Bollestad letter på sløret ett år etter....
– Jeg tror det er mange som opplever at KrF er imot alt og alle, sier den tidligere KrF-lederen til Aftenbladet.
www.aftenbladet.no
Hjemme på kjøkkenet i Ålgård setter Olaug Bollestad (63) på kaffe.
Denne måneden er det ett år siden hun trakk seg som KrF-leder og stortingskandidat, etter at partiledelsen mottok et varsel om lederstilen hennes.
Siden har det vært stille fra KrF-profilen, som i flere år var en av Norges mest markante og populære politikere.
– I fjor sommer var jeg på en så mørk plass. Jeg ante ikke at det kunne bli så mørkt. Det har jeg aldri opplevd før. Aldri, sier Bollestad om det siste året.
I månedene som har gått, har hun brukt mye tid på å hente seg inn igjen – i tillegg til å fullføre stortingsperioden.
Hun har foreløpig ikke noe jobb å gå til, men sier at hun kanskje skal skrive en bok om tiden i KrF, inkludert konflikten i fjor.
Nå er hun klar for å snakke ut om:
- Hvorfor hun ikke skal stå på stand for KrF i valgkampen
- Hva hun er stolt over og angrer på som rikspolitiker
- Retningen KrF har tatt under Dag-Inge Ulstein
- Pride-debatten i KrF
Savner noe i debatten
– Jeg vil ikke bruke ordet sårt, men jeg kjenner jo på at det KrF jeg ledet, hadde et annet fokus enn det som er fokuset nå, starter Bollestad lavmælt.
Den tidligere KrF-lederen forteller om veien sin inn i politikken. En historie hun har fortalt utallige ganger som politiker:
I år 2000 ble ektemannen Jan Frode alvorlig syk og havnet på sykehus. Da de kom hjem hadde naboene slått plenen, skiftet dekk på bilen, fylt fryseren med mat og plantet blomster.
Det rørte henne så mye at hun fikk lyst til å stille som kandidat til kommunestyret i Gjesdal.
– Mitt engasjement har alltid handlet om å bygge et samfunn som bryr seg om folk, og som ser de som ikke har fått de samme mulighetene i livet som alle andre.
Det er disse hun mener politikken skal handle om.
– Jeg er også opptatt av næringsliv og sånn, men vi må ikke miste blikket for de som trenger det aller mest i samfunnet. Hvor godt vi klarer å ivareta de som sliter mest, viser hvor godt samfunn vi er.
– Jeg savner noe av det perspektivet i den politiske debatten nå om dagen, og det syns jeg er sårt. Da snakker jeg ikke
bare om KrF.
To babyer
Bollestad gjentar flere ganger gjennom intervjuet at hun fortsatt er glad i KrF og ønsker å bidra til at KrF skal gjøre et godt valg.
– Og det er viktig at du får med! sier hun engasjert.
63-åringen har vært KrF-politiker siden 2003. De siste 12 årene som stortingsrepresentant, i tillegg til å være nestleder og etter hvert partileder.
Når hun ser tilbake på årene i rikspolitikken trekker hun fram to «babyer» som hun er særlig stolt av:
– Jeg har jobbet så snått og tårer renner for E39. Uavhengig av partiene, så har vi jobbet i fellesskap på Rogalandsbenken, for å få vedtatt en ny sammenhengende vei fra Kristiansand til Stavanger.
– Så er jeg veldig glad for at store deler av det nye sykehuset er på plass. Men jeg sier til den nye Rogalandsbenken: Vi har fått første del på plass, men vi er ikke ferdige før alt er ferdig.
I tillegg trekker hun fram forskningssenteret Search i Sandnes, som hun åpnet som landbruksminister.
Det som splittet partiet
– Hva angrer du mest på?
– Vi hadde en veivalgsprosess i 2018. Skulle jeg ha gjort det om igjen, så skulle vi ha gjort det på en helt annen måte.
Bollestad reiser seg og henter kaffekannen og skjenker i to kopper.
– Dette skapte så dype ...
Hun veier ordene noen sekunder.
– Så dype
situasjoner i partiet, og som vi ser igjen i dag. Det var helt unødvendig å skape en høyre-venstre-akse i KrF. Vi er, og bør fortsatt, være et tydelig sentrumsparti.
– Et parti som kan samarbeide med begge sider?
– Ja, det mener jeg faktisk.
Hun mener grunnen til at prosessen ble som den ble, var dårlig forankring i partiledelsen. Hun mener også at det var en tabbe at Rogaland KrF bare sendte blå delegater til skjebnelandsmøtet, men understreker at de bare fulgte regelverket.
– Vi skulle hatt representasjon hele veien. Det ble ikke gjort, og det var en av mange ting som skulle vært forankret bedre.
Bollestad er tydelig på at hun må ta sin del av ansvaret for at det ble slik.
– I ettertid har det blitt et mantra for meg at vi må alltid ha en gul stripe på veien, og at den gule stripen forener begge sider av veien. Nå er det en bekymring blant noen, og jeg forstår den, om at KrF blir for mørkeblå. Da må vi skjønne hva som er oppdraget til KrF, nemlig å skape en vei som har en gul stripe til det beste for begge sider.
– Men du angrer ikke på at du tok til ordet for å gå inn i en «blå» regjering, i stedet for å bare støtte Hareide?
– Det er vanskelig for meg å si, for jeg vet jo ikke hvilket resultat det hadde blitt.
Ulstein sa nylig i
et intervju med Aftenbladet at han er glad for at blå side vant.
Pride
Bollestad pensler tema over på saken som engasjerer henne mest:
– Jeg så at dere i Aftenbladet skrev tidligere i uken at jeg gikk i Pride. Ja, det gjorde jeg, og jeg kunne ikke la være. Da hadde jeg mistet hele min integritet.
