Veldig trivelig med et lite formiddag-/ettermiddagsbesøk hos deg i går, Ronny! Jeg må si at jeg likte meg godt i lyttestolen hos deg. Aller mest fordi du er en fin fyr å henge rundt, men ikke bare derfor
Det første som slo meg, var jo utseendet. Det er morsomt å komme steder man bare har sett bilder av. Ut i fra bildene i tråden så langt, er det vanskelig å få inntrykk av resten av rommet. Sannheten er at det er ikke så mye mer rom
Dette bildet viser hele rommet:
Jeg må si at før jeg fikk hørt en lyd, gav utseendet av dette oppsettet meg litt ekstra godfølelse. Rent estetisk er dette en innertier i mine øyne.
Fra lytteposisjon:
Piega-høyttalerne er bare utrolig kule å se på! Aluminium og stramme og minimalistiske i uttrykket. Helt nydelig! Digger renheten og simplisiteten i resten også, og det er ekstra kult når man vet prisnivået på oppsettet. Skulle jeg valgt kun ut i fra utseende, uten å i det hele tatt ha hørt lyden, ville jeg valgt noe liknende dette.
Ronny spilte diverse låter digitalt først. Stort sett ting som var kjent og som vi hørte på hos meg, men også ukjente ting. Og jeg må si at her likte jeg å sitte og lytte. Det må kunne kalles et nærfeltsoppsett. Man sitter nærme høyttalerne og de står rimelig tett på hverandre. Så vidt jeg kan huske en ganske rettvinklet trekant. Høyttalerne står langt ut fra frontvegg og det er rimelig åpen bak lytteposisjon, med en delvis åpen løsning til resten. Samlet sett gir dette et utrolig fint imaginært bilde av musikken. Hvis jeg skal plukke ut den ene tingen som imponerte mest, så er det tydeligheten til vokalisten, hvordan denne står som en påle rett foran deg og hvor tydelig den kommer frem, også i mer tett rock. Virkelig imponerende. Ronny sa at et av målene var at det skulle låte stramt og jeg tolket det også som kontrollert. Det gjør det. Han ville også at det skulle være detaljert. Det er det også. Det låter kontrollert og stramt og detaljert. Men, det låter ikke spisst, analytisk og kaldt. Jeg ble revet med av musikken, og koste meg virkelig. Spesielt med akustisk og mer åpen type musikk. Men er også virkelig imponert over hvordan Metallica med Enter Sandman låt. Det var driv og trøkk i lange baner.
Det jeg har lært av Ronny, er å lære litt mer om hva personen bak anlegget har søkt før jeg lytter. Ronny og jeg er begge enige om at vi har litt ulike lydidealer, og søker ulike ting. Men samtidig er det fellesnevnere i lyden vår. Vi søker begge nærhet og engasjement i lyden, og jeg opplever at vi begge kan kose oss med hverandres lyd. Ronnys anlegg er et system, som i mine ører, balanserer på kanten til å kunne bli for spisst og tynt. Det blir det ikke hos Ronny. Jeg synes han har fått maksimalt ut av det lille rommet. Og når vi fikk dempet litt refleksjoner fra resten av leiligheten ble det enda et knepp bedre. Dette er høyttalere som tydelig trives best i akustisk kontrollerte omgivelser, og jeg tror det er gjort lurt i å sitte så tett på høyttalerne for å unngå en del refleksjoner. Mine ører hadde likt domediskant enda bedre, men det hadde ikke Ronnys

Vinyl låt akkurat passe laidback og varmt, og for min del matchet det veldig godt resten.
Takk for lyttet, Ronny! Skjønner godt at du koser deg her!
