SOUNDSCAPES stereo-stue

[Flageborg]

The Magic Formula

The 83% rule in speaker placement, often attributed to Jim Smith, suggests that the distance between your speakers (tweeter to tweeter) should be approximately 83% of the distance from your listening position (ear) to the speakers (tweeter). This is a guideline for achieving a balanced stereo image and a wider soundstage. It's a starting point, and adjustments based on your room and speakers are often necessary.

Jeg hadde en samtale med @iGran etter at jeg justerte toe-in på høyttalere siste gangen - samtidig som stolen ble flyttet bakover.
Det viste seg at han bruker 83% formelen i sitt eget oppsett - og jeg ble nysgjerrig og målte ut hvordan jeg havnet i forhold til den regelen.
Og det var nesten på mm spot on !

Altså - avtand mellom diskanter er 83% av avstanden fra diskant til øret. Toe-in er stilt så aksen krysser rett bak hodet.
Her bør det eksperimenteres for å hente ut siste magien.

Så - har du litt ekstra tid å slå ihjel en regnværsdag , er det bare å finne frem målebånd og kalkulator.
Skal ikke påstå at noen rom er like, eller at formelen funker for alle , men det koster i alle fall ikke noe å prøve !

Her er en test som kan benyttes uansett oppsett/rom for å sjekke om plassering/toe-in er korrekt

 

[soundscape]

Her er en test som kan benyttes uansett oppsett/rom for å sjekke om plassering/toe-in er korrekt

Testsignalene var spot on her. Fin måte å sjekke avstand lyttestol også. Prøv å flytte deg forover/bakover - og opplev forskjellen.

 

[tom-a]

Temaet plassering I rommet inspirerer til å ta en fornyet runde med eget oppsett. Tror jeg er litt på utsiden av den formelen (med lengre distanse til høyttalere). Det krever jo litt (kjedelig) jobb det her når man helst bare vil sette seg ned å lytte. Krever litt mental mobilisering.

Imidlertid, jeg tolker kanskje videoen litt mer normativt enn et «utgangspunkt». JS sier jo innledningsvis at det «bare» er et utgangspunkt (ingen absolutt regel), men så føyer han til… (nesten komisk) … jeg har jo målt så lavt som 82,2% og så høyt som 84%!! Hvis hans 1000 oppsett har endt opp innenfor denne rammen, da tilsier en Sherlock Homes tilnærming at er det mer vekt i 0,83 enn kun å være et «utgangspunkt». Altså begrenset slingringsmonn, om man tar ham på ordet? Med mindre det ligger en/flere systematiske bias i utvalget hans .. f.eks. at kjøpere av konsulenttjeneste hans er de mer «velstående» med større rom enn gjennomsnittet (eller med overvekt av 3-veis høyttalere som trenger noe avstand for å integreres), eller at JS selv har en systematisk lydpreferanse som sniker seg inn. Tviler på det siste, hvis ikke kundene hans er veldig føyelige. Kunder som oss - mer eller mindre ensporet, ja – føyelige, tviler… Med "1000" i utvalget burde det jo inkludere mange typer høyttalere og ulikt utformede rom?

Og merker meg første regel (som JS ikke er alene om): finne den lytteposisjonen i rommet hvor bassgjengivelsen 25-250 hz høres mest avstemt ut. Men det er jo igjen en runddans med plasseringen av høyttalerne i utgangspunktet. Det er her den kjedelige delen av jobben slår inn med alternative plasseringer og iterasjoner …

 

[bluesbreaker]

Helt klart at alle parametere spiller inn , og formelen er ment som et utgangspunkt. Personlige preferanser vil alltid være forskjellige - også tilpasset musikken man hører mest på. Jeg har alltid brukt en likesidet trekant som utgangspunkt , men ender opp med å sitte lenger bak. Sånn sett funker 83% bra her.

Om 83% regelen funker like bra på dipoler skal jeg ikke uttale meg om , men min erfaring er at plassering og toe-in er minst like kritisk med denne type høyttalere.
Jeg har levd med Quad esl 63 i drøye 15 år - og jeg hadde Martin Logan CLS noen år etter det. Begge responderte enormt på avstand frontvegg , toe-in osv.
Jeg hadde også en blanding av diffusor/absorbent på veggen/i hjørnene bak høyttalere. Noe som ryddet opp i lydbildet , og ga bedre pin-pointing osv.

