Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[bambi]

...og alle vet at de empatiske er de svakeste.

Er du på ekte?

 

[JMM]

Ekte mann må vite. Som de andre som henger på 4Chan.

 

[jane]

hvorfor skal folk trekke frem sykepleiere som verdens hardeste yrke hele tiden?
Det er kjipt å tørke 80 åringer i rumpa men det er langt i fra verdens hardeste yrke

Min erfaring er at det er hjelpepleiere eller helsefagarbeidere som gjør slike oppgaver, ikke sykepleiere.

 

[Dr_BASS]

objektivt sett så er empati en svakhet...

 

[bambi]

Jeg er ikke enig.

 

[OMF]

Referanser, eller ren synsing? Stort sett all forskning fra det siste tiåret og mer viser at kvinner er minst like sterke som menn på det mentale plan og også sterkere fysisk. Ikke i form av størrelsen på biceps eller hvor mye de kan løfte, men det er en helt ubetydelig del av fysisk styrke. Kvinner lever lenger enn menn i alle populasjoner, har bedre overlevelse gjennom sult og epidemier og overlever også slike tilstander bedre som spedbarn. Denslags er litt mer betydningsfullt enn hvordan man tar seg ut i en tank top på stranda eller SATS.

Women live longer than men even during severe famines and epidemics
Sex differences in health and longevity.
Gender Differences in Emotion Regulation: An fMRI Study of Cognitive Reappraisal

Hva tenker du da er grunnen til at de har langt høyere sykefravær på jobb?

 

[Dr_BASS]

Min erfaring er at det er hjelpepleiere eller helsefagarbeidere som gjør slike oppgaver, ikke sykepleiere.

du har nok rett, men fortsatt langt i fra verdens hardeste yrke... så en eller annen grunn er det til at det er høyt sykefravær der...

 

[Dr_BASS]

Jeg er ikke enig.

begrunn
har empati selv så ingen er perfekt

 

[JMM]

Det skal jeg mene noe om når forskningen har sagt noe om det.

 

[bambi]

 

[bambi]

begrunn
har empati selv så ingen er perfekt

Gidder ikke. Bare registrerer at du mener det, og har sagt at jeg ikke er enig.

 

[JMM]

Jeg er ikke enig.

Enhver med flere aktive hjerneceller enn fingre og tær forstår instinktivt at det er motsatt og at det er en av hovedgrunnene til at mennesket dominerer planeten.

 

[Dr_BASS]

med empati så setter man seg inn i andres situasjon og dersom man jobber i et yrke der man stort sett ser lidelser så er det naturlig at dette påvirker mennesket som på sikt medfører sykdom og negativitet
derfor bør man ikke ha empati på jobb slik at men kan skille jobb og privatliv følelsesmessig

 

[Hønndjevelen]

med empati så setter man seg inn i andres situasjon og dersom man jobber i et yrke der man stort sett ser lidelser så er det naturlig at dette påvirker mennesket som på sikt medfører sykdom og negativitet
derfor bør man ikke ha empati på jobb slik at men kan skille jobb og privatliv følelsesmessig

Av og til skulle jeg ønske du satte deg til tastaturet med noe du har kunnskap om.
But hey.........?

 

[Dr_BASS]

Av og til skulle jeg ønske du satte deg til tastaturet med noe du har kunnskap om.
But hey.........?

Hvis du leser det jeg skriver to ganger og tenker deg om så håper jeg du innser at jeg har rett
det er ingenting negativt med det jeg skriver, dersom man er objektiv
med en gang man blander inn følelser så blir ting feil..
spesielt på jobb

Eller mener du at andre skal ta del i dine lidelser, gjør det deg til å føle deg bedre? Eller medfører det at andre tar del i dine lidelser og får en dårligere dag og liv på grunn av det?

