Alt til hus og bolig Strømprisene?

[Ingeniøren]

Forstår folk har problemer med dette. Man må jo nesten vær ingeniør for å forstå det og verre skal det bli med den nye nettleie modellen.

Bare se hvordan det ser ut for meg i går hos Glitre energi:





Det burde i alle fall vær samsvar mellom den nederste grafen og forbruks tabellen og hva med å introdusere kWd (kWattday) for å forkle det litt. Å finne ut om de faktis opererer med riktig timespris er bare å glemme.

 

[kasol]

Ifra Jonas på Facebook

Oversikt over de viktigste tiltakene i regjeringens strømpakke:

Direktestøtte til strømkundene over nettleien: Anslagsvis 5 milliarder kroner.

Redusert el-avgift: 2,9 milliarder kroner.

Bostøtte: 1500 kroner i måneden per husstand i desember til mars. Husstander som består av flere personer får 150 kroner i tillegg per person ut over den første.

Støtte til studenter: Økt støtte til studenter på 3000 kroner, hvorav 1200 kroner som stipend. 190 millioner kroner.

ENØK-tiltak gjennom Enova: 100 millioner kroner.

Kompensere kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp 100 mill. kroner.
I tillegg har regjeringen tatt initiativ til en dialog med nettselskapene for å legge til rette for at flere kan få mulighet til betalingsutsettelser.

Betyr det at 1500 kr kommer i tillegg ? (welds eksempel) da hjelper det jo litt men må vel skatte av den ;P

 

[weld77]

Nei de 1500 er for de som mottar bosøtte.

 

[Pink_Panther]

Hvordan skulle slike «selvenergiserende» hydrogensentre fungere?

Har du ikke hørt om perpetuum mobile?

 

[OMF]

Hvordan skulle slike «selvenergiserende» hydrogensentre fungere?

Jeg tror enkelte har sett for seg en pumpe med "solcelletak" - uten å helt "finregne" på hvor mye solceller man trenger for å lever hydrogen til noe mer enn en moped.

 

[weld77]

Det er vel gjort noen tester hvor man ved å dekke en elbil med spesiallagde solceller kan få opptil 12 km rekkevidde pr time under ideelle forhold så kan man selv regne ut hvor fort man kan kjøre.

for hydrogen blir det nødvendigvis mye dårligere.

 

[Pink_Panther]

Det er vel gjort noen tester hvor man ved å dekke en elbil med spesiallagde solceller kan få opptil 12 km rekkevidde pr time under ideelle forhold så kan man selv regne ut hvor fort man kan kjøre.

for hydrogen blir det nødvendigvis mye dårligere.

Hvis jeg ikke husker helt feil så hadde SAAB en eksperimentbil hvor hele taket var solcellepanel. Det hold akkurat til å drive klimaanlegget en solrik dag.

 

[WayAhead]

Tror du den teknologien vi hadde i går er D Peakpoint?
Har du sett reklamefilmen tilbStatoil Equinor eller hva de kaller seg?

Hadde man brukt alle mrd som er kastet bort på «elbileventyret» som jo ikke har gitt gevinst på ne plan kunne man kanskje heller satt de inn, utviklet og forfinet ting på et mye bredere plan med gevinster.

 

[WayAhead]

Det er vel gjort noen tester hvor man ved å dekke en elbil med spesiallagde solceller kan få opptil 12 km rekkevidde pr time under ideelle forhold så kan man selv regne ut hvor fort man kan kjøre.

for hydrogen blir det nødvendigvis mye dårligere.

Well hydrogenhybrider løser det.

 

[Asbjørn]

Finnes det noe slikt som en hydrogenhybrid? Hva er det, i så fall? En batterielektrisk bil med hydrogentank og brenselcelle for å etterfylle eget batteri, som vel blir eksakt det samme som en hydrogenelektrisk bil med større batteri og likeretter for å kunne lade batteriet fra nettstrøm i stedet for brenselscellen?

