Diverse Er fokuset på rørlyd til hinder for teknologisk utvikling innen hifi?

[Audiophile-Arve]

Vi snakkar tydelegvis om ein slags udefinerbar x-faktor. Bra for skribentane, kanskje.......?

Historisk sett starta hifipressa med tekniske vurderingar og målingar av utstyr. Stereophile starta på tidleg 60-tal, og danske High Fidelity var sånn ei tid. Men så kom den "Objektive subjektivismen" fyrst og framst ut frå tankar frå Harry Pearson som grunnla The Abolute Sound i 1973, som aldri målte noko som helst.
No verkar det som bransjen dreier seg. Færre og færre let seg begeistre over god lyd. Musikken komprimerast, og lyttast på med øyrepropper som reproduserer frekvensar frå 100 til 10000 Hz, og elles øydelegg høyrselen til lyttarane. Elektronikken er såpass langt utvikla at dei færraste opplever betydeleg skilnad mellom dei. Så bransjen slit med både omsetninga og omdømet.
Kanskje vi treng å måle det målbare? For å auke truverdet, og få fokus bort frå snake oil?
Men så var det denne x-faktoren då.....

 

[Snickers-is]

Vi snakkar tydelegvis om ein slags udefinerbar x-faktor. Bra for skribentane, kanskje.......?

Er ikke hele debatten et desperat forsøk på å forsvare eksistensen av en x-faktor som bare de spesielt innvidde forstår noe av?

 

[HCS]

Jeg må nesten få en liste over hva slags ansvar jeg har og hva jeg får lov og ikke får lov til å skrive, for dere klarer jo ikke en gang å bli enige om hva jeg skal få lov til å skrive eller ikke.

For å være konkret. Hvilke artikler har du publisert innen akademia, eller forskning som det heter? Hvilke universiteter har publisert disse?

 

[Snickers-is]

For å være konkret. Hvilke artikler har du publisert innen akademia, eller forskning som det heter? Hvilke universiteter har publisert disse?

Ok, så jeg får først lov til å skrive noe dersom jeg har sendt artikler til universiteter og fått disse publisert? Men hvorfor gjelder denne regelen bare for meg?

 

[Håkon_Rognlien]

Alltid like kjekt å bli feilsitert av deg.

Du ble ikke akkurat feilsitert, Snickers, jeg trykket bare "Svar", og endret ingenting. Muligens feiltolkning, men ettersom jeg tolket at god lyd er empirisk fastslått, må det bero på hard facts, og sånt måles, det holder ikke med føling i fjæra. Og min lyd måler ganske så feil i forhold til det korrekte, så da er den neppe å betegne som "god", og da lurer jeg bare på hvordan jeg skal betegne den.

 

[3fsshifi]

Men det at noen hopper inn i tråden og slår fast at absolutt alt det vi som jobber med dette holder på med er ren og skjær gjetning fra ende til annen, det er helt greit for deg?

Det mener jeg absolutt ikke! Men jeg hinter nok i retning av at det -muligens- mangler en holistisk tilnærming, basert på hva -god lyd- er, på generell basis i bransjen.

Å optimalisere respons, dempefaktor, eigenvalues, etc etc, er jo knall, men savner «birds-eye» på hva gjør dette for -god lyd-, og hva er signifikansen.

Det er jo godt mulig at du/dere som arbeider med dette har dette helt klart for dere? Men for hobbynisser som meg, synes dette å forsvinne i diskusjoner om dsp/ressonans-kontroll/demping/egenfrekvenser/thd.......

Så tenker jeg, kanskje akkurat -det- temaet «hva sier forskningen at god lyd er, og signifikansen av parametere som påvirker dette» hadde vært noe for dere fagfolk å dra i gang i en egen tråd her på hfs? DET hadde vært interessant!

 

[coolio]

Da tar vi gjerne til takke med en liste, eller henvisning til emperiske studier, som vi kan konkludere ut i fra. Hvordan opplever folk flest god lyd fra et stereoanlegg!

Nja, jeg har en klar oppfattelse av at det ikke er noen klar konsensus her ja....

Denne boken snakker om funnene og refererer til nærmere 300 forskjellige studier ang det som ikke finnes og ingen har forsket på;

Amazon.com

www.amazon.com

Skjønt, vær obs på at enkelte i den audiofile verden anser både boken og alle refererte studier som science-fiction og det er veldig populært å kritisere boken og vitenskapen rundt blant alle de som ikke har lest den.