 

[Hønndjevelen]

med empati så setter man seg inn i andres situasjon og dersom man jobber i et yrke der man stort sett ser lidelser så er det naturlig at dette påvirker mennesket som på sikt medfører sykdom og negativitet

Er du i det hele tatt klar over hva du her skriver om nesten alle helsearbeidere?
Jeg tror du overhodet ikke har en anelse om hva empati innebærer

 

[Dr_BASS]

Er du i det hele tatt klar over hva du her skriver om nesten alle helsearbeidere?
Tror du overhodet ikke har anelse om hva empati innebærer

jeg tror ikke du er klar over det heller
men hey.. sett alle helsearbeidere på en pidestall.. nhs is the best og alt det der
jeg spytter fakta og det vet du godt
Det er ingenting negativt med det, men jeg finner det ironisk at de svakeste finner de svakeste
Vi burde ikke kreve at de helsearbeidere gir av livet sitt (mer enn i form av og være der, derav gir av sine egne timer her på jorden)

 

[Pink_Panther]

jeg tror ikke du er klar over det heller
men hey.. sett alle helsearbeidere på en pidestall.. nhs is the best og alt det der
jeg spytter fakta og det vet du godt
Det er ingenting negativt med det, men jeg finner det ironisk at de svakeste finner de svakeste
Vi burde ikke kreve at de helsearbeidere gir av livet sitt (mer enn i form av og være der, derav gir av sine egne timer her på jorden)

Vennligst forklar meg hva en helsearbeider gjør. Jeg tror nemlig at du ikke har peiling, du tror at alle helsearbeidere tusler rundt på et sykehjem og sløver halve dagen. Dersom de ikke er sykemeldt....

 

[bambi]

Enhver med flere aktive hjerneceller enn fingre og tær forstår instinktivt at det er motsatt og at det er en av hovedgrunnene til at mennesket dominerer planeten.

Er det jeg har hørt vaffal.

Det startet med et spjelket lårbein. For rundt 15 000 år siden ble et menneske skadet, og en eller flere i flokken bestemte seg for å hjelpe - i stedet for å etterlate den skadde til sin skjebne.

Slik begynte den menneskelige sivilisasjon, skal den berømte antropologen Margaret Meade visstnok ha sagt.

Der empatien tar slutt

Når verden brenner og barn blir drept, er det vanskelig å føle nok omtanke for alle som trenger det. Hvordan klare å holde fast på denne mest menneskelige…

www.hmagasin.no

 

[Hønndjevelen]

jeg tror ikke du er klar over det heller
men hey.. sett alle helsearbeidere på en pidestall.. nhs is the best og alt det der
jeg spytter fakta og det vet du godt
Det er ingenting negativt med det, men jeg finner det ironisk at de svakeste finner de svakeste
Vi burde ikke kreve at de helsearbeidere gir av livet sitt (mer enn i form av og være der, derav gir av sine egne timer her på jorden)

Har selv hatt diverse jobber i omsorgssektoren, og det å møte folk med empati på jobben er nærmest en forutsetning, men det betyr ikke at du sitter og griner på fritida fordi noen/mange klienter ikke har et bra liv.
De kollegaene jeg har jobbet med som har hatt lite empati, var de som ikke varte lenge i jobben

 

[Dr_BASS]

Har selv hatt diverse jobber i omsorgssektoren, og det å møte folk med empati på jobben er nærmest en forutsetning, men det betyr ikke at du sitter og griner på fritida fordi noen/mange klienter ikke har et bra liv.
De kollegaene jeg har jobbet med som har hatt lite empati, var de som ikke varte lenge i jobben

Å være profesjonell er en forutsetning selvfølgelig, men empati gjør at du føler noe selv også og da er man ikke profesjonell lenger, da ender man opp med å ta med seg jobben hjem.
Det man skal bruke minst tid å tenke på i fritiden er kolleger, jobben, situasjoner på jobb (feks pasienter) etc
Ellers blir man utbrent, sykemeldt etc..

