Alt til hus og bolig Strømprisene?

[weld77]

I de to tildelte områdene for havvind så skal det brukes et sted medllom 50 og 100 milliarder kroner i statlige subsidier - da fremfor å etablere vindkraft på land uten subsidier i det hele. Produksjonen fra de to tildelte områdene er i området 5-6 TWh / år. Det er tilfeldigvis ca det samme som Googles nye datasenter utenfor Skien på sikt kan ende opp med å bruke.

Staten har altså mer eller mindre valgt å bruke titalls milliarder offentlig penger der samme effekt (phun intended) på kraftbalansen kunne vært oppnådd ved ikke å gi Google (eller andre) tildeling av effekt.

arbeidsplasser pr energienhet er for øvrig sånn ca den samme på datasenter og kraftkrevende industri for den som måtte leve i den villfarelse at smelteverk og lignende er da shit når det kommer til hva man skal bruke kraft til. Som nevnt flere ganger er også kraftkrevende industri i Norge massiv subsidiert og sysselsetter ca like mange som det er frisører i Norge. Like vel er det noen som tror at dette nærmest er nasjonens ryggrad. Eierene er i stor grad utenlandske også.

 

[Roald]

Bra det er mange frisører i Norge da, er minst et par hundre bare i område Grønland/Tøyen

Man kan da ikke leve i den villfarelsen at alle arbeidsplasser skal ha et identisk foravtrykk når det gjelder mengden energi som forbrukes, produksjon vil da ofte innebære forbruk av energi, eller mener du at om en arbeidsplass krever mer enn sine 20K KWt pr år får vi bare legge de ned?

 

[weld77]

Man kan da ikke leve i den villfarelsen at alle arbeidsplasser skal ha et identisk foravtrykk når det gjelder mengden energi som forbrukes, produksjon vil da ofte innebære forbruk av energi, eller mener du at om en arbeidsplass krever mer enn sine 20K KWt pr år får vi bare legge de ned?

Nei, energiinnsatsen vil rimelig nok variere mye med hva som produseres. Men like fullt så bruker man altså et sted rundt 1/3 av Norges kraftforbruk på å sysselsette relativt få personer i en industri som heller ikke er speiselt lønnsom. I den grad man skal diskutere om man skal bruke kraft på ditt eller datt eller bygge ut mer eller ikke så burde det i alle fall være et poeng i diskusjonen. Jeg tviler på det er veldig mange som synes det er spesielt lurt å bruke 50-100 milliarder i subsisider på havvind for så å i neste omgang gi Google den tilsvarende mengden tildelig av kraft.

 

[Roald]

Du trenger ikke overbevise meg om hvor idiotisk dette er, det er på samme nivå som å elektrifisere sokkelen.

Hadde jeg bestemt hadde det ikke blitt elektrifisering av sokkelen, vindkraft, lov med kryptovaluta eller sponsing av datasentre proppfull av regnekraft for å kunne strømlinjeforme Personlig reklame mm.

 

[Asbjørn]

Fakta bør du absolutt forholde deg til. Det gjelder alle, inkludert deg og også meg. Du forstår også forskjellen på et forslag kontra realitet. Men du later som her. Men du er flink å skrive mye og kan leke med tall

Vel, start med disse to faktaene:

• Inflasjonsjusterte strømpriser til husholdningene, inkludert avgifter, strømstøtte og nettleie, var lavere i 2024 enn i normalårene 2018-19, og omtrent på nivå med snittet for årene 2012-15 da ingen klagde over strømprisene.
• Etter at de siste to utenlandskablene ble tatt i bruk i 2020 og 2021 har prisdifferansen mellom Tyskland og Norge økt. Det er ikke sånn at vi plutselig har fått «tyske priser». Prisene i Skandinavia og på kontinentet følger hverandre som de har gjort de siste 20-30 årene, men med større differanse nå enn i 2016-19.

Hvis vi er enige om at dette er fakta kan du gjerne forklare meg hvorfor det fortsatt sytes.

Om du ikke er enig i at dette er fakta, så ser jeg frem til at du motbeviser det.

 

[BeetleBug]

Vel, start med disse to faktaene:

Om du ikke er enig i at dette er fakta, så ser jeg frem til at du motbeviser det.

Fakta: Du er en tålmodig mann.

 

[morbid]

Kjenner jeg er glad det ikke er det med kassetter, grammofon og diskettstasjon om skal bestemme hvem som er verdige strømmottakere

 

[Asbjørn]

Noen har våknet.

EU med massive strømgrep

Strømprisene i Europa har doblet seg siden 2021. Nå lanserer EU-kommisjonen en massiv tiltakspakke for å fikse billig energi.

www.vg.no

Clean Industrial Deal

Based on six pillars, the Clean Industrial Deal outlines concrete actions to turn decarbonisation into a driver of growth for European industries.

commission.europa.eu

Affordable Energy

EU measures to reduce energy costs and keep building an Energy Union that delivers more affordable and clean energy for all Europeans.

energy.ec.europa.eu

EUR-Lex - 52025DC0079 - EN - EUR-Lex

energy.ec.europa.eu

 

[bambadoo]

De fikk sikkert tilgang til OT på hfs..