Lettlest og kjapp oppsummering av mye av vitenskapen rundt det som aldri har blitt forsket på, anbefales. Jeg har fulgt opp en del av studiene i referansene av nysgjerrighet, men fanden om jeg orker å lide meg gjennom alle. Forskere som ikke forsker på det de forsker på skriver ekstremt pertentlig og tunglest, nemlig.

Sikkert fordi ingen skal gjennomskue svindelen!

 

[HCS]

Ok, så jeg får først lov til å skrive noe dersom jeg har sendt artikler til universiteter og fått disse publisert? Men hvorfor gjelder denne regelen bare for meg?

Du snakker om "forskning". Det er spennende sett fra et akademisk ståsted. Også kalt forskning. Eller kanskje du er usikker på hvordan forskning fungerer innen akademia? Gjelder ikke bare deg. Men du er hjertelig velkommen til å fortelle om dine publikasjoner. Har du noen?

 

[Snickers-is]

Du snakker om "forskning". Det er spennende sett fra et akademisk ståsted. Også kalt forskning. Eller kanskje du er usikker på hvordan forskning fungerer innen akademia? Gjelder ikke bare deg. Men du er hjertelig velkommen til å fortelle om dine publikasjoner. Har du noen?

Jeg snakker om forskning?

 

[Snickers-is]

Du ble ikke akkurat feilsitert, Snickers, jeg trykket bare "Svar", og endret ingenting. Muligens feiltolkning, men ettersom jeg tolket at god lyd er empirisk fastslått, må det bero på hard facts, og sånt måles, det holder ikke med føling i fjæra. Og min lyd måler ganske så feil i forhold til det korrekte, så da er den neppe å betegne som "god", og da lurer jeg bare på hvordan jeg skal betegne den.

Så lenge du tillegger meg en mening er det greit om den har rot i virkeligheten:

Nøytralt, igjen

Dette med nøytralt er et stadig tilbakevendende tema. Hva er nøytralt? Hvorfor er det viktig? Aller først vil jeg lansere en definisjon som går som følger: Nøytral gjengivelse er gjengivelse uten signatur. Hva mener jeg med signatur? I denne sammenhengen kan signatur være mange ulike ting. Ett...

www.hifisentralen.no

 

[HCS]

Jeg snakker om forskning?

Nei tydeligvis ikke ...

 

[Asbjørn]

Som ingeniør, og audiofil, må jeg si at jeg virkelig savner empiri rundt hva måling har å si for oppfattelsen av «god lyd». Samt en logen lunde definisjon av hva -god lyd- er for noe.

Først da vil vi være i stand til å diskutere dette på en rasjonell måte.
- Hva er «god lyd»?
- Hvilke parametere på måling (høyttalere/forsterkere/kilde) påvirker oppfattelsen av «god lyd»
- Hva er signifikansen av disse parameterne? (Finnes det p-verdier og forskning å forholde seg til?)

Uten en allmenn akseptert definisjon, og empiri på punktene ovenfor, blir det jo rimelig vanskelig å ha en fakta-orientert diskusjon.

Lyd og «hifi» er jo ikke akkurat ett «anerkjent» fagområde for forskere og ingeniører. Her er det lite ressursbruk og lite grunnforskning som ligger til grunn. (Eks brukes det milliarder av kroner bare i Norge på forskning og utvikling, for å finne ut av hvordan eksisterende oljefelt kan holdes produktive noen år til.)

Start her:

https://www.pearl-hifi.com/06_Lit_Archive/15_Mfrs_Publications/Harman_Int%27l/AES-Other_Publications/LS_Measurements_Listener_Prefs.pdf

Fortsett her:

Amazon.com

www.amazon.com

Og så kan du melde deg inn her og raide hele biblioteket:

Audio Engineering Society - AES

Audio Engineering Society home - The Audio Engineering Society is the only professional society devoted exclusively to audio technology.

www.aes.org

At du ikke har lest det betyr ikke nødvendigvis at litteraturen ikke finnes. Bevares, det er mye vi ennå ikke vet, og forskningsbudsjettene for audio er langt fra på DARPA-nivå, men det er da også mye som er solid dokumentert.

