Bli med heim til Tweedjakke

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • parafinoksen 2.0

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    29.04.2024
    Innlegg
    1.148
    Antall liker
    2.762
    Sted
    Polen
    Datadrit.

    En ganske god løsning er Plex. Metainformasjonen de sitter på, er også stort sett oppdatert og riktig. Lett å lage spillelister samt sortere og filtrere.

    Jeg bruker det ikke så mye lenger nå etter at jeg kjøpte CD-spiller igjen, men før det hadde jeg all musikken på et minnekort innsatt i laptopen.
     

    Valentino

    Lustig im Tempo und keck im Ausdruck
    Ble medlem
    23.04.2008
    Innlegg
    32.505
    Antall liker
    30.057
    Sted
    Ottestad
    Torget vurderinger
    1
    Æsj. Dersom du beholder RME-en er mitt svar WiiM Pro. Dropper du RMEen WiiM Pro Plus. Server er jeg mer usikker på, men noe som kan kjøre LMS og samtidig holde orden på diskene dine finner du sikkert.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Takk for gode tips! Det er ikkje ny RME, men tilsvarande slik eg trur du hadde før, @Valentino. Så mange Blinkenlichts at det er best å ha i eit skap. Eller dimittera, alt etter som.

    WiiM ser ut til å vera eit godt alternativ, og høgt står oppe på blokka. Det hadde løyst veldig mange problem. Det viktigaste er eigentleg fungerande Spotify Connect, slik at resten av familien kan bruka anlegget utan å tenkja seg om. Og kanskje Qobuz Connect, etterkvart.

    Når det gjeld lokalt audiotek, må eg nok ha ein ny, stillegåande server etter kvart.

    I utgangspunktet tenkjer eg at er greitt å vidareføra MinimServer; men UPnP/DNLA er ein daud hest.

    Eit arkiv med klassisk musikk burde vera orientert rundt «utgjevingar av innspelingar av verk», ikkje «spor på plate». Stort sett (med andre ord: vi må faktisk ha begge perspektiva tilgjengeleg). Om ein gjer tagging til filigransarbeid, og utnytter alt det MinimServer kan, er det mogleg å påtvinga eit klassisk musikk-perspektiv, i tillegg til pop/jazz-perspektivet. Det er ikkje automatisert eller særleg elegant. Men det går. Eg var på veg dit.

    Det same går sikkert i LMS-verda. Kanskje med Plex, også, @parafinoksen 2.0

    Kanskje Roon, og for den del ei fri programvare-løysing som Wax 🔗, løyser det? Men det er noko som byd meg imot med å leggja musikkdata i ein ekstern database, og ikkje direkte i tags, og ikkje minst med det å vera avhengig av eit abonnement for å finna fram i mine eigne filer.

    Jaja, det løyser seg.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Puh.

    Flasha Moode inn på SD-kortet, og Spotify funkar att. Mogleg at eg kan spela av biblioteket lokalt via filstruktur. Det er noko, iallfall.

    Eg avskriv ikkje WiiM heilt enno, altså.
     

    PeriodeLytter

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.02.2013
    Innlegg
    4.658
    Antall liker
    4.575
    Jeg har med LMS et par ganger måtte logge på Spotify Developer for å aktivere connectoren på nytt.

    Om server kun skal serve musikkfiler kan nok din gamle RPi3 med en eller flere USB disk(er), RPI-OS og Samba om noe tregt levere nødvendig hastighet for avspilling?

    Selv bruker jeg RPi5* som fil og Lyrion server og deler ut filer fra USB disk til nettet hvor jeg fra en Windows laptop redigerer mp3 tags med Musicbrainz. Dette programmet kan skanne filer/album/foldere og finner automatisk riktig taginfo om det ikke er snakk om veldig skjeldne innspillinger.

    Ellers var jeg litt som deg vedrørende dette med tag vs sentral database. Da med preferanser til hvordan Apple fucket opp en hver godt arkivert musikksamling med sin iTunes. Heldigvis tuller verken LMS eller Roon med filene slik iTunes gjorde.


    *) På LMS når man blar gjennom musikksamling blir også coverart levert fra SQL databasen. Grunnen til at jeg kjører LMS server på RPi5 er at jeg erfarte at min mest brukte funksjon Random Album har CPU hastighet betydning hvor raskt visning leveres til mobilen. Jeg gikk så langt å lage et program som laster hele databasen til RAMdisk på RPi5.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Om server kun skal serve musikkfiler kan nok din gamle RPi3 med en eller flere USB disk(er), RPI-OS og Samba om noe tregt levere nødvendig hastighet for avspilling?