Rommet størrelse og akustikk (som gismo nevner) er nok det som påvirker mest hvor "kilent" rommet blir i forhold til disse tingene. Jo kjappere du får førsterefleksjoner (alle veier) , dess mere hørbart vil det være.

Er aldeles ikke uenig, men tenker at litt andre ting spiller inn på dipoler/paneler enn mer konvensjonelle høyttalere. Hvordan de settes opp er minst like viktig. Som du sier særlig avstand til frontveggen er Kritisk, men avstand til bakveggen er også avgjørende i fht bassgjengivelse i lytteposisjon.

Jeg har nå mitt 4.par Maggies gjennom mange år med slike. Sjøl om paneler /dipoler, f eks nevnte Magnepan ikke er ekte linjekilder vil de i mange henseende oppføre seg som slike. Særlig i vertikalplanet. Jo større panelet og lengre bånddiskanten er, jo mer får man av dette. Fordelen er at riktig oppsatt vil ikke lydbølgene i samme grad føre til problemer med refleksjoner i rommet.

Avstand til sidevegger har mindre betydning med slike høyttalere. Når iyden i hovedsak blir sendt forover og bakover er heller ikke refleksjoner fra gulv og tak så problematisk.
Jeg sier ikke at refleksjoner i rommet er fraværende, men i lytteposisjon vil det ofte være lettere å hanskes med enn med konvensjonelle høyttalere.

Toe-in vil variere etter hvor nære du ønsker å sitte høyttalerne /frontveggen.
Uansett må man bruke ørene og ikke bare målebåndet for å få best mulig resultat.

Det er jo også slik at vi ofte ikke har samme goal får hva vi ønsker å oppnå når vi setter sammen og setter opp et anlegg. Heldigvis, - ellers hadde dette vært mindre spennende å holde på med.

Sånne ting er det jeg mener i innlegget over.
At slikt som 83% formelen, og en del andre tiltak kan være nyttige veiledere for mange oppsett er jeg enig i, men tenker at man må ta i betraktning at utstyr og rom oppfører seg ulikt hos oss som lytter.

Går det an å spørre hvorfor du gikk fra paneler til apekister?
Var det Mahler sin skyld?
(symfonisk musikk og store orkester)
Jeg ser jo at du ofte også spiller mer varsomme innspillinger med feks triojazz på ECM. Med Quader (som du har eid), og rør er det vanskelig å få til slike ting bedre (min mening) .
Mvh.

 

[soundscape]

Går det an å spørre hvorfor du gikk fra paneler til apekister?
Var det Mahler sin skyld?
(symfonisk musikk og store orkester)
Jeg ser jo at du ofte også spiller mer varsomme innspillinger med feks triojazz på ECM. Med Quader (som du har eid), og rør er det vanskelig å få til slike ting bedre (min mening) .
Mvh.

Først og fremst muligheten til å dra på skikkelig. Det skal sies at jeg kunne spille relativt høyt da jeg brukte sub under 90 hz , men allikevel kjente jeg behov for litt forandring. Men, spesielt Quad har en mellomtone det er vanskelig å slå med noen andre systemer egentlig. Jeg spilte faktisk mye mer klassisk da jeg hadde dipoler. Store orkester og korverk låt knall med disse. Nå skal det sises at Montana slett ikke gjør seg bort de heller. Jeg føler de er en bedre allrounder totalt sett.
Kanskje ikke best på alt , men veeeeldig bra på det aller meste.

Det er vel ikke å fornekte at Quad ikke er like holdbare som dynamiske elementer. Man må på på sikt regne med å bytte noen paneler og slike ting. Hadde de vært mer robuste kan det hende jeg hadde prøvd meg på en av de siste modellene. Riktig satt opp , og med elektronikk som matcher kan de spille fantastisk.
Egentlig mitt perfekte anlegg nr. 2 .