 

[HCS]

Start her:

https://www.pearl-hifi.com/06_Lit_Archive/15_Mfrs_Publications/Harman_Int%27l/AES-Other_Publications/LS_Measurements_Listener_Prefs.pdf

Fortsett her:

Amazon.com

www.amazon.com

Og så kan du melde deg inn her og raide hele biblioteket:

Audio Engineering Society - AES

Audio Engineering Society home - The Audio Engineering Society is the only professional society devoted exclusively to audio technology.

www.aes.org

At du ikke har lest det betyr ikke nødvendigvis at litteraturen ikke finnes. Bevares, det er mye vi ennå ikke vet, og forskningsbudsjettene for audio er langt fra på DARPA-nivå, men det er da også mye som er solid dokumentert.

Budsjett for forskning gjenspeiler hva dette er, en hobby vil jeg tro .. Har ikke kommet mange doktorgrader ut av MIT basert på forskningen rundt audio, men slike publikasjoner er spennende. Sammenheng mellom psykoakustikk, teknikk, menneskelig fysiologi og psykologi og ren akustikk... Det hadde vært en doktorgrad det..

 

[Audiophile-Arve]

Er ikke hele debatten et desperat forsøk på å forsvare eksistensen av en x-faktor som bare de spesielt innvidde forstår noe av?

Det er vel noko av vitsen med ein x-faktor, skape det eksklusive.

 

[3fsshifi]

[/QUOTE] At du ikke har lest det betyr ikke nødvendigvis at litteraturen ikke finnes. Bevares, det er mye vi ennå ikke vet, og forskningsbudsjettene for audio er langt fra på DARPA-nivå, men det er da også mye som er solid dokumentert.
[/QUOTE]

Om vi hadde fått mer av dette inn i diskusjonene fra dere som er lærde innen faget, hadde definitivt bidratt til mer fakta-orienterte diskusjoner her på hfs!

Og så undres jeg hvorfor det ikke er slik!

Om det ikke er enkelt nok å forklare -god lyd- slik at det er mulig å ha en fakta-basert diskusjon rundt det, er det muligens ikke godt nok forstått og utredet.... Hva med en «folke opplysningen» tråd på dette, fra dere som er fagfolk?

 

[oks81]

Det er jo for faen det som blir gjort, men folk hører like forbanna ikke etter!!!

 

[JMM]

Om vi hadde fått mer av dette inn i diskusjonene fra dere som er lærde innen faget, hadde definitivt bidratt til mer fakta-orienterte diskusjoner her på hfs!

Du kødder bare nå, eller?

 

[MakkinTosken]

Ok, så jeg får først lov til å skrive noe dersom jeg har sendt artikler til universiteter og fått disse publisert? Men hvorfor gjelder denne regelen bare for meg?

Sannsynligvis fordi du adresserer amatører, men har intet å vise for deg som en amatør enkelt kan vurdere.. Dette er en plass dominert av lekende individer, show us your toys!

 

[Audiophile-Arve]

Det er dette som er vanskeleg. X-faktoren som vi ikkje har greidd å definere på den eine sida, og innfløkte tekniske forklaringar på den andre sida. Vi treng ein pedagogisk, enkel forklaringsmåte for dei tekniske fenomena som må til for å skape verkeleg god lyd.
Samstundes har vi rimeleg og enkel tilgong på heilt ålreit lyd (billege dundreboksar og høyrelurar).
Dette er ikkje enkelt

 

[Audiophile-Arve]

...og når ting ikkje lett kan forståast, kan dei fornektast.

 

[Håkon_Rognlien]

Så lenge du tillegger meg en mening er det greit om den har rot i virkeligheten:

Jeg tillegger deg ikke en mening, jeg stiller deg et spørsmål, bare. Som sagt er det vel nå åpenbart at jeg feiltolket deg, men jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvordan jeg skal tolke det du skrev, da. På den annen side er det ikke sikkert det er så viktig i den store sammenhengen. Jeg har varme 300B her, og har det i grunn bra med det.

 

[Asbjørn]

Om vi hadde fått mer av dette inn i diskusjonene fra dere som er lærde innen faget, hadde definitivt bidratt til mer fakta-orienterte diskusjoner her på hfs!

Og så undres jeg hvorfor det ikke er slik!