    Det er godt mogleg. MinimServer har også binærfiler for ARM64, så det burde (i prinsippet) gå, og vera fint lydlaust. Litt meir rukkel enn eg helst ville hatt. Pi3B+ har berre 1GB minne, men det er sannsynlegvis nok. Det som bekymrer meg, er først og fremst at det kan gå litt tregt mot databasen (låg på SATA SSD i det gamle oppsettet). Sjølvsagt kjem det til å ta ufatteleg lang tid å oppdatera biblioteket, men det kan eg for så vidt leva med.

    Det krev nok ein streamer av eitt eller anna slag (som WiiM): Å køyra både MinimServer/Samba og streaming-klientar på RPi3, trur eg vert i meste laget.

    Ellers var jeg litt som deg vedrørende dette med tag vs sentral database. Da med preferanser til hvordan Apple fucket opp en hver godt arkivert musikksamling med sin iTunes. Heldigvis tuller verken LMS eller Roon med filene slik iTunes gjorde.
    Det er mogleg at eg tenkjer litt for forstokka om dette, men for meg eit det "riktige" at musikk-server genererer datastrukturane frå tags, og ikkje har eigne data:
    slik at eg står fri til å byta server dersom det er teneleg (men du ser jo kor lett eg har for det). Eg har heller ikkje full tillit til tags frå MusicBrainz; ikkje at dei er feil, men dei har for mange element i same tag.

    Td. vil eg gjerne ha ut verk, opus/katalognummer, sats, statstittel, komponist, dirigent, orkester, plateselskap og innspelingsår. Ikkje at det er feil å visuelt slå dette saman, men om eg vil at database/avspelar skal handla (samla eller sortera) på grunnlag av det, må det jo vera ein eigen tag. Eller, iallfall må taggane vera koda slik at databasen kan parsa ut informasjonen som ein pseudotag.

    Eit døme på dette med å handla er «ArtistSort»-taggen som mange antikvariske desktop-spelarar bruker.

    Sorry om det vart litt vanskeleg forklart: eg har nemleg gjort det veldig vanskeleg for meg sjølv, og tenkt tankar det er vanskeleg å avtenkja.

    Eg linka til Wax over. Han som laga det, har definitivt tenkt rett, men det verkar litt lite solid å satsa på.


    (PS: om du trur LMS kan vera til hjelp i evigheitsprosjektet mitt, sei gjerne det!)
     
    Sist redigert:

    PeriodeLytter

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.02.2013
    Innlegg
    4.658
    Antall liker
    4.575
    (PS: om du trur LMS kan vera til hjelp i evigheitsprosjektet mitt, sei gjerne det!)
    Det er det for meg. Men jeg har forståelse for at klassisk tar brukeren med på tur steder jeg ikke selv har vært. Samt jeg lar meg underholde av å finne løsninger på ting jeg tror kan bli bedre. Noe som ikke er like enkelt med Roon, men skal være mulig også på den plattformen.

    Man blir lett overrasket over hva man faktisk kan få til med den lille RPi3. Den benytter faktisk samme ARM prosessor som Wiim som mange på HFS er blitt så glad i. Men har faktisk mer arbeidsminne. RPi3 kjører Squeezelite player på tomgang*. Så Samba og LMS server samtidig er helt uproblemeatisk. Faktisk kan vi be den gjøre flere PEQ filtre på toppen av alt dette.

    Men vi må opp på RPi4 for raskere USB (og USB2 class complient audio) og raskere Ethernet som man merker godt på ytelse fra Samba. Arkivet mitt nærmer seg 75 tusen spor og skanning med USB3 disk på RPi5 er unnagjort på halvannen time. Så det er ikke så stort tap om man må bygge databasen på nytt når man først har fått mp3 tag på alle filene.

    Det skal sies at da jeg tok drittjobben med å tagge alle filene var det med et mål om å få musikken katalogisert på stilarter. Som man kan se var det rett så bortkastet 🥴
    1747163646088.png


    *) jeg nørder litt med RPi hastighet i denne tråden https://www.hifisentralen.no/forume...-server-teknisk-diskusjon.105184/post-3969804
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Den benytter faktisk samme ARM prosessor som Wiim som mange på HFS er blitt så glad i. Men har faktisk mer arbeidsminne. RPi3 kjører Squeezelite player på tomgang*. Så Samba og LMS server samtidig er helt uproblemeatisk. Faktisk kan vi be den gjøre flere PEQ filtre på toppen av alt dette.