 

[weld77]

Jeg lurer på hva tyskeren sier om det roer seg i Ukraina og Gazprom spør om de er sugne på litt gass til 20 EUR/MWh slik det pleide å koste.

 

[oen]

Debatt: Nå vil EU ha flere kraftkabler i Nordsjøen. Fortsatt «Norway first»?

EUs ferske forslag om flere utenlandskabler i Nordsjøen vil sette sinnene i kok blant mange norske politikere og velgere.

www.dn.no

Nå kan Norge få økte inntekter.

 

[Asbjørn]

Debatt: Nå vil EU ha flere kraftkabler i Nordsjøen. Fortsatt «Norway first»?

EUs ferske forslag om flere utenlandskabler i Nordsjøen vil sette sinnene i kok blant mange norske politikere og velgere.

www.dn.no

Nå kan Norge få økte inntekter.

Ja, men det står ikke noe om fler kraftkabler mellom Skandinavia og kontinentet i dokumentet. Baltikum og Iberia, derimot.



Jeg leser «integrated offshore network» som infrastruktur for havvind i Nordsjøen. Premisset i DN-artikkelen er feil, selv om de vanlige sikkert vil forsøke å fremstille det slik. Konklusjonen er nok likevel riktig. Det er begrenset appetitt hos våre naboer på «Norway first» og «make norske strømpriser great again»-retorikk. Det får være visse grenser selv for krigsprofitører.

 

[weld77]

Regjeringen er hyggelige og åpner for at opposisjonen kan overby de i strømraushet i valgkampen.

Slik blir regjeringens nye strømstøtteordning «Norgespris»

• Regjeringen skal innføre et forbrukstak på Norgespris. De sender nå forslaget på høring, som betyr at alle kan komme med sine innspill. I høringen lurer de blant annet på om forbrukstaket bør være på 3000, 4000 eller 5000 kWh per måned for boliger og 500, 1000 eller 1500 kWh per måned for fritidsboliger.
• De spør samtidig om dagens forbrukstak i strømstøtteordningen, som er på 5000 kWh per måned, bør senkes til enten 3000 eller 4000.

 

[Jim I Hendriksen]

Mer norgesprismatematikk..

Dette koster «norgespris» med alle avgiftene

Norgesprisen gir deg en fastpris på 40 øre per kWh før alle avgifter. Men i realiteten kan det koste deg godt over én krone per kWh.

www.nrk.no

 

[MML]

Hmm. I motsetning til enkelte her inne som mener at strømforbruket er helt uavhengig av pris, har tilogmed AP innsett det meningsløse i dette og snakker om et maksimalforbruk med norgespris. Jeg tipper at vi vil se såpass mye med liten skrift her at tilbudet ikke blir så attraktivt som forespeilet.

 

[Tweedjakke]

Jeg tipper at vi vil se såpass mye med liten skrift her at tilbudet ikke blir så attraktivt som forespeilet.

Hm. Det spørst jo korleis dette effekt-taket slår inn, men dei har vel ein mekanisme for det i straumstøtta.

Eg greier ikkje sjå heilt korleis dette skil seg dramatisk frå 35 øre kWh med høg pris på høgt forbruk, som R har gått inn for i fleire år, og som vi kan anta ligg eit stykke utpå den venstre-populistiske skalaen; 5 øre til venstre for Støre, faktisk, i lommeboka til privatkunda

At prisen ville bevega seg mot antatt systempris etter nokre år, var vel greitt å anta då pakka vart presentert.

Men du har eit poeng: eg veit jammen ikkje om det strengt tatt vil løna seg for oss i NO3

 

[Jim I Hendriksen]

Lyses konsernstyre foreslår å utbetale 780 millioner kroner i utbytte til eierkommunene, i tillegg til renter og avdrag på lån, noe som gir en samlet utbetaling på 1 045 millioner kroner for 2024.

Under ser du hvilke beløper eoerkommunene får for 2024, mill kroner.

Stavanger	478 108 073
Sandnes	204 174 675
Sola	91 377 340
Time	60 967 012
Klepp	44 209 447
Hå	39 567 925
Randaberg	34 278 263
Eigersund	30 849 392

 

[BeetleBug]

Det internasjonale energibyrået, IEA, publiserer torsdag sin første omfattende analyse av energi og kunstig intelligens. Her er hovedkonklusjonene:

• Etterspørselen etter strøm til å drifte datasentre ventes å bli mer enn doblet frem til 2030.
• I 2030 vil datasentre kreve rundt 945 terawattimer (TWh) med strøm, som er litt mer enn Japans totale strømforbruk i dag. Dette er mer enn seks ganger den årlig strømproduksjonen i Norge.
• Kunstig intelligens (KI) er den viktigste driveren av den voldsomme veksten i kraftetterspørselen.
• USA leder an i KI-utviklingen. Nesten halvparten av all økning i det amerikanske strømforbruket kommer fra datasentre.
• I 2030 vil prosessering av data knyttet til kunstig intelligens kreve mer energi enn det som samlet brukes på produksjon av energiintensive varer. Dette inkluderer aluminium, kjemikalier, sement og stål.