 

[bluesbreaker]

Ser den med å "dra på skikkelig" .
Sjølsagt kan det være morsomt.

Det er veldig vanskelig å få et anlegg til å gjøre "alt". Det har jeg tilgode å høre , enda jeg har hørt ganske mye forskjellig, og noe har vært fryktelig kostbart også.
Uansett er det kompromiss.
Det hjelper veldig å vite hva man liker.
Da går det an å være fornøyd likevel.

 

[soundscape]

Ser den med å "dra på skikkelig" .
Sjølsagt kan det være morsomt.

Det er veldig vanskelig å få et anlegg til å gjøre "alt". Det har jeg tilgode, enda jeg har hørt ganske mye forskjellig, og noe har vært fryktelig kostbart også. Uansett er det kompromiss.
Det hjelper veldig å vite hva man liker.
Da går det an å være fornøyd likevel.

Ja, jakter man på perfeksjon - så kommer man aldri i mål. Greia er å nøye seg med 90% (eller noe sånt). Og som du sier - være bevisst på prioriteringene.
Det vil alltid finnes bedre ting der ute, men er det verd de voldsomme utleggene som ofte må til ?

Både høyttalere og poweramp har tjent meg rundt 19-20 år nå , og jeg ser fremdeles ingen grunn til å bytte det ut. Det henger med selv om jeg bytter til bedre kilder.

 

[Final]

Deler din opplevelse Sound. Har hatt høyttalerne siden 1991, riktignok med oppgradering av elementer og forsterker oppgradering innenfor samme merke (DP) fra 80 tallet og frem til for et par år siden. Har en baseline og bytte av kilder medfører stor endring i karakter.

Blir aldri helt optimalt, men godt nok lydmessig og visuelt til å se bort fra utstyret og bare spille musikk. Bytter mellom to DAC’ er, som begge er knyttet til samme eksterne klokke, avhengig av innspillingen.

 

[soundscape]

Begynner å ligne hel ved .

Dårlig malevær noen dager fremover , så jeg får fylle opp en henger med gammelt panel igjen.

​

 

[Lagga]

Det vil alltid finnes bedre ting der ute, men er det verd de voldsomme utleggene som ofte må til ?

Spørsmålet vi alle burde stille oss selv oftere...

 

[soundscape]

Spørsmålet vi alle burde stille oss selv oftere...

Jeg har alltid hatt en sperre på hvor mye jeg vil brenne av penger i forhold til hva jeg får igjen av ytelse. Og med gode bruktkjøp i tillegg kan man få skikkelig bra
lyd uten å måtte selge skjorta. Det sagt så er det sikkert mange som mener jeg bruker alt for mye tid og penger på dette her , men det handler om interesser og prioriteringer.

 

[soundscape]

Helge Lien Trio

Jeg blir nok aldri en nærfelt-lytter. Synes det skjer interessante ting i lydbildet ved å flytte meg ennå lenger fra 83% formelen.
Fascinerende hvordan "formen" og plasseringen på instrumentene i opptaksrommet forandrer seg på de siste cm man
justerer stolen. Man kan si det skjer mest i rommet mellom utøvere/ instumentene.
Vel og merke hvis man lytter på gode akustiske opptak da. Ihjelkomprimert pop blir en annen hobby.

​

 

[soundscape]

Hello troll

Mer Helge Lien Trio - og jeg tror jaggu jeg må ha mer kaffe.

Om det skyldes lite tid i sweetspot i det siste vet jeg ikke , men det spiller som en kule her nå.

​

 

[xerxes]

Nå

Helge Lien Trio

Jeg blir nok aldri en nærfelt-lytter. Synes det skjer interessante ting i lydbildet ved å flytte meg ennå lenger fra 83% formelen.
Fascinerende hvordan "formen" og plasseringen på instrumentene i opptaksrommet forandrer seg på de siste cm man
justerer stolen. Man kan si det skjer mest i rommet mellom utøvere/ instumentene.
Vel og merke hvis man lytter på gode akustiske opptak da. Ihjelkomprimert pop blir en annen hobby.