Om det ikke er enkelt nok å forklare -god lyd- slik at det er mulig å ha en fakta-basert diskusjon rundt det, er det muligens ikke godt nok forstått og utredet.... Hva med en «folke opplysningen» tråd på dette, fra dere som er fagfolk?

Synes jeg sniker inn en link eller to i nesten hvert innlegg, jeg.

Apropos folkeopplysning: Her var mitt lille forsøk på å avmystifisere kabling:

Hvilke egenskaper må apparatene ha for å "avsløre" forskjeller mellom kabler?

Hvilke egenskaper må apparatene ha for å "avsløre" forskjeller mellom kabler? Vi er vel stort sett enige om at det kan være mulig å høre forskjell mellom kabler, forutsatt at apparatene i hver ende har visse egenskaper. Jeg kan tenke meg å diskutere litt om hvilke egenskaper apparatene må ha...

www.hifisentralen.no

Nå ville jeg kanskje bare linket hit i stedet:

Intrasslad i sladdar? CableGuy hjälper dig! – Thomann Sverige

www.thomann.de

Det er grenser for hvor mange ganger selv jeg gidder å dra frem den aller minste teskjeen. Det finnes allerede helt utmerkede bøker om temaet. Når man er ferdig med Toole’s «Sound Reproduction: Loudspeakers and Rooms» kan man eventuelt fortsette med denne:

Amazon.com

www.amazon.com

 

[3fsshifi]

Du kødder bare nå, eller?

I grunnen ikke, kunne jo ha forventet å blitt linket til ett par - tre allment anerkjente og aksepterte publiserte forsknings artikler som sier hva -god lyd- er.

Tenker fremdeles:
Hva er «god lyd»?
- Hvilke parametere på måling (høyttalere/forsterkere/kilde) påvirker oppfattelsen av «god lyd»
- Hva er signifikansen av disse parameterne? (Finnes det p-verdier og forskning å forholde seg til?)

Uten en allmenn akseptert definisjon, og empiri på punktene ovenfor, blir det jo rimelig vanskelig å ha en fakta-orientert diskusjon.

 

[lovemusikk]

Kjenner jeg brenner litt etter å svare på dette.



Utviklingen er ikke så ekstremt rivende, men når man har fått hele forvrengningen under støygulvet ved moderate effekter blir det i stor grad en øvelse i å sammenlikne uteffekt ved ulike laster, og støynivå. Det er lett å få forvrengningen under støygulvet bare man har støy nok.

Det er utvilsomt Purifi-modulen som klarer å putte hele forvrengningsbildet under et allerede veldig lavt støygulv. Ncore er veldig nære, ellers er det ingen av de andre som er helt på høyde.

I utgangspunktet handler det om at forsterkeren ikke gjør noe den ikke er ment å gjøre i hele audioområdet, og innenfor tiltenkt uteffekt i tiltenkt last. Det er det som er selve grunnlaget for å sammenlikne alle forsterkere.



Dette har jo Paul selv uttalt seg om. Det var en de hadde snakket med som sa "why don't you just put some tubes in there?", og vipps så ble SS-forsterkeren krydret med et ekstra rørtrinn så man kunne leke seg med ymse rørvarianter. Det gjør egentlig ikke noe annet enn å tilføre støy og forvrengning, men på en måte som ikke er ubehagelig for ørene.



Her har vi et ikke ubetydelig problem. Armand, jeg, Asbjørn og flere andre snakker om forvrengning. Men mange leser da "fæl forvrengning". Det er ikke ment som et nedlatende uttrykk, men det er et rent faktum og vi har enkle matematiske definisjoner som vi forholder oss til, og terminologien er gitt av dem. Jeg ser ikke noen grunn til at man skal forsøte språket for at folk ikke skal tillegge det noe helt annet enn det som faktisk blir sagt.



