Dette må du vite om strømprisene
Hvor dyr er egentlig strømmen nå, og hvorfor er den det?
www.faktisk.no
Litt mindre vann i magasinene er bak komma for dagens prisnivå
Neppe noe særlig. Slik som ståa er i Europa nå så er ikke prisene i Sør-Norge spesielt sensitive for økt tilsig eller fyllingsgrad siden det uansett er hemningsløst lønnsomt å eksportere. Det er fremfor alt skyhøye gasspriser og priser på CO2 som driver det om dagen.Det har vært lite regn og tilflyt i våre magasiner, men vi har kjørt samme eksportstrategi som tidligere. Hadde vi ikke eksportert så ville prisene vært lavere nå.
JA!Jeg er overbevist om at vi blir rævkjørt, og at noen ler rått hele veien til banken...
På tide å innføre gapestokk for disse brødhodene?Jeg har en viss respekt for at det ikke er enkelt å være politikere, men det forslaget er så til de grader stupdumt, at man nok må være politiker for å makte å foreslå noe sånt.... akkurat som alle de politikerne som i samlet kor blånektet for at utenlandseksporten ville føre til økte strømpriser....
Akkurat det tror jeg knapt en eneste politiker i Norge egentlig har noensomhelst saklig fundert formening om. Det er det stort sett kun NVE og Statnett som mener noe om, eller har forutsetninger for å mene noe om. Det er, for å si det forsiktig, ikke spesielt enkelt å si hva kraftprisene rundtomkring i Norge ville ha vært uten forbindelser til utlandet.akkurat som alle de politikerne som i samlet kor blånektet for at utenlandseksporten ville føre til økte strømpriser....
På tide å innføre gapestokk for disse brødhodene?
Det er imvho ikke spesielt vanskelig å "være politiker", men jeg registrerer jo at det er mange av dem som prøver å være det, som rett og slett ikke er dugandes!
Jeg kjenner i alle fall at jeg har fått evig nok, for lenge siden, egentlig.......
mvh
Proffen
Hvilket år var Norge netto importør ?For øvrig er Norge, avhengig av år, netto eksportør eller importør (ekportør i et normalår)
2003, 2004, 2006,2010 og 2019 om vi ser på de siste 20. Noen av de riktig nok ganske marginalt (gjelder forsåvidt motsatt vei også innimellom). Det betyr ikke at Norge var avhengige av denne importen de årene totalt sett, men fort at det var billigere å importere da.Hvilket år var Norge netto importør ?
Stilig, hvor kan man få kjøpt en av sorten?Tilbake til saltsmelterektoren: Med dagens kostnadsbilde er det stipulert et forventet kostnadsnivå på produksjonen kun 25 øre/kWh. 100 pst. stabil og væruavhengig kraft. Og det er ingen risikoelementer som man tradisjonelt forbinder med kjernekraft. Reaktoren vil også kunne bruke dagens lagrede atomavfall som drivstoff, hvor mer enn 90 pst. av energien er i behold.
Dessverre synes det som om våre politikere tror at det grønne skiftet må begrenses til vindmøller, solcellepaneler og batterier. Alt annet er "farlig det"... At vindkraft og solcelleparker krever areal og kan ødelegge biomangfold, og har mange andre negative egenskaper, er ikke så nøye.
Det kan du fra Rolls&Royce Nuclear, som har laget små reaktorer til U-båter i lang tid. Dvs. de satser på enklere teknologi enn "molten salt", som er et helvete korrosjonsmessig.Stilig, hvor kan man få kjøpt en av sorten?
Men jeg vil ha en som går på Thorium.Det kan du fra Rolls&Royce Nuclear, som har laget små reaktorer til U-båter i lang tid. Dvs. de satser på enklere teknologi enn "molten salt", som er et helvete korrosjonsmessig.
Det er det vel ingen som har benektet, men det må fortsatt blåse når man trenger energien, alternativt ha en måte å lagre energien på som i praksis betyr å bruke den for å pumpe vann høyere i magasinbaserte vannkraftverk. Med unntak av magsinbasert vannkraft er det ikke noe fornybart som er regulerbart og da har man et stort problem og trenger backup i en eller annen form. I Skandinavia fyller langt på vei vannkraften denne funksjonen siden den kan eksporteres når det trengs og er momentant regulerbar i motsetning til termiske kraftverk som er mye tregere materie. I tillegg må man anta at Danmark også importerer fra termiske kraftverk når de har behov for det.Vindkraft produserer som f, om man tilrettelegger for det.
For det første bruker de nesten garantert LED-lys som ikke tar særlig energi og for det andre så blir det uansett til varme til slutt. Å slå av lyset er ikke særlig sparetiltak i Norge i den kalde årstiden om man uansett varmer opp med elektrisk energi. Kontormarkedet var pioneerer i bruk av LED-lys da pærene var dyre i børjan. Regnestykket ser helt annerledes ut når man må betale noen for å skifte de - da er noe som holder i årevis svært attraktivt.Bedrifter som har lyssatte kontorbygg natten gjennom fortjener dagsbøter.