 

[Spiralis]

Det er også langt mellom pensjonerte frisører. De få som jobber til de er 67 driver for seg selv og kan selv bestemme arbeidsmengden

Håpløse arbeidsforhold i den bransjen. Mye allergiproblemer knyttet til mye "rare" kjemikalier for at damene våre skal ha flotte frisyrer og snodige farger, kombinert med det å stå og jobbe med hendene ganske "for" høyt i forhold til skuldrene. Kjenner et par unge damer som jobbet i mammas salong noen år før de byttet til sykepleie. Beviser vel at kvinner ikke burde fått stemmerett før de fyller 30! De vet jo for pokker ikke sitt eget beste!! Mamman jobber forøvrig fortsatt i friseringsyrket. Men som du var inne på så er hun sjef i egen salong og bestemmer selv hvor mye og når hun jobber.

 

[Hønndjevelen]

Å være profesjonell er en forutsetning selvfølgelig, men empati gjør at du føler noe selv også og da er man ikke profesjonell lenger, da ender man opp med å ta med seg jobben hjem.
Det man skal bruke minst tid å tenke på i fritiden er kolleger, jobben, situasjoner på jobb (feks pasienter) etc
Ellers blir man utbrent, sykemeldt etc..

Som sagt du hakke filla peil på hva empati er!
Snl: Empati handler primært om å forstå andres følelser gjennom å ta den andres perspektiv.

 

[Dr_BASS]

Som sagt du hakke filla peil på hva empati er!
Snl: Empati handler primært om å forstå andres følelser gjennom å ta den andres perspektiv.

Hvis du tenker deg om så forstår du også at det å ta andres perspektiv også betyr å ta del i deres situasjoner
og hvis denne er negativ så påvirker det deg negativt
akkurat som hvis du er i en positiv situasjon så får du energi
hvis du benekter det så er det ingenting jeg kan skrive som får deg til å innse sannheten
noen ting tapper deg for energi, andre gir ting deg energi
slik er livet

 

[Spiralis]

Ja, selvsagt skulle han vært på jobb med barna! Skilsmisse er ingen grunn til sykemelding, heller en ekstra grunn til å gå på jobb for å få noe annet å tenke på. Folk må ta seg sammen.
Mange har vært igjennom tøffe samlivsbrudd, jeg også. Aldri i verden om det hadde vært bedre for meg å gå hjemme å se på gamle minner.

For egen del var det bedre å gå på jobb og ha "annet å tenke på" en at x-kona var en notorisk flyfille. Men det var meg, vi er alle meget forskjellige når det kommer til hvordan vi er sammenskrudd. Sjefen var "noe urolig" for å la meg jobbe sånn med en gang, men da han så det funket fint var han helt med.
Nå hadde ikke vi barn og det gjorde det meste mye lettere. Men til gjengjeld hadde jeg en bråta sykemeldinger grunnet influensa og slik slikt som andre uten problemer jobber med, men for meg var det imperativt at "hodet fungerte og ikke var fullt av bommull". Men jeg brukte knapt egenmeldinger.

 

[Hønndjevelen]

Hvis du tenker deg om så forstår du også at det å ta andres perspektiv også betyr å ta del i deres situasjoner
og hvis denne er negativ så påvirker det deg negativt
akkurat som hvis du er i en positiv situasjon så får du energi
hvis du benekter det så er det ingenting jeg kan skrive som får deg til å innse sannheten
noen ting tapper deg for energi, andre gir ting deg energi
slik er livet

Du har i andre tråder gitt uttrykk for at du ønsker å leve off grid, Jeg tror det er en god ide

 

[Spiralis]

med empati så setter man seg inn i andres situasjon og dersom man jobber i et yrke der man stort sett ser lidelser så er det naturlig at dette påvirker mennesket som på sikt medfører sykdom og negativitet
derfor bør man ikke ha empati på jobb slik at men kan skille jobb og privatliv følelsesmessig

