C
cruiser
Gjest
Det er ideen om at man må ha så god økonomi å være ressurssterk for å lage seg noe mat som skurrer for meg. At ikke man gidder, vil eller hva det måtte være er nå en sak, men det har ingenting med førstnevnte å gjøre
Den ideen har heller ikke blitt hevdet.Det er ideen om at man må ha så god økonomi å være ressurssterk for å lage seg noe mat som skurrer for meg. At ikke man gidder, vil eller hva det måtte være er nå en sak, men det har ingenting med førstnevnte å gjøre
På Karlsrud? Ikke at jeg klager, men det er jaggu forskjell på Rema og Rema også. Karlsrud er fantastisk, Hauketo er slett ikke verst, Holmlia er nok ikke helt på høyden. Men bedre enn den tøysete Menybutikken vi hadde før de begynte å grave hull til det nye senteret. Ellers har vi fått en Kiwi her også, ganske triste greier. Det hender jeg svinger innom Coop på Oslo S og ser hva de har på tilbud hvis togtidene tillater det.Jeg handler stort sett på REMA.
Det er ca akkurat det du har hevdet flere ganger nå.Den ideen har heller ikke blitt hevdet.Det er ideen om at man må ha så god økonomi å være ressurssterk for å lage seg noe mat som skurrer for meg. At ikke man gidder, vil eller hva det måtte være er nå en sak, men det har ingenting med førstnevnte å gjøre
Det er få ting her i livet som er mer egalitært enn mat. Alle trenger ca like mye av det ca like ofte helt uavhengig av bosted, inntekt, hudfarge, seksuell legning, religion eller jobb. I Norge har i tillegg kundene og dagligvarebransjen sørget for at tilbudet er relativt ensformet rundt omkring. Mat skal på bordet flere ganger om dagen, hver eneste dag året rundt. Det er få ting det er bedre anledning til å lære seg helt uavhengig av utgangspunkt. Mat er, sammen med husvære og transport, som regel en av de største enkeltutgiftene i en husholdning. Å la dette skure og gå og gi faen er noe av det dummeste man kan gjøre rent økonomisk. Om man synest det er morsomt, er flink eller noe annet burde være underordnet - alt tilsier at man burde ha en strategi for dette område av livet. Det hadde stort sett generasjonene tidligere, før noen fant opp ferdigmat og tidsklemma.Alle har ikke like stor matglede. Flere vokste opp i et hjem der moren høyt og tydelig sa at hun hatet å lage mat og faren knapt kunne steke et speilegg. Mange vet ikke hvordan de skal ordne rotgrønnsaker, for all erfaring med grønnsaker er fra frossendisken på kiwi og vassen amerikansk blanding. Selvsagt er det mulig å lære seg nye kunster, men folk har forskjellig bakgrunn. Det finnes besteforeldre i Norge som ikke klarer å skrelle poteter skikkelig, da de skjærer av skallet med masse potet. Uhørt ikke sant? Nei, ikke egentlig.
På seg selv kjenner man ikke andre.