Vi får se hva kineserne får ut av sine eksperimenter, nå som de går i gang med en reaktor. De har også høyverdige thoriumforekomster. Det er utfordringer med høyere temperaturer når man skal klargjøre thorium som brenselstoff og en betydelig utfordring ved at det på kort sikt er langt mer radioaktivt enn uran etter bruk. Vil kreve bedre skjerming og oppbevaring i den aktive perioden der det frigis betydelig gammastråling.Men jeg vil ha en som går på Thorium.
SelvsagtSynes Rødt er på ballen. et todelt system hvor de som har overforbruk må betale mer.
Har du råd til 150 kvadrat hytte, så kan du faen meg betale mer for strømmen enn vedkommende som kun har råd til 35 kvadrat 1- /2-roms.
En løsning her er å øke skattesatsene på fritidsboliger, og gi støtte til alle og enhver opp til et visst forbruk.
Bedrifter som har lyssatte kontorbygg natten gjennom fortjener dagsbøter.
Når har man, i følge Rødt et overforbruk? Skal det definers utfra Røds (imaginære) kjernevelgergruppe, altså en trang leilighet i Oslo eller kan man ha noe som regnes som normalt forbruk i en nøktern enebolig dypt inne i Skogene på Hedmarken når det er -30 om vinteren? Skal "normalt" forbruk for en enebolig, som tros alt de fleste i Norge bor i, defineres ut fra. f.eks Tek-17 som det bygges etter nå, eller vil f.eks jeg få beregnet "normalt" frobruk etter Tek-1933 eller deromkring vårt hus er bygget etter? Forskjellen på de to er vel ca 100% i normalforbruk for likt areal.Synes Rødt er på ballen. et todelt system hvor de som har overforbruk må betale mer.
Norge og Kuwait er vel fortsatt i verdenstoppen i strømforbruk? Vi kan sikkert stramme inn litt, uten at vi behøver å gjøre alt Rødt ber om.
Grunnen er først og fremst at i Norge brukes (dierkte) elektrisk energi i stor skala til oppvarming, det er det ikke så mange andre kalde steder som driver med. Om vi ser på totalen så har Norge mye kraftintensiv industri. I Norge utgjør elektrisk energi en uvanlig stor del av den totale energimiksen. Det er jo i prinsippet ikke noe i veien for å varme opp en bolig på Finnmarksvidda med elektrisitet, fyringsolje, gass eller ved. Varmt får man det uansett bare man bruker nok av sorten så er det mye historiske grunner til at man har valgt som man har.Ikke så rart. Se på kartet hvor vi bor....
Saltsoppløsning med flere hundre grader celsius byr på korrosjonsmessige utfordringer, ja. Men totalpakka er lovende, og korrosjonsproblemet kan løses. Det er mange interessante reaktortyper på gang, og trist at vi ikke kan bruke midler på å forske skikkelig på dette, som antakelig er eneste gangbare vei ut av klimakrisa. Viser for øvrig til linkene i innlegg 87 foran.Det kan du fra Rolls&Royce Nuclear, som har laget små reaktorer til U-båter i lang tid. Dvs. de satser på enklere teknologi enn "molten salt", som er et helvete korrosjonsmessig.
Small modular reactors
Rolls-Royce SMR LTD was established to develop an affordable power plant that generates electricity using a small modular reactor.www.rolls-royce.com
Jeg håpet vi skulle slippe den ganske unødvendige stråmannen i denne tråden - problemstillingen handler ikke om ingen utenlandsforbindelser. Men om de siste utenlandskablene - og fremtidige.Hva mener de allvitende herrer kraftprisen i Norge ville vært for eksempel de siste 10 årene uten utveksling med utlandet? Høyere? Lavere? Ca den samme? Hvorfor?
(dere, eller jeg aner ikke, men det er sikkert gøy å late som om dette har er opplagt svar).
bonusspørsmål: hvordan ville dere løst en effektbrist i et gitt område?
De siste (altså flertall)? Når tenker du at Norge hadde akkurat passe mye utvekslingskapasitet med landene rundt, eller for å spørre på en annen måte, hvilke kabler burde ikke vært lagt og hvorfor?Jeg håpet vi skulle slippe den ganske unødvendige stråmannen i denne tråden - problemstillingen handler ikke om ingen utenlandsforbindelser. Men om de siste utenlandskablene - og fremtidige.
Jepp - det er dette diskusjonen/argumentene om utenlandsforbindelser burde ha handlet om.De siste (altså flertall)? Når tenker du at Norge hadde akkurat passe mye utvekslingskapasitet med landene rundt, eller for å spørre på en annen måte, hvilke kabler burde ikke vært lagt og hvorfor?
Ditt konstante forsvar av establishementet og status quo, uansett hvor hakkende galt, er alltid like fascinerende.....Jeg synes også det er mye morsommere med en liten enn en stor strømregning, det er ikke det. Men dette, som de fleste andre regnestykker har også en annen side som ikke er like åpenbar.