Igjen er det viktig å akseptere at folk er forskjellige, Jeg hadde en kollega som satt med det vi kaller "live traffic" og som fikk en telefon om et fly som var gått i bakken. Hun trodde det var kjæresten som hadde havarert og skrek, slengte mikrofon og headset i veggen og sprang ut av kontrollrommet. Heldigvis var hun kun under opplæring så instruktøren hadde full oversikt. Ingen følgeskader for å si det slik. Det var jo en ganske så menneskelig reaksjon, men kan man i alle situasjoner "tillate" at mennesker oppfører seg som mennesker?
For egen del "vet jeg" at hvis et fly med min famlie ombord hadde havarert på rullebanen ville jeg har reagert ganske som en robot og gjort det jobben krevde før jeg etter avløsning ville ha tatt inn over meg det som hadde skjedd. Mange synes jeg kan virke ufølsom, men jeg er slik sammeskrudd at jeg dytter det menneskelige i bakgrunnen til det "tid og sted" for å hente fram "det menneskelige" igjen. Det jeg kan gjøre det gjør jeg, det jeg ikke kan påvirke/gjøre noe med lar jeg vente. Men vi er heldigvis veldig forskjellige. Og ikke minst er det slik at i visse jobber er det helt klart en fordel å ha empatien med seg på jobben, i andre jobber not so much. Og så har vi alle de ( det er en god del av dem, jeg har snakket med ektemennene deres! ) sykepleierne som kommer hjem til ektemenn som har behov for "kjærlig omsorg" og som møter et kald skulder "Nei du empatien har jeg brukt opp på jobb!"

 

[weld77]

...

Samboeren min var tydelig bekymret for at jeg ikke reagerte allverdens da pappa døde for ikke så lenge siden og hun fisket stadig etter noe ala "hva tenker du?" "hva føler du?" og denslags. Jeg skal være den første til å innrømme at generell empati og sosial finesse neppe er min forte, men jeg har store problemer med hva man skal være så lei seg for når en person langt inne i 80-årene med en stadig voksende liste av helseproblemer til slutt takker for seg etter å ha tilbragt sine siste leveår i et ganske miserabelt tilvære på institusjon. Jeg tenkte først og fremst at dette ville skje og at det nok var til alles beste, både han selv som hatet å være pleietrengende og kjedet livet av seg og mamma som knapt har kunnet gjort noe de årene pappa var pleiepasient. Det er som kjent kun en måte man kommer ut av en fulltids permanent pleieplass på i den alderen. Det ville vært noe helt annet dersom han som fortsatt svært aktiv 75-åring fikk et tre over seg en dag han var på skogen eller noe i den retning.

 

[Spiralis]

Samboeren min var tydelig bekymret for at jeg ikke reagerte allverdens da pappa døde for ikke så lenge siden og hun fisket stadig etter noe ala "hva tenker du?" "hva føler du?" og denslags. Jeg skal være den første til å innrømme at generell empati og sosial finesse neppe er min forte, men jeg har store problemer med hva man skal være så lei seg for når en person langt inne i 80-årene med en stadig voksende liste av helseproblemer til slutt takker for seg etter å ha tilbragt sine siste leveår i et ganske miserabelt tilvære på institusjon. Jeg tenkte først og fremst at dette ville skje og at det nok var til alles beste, både han selv som hatet å være pleietrengende og kjedet livet av seg og mamma som knapt har kunnet gjort noe de årene pappa var pleiepasient. Det er som kjent kun en måte man kommer ut av en fulltids permanent pleieplass på i den alderen. Det ville vært noe helt annet dersom han som fortsatt svært aktiv 75-åring fikk et tre over seg en dag han var på skogen eller noe i den retning.

Just presis. Men mange mener at en slik reaksjon vitner om at man er "følelesemessig avstumpet". Og det behøver jo slett ikke være riktig. Vi er ulike og reagerer helt ulikt på samme hendelse.

 

[4-string]

Det er nok en litt over snittet pragmatisk tilnærming til det å miste et så nært familiemedlem. Det er ingen lov som sier at man må reagere rasjonelt på sånt,
men det virker som du klarer det. Ingen fasit på noe som helst, vi er alle forskjellige.