Det er bare å holde seg fast.

 

[4-string]

^^Bare tenk så effektiv drift disse eierkommunene får nå, slike årlige toppinger av pengesekken motiverer selv den rauseste kommunepolitiker til edruelig budsjettering. Enkelte steder har de vært så dyktige at man har sett seg nødt til å ty til kontantutbetalinger til kommunens innbyggere for å klare å kvitte seg med overskuddet. Da vet man hva man holder på med!

Taperkommunene får bare finne seg i å havne på Robek-lista, de får se til å lære seg sunn og effektiv drift av kommunen sin de også.

 

[Tweedjakke]

Kun Rødt vil støtte Aps norgespris nå

Regjeringens nye strømstøtteordning, kalt norgespris, ligger foreløpig kun an til å få støtte fra Rødt på Stortinget. Det går fram av innstillingen fra energi- og miljøkomiteen. – Vi er i ferd med å miste vårt konkurransefortrinn med rimeligere og stabile kraftpriser til folk og næringsliv...

www.nrk.no

11. juni 2025 kl. 10:55
Strømpriser
Kun Rødt vil støtte Aps norgespris nå
Regjeringens nye strømstøtteordning, kalt norgespris, ligger foreløpig kun an til å få støtte fra Rødt på Stortinget.
Det går fram av innstillingen fra energi- og miljøkomiteen.

– Vi er i ferd med å miste vårt konkurransefortrinn med rimeligere og stabile kraftpriser til folk og næringsliv. Norgespris reparerer ikke dette, sier Gro-Anita Mykjåland, energipolitisk talsperson for Senterpartiet.

Sp og SV kan likevel bli enige med Arbeiderpartiet om å støtte en noe justert modell for norgespris i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen har med andre ord ikke gitt opp å kunne tilby en norgespris på 40 øre per kilowattime pluss moms innen 1. oktober.

Dersom ikkje Ap kan få fleirtal i Stortinget for Noregspris, tek eg det som eit teikn på at veldig få parti/politikarar eigentleg ser på straumprisane som eit praktisk problem for folk flest, men utelukkande som ein prinsipiell hest å ri til politiske debattar på.

 

[Billbob]

Vil ikke partiene ha billigere strøm for folket?

 

[Tweedjakke]

Vil ikke partiene ha billigere strøm for folket?

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger, representantforslag om norgespris til næringsliv og organisasjonsliv, representantforslag om rettferdig strømstøtte som stimulerer til strømsparing, og representantforslag om makspris på strøm, avgiftskutt og mer rettferdig nettleie

Innst. 535 L (2024–2025)

www.stortinget.no

Såg så vidt på alle mindretalsframlegga som hadde vore oppe i komiteen, og det er ikkje mindre enn tretti framlegg som ikkje fekk fleirtal, men som alle saman vil ha:

- lågare pris
- ordningar for næringslivet
- statleg organisering
- ei ordning som både kan skjerma forbrukarane frå variabel pris men samtidig bruka pris til å styra forbruk

Brorparten er av typen "kan Regjeringa utreia dette eit par rundar til".

Men vi er i eit valår, så det er vel viktigare å ha dei beste framlegga enn å risikera å gje Ap kred for iallfall prøva å koma fram til ei løysing.

 

[AndersR]

Nå skal jeg slå på kommentarfelt-modus litt.

For ja, jeg må si jeg synes det er fasinerende når så mange, over så lang tid , prøver å nekte for at det skjedde en dramatisk prisendring ganske nøyaktig samtidig som de nye store utenlandskablene ble satt i drift.
Nå har vi gode historiske data, og det er jo ingen tvil; dette var et vendepunkt.
Se denne oversikten:

Historiske strømpriser - Gjennomsnitt strømpris | Fjordkraft

Her kan du se historiske strømpriser fra hele Norge. Skriv inn ditt postnummer for å finne gjennomsnittlig strømpris i ditt område helt fra 2013 til i dag.

www.fjordkraft.no

se på prisene fra 2013 og frem til og med 2019
her er prisene jevne, både igjennom hele året, og i tillegg er det ingen voldsom økning fra år til år.
2020 er en raring med veldig lave priser utenom på starten og slutten av året.
Så kommer 2021. Stabilt høye priser helt til utenlandskablene kobles på. BOOM! Plutselig er strømmen først dobbelt så dyr, og så fire ganger så dyr som den pleide å være.
Så går vi til 2022. ikke en eneste måned er vi under det dobbelte av dyreste vi hadde før utenlandskablene. som oftest er det trippelt eller mer.
2023; ikke like sinnsykt, men fremdeles dramatisk i forhold til før. bare tre måneder som er under de dyreste månedene fra tidligere år.
2024: det roer seg en del, men det er kun sommerhalvåret som er under hva som var absolutt makspris tidligere.

Joda, la oss plutselig dra inn konsumprisindeks inn i bildet når den ikke påvirket et fnugg i perioden 2013-2020

Det som jeg synes er verst med dette, er ikke at prisene har skutt så sinnsykt i været, men at vi her i Norge plutselig er i en situasjon hvor strømpriser og politikken rundt det plutselig har blitt valgflesk. Strømpriser som i praksis har vært et ikketema.