Det grunnleggende problemet med hydrogen er energitapet i de to ekstra konverteringene, først ved elektrolyse (strøm=>hydrogen) og så i brenselcellen (hydrogen=>strøm). Det er ikke mulig å unngå de tapene. Transporten av hydrogentanker mellom produksjonssted og forbruker kommer i tillegg. Spørsmålet er om man greier å få konverterings- og transporttapene ned mot overføringstapene i elektriske kraftlinjer, og svaret er nei. Det neste spørsmålet er om den økte energitettheten i en hydrogentank likevel er verdt det for effektkrevende applikasjoner som ikke lar seg elektrifisere på annen måte, som semitrailere, gravemaskiner og tanks. Det svaret er vel et klart tja.

Men hydrogenelektriske personbiler for hvermannsen - glem det. Det toget er gått, uten å ta med passasjerer fra perrongen.

 

[Asbjørn]

Om energipriser, matpriser, inflasjon og kommende renteøkninger:

Ohållbart för bönder med höga energipriset: ”Värre nu än torksommaren 2018”

Situationen för landets bönder är ohållbar på grund av stigande priser på bland annat el och bränsle. – Läget nu är hårdare än när vi drabbades av torkan 2018, säger mjölkböndernas ordförande Stefan Gård i Säffle.

www.svt.se

Enligt Stefan Gård krävs nu kraftig prishöjningar på mjölk och kött till bönderna.

Det handlar om två kronor mer per kilo mjölk och mellan sju och tio kronor mer för köttet till producenterna.

Venter sjokkpriser i norske matbutikker

I takt med skyhøye strømpriser og eksportproblemer øker matvareprisene. Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle mener løsningen er digitale grep i landbruket. Landbruks- og matminister Sandra Borch mener det er naivt å tro.

borsen.dagbladet.no

Inflation surged 6.8% in November, even more than expected, to fastest rate since 1982

Inflation accelerated at its fastest pace since 1982 in November, the Labor Department said Friday.

www.cnbc.com

og da blir det virkelig vanlige folks tur.

 

[WayAhead]

GM har/adde en hydrogen hybrid på hjulene

 

[pjdrums]

Finnes det noe slikt som en hydrogenhybrid? Hva er det, i så fall? En batterielektrisk bil med hydrogentank og brenselcelle for å etterfylle eget batteri, som vel blir eksakt det samme som en hydrogenelektrisk bil med større batteri og likeretter for å kunne lade batteriet fra nettstrøm i stedet for brenselscellen?

Det grunnleggende problemet med hydrogen er energitapet i de to ekstra konverteringene, først ved elektrolyse (strøm=>hydrogen) og så i brenselcellen (hydrogen=>strøm). Det er ikke mulig å unngå de tapene. Transporten av hydrogentanker mellom produksjonssted og forbruker kommer i tillegg. Spørsmålet er om man greier å få de tapene ned mot overføringstapene i elektriske kraftlinjer, og svaret er nei. Det neste spørsmålet er om den økte energitettheten i en hydrogentank likevel er verdt det for effektkrevende applikasjoner som ikke lar seg elektrifisere på annen måte, som semitrailere, gravemaskiner og tanks. Det svaret er vel et klart tja.

Men hydrogenelektriske personbiler for hvermannsen - glem det. Det toget er gått, uten å ta med passasjerer fra perrongen.

Hydrogen-stasjonene til NEL produserer hydrogen på stasjonen,derfor ingen transport av tanker. En annen fordel med hydrogen er at den kan lagres på samme måte som bensin/diesel. Da kan man produsere når det er gunstigst.

 

[Asbjørn]

Hydrogen-stasjonene til NEL produserer hydrogen på stasjonen,derfor ingen transport av tanker. En annen fordel med hydrogen er at den kan lagres på samme måte som bensin/diesel. Da kan man produsere når det er gunstigst.

Produseres, fra hva da? Det er i prinsippet to måter å gjøre det på, enten å splitte naturgass til hydrogen + CO2, eller å splitte vann til hydrogen og oksygen. Den første metoden skaper samme CO2-utslipp som å brenne gassen i et varmekraftverk, den andre drar dobbelt så mye strøm fra nettet som å lade batterier direkte. There ain’t no such thing as a free lunch.

 

[pjdrums]

Produseres, fra hva da? Det er i prinsippet to måter å gjøre det på, enten å splitte naturgass til hydrogen + CO2, eller å splitte vann til hydrogen og oksygen. Den første metoden skaper samme CO2-utslipp som å brenne gassen i et varmekraftverk, den andre drar dobbelt så mye strøm fra nettet som å lade batterier direkte. There ain’t no such thing as a free lunch.