 

[weld77]

Det er nok en litt over snittet pragmatisk tilnærming til det å miste et så nært familiemedlem. Det er ingen lov som sier at man må reagere rasjonelt på sånt,
men det virker som du klarer det. Ingen fasit på noe som helst, vi er alle forskjellige.

Ligger vel i slekta. I begynnelsen fikk pappa plass ca 30 km unna der de bodde (sammenslått kommune med betydelig areal osv). Mamma sa en gang at hun håpte snart at noen døde på sykehjemmet som lå mye nærmere slik at pappa kanskje kunne få en plass der heller. Det fikk han etter noen måneder så akkurat det ordet seg i alle fall.

 

[duc916]

Vi var i den samme situasjonen i fjor, da vår mor på 98 forlot oss. Det var selvfølgelig trist der og da, men hun var dement på slutten og slet med både armer og knær. Så det var både trist og lettelse på engang. Eller som en i familien sa som var igjennom det samme med sin mor "er usikker på om jeg skal heise flagget på halv eller hel stang..."

Det var faktisk tøffere et par år i forveien da vi innså at hun ikke kunne bo hjemme lengre. Da var hun fortsatt såpass i hodet at hun forstod hva som skjedde. Det var ganske tøft å få henne til å innse at hun ikke kunne bo der hun hadde bodd siden -52.

 

[Hønndjevelen]

Vi var i den samme situasjonen i fjor, da vår mor på 98 forlot oss. Det var selvfølgelig trist der og da, men hun var dement på slutten og slet med både armer og knær. Så det var både trist og lettelse på engang. Eller som en i familien sa som var igjennom det samme med sin mor "er usikker på om jeg skal heise flagget på halv eller hel stang..."

Det var faktisk tøffere et par år i forveien da vi innså at hun ikke kunne bo hjemme lengre. Da var hun fortsatt såpass i hodet at hun forstod hva som skjedde. Det var ganske tøft å få henne til å innse at hun ikke kunne bo der hun hadde bodd siden -52.

Jeg har aldri fryktet døden, men plagene som mange gjennomlever i årene før døden vil jeg gjerne være foruten

 

[weld77]

Det var faktisk tøffere et par år i forveien da vi innså at hun ikke kunne bo hjemme lengre. Da var hun fortsatt såpass i hodet at hun forstod hva som skjedde. Det var ganske tøft å få henne til å innse at hun ikke kunne bo der hun hadde bodd siden -52.

Ja, og litt ref tidligere diskusjon om fravær og helse/omsorg etc. All ære til de som passet på pappa, de var flinke og langt blidere enn jeg ville klart å være med en slik jobb, hearsay er at nivået på denne delen av kommunale tjenester er svært bra i aktuell kommune. Men etter å ha observert dette på en del besøk over noen år - jeg bor et godt stykke unna i Oslo, men avløste mamma som besøkende de gangene jeg var på hjemtraktene så tenkte jeg i mitt stille sinn at dette skal jeg aldri utsette meg selv for. Nå er det nok lettere å si nå osv men om jeg noen gang blir så skral så vil jeg sterkt vurdere å avslutte mitt eget liv eller reise et sted hvor man kan få gjort slikt fremfor å sakte forvitre i en tilstand av nær total kjedsomhet i en sykeseng med voksenbleie og knapt klare noe selv og ligge og vente på å dø.

Da jeg skjønte at det virkelig nærmet seg slutten var da pappa ikke lengre ville ha whisky. Han var også i sine yngre dager lett hard på flaska i helgene - uten at jeg led noe av det skal presiseres - og det, sammen med sjokolade var den siste gleden. Når ikke en gang det var interessant så skjønte man jo at det gikk mot slutten på ordentli'.

 

[duc916]

Min erfaring er at det er hjelpepleiere eller helsefagarbeidere som gjør slike oppgaver, ikke sykepleiere.