    Men vi må opp på RPi4 for raskere USB (og USB2 class complient audio) og raskere Ethernet som man merker godt på ytelse fra Samba. Arkivet mitt nærmer seg 75 tusen spor og skanning med USB3 disk på RPi5 er unnagjort på halvannen time. Så det er ikke så stort tap om man må bygge databasen på nytt når man først har fått mp3 tag på alle filene.
    Gode poeng. Det er ufatteleg kor lite musklar (rein CPU-kraft) som trengst når ein slepp å dra rundt eit responsivt grafisk brukargrensesnitt. Bekymringane mine var meir retta mot disk I/O og minne.

    Eg skal definitivt undersøkja om eg kan driva alt frå same boks (ok: Java er på plass). Det hadde eigentleg vore greitt.

    Det skal sies at da jeg tok drittjobben med å tagge alle filene var det med et mål om å få musikken katalogisert på stilarter. Som man kan se var det rett så bortkastet 🥴
    😆

    Stilart er vel eit veldig diffust begrep, der kvar låt bør ha minimum tre-fire kategoriar. Dersom du bruker "sjanger"-kategorien som "stiltagg", burde jo det gå greitt dersom LMS-økosystemet stør fleire verdiar (semikolon-delt) i dette feltet.

    I tillegg merkar eg at eg ser/høyrer koplingar mellom musikk andre ikkje høyrer (og omvendt). Standard-dømet mitt er at den umiddelbare reaksjonen då eg høyrde det norske ESC-bidraget for to år sidan (Alessandra Mele, "Queen of Kings") var "hm, eg er sikker på at eg har høyrt denne låta med Manowar".
     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus



    Bestilt, så gler vi oss eg meg til å spela norsk ska på varme sumarkveldar. Av alle ting fungerer jo platespelaren!

    Kvart år, i mai, tenkjer eg at sumaren kjem til å vera fantastisk og full av sånne fine kveldar der vi kan grilla og drikka vin med naboar og vener til langt på kveld. Dei fleste år vert det berre pissregn og ti grader, men eg kjem alltid til å gle meg til desse sumarkveldane som skal koma.

    Har likt musikk i ska/oi-landskapet heilt sidan eg plukka opp Rancid ein gong midt på 1990-talet (og navigerte ut frå det utgangspunktet). Ikkje det eg høyrer mest på no, absolutt ikkje. Men eg liker det, og for meg er dette sumarpop. Ut frå besetninga: ein slags oppfølgar til Samvirkelaget, men eg tykkjer dette er meir Hopalong Knut, og betre.

    Det minner meg på at blåsarar er det instrumentet som kanskje gjer seg aller dårlegast hermetisk reprodusert.
     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Endeleg fekk eg fysisk sett kvar eitt av dei tøffaste bandbileta i norsk pophistorie vart teke. På baksida av symjehallen; eg har alltid trudd det var ei av trappene ned til Fisketorget, men aldri fått arkitekturen til å stemma.

    IMG_1870.jpeg


    Men eg lurer framleis på kvar mannen med dress og stresskoffert skal, og kvifor dette (retorisk) er staden å konfrontera han.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Endeleg dukka denne opp som reissue.

    1750673202217.png

    Opening with the 18+ minute track of the same name, Archie Shepp’s The Magic of Ju-Ju takes on a fevered pace as the centerpiece of this date from 1968. Shepp lets loose from the beginning, as he’s joined by Beaver Harris, Norman Connor, Ed Blackwell, Frank Charles and Dennis Charles. The initial pace never dissipates throughout the length of the title track. The rest of the music on The Magic of Ju-Ju is a departure from the first track, sitting in a more traditional realm. The album is a valuable snapshot in time, highlighting Archie Shepp’s contribution to the space of spiritual and free jazz. Verve By Request Series features 180-gram vinyl, pressed at Third Man in Detroit.
    Personleg har eg drastisk redusert innkjøp av både ny og brukt vinyl siste året. Delvis er det fordi det etter kvart er i overkant dyrt, og fordi eg erkjenner at eg stort sett høyrer på streaming.

    Denne har derimot stått på ønskelista lenge. Sjølvsagt. Herregud, kor bra den plata er.

    Hadde nok kjøpt før, dersom ho hadde vore tilgjengeleg på Big Dipper (der eg, nesten senterpartistisk, har insistert på å handla vinyl, og stort sett der eg sjekkar). Tilfeldigvis sjekka eg iMusic. Jau då, der var ho. Utgjeven i mars i år, i Verve by Request-serien. Bestilt.