Nå sa jeg ikke at det var "free lunch". Hvis du leser innlegget så sa jeg at de produserer på stasjonen og derfor ikke har transport av tanker. Jeg har aldri påstått det var gratis å produsere. Teknologien bak dette er det som gjorde NEL attraktivt .

 

[pjdrums]

Hydrogen

• Hydrogen produseres i dag hovedsakelig ved reformering av naturgass, men kan også fremstilles ved vannelektrolyse.
• Vannelektrolyse er en velkjent teknologi som har vært benyttet i Norge i industriell skala, fra oppstarten av Norsk Hydros anlegg på Rjukan i 1940 og i Glomfjord fra 1953.
• Ved vannelektrolyse spaltes vann ved hjelp av elektrisitet til hydrogen og oksygen. Dersom hydrogen fremstilles på denne måten med strøm fra vannkraft, solceller eller vindturbiner, er dette helt CO2-fritt.
• Å produsere hydrogen fra overskuddskraft fra for eksempel vind eller uregulert småkraft er derfor en måte å lagre energi som ellers ville gått tapt.
• Den andre hovedmetoden for hydrogenproduksjon er å reformere naturgass. I praksis betyr det å gjøre om metangass – den verdifulle hovedbestanddelen i naturgass – til hydrogen og CO2 ved hjelp av varme og vanndamp.
• Såkalt reformering av metan krever imidlertid at man samler opp og lagrer CO2-en, slik at løsningen blir klimavennlig. Norges naturgassreserver har et stort potensial dersom man lykkes med fangst og lagring av CO2-en.

 

[Asbjørn]

NEL's teknologi ser ut til å være basert på elektrolyse av vann. Forbruker 6,1 kWh elektrisk kraft per kubikkmeter hydrogen.

PEM Electrolyser - S Series | Nel Hydrogen

S Series proton exchange membrane (PEM) electrolyser – hydrogen production 0.27 to 1.05 Nm³/h – 99.999+% purity.

nelhydrogen.com

Cavendish Hydrogen

nelhydrogen.com

 

[pjdrums]

Europakommisjonen la frem en rapport tidligere i år som viser at hydrogen kan dekke en fjerdedel av verdens totale energietterspørsel i 2050 – året hvor målet er å nå klimanøytralitet.

Japan har kommet frem til samme konklusjoner og vil la hydrogen bli spydspissen – og skape økonomisk vekst og godt betalte arbeidsplasser i et land hvor befolkningen faller.

Vil la Japan ta ledelsen
Noe av det første Japans statsminister Yoshihide Suga gjorde da han overtok fra forgjengeren i høst, var sette et mål om å nå klimanøytralitet i 2050. Nå begynner detaljene å falle på plass.

Den japanske regjeringen vil stille med 2000 milliarder yen (170 milliarder kroner) i støtte til hydrogenprosjekter. I tillegg kommer betydelige skattekutt for selskaper som investerer i forskning, utvikling, infrastruktur og produksjon.

Les også:

 

[pjdrums]

NEL's teknologi ser ut til å være basert på elektrolyse av vann.

PEM Electrolyser - S Series | Nel Hydrogen

S Series proton exchange membrane (PEM) electrolyser – hydrogen production 0.27 to 1.05 Nm³/h – 99.999+% purity.

nelhydrogen.com

Det kan hende, såpass mye vet jeg ikke så jeg stoler på deg Asbjørn
Det kan jo også nevnes at det forskes mye på brenselcelle med ammoniakk som drivstoff. Jeg vet like lite om det også.
Toyota skal levere 10 000 hydrogen taxi til OL i Paris 2024.

 

[Asbjørn]

Ja, men hydrogenproduksjon er fortsatt ett av områdene Statnett fremhever som økt belastning på strømnettet. Det er ikke et alternativ for å omgå behovet for mer strømproduksjon, men tvert i mot et økt forbruk av elektrisitet, og til og mer enda høyere enn ved å bruke batterielektriske biler. Hydrogenkjeden kan like gjerne forstås som en alternativ batteriteknologi, siden den starter og slutter med strøm.