– Det kan ikke være sånn at folk som er homofile og lesbiske går og kikker seg over skuldrene og lurer på om de kan holde hverandre i hendene. Vi kan ikke ha det sånn. Min jobb som politiker har vært å stille opp, sier hun og slår i bordet.
Dag-Inge Ulstein har sagt at han
ikke vil gå i Pride-parader.
Det er langt fra alle KrFs medlemmer og velgere som støtter Bollestads liberale linje overfor skeive. KrF har fortsatt programfestet at ekteskapet er mellom mann og kvinne.
– Jeg har noen ganger fått bibelvers fra folk som mener jeg tar feil, men det kan jeg stå i. I den Bibelen som jeg leser, så står det også om at Jesus gikk på mange plasser som fariseerne ikke ville gå.
– Du har en ganske annen retorikk enn den Ulstein fører?
– Ja, og det er hans valg. Jeg vil stille meg foran de som trenger det aller mest. Det er det viktigste for meg. Vi kan ikke tråkke på folk. Det finner jeg meg ikke i.
– Opplever du at KrF tråkker på folk nå?
– Det vil jeg ikke uttale meg om. Det jeg er opptatt av å si, er at vi må ikke miste rausheten. Det du sier, må folk kjenne igjen i handling, og det du gjør, må folk kjenne igjen i det du sier.
Flaggvedtaket
Det kanskje mest kontroversielle vedtaket som ble vedtatt på KrF-landsmøtet i april, var forbudet mot å heise regnbueflagg i skolegårder.
Bollestad er tydelig på hva hun mener om det:
– Jeg hadde ikke stemt for de flaggreglene som ble vedtatt. Jeg skjønner bakgrunnen for det, men jeg tror det gjør at mange opplever at KrF er imot alt og alle.
Den tidligere KrF-lederen forteller engasjert om sine homofile venner som har fortalt henne om lange prosesser for å komme ut av skapet.
– Dette handler om folk, at de skal føle seg verdifulle og ha en plass i samfunnet. Her må vi trå utrolig varsomt.
– De som fremmet vedtaket mener at regnbueflagget symboliserer Foreningen Fris politikk?
– Ja, og jeg støtter selvfølgelig ikke den. Ærlig talt. Jeg er jo ikke for at vi skal selge kvinnekropper til surrogati eller at vi skal ha flytende kjønn.
– Men det går an å heise regnbueflagget likevel?
– Det må faktisk kommunene og skolene få avgjøre.
Statsminister Sylvi?
Dag-Inge Ulstein har den siste tiden slått fast at KrF ikke vil stå i veien for Sylvi Listhaug som statsminister.
Bollestad vil ikke kritisere det, men sier at det er utfordrende å samarbeide med et parti som har så ulikt syn på bistand, jordvern og alkoholpolitikk.
– Det er heldigvis sånn at de som skal bestemme om man skal gå i regjering eller ikke, er den nye stortingsgruppen. Det er de som tar valget.
– Nå har landsstyret tatt et valg om at de vil ha en ny regjering. Det forstår jeg, men de må passe på at de ikke selger sjela si. De må vite at de beholder det som er KrF.
Skal ikke stå på stand
I to avskjedsintervjuet med
Dagen og
Vårt Land tidligere i sommer, sa Bollestad at hun ikke ville stå på stand for KrF denne valgkampen.
Det står ved lag.
– Dette handler ikke om at jeg er sint på KrF eller noe sånt, men jeg kan ikke stå og mime. Jeg har med meg en ryggsekk nå som er ganske sår, og jeg er redd for at det skal tyte ut. Jeg har ikke lyst til å være illojal.
– Handler det om konflikten i fjor eller den nye politiske retningen?
– Det handler om begge deler, tror jeg, men mest konflikten. Jeg vil ikke rippe opp i den hver lørdag fram til valget.
Hun er likevel en del av valgkampapparatet rundt 1.-kandidat Jonas Andersen Sayed, og har reist rundt på arrangementer sammen med ham.
– Nå vil jeg bruke tiden jeg har igjen som politiker, på å være mentor for Jonas.
I tillegg skal hun på en turné i Finnmark senere i valgkampen.
– Er det vanskelig for deg å oppfordre folk til å stemme KrF?
– Nei, det må folk gjøre. Jeg har fått fantastisk mange muligheter i KrF, både i Gjesdal, Rogaland og nasjonalt. Det er jeg utrolig takknemlig for.
Bollestad forteller at hun kommer til å stemme KrF i høst, til tross for høyresvingen.
Klarte fire prosent
Bollestad fikk bare tid til å lede KrF i ett valg, lokalvalget i 2023. Der fikk partiet en oppslutning på fire prosent.
Et tilsvarende resultat i årets valg, ville betydd at partiet er over sperregrensen og en tredobling av antall mandater på Stortinget.
– Det var fint det, og vi fikk også noen tusen nye medlemmer da jeg var partileder, bare så det er sagt. Alt var ikke nedenom og hjem i min tid heller.
Tror du at KrF hadde klart sperregrensen i år, hvis du fortsatt var partileder?
– Det er det ingen andre enn velgerne som kan si noe om. Jeg vet bare hvilken støtte jeg hadde, da jeg takket nei til gjenvalg i fjor.
Nettopp i frykt for at KrF skal miste rausheten, er Bollestad opptatt av at KrF må komme over sperregrensen i høst.
– Vi må, skal og bør være et nasjonalt parti som har en raushet overfor ulikhet. Vi skal ha ulike syn på ting og gi rom for folk. Kirkelandskapet er delt i mange spørsmål, og KrF skal ikke drive teologi, men politikk, slår hun fast.