Vis vedlegget 1131482 Vis vedlegget 1131483


​

Jeg har for lenge siden akseptert at jeg ikke er i besittelse av gullører, faktisk må jeg bare pent leve med det høreapparatduden kaller en noe redusert hørsel.
Altså ikke en noe redusert gullhørsel, bare en noe redusert hørsel.
Livet mitt har alltid vært opptatt med å lure på hvordan saker og ting henger sammen.
Når jeg får presentert slike millimeterregnestykker med et eller annet mer eller mindre forståelig forholdstall på ting jeg personlig opplever som litt omtrentlig, og i hvert fall personlig, så får jeg lett litt rynker i panna.
Dette er som eksempel regnestykket for justering av sadelhøyde på sykkel for en person med skrittlengde 860mm. Her ser vi sadelhøyde spesifisert ned til ,01mm.
I beskrivelsen ser vi personen måle uten sko, sokker er ikke spesifisert, iført dongeribukse, ingen kompensasjon for pad i sykkelbukse, tykkelse av sokker, eventuelle innleggssåler og sko.
Men setehøyden er altså 759,38mm

Litt det samme med avstander og vinkler rundt høytalere og lytteposisjon.
Bare enda flere variabler vi IKKE på noe vis har kontroll over.
Kone/partner, materialer i gulv, vegger, og tak, møbler, vindu, gardiner, tepper, puter, symmetrisk/ikke symmetrisk rom, etc, etc.
Noe av dette kan vi selvsagt styre, men for mange av disse variablene må de fleste av oss spille med de kortene vi har fått utdelt.

Og til slutt lurer jeg som sagt på hvor tallet 83% kommer fra. Ja, jeg har hørt om «Jim».

PS! Det finnes også en 38%-regel…

 

[soundscape]

Nå

Jeg har for lenge siden akseptert at jeg ikke er i besittelse av gullører, faktisk må jeg bare pent leve med det høreapparatduden kaller en noe redusert hørsel.
Altså ikke en noe redusert gullhørsel, bare en noe redusert hørsel.
Livet mitt har alltid vært opptatt med å lure på hvordan saker og ting henger sammen.
Når jeg får presentert slike millimeterregnestykker med et eller annet mer eller forståelig forholdstall på ting jeg personlig opplever som litt omtrentlig, og i hvert fall personlig, så får jeg lett litt rynker i panna.
Dette er som eksempel regnestykket for justering av sadelhøyde på sykkel for en person med skrittlengde 860mm. Her ser vi sadelhøyde spesifisert ned til ,01mm.
I beskrivelsen ser vi personen måle uten sko, sokker er ikke spesifisert, iført dongeribukse, ingen kompensasjon for pad i sykkelbukse, tykkelse av sokker, eventuelle innleggssåler og sko.
Men setehøyden er altså 759,38mm

Litt det samme med avstander og vinkler rundt høytalere og lytteposisjon.
Bare enda flere variabler vi IKKE på noe vis har kontroll over.
Kone/partner, materialer i gulv, vegger, og tak, møbler, vindu, gardiner, tepper, puter, symmetrisk/ikke symmetrisk rom, etc, etc.
Noe av dette kan vi selvsagt styre, men for mange av disse variablene må de fleste av oss spille med de korten vi har fått utdelt.

Og til slutt lurer jeg som sagt på hvor tallet 83% kommer fra. Ja, jeg har hørt om «Jim».

PS! Det finnes også en 38%-regel…

Nei, jeg har heller ikke fått meg meg "vitenskapen" bak de 83%. Det som ikke blir nevnt og som er vel så viktig er hvor mye (eller lite) toe-in man bruker.
Det henger jo nøye sammen med hele regnestykket - og avgjør resultatet. Rommet er som du nevner også ikke bare viktig , men på en måte den største "komponenten" i hele oppsettet. Vi lytter til høyttalerene i rommet - ikke bare høyttalerene.