    No stålset eg meg til Karajan: Neue Wienerschule-boksen på TOS kjem 30. oktober (takk, @Valentino), og irriterer meg over at eg ikkje slo til den gongen Ornette Coleman: Round trip var på halvpris-tilbod.
     

    mvno_subscriber

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    12.03.2020
    Innlegg
    1.176
    Antall liker
    2.197
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    No stålset eg meg til Karajan: Neue Wienerschule-boksen på TOS kjem 30. oktober (takk, @Valentino), og irriterer meg over at eg ikkje slo til den gongen Ornette Coleman: Round trip var på halvpris-tilbod.
    Altså, dere som er så gode på klassisk, det er jo en verden av opptak med varierende kvalitet, og det kommer tidvis ut storslagne utgaver av diverse opus. Men finnes det noen tips om gode utgivelser til en enkel sjel som meg, som til syvende og sist foretrekker vals og polka? :oops:
     

    ottone

    Nesten klassiker
    Ble medlem
    08.04.2008
    Innlegg
    14.613
    Antall liker
    12.646
    Sted
    Stavanger
    Torget vurderinger
    3
    Endeleg fekk eg fysisk sett kvar eitt av dei tøffaste bandbileta i norsk pophistorie vart teke. På baksida av symjehallen; eg har alltid trudd det var ei av trappene ned til Fisketorget, men aldri fått arkitekturen til å stemma.

    Vis vedlegget 1123121

    Men eg lurer framleis på kvar mannen med dress og stresskoffert skal, og kvifor dette (retorisk) er staden å konfrontera han.
    Han skal kanskje på møte i bystyret, på rådhuset vegg i vegg.
    Eller heim til meg, som budde eit steinkast oppforbi.
    Ikkje sei det til nokon, men kona jobbar der.

    +Fint album forresten. Gode gamle Staccato Studio.
    Min sang fra Revansj er definitivt "Me to går alltid aleina". Var så heldig å få synge den i kor bak en litt eldre Morten Abel.
     
    Sist redigert:

    Valentino

    Lustig im Tempo und keck im Ausdruck
    Ble medlem
    23.04.2008
    Innlegg
    32.505
    Antall liker
    30.057
    Sted
    Ottestad
    Torget vurderinger
    1
    Altså, dere som er så gode på klassisk, det er jo en verden av opptak med varierende kvalitet, og det kommer tidvis ut storslagne utgaver av diverse opus. Men finnes det noen tips om gode utgivelser til en enkel sjel som meg, som til syvende og sist foretrekker vals og polka? :oops:
    Her:
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Altså, dere som er så gode på klassisk, det er jo en verden av opptak med varierende kvalitet, og det kommer tidvis ut storslagne utgaver av diverse opus. Men finnes det noen tips om gode utgivelser til en enkel sjel som meg, som til syvende og sist foretrekker vals og polka?
    No er eg neppe personen å spørja, @mvno_subscriber: Blant dei viktigaste grunnane til at eg liker klassiskavdelinga her, er at det dundrar på med gode tips om akkurat slikt. Tråden “Aus der Reihe” som Valentino nemner er gamal (og til tider gamalmodig), men utruleg bra arbeid av @Vidar P. Eg trur eg snakkar for mange når eg seier at han er djupt sakna som aktiv deltakar her inne.

    Men, ja, matrisen får fleire dimensjonar med klassisk musikk: både verk/komponist, utøvar/dirigent, innspeling og utgjeving. Ikkje er desse heilt uavhengige, heller. Eg svinsar rundt på måfå («uten ror og med strikkmotor», som Hopalong Knut formulerte det), og det er ikkje sikkert det er heilt konsistens i kva eg liker.

    Ikkje er det sikkert at det er så viktig å plukka det aller beste (kva no det er) som første lytt, heller. Det er så mykje bra at det for min del er mest handlar om ting som er interessante.

    Men, glad for at du spør i tråden min, sjølv om du sikkert får betre (og definitivt meir kompetente) svar andre stader.
     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Fint album forresten. Gode gamle Staccato Studio.
    Min sang fra Revansj er definitivt "Me to går alltid aleina". Var så heldig å få synge den i kor bak en litt eldre Morten Abel.
    Eg oppdaga ikkje Mods før i 1992, då Originaler (2CD med Revansj og Amerika) kom. For meg er Revansj lydbiletet av 9. klasse, saman med The Doors. Av ein eller annan grunn (Stone-filmen?) Kunne vore med på allsang av alle låtene, men neppe i kor.

    Amerika har eg ikkje særleg forhold til, ut over at «Alexander» får meg til å grina. Vesentleg mindre tett album enn debuten.
     
    Sist redigert:

    Bonus

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    23.09.2024
    Innlegg
    168
    Antall liker
    532
    Sted
    Trondheim
    Altså, dere som er så gode på klassisk, det er jo en verden av opptak med varierende kvalitet, og det kommer tidvis ut storslagne utgaver av diverse opus. Men finnes det noen tips om gode utgivelser til en enkel sjel som meg, som til syvende og sist foretrekker vals og polka? :oops:
    Om jeg kan tillate meg;
    Hva en vil like av klassisk musikk tror jeg er en individuell sak er min erfaring, akkurat som det meste annet. Bruckner skal eksempelvis være svært utilgjengelig, mens hos meg reiste nakkehåra seg opptil flere ganger første gang jeg hørte gjennom symfoniene.

