse katastrofetider.
Uten at dr skal legges særlig mye i akkurat det er en mulig forklaring på sistnevnte at det kommer til å bli brukt MYE offentlig penger og det gir økte kronekjøp fra Norges bank for å plugge budsjettjullet.Og børsen stiger og krona styrker seg, finans markedene er ikke i panikk modus, vi kan sikkert vente litt med å slukke lyset
Hun får tenke mer på det. Men valgets store taper (jippiiii !) Nasjonalpopulistisk Parti (forkortet SP) har verken plass til Tik-Tok- Emilie eller Sandra Borch på tinget, etter valget (jippiiiii !).Go for it!!
(Bare gi beskjed slik at jeg kan kjøpe inn både smågodt og storgodt...)
![]()
Mehl utelukker ikke å bli partileder
Senterpartiets Emilie Enger Mehl holder døren åpen for å en dag bli partileder.www.vg.no
Min personlige favoritt var en pensjonert bussjåfør som drev rundt i nabolaget midt på slutten av 80-tallet og klagde til alle som ville høre eller ei om at han nå aldri hadde sett så mye som en eneste krone av oljepengene.Jeg har endeløse eksempler fra min omgangskrets på at folk beregner skatten sin som total skatt i telleren og kun lønnsinntekt i nevneren. Gjerne folk som har to-tre barn i barnehage, en grei slump finansinntekter og hyppig forbruker helsetjenster og mener seg kraftig rævpult av staten.
Jau, men kva kan ein forventa av kommunistsvina i USA?Det litt gøy å fortelle folk med villa i Oslo at i enkelte delstater i USA ville eiendomsskatten deres fort vært i størrelsesorden 200-300k i året gitt samme markedsverdi på boligen.
Kom heller med et konkret eksempel på at noen har hatt 100mill ved årsskiftet og null uken etterpå.problemet med formueskatten er at den gjelder papirformue og verdien er bare løs luft.
I tillegg er det ikke mulig å skrive av tap i formue.
Dvs at dersom du har 100mill i "formue" ved årsskifte så kan det like så godt være null uken etterpå, da er det kjipt å sitte med en skatteregning på millioner som må betales.
rett meg gjerne hvis jeg tar feil...
Inntil de rødgrønne kuket det til for noen år siden så var et langtlevende prinsipp i det norske skattesystemet at det stort sett går ut på ett om man tar penger ut fra et selskap i form av utbytte eller som inntekt, altså totalen var et sted rundt øverste marginalskatt på inntekt. Tar man ut mye lønn så reduseres det skattbare overskuddet og dermed skatten i virksomheten men det får man tilbake på utbytte som tas ut.Et annet spørsmål er hvorfor inntekstskatt er så mye mer høyverdig enn f.eks utbytteskatt
crypto er et godt eksempel, men også start ups med oppblåste papirverdier.Kom heller med et konkret eksempel på at noen har hatt 100mill ved årsskiftet og null uken etterpå.
Den typen eksempler har tydeligvis norske velgere gjennomskuet for lengst.
På samme måte som når verftseiere syter over noen titalls millioner i formuesskatt på verftet, mens de sitter på milliard verdier på børsen
Men sitter du på store verdier i shitcoin eller rumpcoin, bør du kanskje tenke deg litt om
Tok for morro skyld & sjekket litt på property tax. For å få eiendomsskatt i New York city på rundt 250', så må eiendommen ha en verdi på rundt 30 mill. Så er det slik at utover på bøgda, så går prosentsatsen noe opp, fra ca. 0,9 % til rundt 2%.Det litt gøy å fortelle folk med villa i Oslo at i enkelte delstater i USA ville eiendomsskatten deres fort vært i størrelsesorden 200-300k i året gitt samme markedsverdi på boligen.
En eiendom i Oslo på ca 30 mill vil få en eiendomsskatt på ca 40 tusenTok for morro skyld & sjekket litt på property tax. For å få eiendomsskatt i New York city på rundt 250', så må eiendommen ha en verdi på rundt 30 mill. Så er det slik at utover på bøgda, så går prosentsatsen noe opp, fra ca. 0,9 % til rundt 2%.
Men samtidig så går eiendomsverdien ned, det er jo sammenlignbart med prisene i Oslo kontra Snåsa.
Ellers så virker det som om eiendomsskatt tildels erstatter inntektsskatt. Det er flere stater som ikke har statlig ( dvs kommune og fylkes) skatt i det hele tatt, der er det kun federal skatt til staten. I tillegg er det en del fradrag en kan trekke ifra som reduserer skatten. Moms ligger typisk i området 5-7 % eller så. Legg så til at de ikke har utgiftene til helsevesenet og en del utdanning dekket via skattesystemet.