Uansett - jeg har nå toe-in så jeg tipper aksen på høyttalerene treffer omtrent midt i øregangen hvis man trekker en rett linje fra diskantene. Avstand diskant til diskant ligger på - tja 75 % eller noe sånt

Jeg opplever dybden i lydbildet mer lik da jeg kjørte med mer toe-in , men lyden er mer frigjort og med større bredde enn tidligere. Føler jeg får mer i både pose og sekk. Setter jeg meg nærmere får man vokalen mer i trynet, men mister litt oversikten over plassering av instrumenter innover i lydbildet.
Ingen vitenskaplig forklaring dette , men mine subjektive opplevelser. Det blir som sagt et samspill mellom direkte og reflektert lyd.

 

[xerxes]

En gang i ungdommen «bærte» vi rundt på høytalere, og endte med en likesidet trekant.
Det blir da 100%-regelen.
Tror jeg som mange andre etter hvert har vært innom de fleste vinkler, inkludert 180 grader ….
som gir «200%-regelen»…
Her hjemme ender jeg gjerne opp med 190 og 250, med andre ord ca 75%.

Nå er alt dette bare drodling rundt mine teorier og erfaringer.
På ingen måte noe forsøk på å belære andre (som gjerne er både mere erfarne og seriøse enn meg) eller kritisere andres teorier, erfaringer eller prioriteringer.

 

[xerxes]

Nei, jeg har heller ikke fått meg meg "vitenskapen" bak de 83%. Det som ikke blir nevnt og som er vel så viktig er hvor mye (eller lite) toe-in man bruker.
Det henger jo nøye sammen med hele regnestykket - og avgjør resultatet. Rommet er som du nevner også ikke bare viktig , men på en måte den største "komponenten" i hele oppsettet. Vi lytter til høyttalerene i rommet - ikke bare høyttalerene.

Uansett - jeg har nå toe-in så jeg tipper aksen på høyttalerene treffer omtrent midt i øregangen hvis man trekker en rett linje fra diskantene. Avstand diskant til diskant ligger på - tja 75 % eller noe sånt

Jeg opplever dybden i lydbildet mer lik da jeg kjørte med mer toe-in , men lyden er mer frigjort og med større bredde enn tidligere. Føler jeg får mer i både pose og sekk. Setter jeg meg nærmere får man vokalen mer i trynet, men mister litt oversikten over plassering av instrumenter innover i lydbildet.
Ingen vitenskaplig forklaring dette , men mine subjektive opplevelser. Det blir som sagt et samspill mellom direkte og reflektert lyd.

Vinkel inn mot lytteposisjon er kanskje det jeg har opplevd mest forskjell med, og den vinkelen er vel sterkt avhengig av den høytaleren som benyttes her og nå?

 

[soundscape]

Vinkel inn mot lytteposisjon er kanskje det jeg har opplevd mest forskjell med, og den vinkelen er vel sterkt avhengig av den høytaleren som benyttes her og nå?

Både høyttalerens spredningsmønster - og rommets refleksjoner er vel en del av den helheten. Ellers er jeg enig i at det er der man umiddelbart opplever de største forskjellene.

Jeg mener at det er mye mer interessant å både diskutere og ikke minst eksperimentere med akustikk fremfor å "krangle" om en boks skal være blank eller svart - og med eller uten VU metere.
Det er så mye å hente på disse justeringene - i tillegg koster det ingenting.

 

[xerxes]

Både høyttalerens spredningsmønster - og rommets refleksjoner er vel en del av den helheten. Ellers er jeg enig i at det er der man umiddelbart opplever de største forskjellene.

Hyggelig for en forvirret og tunghørt med en lille smule bekreftelse.

 

[soundscape]

En liten roadtrip i sted , men vi fant ikke gull ....

​

 

[soundscape]

En dag i musikkens tjeneste.

Føste dag etter at barnebarn m/familie reiste videre på ferie etter å ha campet her en langhelg.
Følte jeg trengte en hviledag før jeg begynner med siste veggen på huset.
Kontaktet derfor @iGran som ikke var vond å be - så da var det bare å fyre anlegget.
Veldig hyggelig å catche opp igjen etter endel ferie , og jeg var litt spent på feedback etter siste justeringer også.
Tenker det kommer mer om det etter hvert.