    Hva med å starte med noen tilfeldige, eksempelvis Brahms, Schubert eller Vivaldi osv og lytte deg igjennom flere verk. På den måten finne ut hva som treffer deg?
    Merk at opplevelsen av symfonier versus mindre oppsetninger også kan være stor.
     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Merk at opplevelsen av symfonier versus mindre oppsetninger også kan være stor. Jeg bruker denne som et eksempel, den traff meg umiddelbart.
    Einig. Særleg for dei av oss med undermåls anlegg er kvintettar, kvartettar, ja, ned til soloinstrument ofte greiare å få grep om.

    Til dømes fatta eg ikkje poenget med gamal kyrkjemusikk før eg oppdaga det som var spelt inn med relativt små kor (gjerne «one voice per part», slik Rifkin arrangerte Bach-kantatar).

    Malapropos: Då eg byrja å orientera meg i klassisk musikk, kjøpte eg ganske tidleg denne:

    IMG_1904.jpeg


    For eit svært stort kjernerepertoar: Dei fleste signifikante innspelingane, markert med både pris og kvalitet. Delvis meiningslaust i dag, med alt tilgjengeleg samtidig. Det er også ein ting. Før var ei plate noko ein sjansa meir eller mindre på, og så brukte tid på å forstå/vurdera. Det var noko eige med å gå innom Alltid Aktiv Klassisk og kjøpa eit par plater etter kyndig rettleiing. Med først rasande billig CD, og så «gratis» streaming, forsvann det å arbeida seg inn i musikken. Prosessen kan emulerast, sjølvsagt. Anten med sjølvdisiplin eller med fysiske plater.
     
    Sist redigert:

    Valentino

    Lustig im Tempo und keck im Ausdruck
    Ble medlem
    23.04.2008
    Innlegg
    32.505
    Antall liker
    30.057
    Sted
    Ottestad
    Torget vurderinger
    1
    Kjenner meg igjen. Har noen plater i samlingen som er temmelig kalkun (det kan være både tolkning og verk) og andre som er veldig bra. Mellom oss har vel Far og jeg 5 slike Gramophone og Penguin-guider. Senere, da jeg hang en del på GMG-forumet, fikk jeg andre impulser enn de typisk US-britiske. Det er veldig mye lettere å orientere seg i dag og det er ikke mye godt som ikke finnes på strømmetjenestene.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Taktskifte.

    Alle bygder med respekt for seg sjølv har vel samtidsmusikkfestival? Ser fram til opningskonsert i morgon.


    Veldig mykje utandørs på programmet generelt.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    IMG_1919.jpg


    Eg nerdar like mykje over bokutgjevingar som andre over vinylpressingar (og det er nok litt av det som dreg meg mot vinyl, også).

    Kort: Mitt personlege Wodehouse-bibliotek har vore begrensa til nokre norske utgåver frå 1970-talet (eller noko slikt), og eit par e-bøker. Alle bør jo ha originalane av desse i bokhylla, tenkte eg, ein tanke som har det med å slå meg litt for ofte.

    Men kva skal ein velja? Wodehouse er litt same problem som Lovecraft: det finst så mange ulike utgåver og samlingar. Bokstavane, ord for ord, er rett nok vanlegvis dei same, men det er stor forskjell på ei bok som har prøvd å pressa så mykje tekst som mogleg inn på kvar side, gjerne store sider, og dei som har ordentleg typografi og innbinding.

    Papirkvaliteten er også eit spørsmål: Eg kjøpte the Annotated H. P. Lovecraft for nokre år sidan, ei riktig festleg utgåve der Leslie S. Klinger går gjennom i kvar einaste novelle og gjer greie for kva den og den referansen betyr (alt frå trivia til intertekstuelle referansar). Diverre er boka nesten umogleg å faktisk lesa; sidene er alt for store, og kva verre er: boka er trykt på halvglansa papir. Bomkjøp, sjølv om boka eignar seg som oppslagsverk.

    Har gått på fleire slike bomkjøp i livet. Mursteinar med «Complete works» er stort sett verdilause om du har tenkt å lesa verka. Det same gjeld paperbacks med alt for tjukke ark og skrøpeleg lim.