Bedre blir det ikke når man ser på prisene time for time. Det gir ingen mening. Plutselig er strømmen dritdyr natt til søndag. Også kan den være gratis på dagtid nesten hele onsdagen. for så å eksplodere igjen et par timer før den stuper på nytt. Det er fint lite som tyder på at det er tilbud og etterspørsel som styrer dette, eller at det er dyrt når det brukes mye og billig når det brukes lite strøm.

Er jo ikke rart at folk blir forbanna når de ser at folk bare leker med oss på den måten, og så lyver om det etterpå selv når tallene er så tydelige som de er.

 

[MML]

Helt enig i det er håpløst at strømprisen er blitt valgflesk. Dette blir som andre ting der politikerne konkurrerer om å kaste penger ett folk. Hva med matpriser eller bensinpriser? Skal man også kunne forvente en statlig støtteordning her? Eller boligprisene? Det er urimelig at en enebolig skal koste over 10mill og derfor burde vi kreve en statlig støtteordning der staten sponser 90% av boligprisen >10mill.

Det er upopulært, men strømprisen bør betales som andre kostnader, så bør heller staten bidra med et effektivt skattesystem som gir folk råd til å betale det varer faktisk koster.

 

[xerxes]

Kun Rødt vil støtte Aps norgespris nå

Regjeringens nye strømstøtteordning, kalt norgespris, ligger foreløpig kun an til å få støtte fra Rødt på Stortinget. Det går fram av innstillingen fra energi- og miljøkomiteen. – Vi er i ferd med å miste vårt konkurransefortrinn med rimeligere og stabile kraftpriser til folk og næringsliv...

www.nrk.no

Dersom ikkje Ap kan få fleirtal i Stortinget for Noregspris, tek eg det som eit teikn på at veldig få parti/politikarar eigentleg ser på straumprisane som eit praktisk problem for folk flest, men utelukkande som ein prinsipiell hest å ri til politiske debattar på.

En gang i tiden så ble strømmarkedet deregulert for at vi skulle få markedspriser på strømmen. Det var angivelig den absolutt eneste måten vi som forbrukere kunne garanters rimelige strømpriser.
Nå jobbes det for å innføre regulering i det frie markedet, som tydeligvis ikke er til for fellesskapets beste?
Noen som er overrasket?

 

[weld77]

Nå skal jeg slå på kommentarfelt-modus litt.

For ja, jeg må si jeg synes det er fasinerende når så mange, over så lang tid , prøver å nekte for at det skjedde en dramatisk prisendring ganske nøyaktig samtidig som de nye store utenlandskablene ble satt i drift.
Nå har vi gode historiske data, og det er jo ingen tvil; dette var et vendepunkt.
Se denne oversikten:

Historiske strømpriser - Gjennomsnitt strømpris | Fjordkraft

Her kan du se historiske strømpriser fra hele Norge. Skriv inn ditt postnummer for å finne gjennomsnittlig strømpris i ditt område helt fra 2013 til i dag.

www.fjordkraft.no

se på prisene fra 2013 og frem til og med 2019
her er prisene jevne, både igjennom hele året, og i tillegg er det ingen voldsom økning fra år til år.
2020 er en raring med veldig lave priser utenom på starten og slutten av året.
Så kommer 2021. Stabilt høye priser helt til utenlandskablene kobles på. BOOM! Plutselig er strømmen først dobbelt så dyr, og så fire ganger så dyr som den pleide å være.
Så går vi til 2022. ikke en eneste måned er vi under det dobbelte av dyreste vi hadde før utenlandskablene. som oftest er det trippelt eller mer.
2023; ikke like sinnsykt, men fremdeles dramatisk i forhold til før. bare tre måneder som er under de dyreste månedene fra tidligere år.
2024: det roer seg en del, men det er kun sommerhalvåret som er under hva som var absolutt makspris tidligere.

Joda, la oss plutselig dra inn konsumprisindeks inn i bildet når den ikke påvirket et fnugg i perioden 2013-2020

Det som jeg synes er verst med dette, er ikke at prisene har skutt så sinnsykt i været, men at vi her i Norge plutselig er i en situasjon hvor strømpriser og politikken rundt det plutselig har blitt valgflesk. Strømpriser som i praksis har vært et ikketema.

Bedre blir det ikke når man ser på prisene time for time. Det gir ingen mening. Plutselig er strømmen dritdyr natt til søndag. Også kan den være gratis på dagtid nesten hele onsdagen. for så å eksplodere igjen et par timer før den stuper på nytt. Det er fint lite som tyder på at det er tilbud og etterspørsel som styrer dette, eller at det er dyrt når det brukes mye og billig når det brukes lite strøm.

Er jo ikke rart at folk blir forbanna når de ser at folk bare leker med oss på den måten, og så lyver om det etterpå selv når tallene er så tydelige som de er.