Det samme gjelder ammoniakk som drivstoff, igjen en stor punktbelastning på strømnettet for å produsere. Når produksjonen også legges i Sørøst-Norge (f eks Yara på Herøya eller NEL's forhenværende fyllestasjon i Asker) kommer det økte strømforbruket i de samme områdene som det allerede er ubalanse og lite planlagt ny produksjon. Det bidrar til å drive strømprisene oppover.

 

[Larson]

5000 kW er forsåvidt ikke enormt mye... et enkelt regnestykke; 200 m2 bolig, 50W/m2 installert effekt, kuldeperiode på to-tre uker med-10-15....... blir fort 7.200 kWh på 30 dager. Ev nattsenking og nedsatt temperatur ellers kan for enkelthets skyld motregnes mot varmtvann, lys, oppvask- og vaskemaskin pluss andre strømforbrukere.

Jeg ser liten grunn til at en villa på 200 kvadrat skal få fullt ut støtte for sin strømfyring.

 

[Sluket]

Du vet som vanlig ikke hva du snakker om. Forøvrig har jeg hverken krav på eller bruk for noen støtte, med samlet pris på ca. 1,- / kWh. for forbruk og nettleie lider vi ingen nød.

 

[tkr]

Om energipriser, matpriser, inflasjon og kommende renteøkninger:

Ohållbart för bönder med höga energipriset: ”Värre nu än torksommaren 2018”

Situationen för landets bönder är ohållbar på grund av stigande priser på bland annat el och bränsle. – Läget nu är hårdare än när vi drabbades av torkan 2018, säger mjölkböndernas ordförande Stefan Gård i Säffle.

www.svt.se

Venter sjokkpriser i norske matbutikker

I takt med skyhøye strømpriser og eksportproblemer øker matvareprisene. Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle mener løsningen er digitale grep i landbruket. Landbruks- og matminister Sandra Borch mener det er naivt å tro.

borsen.dagbladet.no

Inflation surged 6.8% in November, even more than expected, to fastest rate since 1982

Inflation accelerated at its fastest pace since 1982 in November, the Labor Department said Friday.

www.cnbc.com

og da blir det virkelig vanlige folks tur.

Dette skrev jeg i denne tråden i oktober:

Jeg er temmelig sikker på at dette bare er begynnelsen. Selvsagt visste beslutningstakerne hva de gjorde. Nå har de et kommunikasjonsproblem......Men det er ikke det eneste kommunikasjonsproblemet:

Økt pris på energi generelt er en ønsket og villet utvikling. Men fallout av dette er ikke blitt kommunisert, antakelig fordi det vil gjøre det enda vanskeligere å få ned CO2- utslippene. Vi vil få økte priser på mat (kunstgjødselprodusentene har allerede redusert produksjonen), transport, byggematerialer, klær (i den grad de i det hele tatt ankommer Norge, se krisen i kontainerskipsfarten). Jeg vedder en god flaske vin på at vi får se en ny dyrtid i kvitøyet i løpet av et års tid, særlig kombinert med høyere lånerente, som jo også kommer. Det skal bli trangt for ganske mange.

Mvh

- Det ser ut til at jeg er sannspådd. Det tok bare ikke så lang tid som jeg trodde.

Mvh

 

[Voff]

Jeg ser liten grunn til at en villa på 200 kvadrat skal få fullt ut støtte for sin strømfyring.

200 kvadrat er ikke spesielt stort. Kanskje for nybygg i pressområder, men gamle villastrøk her jeg bor er ofte større boliger vanlige. De ble bygget etter krigen (mange før også) av vanlige lønnsmotagere på èn lønning (prøv det i dag!). Gjerne dårlig isolert og eies fremdeles av vanlige lønnsmotagere....

 

[Balle Clorin]

Produseres, fra hva da? Det er i prinsippet to måter å gjøre det på, enten å splitte naturgass til hydrogen + CO2, eller å splitte vann til hydrogen og oksygen. Den første metoden skaper samme CO2-utslipp som å brenne gassen i et varmekraftverk, den andre drar dobbelt så mye strøm fra nettet som å lade batterier direkte. There ain’t no such thing as a free lunch.