    Så kom eg over at Everyman's Library (Random House imprint, trur eg) har gjeve ut kvar bok i ordentleg format: Fin sidestorleik, god klassisk typografi, fin innbinding (stive permar med tekstil, trykk/innbinding i Tyskland) og artige, 1920-tals illustrasjonar på smussomslaget. Ikkje avskrekkande prisar heller, særleg ikkje når ARK hadde eit slags sumartilbod. Bestilte Leave it to Psmith og Uncle Fred in the Springtime.

    Ulempa er at det er 90 bøker i serien.

     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Puh.

    Flasha Moode inn på SD-kortet, og Spotify funkar att. Mogleg at eg kan spela av biblioteket lokalt via filstruktur. Det er noko, iallfall.

    Eg avskriv ikkje WiiM heilt enno, altså.
    Herregud, forresten. Moode eignar seg ikkje til noko anna enn nettradio og Spotify-klient. Prøvde å indeksera eit lite utval av FLAC-filer på ein ekstern harddisk, og då fekk Rpi-en fullstendig andenaud.
     

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    13.875
    Antall liker
    10.217
    Sted
    Holmestrand
    “Kva i all verda er det du dealer med det ukrainske postvesenet etter,” spurde fru Strikketrøye.

    Vel:

    Vis vedlegget 911059

    Dette er berre starten på ei innsamling av super-audiofile komponentar, og eg byrjar altså med noko som garantert ikkje kan brukast til noko anna. Dette kjem til å ta tid.

    (Mellom anna, kva slags soklar treng eg)

    Gruar meg litt til å handla utgangstrafoar, kjenner eg.

    Dette er koselektyre for tida, etter å ha svara på inkvisitoriske spørsmål frå bibliotekaren på jobb om dette var relevant for jobben min. “Nei”, måtte eg svara.

    Vis vedlegget 911058

    (Forbausande bra, ei teknisk-historisk framstilling frå ca 1920-1960).
    Jeg har også denne boka.
    Skal ta en liten oppfriskning.

    Har bibliotekaren noe med hvilke bøker du mener å trenge?
    :cool:
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Jeg har også denne boka.
    Skal ta en liten oppfriskning.

    Har bibliotekaren noe med hvilke bøker du mener å trenge?
    :cool:
    Nei, men det kan ha vore eit forsøk på konversasjon, eller på å finna ut om dette var relevant faglitteratur for sjappa vår. Det mest presise svaret er «nei».

    Elles stranda mine røyrleggjar-ambisjonar om lag der. Hiraga er ein legende, og veldig kul, men eg fekk kanskje meir ut av nokre engelske bøker (Building and designing valve amplifiers, kanskje?)

    Problemet mitt med elektronikk er litt det same eg har med partikkelfysikk: det gjev meining når eg les det, og når eg legg boka frå meg har eg gløymt det meste.

    Har mål om få koma i gang med dette ein gong, altså, men trur eg treng med sjelefred først. Alt eg har no er ein stabel meir eller mindre ubrukelege smårøyr.
     
    Sist redigert:

    Bonus

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    23.09.2024
    Innlegg
    168
    Antall liker
    532
    Sted
    Trondheim
    Innleggene dine er forfriskende a- typiske sett fra mitt ståsted selvfølgelig. Hva er bakgrunnen for at du kjøper litteratur på Engelsk... eller tar jeg feil. Kan forklaringen ligge i at noen velger å kalle Engelsk for "nynorsk" 😊
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Innleggene dine er forfriskende a- typiske sett fra mitt ståsted selvfølgelig.
    Takk 😊

    Hva er bakgrunnen for at du kjøper litteratur på Engelsk... eller tar jeg feil. Kan forklaringen ligge i at noen velger å kalle Engelsk for "nynorsk" 😊
    Hm. Nynorsk, bokmål/riksmål og engelsk er dei einaste språka eg kan lesa utan at det er ei kognitiv hindring, altså, at eg må tenkja over kva språk eg les. Ofte må eg tenkja for å vita om eg har lese på norsk eller engelsk. Dansk litt meir krøkke, svensk må eg tenkja (sjølv om eg forstår det). Tysk kan eg nok til å lesa, men ikkje flytande. Så er det massevis av språk eg kan litt, men ikkje nok til å lesa på fornuftig vis: Dekoda, men ikkje lesa.

    Ideelt sett les eg helst ting på originalspråket. Det er noko med å gle seg over formuleringar og finurlegheiter. Dessutan meiner eg at mange (og det skreiv eg ikkje) omsetjingar av engelsk er merkeleg flate. Det gjeld ikkje alle, men mange er omsette til eit flatt bokmål. Eller, det kjenst flatt for meg. Difor les eg gjerne engelsk litteratur på engelsk (unnatak: Barnebøker. Her tek eg hatten av for Høvestads Harry Potter-omsetjing. Den er sinnssvakt god. Det han har gjort med Tolkien er også bra, altså).