Dette var en veldig interessant tanke, eller snarere, en helt uventet misforståelse. Disse harmoniske overtonene er der på innspillingen. Det forsterkeren gjør, eller snarere, kan gjøre, er å legge til noe som egentlig ikke skal være der, og det kommer i tillegg til det som er der fra før. Det er ikke slik at ikke klangen og overtonestrukturen på innspillingene ikke forsterkes av en forsterker med lav forvrengning. Det forsterkes helt perfekt, alt sammen. Forskjellen på den og en forsterker med høy forvrengning er altså at sistnevnte har et helt bestemt og fullstendig låst mønster av overharmoniske som den selv produserer, og som den legger på alt som kommer inn i den, fullstendig uavhengig av hva man mater den med. Grunnen til at dette er så uønsket er at det er en repeterende signatur som ikke er standardisert, og dermed kan man ikke ta høyde for dette når man produserer musikken, og man vil dermed få en signatur på alt som spilles av, en signatur som er helt lik og ikke endrer seg selv om du endrer fullstendig lydbilde i kildematerialet. Det kan sammenliknes med at man legger på klang på alle innspillinger. Noen kan kanskje nyte godt av det, men de fleste har faktisk nok klang.

Er det dette som på en måte utgjør lydsignaturene til en hel del merker uavhengig om det er klasse A, AB eller D?

 

[Snickers-is]

Om vi hadde fått mer av dette inn i diskusjonene fra dere som er lærde innen faget, hadde definitivt bidratt til mer fakta-orienterte diskusjoner her på hfs!

Og så undres jeg hvorfor det ikke er slik!

Om det ikke er enkelt nok å forklare -god lyd- slik at det er mulig å ha en fakta-basert diskusjon rundt det, er det muligens ikke godt nok forstått og utredet.... Hva med en «folke opplysningen» tråd på dette, fra dere som er fagfolk?

Det er altså de med fagkunnskap som dreier debattene bort fra det fakta-orienterte? Har du lest ett eneste innlegg på dette forumet?

 

[Snickers-is]

Er det dette som på en måte utgjør lydsignaturene til en hel del merker uavhengig om det er klasse A, AB eller D?

Ja, i stor grad kan det forklares slik. En stor produsent jobbet nylig med en ny forsterker, men jeg er usikker på om den er lansert ennå. Den har en spesiell funksjon. Den går ut på at man kan justere utgangsimpedansen på forsterkeren. Det innebærer i prinsippet at man justerer forholdet mellom å bruke forsterkeren som spenningsreferanse og å bruke den som strømreferanse. Den går ikke veldig høyt opp på strømsiden, for da er det vanskelig å holde den stabil og brukbar, men det gjør at den kan matches til en lang rekke høyttalere. Imidlertid er det nok en forsterker med svært lav forvrengning.

Viktig å nevne i denne sammenhengen er at man kan lage en forsterker med ren strømdrift. Man kan da måle forvrengningen og slå fast at den er veldig lav, om man betrakter den som funksjon av strøm. Kobler man til en høyttaler og måler forvrengningen som funksjon av spenning vil den fort bli skyhøy.

Med andre ord, det er en viss sammenheng mellom målt forvrengning og utgangsimpedans.

 

[lovemusikk]

Nei, jeg vil si at dette kan sees på to måter.

For det første er anleggets jobb ikke å representere en vitenskaplig standard, men å gjengi innspillinger. Det betyr at anlegget skal ha mest mulig margin i alle retninger for det vi kan forvente å finne på innspillinger. Det kan forekomme at noe låter skikkelig møkk, men felles for alle oppsett er at jo bedre de blir, jo flere antatt dårlige innspillinger låter påfallende godt.

Tradisjonelt har "anlegget avslører dårlige innspillinger nådeløst" blitt brukt som et slags bevis på at anlegget er veldig bra, når det i realiteten bare fullstendig mangler grunntoneområdet. Mang en skribent har skrevet "mange ønsker kanskje ikke en høyttaler som er så avslørende som dette". Da kan man rimelig trygt slå fast at de har testet en formidabel dritthøyttaler.

Den andre måten man kan se det på er at selv når innspillinger er ganske dårlige så vil det på et godt anlegg sjelden være sånn at det gjør direkte vondt å høre på det. Det blir mer til at man identifiserer særegenhetene i innspillingene og finner seg til rette med at det er sånn. Det er litt som om man har en TV med veldig gode farger, men ekstremt dårlig gradering. Straks man har et bilde med lite fargevariasjon vil det være fullstendig uten nyanser. En bedre TV kan håndtere dette og vise plenty med nyanser selv om den for øyeblikket ikke får briljere med sine fantastiske farger.

Hmm..
Med dagens anlegg har ting forandret seg en hel del.
Ikke forskjell på kabler lengre.
Og dette du skriv over, kjenner jeg meg godt igjen med dagens anlegg. Kan høre på alt mulig nå..
Intressant..