Etter mye klassisk satte jeg nå på GLASS HAMMER . Ganske kompleks prog-skive - og en typisk studioinnspilling
i motsetning til det meste vi spilte av klassisk. Og heldigvis sitter lyden bra her også.

Vi tok oss også tid til en kjapp og uhøytidlig duell mellom Audioquest Dragonfly og en tilsvarende sak fra Cayin.

iPad med Qobuz fungerte som kilde - samt Meze 109 Pro hodetelefoner .

Førsteinntrykket var en litt varmere klangkarakter med Cayin , mens Dragonfly ble litt mer frempå og krispere i lyden.
Meze 109 Pro er veldig åpne i lyden , så matchen mellom de og Cayin var veldig bra. Både Audioquest og Cayin spiller absolutt musikk,
men konklusjonen ble vel at begge foretrakk Cayin på det vi skummet igjennom. Artig å høre en annen usb dac
enn den jeg selv har - og jeg ble både imponert og litt overrasket over denne .

​

 

[soundscape]

Tillater meg å poste inntrykkene til @iGran fra gårsdagens sceanser foran anlegget.


​

Last call before boarding
83 prosentig HiFi hos @soundscape

Vis vedlegget 1132560 ​

I dag tidlig så fikk jeg en melding fra en byggearbeider som har stått på i flere uker med huset sitt, og som trengte litt pause med musikk og hifi-analyse. Siden jeg er en mann som stiller opp i slike tilfeller som en barmhjertig samaritt tok jeg turen ut til Montana-mannen. Selvfølgelig er det buss for tog som gjelder her, og da vi ikke er særlig prioritert her ute på bygda ble det til å gå noen kilometer til nærmeste bussholdeplass. Men siden hifi og overvekt er et faktum, så tok jeg promenaden med overivrig glede.

Jeg ble lettet over at jeg ved ankomst ikke fant @soundscape slik charterturistene for noen dager siden - ståendes i solveggen uten klær med diverse obskyre kroppsdeler synlige slik at solen kunne nå frem til steder den aldri sett før. Men i stedet en ordentlig mann klar for hifi-nerderi. Som mange ganger før ble det Musikk og Mat opplegg, som vi etablert for lenge siden.

Det har jo skjedd en del her siden sist jeg var her, ikke minst justering av både høyttalere og stol til den berømte 83%-metoden. Kildene er de samme som tidligere, kun plassering har blitt endret på. Stolen har blitt flyttet noen centimeter bakover siden forrige gang så jeg med det første, oppmerksomheten min er det ikke noen feil på heldigvis. Jeg regner meg selv som VIP-gjest i denne lyttestolen for tiden, da jeg er mer enn vant til utsikten fra sweetspot her.

Vis vedlegget 1132572​

Musikk
Klassisk musikk er min målestokk så i dag ble det spilt mye av dette for å forstå litt av hva som har blitt endret siden sist i anlegget till @soundscape. Heldigvis er anleggseier også en person som liker slik gammel musikk, som fortsatt er like populært i dag som glidlås og kardborrebånd hadde vært på 1700-tallet.

Da mitt siste lyttebesøk til @gismo fortsatt satt fint i opplevelsebanken ble det til å prøve litt av de samme tingene jeg spilte i panel-anlegget. Det ble spilt fra Auralic streamern via Tambaqui DAC. Først ut på lydscenen var Holst -The Planets med Levine og CSO, lyttet til både Mars og Jupiter. Å si at dette anlegget har kapasitet er en underdrift, her finnes det krefter i overskudd når det trengs, ikke noe sladder og kollaps ved de største crescendos, eller full attakk på slagverk o.l. Supertweetere er blitt solgt etter seneste justeringene, og det var heller ikke noe jeg savnet under dagens sesjon. En tydelighet i utklinging av cymbaler, skarptromme og triangel fantes fortsatt der, med klar definisjon og tekstur. Når det dundrer i slagverk og lyner i trompeter er det skikkelig moro å ha førsteplass i rommet.