    Særleg gjeld det britiske forfattarar som Wodehouse og Waugh (to favorittar). For andre språk helst nynorsk eller bokmål. Dansk/svensk er det litt tilfeldig. Gjerne på norsk (særleg svensk), men det gjer meg ikkje noko å lesa på originalspråket heller

    Elles: når eg les høgt for ungane, simultanomset eg helst til nynorsk (normalisert, ikkje dialekt). Eg gjer unnatak for spesielt godt riksmål, men er det godt skrive på riksmål, er det ofte totalt uproblematisk å lesa på godt nynorsk også.
     
    Sist redigert:

    Bonus

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    23.09.2024
    Innlegg
    168
    Antall liker
    532
    Sted
    Trondheim
    Godt svar i mitt hode, var kun litt nysgjerrig. Etter tidligere å ha lest endel Svenske bøker og tildels Engelsk, forstår jeg godt hva du mener med tenkepauser, det intuitive snubler 😊
     

    Lagga

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    22.09.2005
    Innlegg
    9.820
    Antall liker
    35.198
    Sted
    Sarpsborg
    Torget vurderinger
    3
    Særleg gjeld det britiske forfattarar som Woodhouse og Waugh (to favorittar). For andre språk helst nynorsk eller bokmål. Dansk/svensk er det litt tilfeldig. Gjerne på norsk (særleg svensk), men det gjer meg ikkje noko å lesa på originalspråket heller
    Veldig enig når det gjelder Woodhouse! (Evelyn Waugh er jeg dessverre ganske blank på).
    Som ung tenåring, lo jeg meg skakk av Woodhouse på norsk, men når jeg etterhvert fant ham på engelsk,
    var det en ny verden som åpnet seg. 😃
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Veldig enig når det gjelder Woodhouse! (Evelyn Waugh er jeg dessverre ganske blank på).
    Ser du siterte meg med «Woodhouse», skreiv eg det? Hugsar ikkje om det var ein tastefeil eg retta opp, for det rette er sjølvsagt «Wodehouse» :ROFLMAO:

    Vart først kjent med han i den fabelaktige Fry/Laurie-serien då den gjekk på NRK, og dei norskspråklege utgåvene har eg plukka med meg tilfeldig her og der.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Eg nerdar like mykje over bokutgjevingar som andre over vinylpressingar (og det er nok litt av det som dreg meg mot vinyl, også).
    For å følgja dette litt opp (sidan det er min tråd). Akkurat som streaming og (før det) enorme CD-boksar er eit argument for vinyl (og svindyre gjenutgjevingar som The Original Source), så er ebøker og billig-pocket eit godt argument for bøker der det er lagt flid i typografi og produksjon.


    Mange som snakkar varmt om Folio Society. Eg har ikkje har noko derifrå; eg tek det for god fisk at det er høg kvalitet på trykk, papir og innbinding. Eg skal prøva nokre bøker derifrå også, sjølv om eg er skeptisk. Min skepsis:
    • Eg tykkjer formatet (ca 25×16 cm) er litt stort, eg liker 20×13 cm, som på Wodehouse-serien frå Everyman's Library.
    • Eg er lite interessert i fjongt utstyr som illustrasjonar og «slipcase cover».
    • Typografien varierer mellom dei ulike bøkene: stort sett ser dei ut til å bruka skriftsnitt i familie med Bookman (altså vide bokstavar med høg x-høgd; der kroppen på bokstavane er ganske stor) og ganske tett linjeavstand. Eg liker betre å lesa Sabon/Garamond med litt større linjeavstand. Eg klarer ikkje anslå kor store typar dei har brukt, eg fryktar (ut frå bileta på heimesida) at dei er litt for store – det tykkjer eg gjer vondt å lesa.

    Så, bøker på norsk, også omsette. Det er sjølvsagt meir drastisk; der ulike fysiske utgåver er som pressingar å rekna, er omsetjingar i slekt med nye innspelingar av eit verk: Du veit ikkje alltid om du les forfattaren eller omsetjaren. Før i verda var det ganske drøyt, då redigerte omsetjaren gjerne bort keisame delar av eit verk, td. tok Zinken Hopp bort ganske mykje då ho omsette Det suser i sivet. Endå drøyare: Stompa-serien, som var nesten fullstendig omskriven for å passa til publikum (norske barn).

    Norske bøker ofte har god typografi. Ikkje alltid, men stort sett har eg lite å innvenda, bortsett frå veldig-billige paperback-bøker. Særleg gjeld det nye bøker frå ordentlege forlag. Det største problemet er når dei skal laga praktutgåver i svært format: då endar dei gjerne opp med lange linjer og/eller to spalter.