 

[Asbjørn]

Budsjett for forskning gjenspeiler hva dette er, en hobby vil jeg tro .. Har ikke kommet mange doktorgrader ut av MIT basert på forskningen rundt audio, men slike publikasjoner er spennende. Sammenheng mellom psykoakustikk, teknikk, menneskelig fysiologi og psykologi og ren akustikk... Det hadde vært en doktorgrad det..

Ikke undervurder audio som industri. Det er enormt mye forskning på psykoakustikk rettet mot å lage datareduserte (lossy) codecs for å overføre audiosignal med best mulig kvalitet i begrenset båndbredde. Det har en betydelig kommersiell verdi å gjøre det litt bedre enn røkla. Da må man starte med en forståelse av hva mennesker kan og ikke kan høre, og hvilke egenskaper ved lydgjengivelse som er viktige for opplevelsen av lydkvalitet. Fraunhofer-instituttet er langt fremme her. MIT Media Lab er heller ikke helt borte.

https://www.researchgate.net/publication/334525638_Psychoacoustic_Models_for_Perceptual_Audio_Coding-A_Tutorial_Review/fulltext/5d300df9a6fdcc2462e88677/Psychoacoustic-Models-for-Perceptual-Audio-Coding-A-Tutorial-Review.pdf

https://opus4.kobv.de/opus4-fau/frontdoor/deliver/index/docId/7179/file/Dissertation_Armin_Taghipour_final_02June2016.pdf

Research – MIT Media Lab

The MIT Media Lab is an interdisciplinary research lab that encourages the unconventional mixing and matching of seemingly disparate research areas.

www.media.mit.edu

Tristan Jehan PhD Thesis - Creating Music by Listening

web.media.mit.edu

Tips: Før du slår fast at det har ikke kommet mange doktorgrader fra MIT om et gitt tema, sjekk gjerne hva som har blitt gjort først. En av mine medstudenter derfra er også internasjonal konsertpianist: https://elainechew-research.blogspot.com/

 

[amason]

Det er mange som har langt dårligere anlegg enn de tror, men jeg har også opplevd at det er mange som har mye bedre og mer nøytralt anlegg enn de tror. Det kan jo hende det er tilfellet hos deg. En god syretest er om det låter bra både på høyt og lavt nivå, om det låter bra på et veldig stort utvalg av innspillinger, og ikke minst, om innspillinger gir deg opplevelsen av ulike farger, ulikt rom osv selv om det beholder følelsen av realisme.

En enkel forklaring på disse tingene kan ligge i noe så banalt som at man til ulike tider har tunet bassrefleks litt ulikt avhengig av trendene. Tilbake på 60 og 70-tallet hadde man ofte ganske tidlig men slakk og rund avrulling. Rundt 1995 og fremover var det svært vanlig med det man trodde var en paddeflat kurve med skarp avrulling i bunnen. Man hadde da gjerne bare justert balansen i bass/mellomtonedriveren slik at diskant og dypbass var i balanse med hverandre og man manglet derfor veldig mye energi mellom 70 og 500Hz. Innspillinger som var gjort på 60 og 70-tallet ble ofte dømt nord og ned fordi de låt slankt og uten bass på disse "moderne" høyttalerne, da de både hadde mesteparten av energien i bassområdet over 60Hz, og stort sett var produsert på høyttalere med mer tradisjonell tuning av bass og mellomtone.

Hva skriver du her ? Du har bra anlegg som er nøytrale så har du dårlige anlegg!!! Det går jo igjen hver eneste gang

 

[lovemusikk]

Tenk så mange som har avskrevet klasse D som dårlig i diskanten bare fordi preampen var sjanseløs på å drive den!

Hmm.. Jeg må prøve Vera en gang siden jeg nok har en Pre som driv det meste

 

[amason]

Da sier vi det; god lyd er den som måler godt.

Jeg har da ikke god lyd hjemme. Men hva er det jeg har? Den er i det minste innmari god å bruke til formidling av musikk!

Det er utrolig mange som sikler etter anlegget du har stående, har selv ikke hørt det men komponentene er svært populære og har gode skussmål. Hvordan det måler vet jeg dog ikke.