Magdalena Kozena er en sopran av rang og i Handels Dixit dominus HWV 232 VII fikk jeg en nesten sakral opplevelse hos @gismo . Her stod stemmene frem fint og klart, men ikke på samme måte der lyden bare flyter i luften. I denne aspekten av lydtype regjerer nok paneler tror jeg. Men fortsatt nytbart og god separasjon av kor og instrumenter. En annen ting jeg la merke til er også at lyden i dette anlegg og noe jeg også tenkte på hos Gismo, er at lyden er en del tørrere enn hjemme hos meg. Med det sagt sitter jeg ikke og lytter i ett vått hav, men at det finnes en tendens til at jeg iblant kan savne å ha litt mer atmosfære/distortion rundt tonene som strømmer ut av høyttalerne. Har jeg blitt rør-størd?

Mozarts pianokonsert nr.20 i d-moll KV466 med Friedrich Gulda som både dirigerer og spiller piano med NDR fra 1993 er et liveopptak i sluttet av hans liv, 7 år senere lå han i graven. Gulda som med sin joviale spillestil men med en tyngde som ikke får Mozart til å kun blir barnslig er noe av det kuleste jeg vet om. Gulda som også kom ut av garderoben som aspirerende jazzpianist og med dette dessverre mistet litt av respekten i den klassiske harde overklasskulturen, kan fortsatt briljere i pianokonserten.
Anlegget viser seg fra sin beste side her, pianoet har hovedrollen og drukner ikke i orkesteret og her tenker jeg mest på klangen i instrumentet ikke utklinging altså. Det er mye som skjer i et piano ved å bare trykke ned en tangent, og her kommer omfanget av den klangen frem godt. Bedre en før faktisk, der det tidligere kunne bli litt blodfattig i klangspekteret innimellom, og tynt (vennligst les alt med nyanse). Lyttet gjennom hele konserten, der også knirk i gulv eller stol tydelig stod frem, men hva gjør nå det når Guldas fremføring er både virtuost mørk og lekende i sine temaer.

Vis vedlegget 1132573
​

Mahler 6 med Kirill Petrenko og Berliner er en helt grei inspilling av en mastodont-symfoni der det skjer veldig mye i musikken. Dynamikk fra det aller mest stille til eksplosive klimaks i vekslende omganger. Scherzoet er meget variert i tempi og antall instrument og intressant å lytte etter detaljer i. Her står instrumentseparasjon sterkt frem, og det er muligå følge hver seksjon sin stemme eller dissonans hele veien. Jeg opplever nå at jeg har en bedre innsyn i musikken enn tidligere, men uten at det tangerer til å bli analytiskt og kliniskt i sin presentasjon. Det er interessant å sitte i lyttestolen og fokusere på ting, når man vil. Men også enkelt å bare falle inn i musikken uten at man må gjøre noe som helst unntatt å lytte, begge deler er mulig her. Men nå var jeg jo faktiskt spurt om å tenke litt over lyden av anleggseier.

Ivo Pogorelich er vel en av de jeg henter opp fra musikoteket når jeg ønsker å lytte til Scarlattis sonater på piano. Han var gift med sin pianolærerinne, så det kanskje er et vinnende konsept for å bli en av de beste i verden. Uansett, her er lyden som jeg liker at et piano skal høres ut i anlegget til byggemestern. Det er mye markerte og korte toner i Scarlatti, og det går som regel i raskt fart fremover. Mange tangenter blir brukt, litt som en skrivemaskin der dokumentet hopper frem og tilbake med rytmisk liv og driv. Klang, anslag og slipp finnes i opptaket og det presenteres på en realistisk måte i lydillusjonen foran anlegget.

Når Peter Hurford spiller Liszts Prelude & Fugue on the Name B-A-C-H S.260 så får Montana høyttalerne jobbe i fullfrekvens, fra det dypeste orgelpipene til de høyeste og alt på samme gang. Når luften pumpes i orgeln er det nesten så at man føler at det blåser i rommet. Presisjon og definisjon av alt som skjer i dette virtuose verk er imponerende og rommet rister til tider. Ikke for at subwoofern er stilt inn på partymode, men fordi at en gammel orgel i Ratzeburg katedralen kan gå kjellerdypt, og her kreves en kontroll for at det ikke blir for lite nyanser i bassen. Dette klarte anlegget fint. Har man noen dB for mye så forsvinner fort detaljer i de høyere registrene og det blir blurrete. Dybden i lydbildet er påtagelig og man opplever at orgelpipene spiller på flere steder i lydbildet. Med makset volum er dette min type rock n roll.