Hvordan vil du da forklare følgende:

- Norge og Tyskaland har, om man ser stort på det (give or take noen få øre/kWh) hatt ca samme strømpris siden 70-tallet. Frem til 2022 var strømprisen stort sett den samme i hele Europa, med Norge, Svergie og Frankrike som store nettoeksportører litt lavere - da altså noen få øre / kWh i snitt. At prisene fortsetter å følge hverandre, om enn med større forskjell, er sånn sett ikke spesilt oppsiktsvekkende.
- Forskjellene mellom (Sør)Norge og Tyskland har blitt mye større etter at Norge fikk kabel dit.

At noe sammenfaller ca i tid er ikke det samme som at det ene er årsaken til det andre. Korrelasjon vs kausalitet osv. Jeg har ikke møtt en eneste person som benekter når prisene endret seg med hvor mye, det skjønner enhver idiot som behersker tall på ungdomsskolenivå. Har du møtt noen?

Du må gjerne raljere og mene alt er åpenbart osv men det er knappest en eneste person som jobber med kraftsystemet som vil være enig med hva du sier, men strømprisbalubaet i Norge var som kjent Facebook- og kommentariatets største glanstid siden covid. At du ikke skjønner noe (forklaringen på store døgnvariasjoner er svært enkel) er ikke det samme som at det ikke gir mening.

Fra det du skriver er det for meg det eneste som er opplagt, at du ikke skjønner spesielt mye av dette eller har vært spesielt interessert i å skjønne spesielt mye. Denne tråden er for øvrig et utmerket eksempel på at du er svært langtfra alene om det er noen trøst.

Dataanalysen din ved stirremetoden og konkulusjonene du dra utfra den må du nesten svare for selv.

2020 er for øvrig ikke en "raring". Det er våteste året i manns minne og kraftmagasinene rant over.

 

[KjellR]

Og der kom "forsvarstalen" - igjen....

Gjesp.

 

[OMF]

Hvordan vil du da forklare følgende:

Det har skjedd en fundamental endring i det europeiske kraftmarkedet de siste årene. Utfasingen av kull og kjernekraft samtidig som det er lagt til mye vind og solkraft har gjort kraftmarkedet mye mer ustabilt og kraftprisene svinger mye mer.

Dette har gjort at magasinert norsk vannkraft - hvor man har en begrenset mengde vann å produsere, men som i stor grad kan produseres når prisen er høyest - har fått mye høyere verdi pga overføringskabler til det ustabile europeiske kraftmarkedet.

Så mens en forbruker i UK/Danmark/Tyskland betaler høy strømpris når det er knapphet - så får de også tilnærmet gratis strøm når det blåser godt. De betaler altså en gjennomsnittlig markedspris.

Her i Norge så er det Statnett som kjøper gratis strøm, og selger til markedspris i Norge. Så siden strømprisene er så volatile - så vil ikke norske produsenter selges strømmen sin til en lav pris - da beholder de heller vannet i magasinene til det er bedre priser en annen dag. Og det er ikke tilstrekkelig overføringskapasitet til at kabelen kan presse prisene ned i Norge.

Så prishistorikken fra før energimiksen i Europa ble endret er ikke relevant. Slik det er nå - så vil strømprisen for forbrukerne i Europa være gjennomsnittlig markedspris, mens for oss i Norge vil prisen gå mot "markedspris for regulert kraft/magasinert vannkraft" - som vil være betydelig høyere.

Nå synes jeg det er positivt at vi får bedre betalt for vår kraft - og siden kraftproduksjon i all hovedsak er offentlig eid og flaskehalsinntekter også går til oss forbrukere så er jo dette samfunnsøkonomisk lønnsomt - og det gir også gode insentiver til energieffektivisering og smartere løsninger. Men for meg er det ihvertfall åpenbart - at disse kablene gir en høyere gjennomsnittspris på strøm i Norge.

 

[AndersR]

Joda, jeg er fullt klar over at det åpenbart er ting jeg ikke forstår. Og det at det finnes sammentreff i tid som ikke nødvendigvis har sammenhenger er jeg selvsagt også klar over, og jeg er svært klar over at jeg forenkler og muligens også fordummer det hele med min overfladiske tilnærming. Derav introen om at jeg føler at jeg "slo på kommentarfeltmodus"
Allikevel er det mye som skal til for å overbevise meg om at kraftbørsen ikke bare er en gjeng glade gutter som morer seg med egne konkurranser og gambler litt på egenhånd, og at det er fint lite reelle faktorer som slår inn på den faktiske prisingen. For eksempel snakkes det om at prisen avhenger av etterspørsel. Men når prisen settes i forkant, så vil jo etter en markedsøkonomisk modell, etterspørselen tilpasses prisnivået. Mye forbruk kan heller ikke tilpasses prisnivået, men må brukes uansett, og da virker det veldig rart når prisene midt i "rushtiden" for både privat og bedrifsforbruk er null den ene dagen og plutselig halvannen krone i tilsvarende periode dagen etter på samme tidspunkt, med samme værforhold. Man skylder ofte på tomme vannmagasiner eller at det er vindstille. Det forklarer jo lite at det er så sinnsyke svingninger fra et øyeblikk til et annet mens man f.eks står midt i uværet hvor det bøtter ned og det blåser som faen.
plutselig er det gratis strøm noen timer. så umiddelbart slår det over til skamdyrt.
er det fordi man forutså at vannmagasinene brått skulle bli tomme? Nei, da burde man jo ikke tilby gratis strøm i timene like før. Er det fordi det plutselig ble vindstille? nei absolutt ikke. Er det fordi etterspørselen plutselig ble så mye større? Disse peakene skjer ofte på så sinnsykt random tidspunkter at det ikke virker som at det er noe som helst annet enn et kortspill blant glade champagnegutter som setter premissene.

Selvsagt er det noe realitet i tillegg som ligger bak, men kraftbørsen virker som en eneste stor vits.

 

[weld77]

Det har skjedd en fundamental endring i det europeiske kraftmarkedet de siste årene. Utfasingen av kull og kjernekraft samtidig som det er lagt til mye vind og solkraft har gjort kraftmarkedet mye mer ustabilt og kraftprisene svinger mye mer.

Dette har gjort at magasinert norsk vannkraft - hvor man har en begrenset mengde vann å produsere, men som i stor grad kan produseres når prisen er høyest - har fått mye høyere verdi pga overføringskabler til det ustabile europeiske kraftmarkedet.

Så mens en forbruker i UK/Danmark/Tyskland betaler høy strømpris når det er knapphet - så får de også tilnærmet gratis strøm når det blåser godt. De betaler altså en gjennomsnittlig markedspris.

Her i Norge så er det Statnett som kjøper gratis strøm, og selger til markedspris i Norge. Så siden strømprisene er så volatile - så vil ikke norske produsenter selges strømmen sin til en lav pris - da beholder de heller vannet i magasinene til det er bedre priser en annen dag. Og det er ikke tilstrekkelig overføringskapasitet til at kabelen kan presse prisene ned i Norge.

Så prishistorikken fra før energimiksen i Europa ble endret er ikke relevant. Slik det er nå - så vil strømprisen for forbrukerne i Europa være gjennomsnittlig markedspris, mens for oss i Norge vil prisen gå mot "markedspris for regulert kraft/magasinert vannkraft" - som vil være betydelig høyere.

Nå synes jeg det er positivt at vi får bedre betalt for vår kraft - og siden kraftproduksjon i all hovedsak er offentlig eid og flaskehalsinntekter også går til oss forbrukere så er jo dette samfunnsøkonomisk lønnsomt - og det gir også gode insentiver til energieffektivisering og smartere løsninger. Men for meg er det ihvertfall åpenbart - at disse kablene gir en høyere gjennomsnittspris på strøm i Norge.

Den marginale produsenten i det europeiske kraftsystemet er fortsatt gass + 0.4 * co2-kvoteprisen, selv om miksen er endret betydelig de siste årene med utfasing av kull/atom og stor innfasing av uregulerbar fornybart. Gassprisen er ca dobbelt så høy som i "gamle dager" og i tillegg er den norske pesetasen betydelig svakere. Så man skulle forvente en høyere pris i Norge enn før uansett. Verdien av norsk vannkraft settes nå som før i all hovedsak basert på verdien av den marginale produksjonen, og den er betydelig høyere enn tidligere, primært fordi gassprisen er høyere. Med gasspriser som før, altså under halvparten av hva de er nå så ville også verdien av norsk regulerbar vannkraft vært betydelig lavere. Siden det er tatt ut mye stabil produksjon og den fornøybare ikke alltid kan produsere så kan prisen på enkelte timer / kortere perioder gå svært høy når systemet blir presset, men så langt er dette relativt begrenset til ganske få timer i løpet av året. Andre siden av dette er at det blir mange flere timer med svært lave eller negative priser, dog ikke når husholdningenes forbruk er på sitt høyeste. Kvoteprisen for CO2 som da altså også inngår i regnestykket re også en god del høyere en hva den var frem til 2021.

 

[weld77]

Disse peakene skjer ofte på så sinnsykt random tidspunkter at det ikke virker som at det er noe som helst annet enn et kortspill blant glade champagnegutter som setter premissene.

Dersom kraftystemet er presset, altså at forbruket nærmer seg hvor mye det er mulig å produsere så skal det små endringer i etterspørsel til for å endre prisen veldig mye. Dette fordi man må fyre opp stadig dyrere produksjon for å dekke etterspørselen.

Kurven etter energikilde ser typisk slik ut (bildet tatt fra nettet, men prinisppet er det samme uansett)


Det som har skjed de siste årene er at den grønne har blitt mye større (fornybart), den rosa og sorte mindre (atom og kull) og siden den grønne ikke kan reguleres så havner man oftere helt til høyre med stadig dyrere gasskraft og så svindyr oljekraft eller andre nødløsninger når det virkelig kniper. Som OMF er inne på medører stadig mer uregulerbar fornybar i produksjonsmiksen at prisene svinger mye mer, samt også at verdien av momentant regulerbare saker (som norsk magasinvannkraft) blir større alt annet like.

Når alt fornybart produserer for fullt og det i tillegg er lav etterspørsel (tenk midt på dagen på sommeren) så blir prisene null eller endatil kraftig negative. Når da f.eks solen slutter å skinne så stiger prisene igjen siden produksjonen går ned. Det er mye subsidier kynttet til produksjon, derfor produserer en del selv med veldig negative priser. For den uregulerbare elvekraften i Norge er det grunnet noe støttegreier lønnsomt å produsere ned til minus et par-tre øre, lavere enn det så lar de bare vannet renne gjennom. Derfor blir sjelden prisene i Norge veldig negative, men det kan skje når det er veldig mye solproduksjon på kontinenetet og etterspørselen er lav. Dette er forsåvidt også en effekt av økt utvekslingskapasitet mot utlandet hvor det er mye solkraft.

 

[AndersR]

Vel, vi får nå se hvordan det blir i praksis over tid, men jeg synes allikevel det var godt å få slengt ut en liten kommentarfelt-utblåsning om hvor umodent jeg synes systemet vi har bestemt oss for å gjøre oss til slaver av, virker.
Enda mer patetisk er at vår egen regjering står og later som at "nei dette har vi ingen kontroll over" og peker på statkraft, som om det er en selvstendig aktør uten styringsmulighet på noen som helst måte "men vi kan gi dere litt tilskudd som trøst for at det er vanskelige tider"

Men selv om jeg selvsagt setter pris på å vite strømprisen i forkant, så er det veldig rart når man snakker om uregulerbare strømkilder og allikevel annonsere at de vet etterspørselen i lang tid i forkant, når den ikke følger et gitt mønster men endrer seg fra dag til dag og innfører stor usikkerhet for de involverte partene.

 

[weld77]

Men selv om jeg selvsagt setter pris på å vite strømprisen i forkant, så er det veldig rart når man snakker om uregulerbare strømkilder og allikevel annonsere at de vet etterspørselen i lang tid i forkant, når den ikke følger et gitt mønster men endrer seg fra dag til dag og innfører stor usikkerhet for de involverte partene.

Etterspørselen er temmelig forutsigbar. Om du ser på Norge for eksempel så er det en ganske liten del av etterspørselen som er prissensitiv, produksjon frem i tid er betydelig vanskeligere å estimere grunnet usikkerhet i vær og vind. Hvor mye husholdningene forbruker er stort sett en funksjon av temperatur og man har fryktelig mye data på hvordan slikt varierer. Industrien durer og går stort sett. Her er tilbuds- og etterspørselskurvene for Norge (hele landet sett under ett er eneste som er fritt tilgjengelig så vidt jeg vet) for klokken 7-8 i dag tidlig. Som du ser er det kun en liten del av den røde kurven (etterspørsel) som varierer med pris og du ser også at når man går helt til høyre i kurven kan prisen bli veldig høy. Du ser også at innenfor et ganske bredt rom for forbruk så varierer prisene ganske lite.

 

[larkrla]

Mht energisikkerhet må det vel være bedre jo større muligheter for overføring man har, er ikke det ganske logisk?

Når det gjelder pris til forbrukere og næringsliv er det vel for lengst bevist at dette bestemmes/kan bestemmes, politisk. Makspris, Norgespris, strømstøtteordninger osv bekrefter dette.

Vi sier stadig ja til økt forbruk, men nei til utbygging av mer kraft. Et evt energiunderskudd i fremtiden må nødvendigvis gi høyere priser.
Fornuftig bruk av noen titalls milliarder vil muligens være å ta størsteparten av regningen for energieffektive tiltak i folks hjem. Tiltak som oppleves altfor kostbare i dag, og i alle fall når man har strømstøtte e.l.

Hva er potensialet for strømsparing i norske hjem? Kan dette kompensere for manglende vilje til å bygge ut mer kraft, og hva vil det koste?

 

[weld77]

Hva er potensialet for strømsparing i norske hjem? Kan dette kompensere for manglende vilje til å bygge ut mer kraft, og hva vil det koste?

Husholdningene i Norge bruker ca 40 Twh/år om jeg husker riktig. Målet er å redusere dette med 10TWh innen 2030. Det vil i såfall medføre massive investeringer i hele bygningsmassen og vil koste forjævlig mye penger for husholdningene så jeg personlig tror aldri det ikke kommer til å skje og i alle fall ikke innen 2030 som var det opprinnelige målet. Om dette er endret eller ikke vet jeg ikke - det spiller heller ikke noen rolle siden det ikke er aktuelt å få til i løpet av 5 år.

Gitt prisene på kraft vil noe slikt heller aldri lønne seg, det er snakk om utgifter i størrelsesorden 1-2 millioner kroner for en enebolig og bare kapitalkostnaden på noe slikt er fort like mye som den årlige strømregningen for en enebolig slik verden ser ut nå. Dette regnestykket er imidlertid sensitivt for strømpriser og rentenivå og man må regne det over flere 10-år og hvordan ting ser ut i 2035 eller 2045 vet jo ingen. Varmepumpe er svært kostnadseffektivt, men det er det allerede en stor del av eneboliger som har.

Edit: Målet om 10 TWh/reduksjon er i bygninger totalt, altså inkl næringsbygg, hytter osv. Fremstår fortsatt ikke som veldig realistisk av den grunn.