 

[HCS]

Ikke undervurder audio som industri. Det er enormt mye forskning på psykoakustikk rettet mot å lage datareduserte (lossy) codecs for å overføre audiosignal med best mulig kvalitet i begrenset båndbredde. Da må man starte med en forståelse av hva mennesker kan og ikke kan høre, og hvilke egenskaper ved lydgjengivelse som er viktige for opplevelsen av lydkvalitet. Fraunhofer-instituttet er langt fremme her. MIT Media Lab er heller ikke helt borte.

https://www.researchgate.net/publication/334525638_Psychoacoustic_Models_for_Perceptual_Audio_Coding-A_Tutorial_Review/fulltext/5d300df9a6fdcc2462e88677/Psychoacoustic-Models-for-Perceptual-Audio-Coding-A-Tutorial-Review.pdf

https://opus4.kobv.de/opus4-fau/frontdoor/deliver/index/docId/7179/file/Dissertation_Armin_Taghipour_final_02June2016.pdf

Tristan Jehan PhD Thesis - Creating Music by Listening

web.media.mit.edu

På ingen måte ingen undervurdering. Frauenhofer sine artikler har jeg sett på. At en sitter kun med en liten brøkdel av helheten tør jeg alikevel påstå. Bla ifht menneskelig persepsjon.

 

[3fsshifi]

Det er altså de med fagkunnskap som dreier debattene bort fra det fakta-orienterte? Har du lest ett eneste innlegg på dette forumet?

I den grad denne tråden handler om hvorvidtfokuset på rørlyd til er til hinder for teknologisk utvikling innen hifi, tenker jeg at en orientering rundt hva -god lyd- er, hadde vært flott.

Lite fakta-orienterte diskusjoner eller blikk på dette synes jeg.

 

[3fsshifi]

Ikke undervurder audio som industri. Det er enormt mye forskning på psykoakustikk rettet mot å lage datareduserte (lossy) codecs for å overføre audiosignal med best mulig kvalitet i begrenset båndbredde. Det har en betydelig kommersiell verdi å gjøre det litt bedre enn røkla. Da må man starte med en forståelse av hva mennesker kan og ikke kan høre, og hvilke egenskaper ved lydgjengivelse som er viktige for opplevelsen av lydkvalitet. Fraunhofer-instituttet er langt fremme her. MIT Media Lab er heller ikke helt borte.

https://www.researchgate.net/publication/334525638_Psychoacoustic_Models_for_Perceptual_Audio_Coding-A_Tutorial_Review/fulltext/5d300df9a6fdcc2462e88677/Psychoacoustic-Models-for-Perceptual-Audio-Coding-A-Tutorial-Review.pdf

https://opus4.kobv.de/opus4-fau/frontdoor/deliver/index/docId/7179/file/Dissertation_Armin_Taghipour_final_02June2016.pdf

Research – MIT Media Lab

The MIT Media Lab is an interdisciplinary research lab that encourages the unconventional mixing and matching of seemingly disparate research areas.

www.media.mit.edu

Tristan Jehan PhD Thesis - Creating Music by Listening

web.media.mit.edu

Tips: Før du slår fast at det har ikke kommet mange doktorgrader fra MIT om et gitt tema, sjekk gjerne hva som har blitt gjort først. En av mine medstudenter derfra er også internasjonal konsertpianist: https://elainechew-research.blogspot.com/

Nå er vi jo inne på ett spor

 

[rørsus]

Jeg må nesten få en liste over hva slags ansvar jeg har og hva jeg får lov og ikke får lov til å skrive, for dere klarer jo ikke en gang å bli enige om hva jeg skal få lov til å skrive eller ikke.

Det er jo du som stadfester " et robust emperi".Jeg arbeider daglig med å emperiske studier, dog innen et helt annet fagfelt. Bevisbyrden for konsensus varierer nok innen fagfelt, og oppleves sjelden Jeg har ikke oversikt over hvor disse studiene publiseres, eller over hvilken instans slike publikasjoner aksepteres. Et spørsmål som vil være relevant er hva som er grunnlaget for studiet? Det som måler best/riktig? Helt klart enklere å oppnå konsensus.
Eller det folk flest opplever som best lyd? Det siste håper jeg er målet for den økonomiske bærekraftige delen av denne bransjen. Utvalget for å konkludere i slike studier vil uansett være stort og kostnadskrevende.
Igjen, kudos for evne og vilje til å bidra, jeg leser og lærer!