Tanken er å å fjerne CO2 fra hydrogenproduksjon og annet i et amin absorpsjonsanlegg, men det er meget dyrt og bruker masse energi, dessuten masse kostnader for å injisere CO2 i havbunnen. Dessuten er CO2 transport og injeksjonsløsing så liten kapasitet at det er ikke en gang er 1% av behovet i Europa som dekkes.

Minner litt om andre luftslott og månelandinger dette her. Norsk gassekport tilsvarer 200 millioner tonn CO2 per år og luftslottet Norther Lighs/Langskip har en kapasitet på 5 Mill CO2tonn/år fanget og injisert. Kostnaden for CO2 fjerning er 250kr/tonn i følge IEA, eller 50 milliarder pr år. Tipper det blir alfor lavt for norske forhold.

Northern lights må mangedobles om hydrogen uten CO2 skal være noen reell løsning. Kanskje politiker på stortinget og i industri bør sjekke med noen ingeiører før de bygger for mange luftslott. Å bruke norsk vannkraft som energi for denne hydrogenkonverteringen vil sende norske strømpriser til mange ganger dagens nivå...og folket blir nødt til å hugge ned skogen for å komme seg gjennom vinteren

Northern Lights – Langskip (regjeringen.no)

 

[pjdrums]

Ja, men hydrogenproduksjon er fortsatt ett av områdene Statnett fremhever som økt belastning på strømnettet. Det er ikke et alternativ for å omgå behovet for mer strømproduksjon, men tvert i mot et økt forbruk av elektrisitet, og til og mer enda høyere enn ved å bruke batterielektriske biler. Hydrogenkjeden kan like gjerne forstås som en alternativ batteriteknologi, siden den starter og slutter med strøm.

Det samme gjelder ammoniakk som drivstoff, igjen en stor punktbelastning på strømnettet for å produsere. Når produksjonen også legges i Sørøst-Norge (f eks Yara på Herøya eller NEL's forhenværende fyllestasjon i Asker) kommer det økte strømforbruket i de samme områdene som det allerede er ubalanse og lite planlagt ny produksjon. Det bidrar til å drive strømprisene oppover.

Kunne ikke vært mer enig. Det jeg også mener er at hvis da etterspørselen på strøm øker så stiger også prisen på den. Hvis det blir lite etterspørsel etter olje som følge av flere elbiler vil bensin/diesel pris gå ned.

 

[Asbjørn]

Northern lights må mangedobles om hydrogen uten CO2 skal være noen reell løsning. Kanskje politiker på stortinget og i industri bør sjekke med noen ingeiører før de bygger for mange luftslott. Å bruke norsk vannkraft som energi for denne hydrogenkonverteringen vil sende norske strømpriser til mange ganger dagens nivå...og folket blir nødt til å hugge ned skogen for å komme seg gjennom vinteren

Tror ikke budsjettforliket mellom AP/SP og SV var plaget av altfor mange ingeniørmessige innvendinger.

https://www.sv.no/wp-content/uploads/2021/11/2021-11-29-verbaler-klokken-1700.pdf

Omstillingen er nødvendig, for all del, men det er veldig mange idéer om nye måter å bruke strøm på der og nesten ingen idéer om hvordan man skal produsere den nødvendige strømmen. Bare litt om å "øke strømproduksjonen i bygg", dvs noen solcellepaneler på takene, og noe om enøk-tiltak i bygg.

 

[weld77]

Det er et problem langt inn på Stortinget at politikere ikke skjønner spesielt mye av dette, men det forhindrer de selvsagt ikke å mene en hel del om det og ha store visjoner. Det er ikke en gang ekstremt komplisert, i alle fall på overordnet nivå. Det handler stort sett om forventet vekst i etterspørsel kontra manglende vekst i produksjon, at det at man i snitt har overskudd hvert år ikke betyr at man har det hvert år og at tilsiget varier enormt år for år samt at (igjen) nesten ingen ofrer effekt en eneste tanke.