    Solum Bokvennen forlag skal ha kred for å ha fått til ei massiv nyomsetjing av dei gamle, tunge russarane. Dei har god typografi (som vi ofte har på norsk), med omslag som er eit overtydeleg nikk i retning Gallimards «Collection Blanche». Diverre har dei ganske ordinær paperback-innbinding, og det passar ganske dårleg når bøkene er meir enn 300 sider.


    Skald forlag har ein fabelaktig serie med nynorsk omsetjingar av (semi-moderne) klassikarar, mange av dei omsette av norske forfattarar. Format 18×13 cm, ordentleg innbinding, eige skriftsnitt (Skald grotesk, antikva og kursiv; litt steilt og litt skarpt, men ikkje dumt). Vi abonnerer på serien.
    IMG_1921.jpeg
    IMG_1922.jpeg


    Den norske Bokklubben, favoritt-prügelknaben til alle litteraturinteresserte, hadde ei kåring på 1990-talet av dei hundre beste bøkene på 1900-talet (så kom det 10 til etter årtusenskiftet for å dekkja opp for 1990-talet). Fin serie (gode titlar), god innbinding. Litt uvanleg format, eg trur det er ca. 25×15 cm, litt høgt og smalt. Heldigvis gjev det kort linjelengd. Serien er sjølvsagt utgått, men stort sett godt tilgjengeleg brukt.

    IMG_1924.jpeg
    IMG_1925.jpeg
     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.088
    Antall liker
    6.636
    Sted
    Ein knaus
    Lesere som snakker om fortrukne typesnitt (font på nynorsk) har da et ciceromål?
    Skulle gjerne hatt.

    Eg er over snittet interessert i typografi, men har diverre berre praktisert i Quark, TeX og InDesign. Dimed er basiseiniga mi pico/pt, ikkje cicero/punkt. Trur det er ca 17 år sidan eg sist brekte om nokon for trykk, men den gongen slukte eg både Hellmarks Typografisk håndbok og Bringhursts The Elements of Typographic Style.

    På eit tidspunkt slo det meg at til mitt bruk er det meste godt nok, og at kontekst-avhengige konvensjonar er viktigare enn optimal typografi.

    HF-folk (som eg er no) utvekslar tekst i Times New Roman, 12 pt, "halvannan (eller gjerne dobbelt) linjeavstand" (18 pt, vel, ikkje heilt, men det spelar ikkje veldig stor rolle) og 2.5 cm marg rundt heile. Eg har (hadde) eit oppsett som får XeTeX til å dytta ut noko som nesten liknar, om eg vil det, men det sidan utveksling av Word-dokument er standard, bruker eg det i staden.

    Matnat-gjengen utvekslar tekst produsert i LaTeX med skriftsnittet Computer Modern, som aldri har vore eit særleg fint skriftsnitt, men det er slik folk forventar at ein artikkel om matematikk, informatikk eller fysikk skal sjå ut (som bøkene på Springer). Dei bruker LaTeX fordi det fungerer så fint til å setja matematikk.

    Poenget mitt, og det var eit ganske stort nederlag, er at sjølv om typografi er eit handverk med ganske klare reglar, så er det viktigare at lesaren får tekst på ein måte hen kjenner att og ikkje tenkjer meir over. Samtidig har heilt vanlege verktøy, som td. Word, vorte litt betre. Ikkje like bra som InDesign/TeX, men godt nok til bruk- og kastutskrifter.


    I vår var eg innom IDDIS i Stavanger: det fornya interessa mi for typografi, trykk og bokbinding.
     
    Sist redigert:

    Lagga

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    22.09.2005
    Innlegg
    9.820
    Antall liker
    35.198
    Sted
    Sarpsborg
    Torget vurderinger
    3
    Ser du siterte meg med «Woodhouse», skreiv eg det? Hugsar ikkje om det var ein tastefeil eg retta opp, for det rette er sjølvsagt «Wodehouse» :ROFLMAO:

    Vart først kjent med han i den fabelaktige Fry/Laurie-serien då den gjekk på NRK, og dei norskspråklege utgåvene har eg plukka med meg tilfeldig her og der.
    Mea culpa - det var litt for langt ut på natten.... 🤪

    TV-serien kom jo i 1990, men da hadde kompiser og jeg slukt bøkene hans i over 15 år allerede.
    Wodehouse var godt representert på biblioteket, i tillegg var mange bøker oversatt og gitt ut som pocketbøker,
    så de var hyggelig priset.

    Du er sikkert klar over det, men Laurie og Fry hadde også sin egen komiserie i ca 8 år; "A bit of Fry & Laurie", vel verdt å søke opp.

    /Morten
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn