Uansett -- velgerne er på vei vekk fra demokratiet rundt omkring i verden. Shawn Rosenberg fikk rett, til tross for at han ble utskjelt da han meldte demokratienes snarlige død, i 2019. Jeg vedlegger en pdf, for spesielt interesserte.
Author(s): Rosenberg, Shawn | Editor(s): Hur, D; Sabucedo, Jose-Manuel | Abstract: For 60 years after the end of World War II, democratic governance has flourished and expanded its reach. Now it appears this process has stalled and is even reversing in many of the established democracies of...
escholarship.org
Lest og forhåpentligvis forstått. Den var ikke helt lettlest, og jeg skulle ønske at noen hadde tatt seg tid til å korrekturlese den før publisering. Det er for mange usammenhengende setninger hvor man må gjette på hvilket ord som mangler eller som er til overs for å gjøre setningen meningsbærende, derav minst ett eksempel på et manglende «not» som endevender meningsinnholdet. Man får vondt i turbanen av å forsøke å tolke inn mening i slikt.
Når man først har tatt seg det kognitive bryderiet er jo artikkelen god, men han sier vel ikke så mye nytt. Min forsøksvise oppsummering: Et fungerende demokrati, grunnlovsfedrenes republikk, forutsetter opplyste borgere som har evne og vilje til å delta i demokratiske prosesser. Disse prosessene er konstruert rundt en antagelse om borgerne som rasjonelle aktører. Grunnlovsfedrene var såpass skeptiske til akkurat det at de la inn en del friksjon i systemet for å unngå altfor stor skade som følge av populære stemningsbølger. Siden har de opplyste elitenes hegemoni i den offentlige debatt og deres kontroll av samfunnsinstitusjoner bidratt til å holdte systemet sånn noenlunde stabilt.
Imidlertid er folk flest
idioter (i den opprinnelige greske betydningen av ordet) og hverken kan eller vil ta ansvaret som samfunnsborgere i en demokratisk republikk. De foretrekker å la seg instruere av antatte autoriteter om hva de skal mene og søker samhold med likesinnede tilhengere av samme autoriteter, i stedet for selv å ha den nødvendige personlig integriteten for å kunne delta som selvstendige samfunnsborgere. Dette har alltid vært snadder for demagoger, men den nye medievirkeligheten har akselerert prosessen. Enhver kunnskapsløs fjomp har samme megafon i ekkokamrene som de som har brukt et helt liv på å forstå noe. De kunnskapsløse fjompene vil drukne andre i støy, slik at elitenes hegemoni forsvinner. Dette blir demokrati i sin ytterste form, hvor alt og alle får like stort rom i offentligheten, inkludert de som hevder at «de andre» utgjør en trussel. Det er en lissepasning til den Sterke Mann som kan «ordne opp». Exit demokrati, erstattet med autoritarianisme og tyranni av demokratiet selv.
Rosenberg mener dette er uunngåelig, en innebygget strukturell svakhet i demokratiet som ikke vil kunne stå imot dagens medievirkelighet og autoritære høyrepopulisme. Så langt holder han vel følge med Platon og Burke, men han mener også (tilsynelatende litt halvhjertet helt til slutt) at et mottiltak kan være å systematisk utdanne befolkningen til gode samfunnsborgere. Akkurat
det ser ikke veldig aktuelt ut de neste fire årene, når det snarere er et mål for trump & co å rasere skolevesenet og utrope samfunnsfaglærere og bibliotekarer til folkefiender, og akkurat det er vel heller ikke tilfeldig fra deres side.
Når Rosenbergs synspunkter ble mottatt med en viss konsternasjon var det ikke fordi dette var så revolusjonerende nytt (ref Platon og Burke), men fordi toneangivende stemmer tydeligvis ikke var vant til lovprisning av elitenes hegemoni, forståelsesfulle og autoritetskritiske sekstiåttere som de muligens er.
I should clarify that the loud whispers in the crowd in Lisbon weren’t a response to Rosenberg’s pessimism. This was after all a meeting of political psychologists—a group who focus on flaws in voters’ thinking and the violation of democratic norms. At the conference Ariel Malka reported evidence that conservatives are increasingly open to authoritarianism. Brian Shaffer related statistics showing that since Trump’s election teachers have noted a rise in bullying. Andreas Zick observed that racist crimes shot up dramatically in Germany after a million immigrants were allowed in.
What stirred the crowd was that Rosenberg has gone beyond pessimism into outright defeatism. What riled the crowd was that he’s seemingly embraced a kind of reverence for elitism no longer fashionable in the academy. When challenged on this front, he quickly insisted he didn’t mean to exempt himself from the claim that people suffer from cognitive and emotional limitations. He conceded that the psychological research shows everybody’s irrational, professors included! But it was unclear that he convinced the members of the audience he really meant it. And they apparently found this discomforting.
Men Platon og Burke ville altså nikket anerkjennende. Deres skepsis og delvise forakt for demokratiet som styreform var jo nettopp fordi det inneholder kimen til sin egen ødeleggelse, nettopp på den måten Rosenberg beskriver, og at det derfor må kontrolleres av en opplyst elite for ikke å spore av i tyranniet.
Det er vel ikke så mye nytt, 2399 år senere. Kanskje mest at ting skjer på txitter i stedet for med potteskår?
en.wikipedia.org