 

[Asbjørn]

På ingen måte ingen undervurdering. Frauenhofer sine artikler har jeg sett på. At en sitter kun med en liten brøkdel av helheten tør jeg alikevel påstå. Bla ifht menneskelig persepsjon.

Det er forsåvidt riktig. Den biten som sitter mellom ørene er det mest komplekse i det kjente univers, og vil nok aldri bli helt forstått. Men det hindrer jo ikke at fagfelt som elektronikk, akustikk, psykoakustikk og psykologi eksisterer og faktisk kan forklare en hel del. At det fortsatt finnes ting å forske på betyr ikke at all tidligere forskning er verdiløs og bare kan sees bort fra.

 

[Asbjørn]

Nå er vi jo inne på ett spor

Les Elaines publikasjonsliste.

Elaine Chew | Operations Researcher and Pianist | Research

elainechew-research.blogspot.com

Hun hadde forresten konsert i Stavanger for noen år siden.

Concerts

More details on selected concerts (links will progressively be added to this page) 2019 Nov 17 Music and the Heart , Killian Hall,...

elainechew-piano.blogspot.com

 

[lovemusikk]

Ja, i stor grad kan det forklares slik. En stor produsent jobbet nylig med en ny forsterker, men jeg er usikker på om den er lansert ennå. Den har en spesiell funksjon. Den går ut på at man kan justere utgangsimpedansen på forsterkeren. Det innebærer i prinsippet at man justerer forholdet mellom å bruke forsterkeren som spenningsreferanse og å bruke den som strømreferanse. Den går ikke veldig høyt opp på strømsiden, for da er det vanskelig å holde den stabil og brukbar, men det gjør at den kan matches til en lang rekke høyttalere. Imidlertid er det nok en forsterker med svært lav forvrengning.

Viktig å nevne i denne sammenhengen er at man kan lage en forsterker med ren strømdrift. Man kan da måle forvrengningen og slå fast at den er veldig lav, om man betrakter den som funksjon av strøm. Kobler man til en høyttaler og måler forvrengningen som funksjon av spenning vil den fort bli skyhøy.

Med andre ord, det er en viss sammenheng mellom målt forvrengning og utgangsimpedans.

Ahaaa.. Stilig.

 

[Asbjørn]

Jeg bladde litt mer i noen publikasjoner om disse temaene det påstås å ikke bli forsket på. Denne var litt interessant: http://usir.salford.ac.uk/id/eprint/37599/7/Perception of Audio Quality in Productions of.pdf

The expertise of listeners, although significant, had a weak effect on the ratings of quality and like, suggesting, somewhat counter-intuitively, that a participant’s expertise is not a strong factor in assessing audio quality or musical preference (see Figs. 3a and 3b).

Så mye for verdien av å utrope seg selv til kompetent eller erfaren lytter....

In summary, quality in music production is revealed as a perceptual construct distinct from hedonic, musical pref- erence, which is more likely influenced by familiarity with the song. Audio quality can be predicted from objective features in the signal and be adequately and consensually described using verbal attributes.

Der gikk visst denne «X-faktoren» også, gitt.

En annen, relevant i en annen tråd her inne: https://www.researchgate.net/profil...ting-Systems-and-Web-Casting-Applications.pdf

A first conclusion is that the degradations introduced by the lossy audio codecs typically deployed in current digital audio broadcasting systems and web-casting applications oper- ating at the lowest investigated bit rate have a serious impact on the perceived audio quality. A second conclusion is that there is a negligible difference between all the investigated codecs at the highest investigated bit rate in terms of perceived audio quality, all codecs provide a near transparent audio quality.
[...]
A third conclusion is that a retrained version of POLQA Music allows reasonable accurate predictions of the perceived audio quality of the codecs typically deployed in current digital audio broadcasting systems and web-casting applications, especially when scores are averaged over a small set of musical fragments.

Hvilken bombe.

Dette er ikke på noen måte så mystisk, komplisert eller dårlig forstått som noen ser ut til å tro.

 

[MakkinTosken]

Dette er ikke på noen måte så mystisk, komplisert eller dårlig forstått som noen ser ut til å tro.

Så hva drev deg til å investere så mye ressurser i et gjennomtenkt anlegg?