Jeg er ikke helt inne i detaljene (kan komme tilbake til det på mandag da jeg skal treffe noen kompiser) men på papiret i alle fall har Norge evig nok installert effekt totalt sett, det er 37.7GW installert effekt og ikke så mye av dette er vind, noe som tilsier at svært mye av det er regulerbart. Nå om dagen når det har vært kaldt og mye eksport så ligger produksjonen på 27-28GW på det meste med 28.3GWh som timesrekord så langt i vinter. Om effekten er greit fordelt over landet og gjennom hele året er imidlertd muligens en annen skål. Da monstermastene i Hardanger ble bygget så ble jeg i alle fall fortalt at Bergensområdet hadde underskud både på effekt og energi og det er også der vi har sett de mest spinnville timesprisene for elektrisk energi i Norge selv om det begynner å bli en del år siden det skjedde nå (2010)

 

[1/2 Tam]

 

[Multikanal]

Vis vedlegget 771686

Tror hele Norge er å ta hardt i. Bryr meg ikke.

 

[1/2 Tam]

Tror hele Norge er å ta hardt i. Bryr meg ikke.

Nei hvorfor skal man gjøre noe, bare fortsett å sutre på nettet.

 

[Multikanal]

Nei hvorfor skal man gjøre noe, bare fortsett å sutre på nettet.

Tror ikke jeg har sutra så mye på nettet, tror heller ikke sånne symbol handlinger har så mye effekt.

 

[alipax]

Tror ikke jeg har sutra så mye på nettet, tror heller ikke sånne symbol handlinger har så mye effekt.

Det vil iallefall ha den effekten at kraftanleggene får et kraftig driftsproblem. Med mulig utfall etterpå.

 

[Multikanal]

Det vil iallefall ha den effekten at kraftanleggene får et kraftig driftsproblem. Med mulig utfall etterpå.

Tror du under vurderer kraftanleggene våre. Skulle noe sånt hende, måtte veldig mange legge ut hoved sikringene i ett konsentrert område, og ha det av mye lenger.

 

[weld77]

Frekvensen var dønn stabil på 50Hz i alle fall

 

[1/2 Tam]

Tror hele Norge er å ta hardt i. Bryr meg ikke.

Det er jo egentlig ganske typisk oss nordmenn å ha den "bryr meg ikke" holdningen. Enten så bryr man seg ikke, eller så håper man at andre gjør noe med det.
Ikke rart at politikerene kan overkjøre oss.

Her er noen med handlingskaft:

 

[1/2 Tam]

Frekvensen var dønn stabil på 50Hz i alle fall

Ikke så rart, folk bryr seg jo ikke.

 

[alipax]

Tror du under vurderer kraftanleggene våre. Skulle noe sånt hende, måtte veldig mange legge ut hoved sikringene i ett konsentrert område, og ha det av mye lenger.

Utgangspunktet for min påstand var at HELE norges befolkning faktisk gadd å gjøre det. Spredte protestutkoplinger vil aldri hjelpe.

 

[Asbjørn]

Nettet tåler jo at et smelteverk med 700 MW punkteffekt bråstopper også, så jeg ser ikke helt hvilken virkning dette skulle ha. På den tiden av døgnet har jeg en effekt på ca 5 kW eller så. Det er ganske mange slike husstander pr smelteverk.

En gang i en fjern fortid hadde dampradioen et program hvor de hadde satt en reporter hos Oslo Lysverker, og så skulle folk slå på og av lys for å vise om de likte eller mislikte musikken som ble spilt på radio mens reporteren så utsvingene på måleren. Da de kom til hardingfele-sporet mørkla de Oslo, men nettet overlevde det også.

 

[alipax]

Nettet tåler jo at et smelteverk med 700 MW punkteffekt bråstopper også, så jeg ser ikke helt hvilken virkning dette skulle ha. På den tiden av døgnet har jeg en effekt på ca 5 kW eller så. Det er ganske mange slike husstander pr smelteverk.

En gang i en fjern fortid hadde dampradioen et program hvor de hadde satt en reporter hos Oslo Lysverker, og så skulle folk slå på og av lys for å vise om de likte eller mislikte musikken som ble spilt på radio mens reporteren så utsvingene på måleren. Da de kom til hardingfele-sporet mørkla de Oslo, men nettet overlevde det også.

Hvis det ikke har noen virkning, da har jeg vanskelig for å forstå hvorfor en energileverandør gir en gårdeier megabot hvis utkopling av elektrokjele på f.eks. 300 kW ikke funker når everket ønsker det.