Satt igjen med at det ikke var helt enkelt å sammenligne USA og Norge totalt sett, til det er det for store forskjeller i systemene.
Nei, det er aldri spesielt lett å sammenligne skattesystemer på tvers av land. Strengt tatt bør man også ta skatt minus direkte overføringer og da ser tallene for et land som Norge ganske annerledes ut, spesielt om man er en barnefamilie. Bare barehage er i mange land så dyrt at det i praksis ikke lønner seg for den ene foreldren å jobbe med mindre man tjener veldig mye.Satt igjen med at det ikke var helt enkelt å sammenligne USA og Norge totalt sett, til det er det for store forskjeller i systemene.
Det er en "sannhet" med betydelige modifikasjoner. Det er store skatterabatter til selskaper som tilbyr helseforsikring til ansatte, dette koster ca 300 milliarder dollar i året. Medicare, for folk over 65, dekker 67 millioner innbyggere og koster ca 1000 milliarder dollar i året. Medicaid (primært for folk med lav inntekt) dekker ca 80 millioner innbyggere og koster ca 900 milliarder dollar. Obamacare subsidierer de som bruker det med noen titalls milliarder dollar, Veteraner m/ famile koster ca 150 milliarder dollar.Legg så til at de ikke har utgiftene til helsevesenet og en del utdanning dekket via skattesystemet.
USA totalt bruker 17-18-19% av BNP på helse. Et tall som er helt sinnsvakt gitt at stort sett alle (vest)europeiske land med full dekning av alle innbyggere ligger på et sted rundt +/- 10%US helseforsikring for en familie på fire koster gjerne mellom 100 - 150.000 i året... dette var for et par år siden.....mange firma betaler for sine ansatte, men sjelden for hele famiilen... har man først fått en sykdom, resulterer det ofte i framtidig dekningsnekt for samme sykdom...
Om de er et enslig sort får veit ikke jeg, men Spesialist Lege AS har gjort det de kan for å dra snittet opp i NorgeUSA totalt bruker 17-18-19% av BNP på helse. Et tall som er helt sinnsvakt gitt at stort sett alle (vest)europeiske land med full dekning av alle innbyggere ligger på et sted rundt +/- 10%
Ja, det er derfor tallet er så sinnsvakt.I en oversikt for et par år siden kom det fram at USA brukte godt over dobbelt så mye pro pers enn et snitt for Europa... da ikke korrigert for de mange som ikke får behandlng....
Klar over de delene som går på arbeidsgiver, medicaid osv, valgte å ikke ta det med da det for deler av det er en del if's and buts.Nei, det er aldri spesielt lett å sammenligne skattesystemer på tvers av land. Strengt tatt bør man også ta skatt minus direkte overføringer og da ser tallene for et land som Norge ganske annerledes ut, spesielt om man er en barnefamilie. Bare barehage er i mange land så dyrt at det i praksis ikke lønner seg for den ene foreldren å jobbe med mindre man tjener veldig mye.
Det er en "sannhet" med betydelige modifikasjoner. Det er store skatterabatter til selskaper som tilbyr helseforsikring til ansatte, dette koster ca 300 milliarder dollar i året. Medicare, for folk over 65, dekker 67 millioner innbyggere og koster ca 1000 milliarder dollar i året. Medicaid (primært for folk med lav inntekt) dekker ca 80 millioner innbyggere og koster ca 900 milliarder dollar. Obamacare subsidierer de som bruker det med noen titalls milliarder dollar, Veteraner m/ famile koster ca 150 milliarder dollar.
Edit: For 2025 er medicare + health (antar det er medicaid og evt noen andre greier) 27% av det amerikanske statsbudsjettet. Det "alle" tror er den største posten, forsvaret, er 13%, rentebetalinger på statsgjelden 14% og social security er 22%.
Rent anekdotisk har de jeg vet om som har jobbet som expats i USA sagt at man skal tjene veldig mye før man totalt sett er "better of" i US of A. Det er riktignok et visst skille på "need to have" og "nice to have", eksempelvis å sende barna gjennom private barnehager, barneskoler og universitetet koster jævlig mye penger. Å klare å spare til barnas universitetsutdannelse er en relativt vanlig bekymring foreldre har over there.OM vi som enkelt personer her i Gnore betaler mer eller mindre ift USA når en tar med alle ytelsene vi alle har tilgang til via skattesystemet kontra der borte er ikke godt å si, det kommer nok an på livssituasjonen til den enkelte (?)