Mulig i kommunesektoren, men i spesialisthelsetjenesten er det vel ikke så mange hjelpepleiere & helsefagarbeidere (?). Bor sammen med ei som har jobbet 40 år på sykehus, og det har vært mange tunge løft osv. Hun sliter en del med ryggen.

 

[duc916]

Det som var ganske trist var at på mors avdeling, hvor alle (?) var ganske demente, så var det en kar som satt i rullestol. Tror ikke han kan ha vært mer en rundt 70. Vi spurte aldri, men vi tror han hadde hatt et slag som gjorde at han ble avhengig av rullestolen. Catchen var at han virket helt klar i hodet. Det må ha vært frustrerende for han å bli satt sammen med en gjeng som stort sett var ganske fraværende...

 

[JMM]

Standard på alle (vil jeg tro) sykehjem i dag. Før i tiden ble pasienter med demens og de med klare hoder (stort sett) henvist til forskjellige avdelinger, men det er lenge siden pågangen fra folk med demens ble så stor at dette gikk vinterveien. I dag har demens tatt over også somatiske avdelinger, noe som gjør at klare pasienter forfaller mentalt langt fortere enn før.

om jeg noen gang blir så skral så vil jeg sterkt vurdere å avslutte mitt eget liv eller reise et sted hvor man kan få gjort slikt

Spar pengene det koster å reise til Sveits. Oppsøk en av legene som ville pushe på deg sykemelding; klag på vondt i ryggen og be om en eske Oxycodone; skyll hele pakken ned med whisky el.l.; ligg ned på sofa eller seng (gjerne oppå et par søppelsekker); job done.

 

[weld77]

Spar pengene det koster å reise til Sveits. Oppsøk en av legene som ville pushe på deg sykemelding; klag på vondt i ryggen og be om en eske Oxycodone; skyll hele pakken ned med whisky el.l.; ligg ned på sofa eller seng (gjerne oppå et par søppelsekker); job done.

En av mine onkler (som jeg aldri faktisk møtte, skal sies) flyttet til Oslo for å være alene og for å dø. Han tok sitt eget liv via paracet eller tilsvarende som tar en måneds tid. Man må nesten være litt imponert over dedikasjonen i et slikt prosjekt. Det tar lang tid og er neppe spesielt behagelig. Å reise til vestlandet, labbe opp til Prekestolen og hoppe utfor fremstår som langt mer rasjonelt i så måte. Noen hundre meter fritt fall er en slags garanti for resultat.

 

[Hønndjevelen]

En av mine onkler (som jeg aldri faktisk møtte, skal sies) flyttet til Oslo for å være alene og for å dø. Han tok sitt eget liv via paracet eller tilsvarende som tar en måneds tid. Man må nesten være litt imponert over dedikasjonen i et slikt prosjekt. Det tar lang tid og er neppe spesielt behagelig. Å reise til vestlandet, labbe opp til Prekestolen og hoppe utfor fremstår som langt mer rasjonelt i så måte. Noen hundre meter fritt fall er en slags garanti for resultat.

Er du så sjuk at du ønsker å dø fra dine plager, da er du neppe i stand til å vandre opp til Prekestolen.
Min mor på 92 er ikke suicidal men har sterke smerter i beina. Hun ba legen om Oxcy, men det kunne ikke legen skrive ut, hun kunne jo risikere å bli avhengig iløpet av en 10års tid

 

[weld77]

Er du så sjuk at du ønsker å dø fra dine plager, da er du neppe i stand til å vandre opp til Prekestolen.

Tja - dette er snakk om en fyr i 40-50-årene. Jeg husker at rulleski var noe av arvegodset. Rent fysisk tror jeg alt var på stell - mentalt not so much. Det er et av mine klareste minner fra barndommen da pappa satt på en stol på kjøkkenet og gren fordi broren var død. Jeg var kanskje 7 år eller noe slikt., husker ikke eksakt når det skjedde.