 

[OMF]

Den marginale produsenten i det europeiske kraftsystemet er fortsatt gass + 0.4 * co2-kvoteprisen, selv om miksen er endret betydelig de siste årene med utfasing av kull/atom og stor innfasing av uregulerbar fornybart.

Joda, denne "mekanismen" har vært der hele tiden, men med innfasing av mye uregulert produksjon - så får mekanismen mye større betydning - i tillegg til den effekten av norske forbrukere i liten grad får "gleden" av gratis strøm når det er det (Siden prisen blir satt av høyeste pris som trengs for å dekke etterspørselen.)
Så jeg forventer at vi fremover vil se en høyere gjennomsnittspris i sør Norge enn feks Danmark.

 

[Tweedjakke]

vil koste forjævlig mye penger for husholdningene så jeg personlig tror aldri det ikke kommer til å skje

ENØK (når det kjem til oppgradering av eldre hus) er lagt på veg eit skodebrød i straumdebatten, litt på same måte som "tilpassing til spotprisen" er det.

Reint økonomisk har du sjølvsagt eit poeng: det er frykteleg dyrt.

Ikkje er det særleg festleg, heller. Det å ha eit meir energieffektivt hus står høgt på ønskjelista når straumrekninga vert høg, men få som har lyst til å låna millionar for å oppgradera huset dersom oppgraderinga i seg sjølv er usynleg, og det einaste ein får att er litt lågare straumrekning (merk: her hadde eg skrive ei historie om avløpet frå kjøkenvasken min som kunne tena som ei likning, men eg trur poenget kjem godt fram utan).

ENØK er ein veldig hendig måte å trylla fram "gratis" kraft i framtida. Det krev ikkje ei øre meir i investeringar, og ikkje ein kvadratmeter meir korkje til kraftliner eller reservoar. Diverre er det like realistisk som å balansera eit årsbudsjett ved å underbudsjettera utgifter ein må ta.

Det er fleire måtar vi kan få "vi i villa" (nei, eg bur i tomannsbolig) til å gjennomføra slik ENØK

- høge nok snittprisar på straum til at det gjev gevinst
- pålegg om ein viss energiklasse ved eigarskifte
- veldig generøse tilskot slik at folk i praksis får pussa opp huset gratis om dei etterisolerer

Eg tippar at stilt andsynes slike tiltak (særleg dei to første) vil mange fleste føretrekkja både atomkraftverk, monstermaster og neddemming av det siste aurevassdraget.

Edit: Delvis gjennomfører vi jo ENØK på nye hus gjennom TEK-eitelleranna krava. Det er jo ikkje vidare populært, det heller, i den grad det er ein ikkje ubetydeleg grunn til at prisane på nybygg har auka såpass mykje som dei har.

Edit 2: Det med krav om energiklasse, evt. ei eller anna ordning med krav til «oppdatert ferdigattest», ved sal/eigarskifte tykkjer eg høyrest ut som ein finurleg idé. Rett nok trur eg ikkje det finst den politikar i heile verdalandet som tør innføra det, men det har alltid undra meg litt at det krevst temmeleg nøyaktig ferdigattest for å få flytta inn i eit nybygg, samtidig som eldre bygg av vesentleg lågare standard kan omsetjast fritt.

Edit 3: Det er veldig mykje «gratispassasjer»-problematikk her. Dersom eg og naboen er dei einaste straumkundane, og naboen ENØK-reduserer forbruket kjempemykje, vil jo prisane gå ned for oss båe. Mest for han, men også for meg.

 

[Jim I Hendriksen]

Edit: Målet om 10 TWh/reduksjon er i bygninger totalt, altså inkl næringsbygg, hytter osv. Fremstår fortsatt ikke som veldig realistisk av den grunn.

Hvordan er man kommet frem til dette tallet? Er det blitt utført store undersøkelser, utregninger etc. eller er det bare noen politikere/andre som syns at vi skal redusere forbruket med 10tw?

 

[larkrla]

Vil satse stort på datasentre i Sirdal: – Ikke overraskende

Et europeisk selskap planlegger å bygge flere datasentre i Sirdal. Ordføreren tror en slik satsing vil forsterke kommunens posisjon som krafthovedstad på Sørlandet.

www.nrk.no

Her søkes det om 4 TwH i Sirdal, men da Lyse energi søkte om 3 pumpekraftverk gikk statsforvalteren i vranglås av hensyn til villreinen...bare et eksempel på at energiunderskudd kommer nærmere og nærmere. Strømstøtte og Norgespris blir friskt på statsbudsjettet i det energiunderskudd inntreffer. Men verden er vel mer reaktiv enn proaktiv, også når det gjelder energi. Vi tar det som det kommer.

 

[weld77]

Hvordan er man kommet frem til dette tallet? Er det blitt utført store undersøkelser, utregninger etc. eller er det bare noen politikere/andre som syns at vi skal redusere forbruket med 10tw?

Ingen aning, om det er noe man har dratt at av ræva (mest sannsynelig), alternativt tung lobbyering for de som leverer varer og tjenester for slikt. Det er, om jeg har forstått ting riktig, et rent norsk politisk vedtak selv om Vedum sikkert vil skylde på EU for det.