Leste om en akademiker som flytta fra et universitet i USA til undervisning i Bodø, hun sa: jeg tjener mindre, skatter mer og har bedre råd i Norge enn jeg hadde i USARent anekdotisk har de jeg vet om som har jobbet som expats i USA sagt at man skal tjene veldig mye før man totalt sett er "better of" i US of A. Det er riktignok et visst skille på "need to have" og "nice to have", eksempelvis å sende barna gjennom private barnehager, barneskoler og universitetet koster jævlig mye penger. Å klare å spare til barnas universitetsutdannelse er en relativt vanlig bekyring foreldre har over there.
Jeg påstår fortsatt at opprettelsen av Lånekassa var et av de beste utjevnende sosiale tiltakene vi har gjort. Lånekassa gir i prinsippet alle mulighet for en utdannelse utover videregående. Slik sett var Lånekassa min mulighet for en utdannelse og en tilhørende inntekt som mine foreldre overhode ikke hadde mulighet til.Å klare å spare til barnas universitetsutdannelse er en relativt vanlig bekymring foreldre har over there.
Tja, målt i rene penger så er det temmelig diskutabelt om høyere utdannelse faktisk lønner seg her i landet. Lønnsystemet er for de langt fleste såpass komprimert at effekten av å ha flere år uten inntekt samt ha gjeld som skal betales tilbake blir relativt stor. I tilfellene der en "gratis" utdannelse resulterer i betydelig høyere forventet inntekt ser det rimelig nok annerledes ut. For min del er årene på universitetet med stor margin min beste investering, men om jeg hadde vært f.eks lærer så ville det vært en ganske annen skål.Jeg påstår fortsatt at opprettelsen av Lånekassa var et av de beste utjevnende sosiale tiltakene vi har gjort. Lånekassa gir i prinsippet alle mulighet for en utdannelse utover videregående. Slik sett var Lånekassa min mulighet for en utdannelse og en tilhørende inntekt som mine foreldre overhode ikke hadde mulighet til.
Ja, opprettelsen av Statens Lånekasse var en klok beslutning. Alle partiene stilte seg bak dette forslaget, som ble enstemig vedtatt i Stortinget i 1947.Jeg påstår fortsatt at opprettelsen av Lånekassa var et av de beste utjevnende sosiale tiltakene vi har gjort. Lånekassa gir i prinsippet alle mulighet for en utdannelse utover videregående. Slik sett var Lånekassa min mulighet for en utdannelse og en tilhørende inntekt som mine foreldre overhode ikke hadde mulighet til.
Tja, det er fort en del utdannelser der det ofte er vanskelig å faktisk få seg en faglig relevant jobb uansett - er masse jobber i Norge hvor det er krav til høyere utdannelse, i disse tider gjerne en master også, hvor grunnen til selve kravet er ganske diffust og man uansett ikke har lært påfallende masse av det man faktisk skal jobbe med.Nå er det jo slik at man ikke bare skal ha "rett" utdanning, men faktisk få relevant jobb for at disse tallene gir noen mening. Er man uheldig og er ferdigutdannet ute av fase med arbeidsmarkedet er ofte løpet kjørt. Det er svært mange høyt utdannede som jobber med noe annet enn det de er utdannet til.
Ikke mulig å skrive av tap i formue??problemet med formueskatten er at den gjelder papirformue og verdien er bare løs luft.
I tillegg er det ikke mulig å skrive av tap i formue.
Dvs at dersom du har 100mill i "formue" ved årsskifte så kan det like så godt være null uken etterpå, da er det kjipt å sitte med en skatteregning på millioner som må betales.
rett meg gjerne hvis jeg tar feil...
Joda du har rett i at man har bruksfradrag for nye biler, men det skulle jo bare mangle. Etter 15år settes denne skjønnsmessig til 1000krIkke mulig å skrive av tap i formue??
Dersom formuen eies i form av maskiner, kjøretøyer eller gjenstander av forskjellig karakter, så skrives dette av i løpet av få år.
Eg er einig når det gjeld ordinære privatbilar: Dei burde logisk vera å rekna som reint forbruk; verditap er nærast garantert over normal levetid, og ettersom det normale er at folk har bil, og kjøper ein ny dersom dei sel eller vrakar den gamle, så burde ikkje dette vera det heilt store problemet.helt på trynet at "noen" mener og tror at en bil feks er noe annet enn en utgift. Gir den deg inntekt betaler du skatt av det
"realiserer" du formuen ved å selge bilen, greit nok, men inntil da så er det kun en utgift