Konklusjon
Herr @soundscape sitt anlegg er nå på et nivå der jeg tror det kommer til å bli en stund fremover når det kommer til plassering, men også komponenter. Perspektiv av bredde og dybde i lydbildet er i en balanse der man hverken får en for flatt eller for nær opplevelse. Separasjon av instrumenter er tydelig uten å være for skalpell-aktig, men mer utskjært enn hos meg der linjene kanskje er litt mer organiske muligens. Utklinging i de høyere frekvensene er nydelige, og har man cymbal-fetish trives man godt med visper på trommene her. Rominformasjonen i opptaket er fremstående på en måte at man fort kan tro at rommet man sitter i er større enn hva det er, og det er ikke grunnet refleksjoner i det ellers vel møblerte rommet, men fordi at det ikke er et slør eller en ridå som står i veien for dette. Det finnes godt om luft rundt instrumenter og det finnes en sammenflettet koherens i lydbølgene som når frem til ørene mine. Det spiller med andre ord musikk.

Kan anlegget bli bedre? Sikkert, men til hvilken pris er da spørsmålet, plasseringen er ivhertfall kjøpt og betalt. Anbefaler at man tar en tur hit hvis man er musikkinteressert, og ikke er et chartermenneske. Dette er et av de anleggene jeg gjerne kommer tilbake til, og det er ikke bare grunnet lydsystemet i huset.

Tusen takk for en hyggelig dag!

 

[soundscape]

Har hørt gjennom diverse skiver som ikke har fått spilletid på en stund, og mitt "nye" anlegg har virkelig fått en
vitamininnsprøytning etter siste forandringer. Større , bredere , bedre definisjon , mer smekk og skyv (særlig i mellombassen).

Nesten litt betenkelig hvor store utslag små justeringer kan gjøre.


A Scarcity of Miracles

Avslutter med dette før jeg går ut og jobber. Et album med de fleste fra siste King Crimson
lineup - som ikke går under navnet King Crimson , men A King Crimson ProjeKct.
Albumet ble vel allikevel forløperen til siste KC lineup som turnerte noen år - og i følge
ryktene har jobbet med materiale til et nytt album !

Når det slippes vites ikke enda. Robert Fripp har hatt helseutfordringer med det som hørtes ut
som et hjerteinfarkt. Han fikk heldigvis rask behandling og er oppegående igjen.

​

 

[Plix]

Har hørt gjennom diverse skiver som ikke har fått spilletid på en stund, og mitt "nye" anlegg har virkelig fått en
vitamininnsprøytning etter siste forandringer. Større , bredere , bedre definisjon , mer smekk og skyv (særlig i mellombassen).

Nesten litt betenkelig hvor store utslag små justeringer kan gjøre.


A Scarcity of Miracles

Avslutter med dette før jeg går ut og jobber. Et album med de fleste fra siste King Crimson
lineup - som ikke går under navnet King Crimson , men A King Crimson ProjeKct.
Albumet ble vel allikevel forløperen til siste KC lineup som turnerte noen år - og i følge
ryktene har jobbet med materiale til et nytt album !

Når det slippes vites ikke enda. Robert Fripp har hatt helseutfordringer med det som hørtes ut
som et hjerteinfarkt. Han fikk heldigvis rask behandling og er oppegående igjen.

Vis vedlegget 1132753



​

Du kan jo kurere Crimson abstinensene ved at bestille denne:

BEAT share live clip of Neal And Jack And Me as they announce new live release

King Crimson-related quartet BEAT will release BEAT LIVE in September

www.loudersound.com

 

[soundscape]

Du kan jo kurere Crimson abstinensene ved at bestille denne:

BEAT share live clip of Neal And Jack And Me as they announce new live release

King Crimson-related quartet BEAT will release BEAT LIVE in September

www.loudersound.com

Skulle vært gøy å sett de gutta der live.