Er norske Fidelity tilbake?

Det er flere som har lurt på hvor det har blitt av Knut Vadseth og Fidelity. Det er 1. april i dag, og kan dette være riktig tidspunkt å meddele at den "den gamle gjengen" er tilbake igjen?
Kan det tenkes at dette bare er en spøk, eller har de "gamle gutta" faktisk funnet ut at de fortsatt har mer hi-fi glede å spre til oss entusiaster?

Mvh
Høvdingen

 

[Syncrolux]

Etter hvert var det Frode Steen på Eltek som veiledet på rett kurs. Etterpå kan det nevnes Tangen, LMC, Snickers-is, og så det store internett. Let på rett plass og en kommer videre.

Hyggelig å høre

Mvh Tangen/Syncrolux

 

[The Shy]

Link til artikkelen ?

Stereo+ var her så den finner du hvis du vil
DAC (lynx)og DP forsterkerne var akterutseilt og grunnen til manglende oppløsning.
Står i kontrast til din tråd

 

[Syncrolux]

Stereo+ var her så den finner du vis du vil
DAC (lynx)og DP forsterkerne var akterutseilt og grunnen til manglende oppløsning.
Står i kontrast til din tråd

Artikkelen var da egentlig ikke så ille? Har sett langt mer kvalmende ting i Fidelity….

 

[The Shy]

Artikkelen var da egentlig ikke så ille? Har sett langt mer kvalmende ting i Fidelity….

joda, og lyd er subjektivt. Helt greit at folk har innvendinger om lyden, men heng for faen inntrykkene på de rette knaggene.....

 

[Syncrolux]

joda, og lyd er subjektivt. Helt greit at folk har innvendinger om lyden, men heng for faen inntrykkene på de rette knaggene.....

Ja, der bomma de stygt.

 

[Espen R]

Savner ikke disse hi-fi pornobladene.

Hadde rydding i kottet her om dagen og fant fram gamle High Fidelity fra tidlig 80-tall. Produkter fikk faktisk dårlig kritikk dengang. Riktignok pakket inn i relativts diplomatisk ordelag, men som likevel ikke kan misforstås. Da hadde disse bladene en misjon.....

Har noen årganger med danske High Fidelity fra siste halvdel av 80-årene, i originale «High Fidelity» samlepermer. Det er de eneste bladene jeg ikke kaster, de har en verdi for meg.
Noe av verdien er minnene…opplevelsen av å gå i Narvesen-kiosken og kjøpe bladet, hjem i soffan og nyte bladet og troen på at hvis man bare hadde pengene til den Mark Levinson forsterkeren, så ville jeg få oppleve lydlig nirvana. Ung og dum teenager som jeg var den gangen. Men opplevelsen og minnene sitter ennå igjen.

Fikk amerikanske Stereophile i posten i ca 10 år. På et tidspunkt hadde jeg 4-5 uåpnet blader med plastikken intakt. Da innså jeg realiteten.

 

[Hønndjevelen]

Har noen årganger med danske High Fidelity fra siste halvdel av 80-årene, i originale «High Fidelity» samlepermer. Det er de eneste bladene jeg ikke kaster, de har en verdi for meg.
Noe av verdien er minnene…opplevelsen av å gå i Narvesen-kiosken og kjøpe bladet, hjem i soffan og nyte bladet og troen på at hvis man bare hadde pengene til den Mark Levinson forsterkeren, så ville jeg få oppleve lydlig nirvana. Ung og dum teenager som jeg var den gangen. Men opplevelsen og minnene sitter ennå igjen.

Fikk amerikanske Stereophile i posten i ca 10 år. På et tidspunkt hadde jeg 4-5 uåpnet blader med plastikken intakt. Da innså jeg realiteten.

Audio nirvana kommer ikke på papir?

 

[Espen R]

Audio nirvana kommer ikke på papir?

Nei. Og sjeldent IRL heller.

Husker godt K.S.Møller sine ordgyterier i HF, bare lydbeskrivelsene av en Mc pick-up kunne ta 2 tettskrevne A-4 sider. I dag er alt så strømlinjeformet, at redaktøren ville steppet inn og nedskalert fordi det kalkuleres med at noen lesere kunne droppe ut…og dermed i neste omgang miste lesere og annonsekroner.

 

[Odd J]

Jeg kjøpte det engelske bilbladet Car en periode for mange år siden. Parallellene til hifipressen er mange. Fine bilder og detaljerte beskrivelser av tildels svindyre biler ispedd digresjoner, anekdoter, personlige vurderinger osv. Lett og ledig språk med humor og vidd. På bildene i Car var bilene alltid mye finere enn i virkeligheten. Vadseth fiķk alltid hifikomponentene til å se mye finere ut enn hjemme hos meg! Dette er drømmefabrikker på hvert sitt vis. Og for meg er det helt greitt. Å lese bilblader, hifiblader eller interiørmagasiner er egentlig hverdagsflukt inn i en kjent og kjær verden der det er godt å være noen timer. En kan velge å la dette munne ut i et eller annet aktivt kjøp, eller en kan la være. Det spiller egentlig ikke så stor rolle. Leseopplevelsen er vel det sentrale. Slik sett er hifibladene mindre direkte knyttet til det å høre på musikk enn man skulle tro.

 

[Espen R]

Jeg kjøpte det engelske bilbladet Car en periode for mange år siden. Parallellene til hifipressen er mange. Fine bilder og detaljerte beskrivelser av tildels svindyre biler ispedd digresjoner, anekdoter, personlige vurderinger osv. Drømmefabrikker på hvert sitt vis. Og egentlig er det helt greitt. Å lese bilblader, hifiblader eller interiørmagasiner er egentlig hverdagsflukt inn i en kjent og kjær verden der det er godt å være noen timer. En kan velge å la dette munne ut i et eller annet aktivt kjøp, eller en kan la være. Det spiller egentlig ikke så stor rolle. Leseopplevelsen er vel det sentrale. Slik sett er hifibladene mindre direkte knyttet til det å høre på musikk enn man skulle tro.

Det som irriterer meg er at publikasjonene i en del tilfeller sitter på informasjon om produsenter eller produkter, som er svært lite tillitsvekkende, hvis informasjonen skulle deles med leserne. Men den blir ikke delt. På den måten beskytter man hverandre. Også publikasjonen er tjent med at man bare deler glansbildet. På den måten blir det mykporno.

I en del tilfeller kan man lese litt mellom linjene.
Fikk nesten litt hakeslepp i en R.I.P tråd som omhandlet bortgangen til Tim De Paravichine (EAR) hvor en av de sentrale medarbeiderne i Stereophile kastet litt dritt om Tim. Han hadde vært i messerommet til Tim hvor Tim hadde en ny forsterker å vise frem. Dette var noen måneder før Tim gikk bort. Han fra Sterophile prøvde å få ut noe info om forsterkeren, men etter 15 minutter hvor Tim bare pratet dritt om audio-pressen, bare forlot han rommet med uforettet sak.

Det er så u-amerikansk å meddele sånn info, spesielt i en RIP tråd hvor man bare skal være høflig med den avdøde