At det er fordel å være ressurssterk betyr ikke at man må være ressurssterk.Det er ca akkurat det du har hevdet flere ganger nå.Den ideen har heller ikke blitt hevdet.Det er ideen om at man må ha så god økonomi å være ressurssterk for å lage seg noe mat som skurrer for meg. At ikke man gidder, vil eller hva det måtte være er nå en sak, men det har ingenting med førstnevnte å gjøre
Ja, det er lurt å være informert og ta gode økonomiske valg. Dessverre så er ikke mennesket et rasjonelt vesen.Det er få ting her i livet som er mer egalitært enn mat. Alle trenger ca like mye av det ca like ofte helt uavhengig av bosted, inntekt, hudfarge, seksuell legning, religion eller jobb. I Norge har i tillegg kundene og dagligvarebransjen sørget for at tilbudet er relativt ensformet rundt omkring. Mat skal på bordet flere ganger om dagen, hver eneste dag året rundt. Det er få ting det er bedre anledning til å lære seg helt uavhengig av utgangspunkt. Mat er, sammen med husvære og transport, som regel en av de største enkeltutgiftene i en husholdning. Å la dette skure og gå og gi faen er noe av det dummeste man kan gjøre rent økonomisk. Om man synest det er morsomt, er flink eller noe annet burde være underordnet - alt tilsier at man burde ha en strategi for dette område av livet. Det hadde stort sett generasjonene tidligere, før noen fant opp ferdigmat og tidsklemma.Alle har ikke like stor matglede. Flere vokste opp i et hjem der moren høyt og tydelig sa at hun hatet å lage mat og faren knapt kunne steke et speilegg. Mange vet ikke hvordan de skal ordne rotgrønnsaker, for all erfaring med grønnsaker er fra frossendisken på kiwi og vassen amerikansk blanding. Selvsagt er det mulig å lære seg nye kunster, men folk har forskjellig bakgrunn. Det finnes besteforeldre i Norge som ikke klarer å skrelle poteter skikkelig, da de skjærer av skallet med masse potet. Uhørt ikke sant? Nei, ikke egentlig.
På seg selv kjenner man ikke andre.
Når man i all hovedsak lager sin egen mat fra bunnen forholder man seg til realativt får varer - det er som nevnt begrenset hvor mange grønnsaker, kjøtt- og fiskestykker som finnes. Basisvarene er ikke så mange. Da er det for eksempel mulig å vite sånn ca hva disse varene koster eller pleier å koste, og så kan man gjøre et rasjonelt valg om hva man kjøper hvor. På den lokale Matkroken koster en halv kilo meirsmør 48 kroner, følgelig kjøper jeg ikke smør der, eller særlig mye annet for den saks skyld. Rema tar 39, opp fra 35 kroner fra ifjor, bortsett fra i desember da de solgte det for 30. Løk i løsevekt er stort sett mye rimeligere enn to-pack i strømpe. En kilo gulrøtter koster 15 eller 30 alt etter hvilken pakke man tar på hvilken butikk. Biff til middag i dag? En biff koster fra 140 til 550 kroner kiloen avhengig av hvordan den er pakket inn og hvilken stykningsdel man velger. Har man tilgang til en innvandrersjappe er det fort mulig å få grønnasker til halvparten eller en tredjedel av hva tilsvarende koster på en kjedebutikk - grønnsaker er visstnok den mest lønnsomme varegruppen i dagligvarebransjen.
Mat som kjøpes inn skal spises. Den skal ikke ligge i kjøleskapet eller i skuffen til den dør for så å havne i søppelbøtta. Rester fra middagen spises til lunch dagen etterpå, brukes i matpakker eller fryses ned til senere. Dette kan man gjøre helt uavhengig av ståsted og bakgrun. Det burde være sunn fornuft. En gjennomsnittelig husholdning kaster 20% av maten den kjøper, bare ved å mindre grad gjøre noe såpass dumt som å kaste mat kan man redusere budsjettet betydelig.
Grunnleggende ferdigheter på dette området er gjennom et liv verdt et par-tre millioner kroner. At så mange velger å sende så mye penger i den generelle retningen til Rema, Norgesgruppen og Coop synest jeg er merkelig. Og jo trangere man har det jo viktigere er det. Det er få områder i livet det er såpass enkelt å gjøre grep som har så stor betydning over tid og denne muligheten har man uavhengig av utgangspunkt. Her, som på alt annet, gjør øvelse selvsagt mester, men dette er noe man uansett må gjøre hver eneste dag.
Tja, til tross for at alle har hatt matematikk i 9-10 år på skolen ser det ut til at prosentregning er veldig vanskelig for store deler av befolkningen. Avbetaling over 5 år med 25% rente? Ja takk, den tar jeg!Godt argument for å få skolekjøkken tilbake. Lær ungene å lage mat. Og å lage husholdningsbudsjett. Det er ikke så veldig vanskelig.
vi får ta å lure med oss #OB-BB på hytta til sommeren og se om vi har nok ildvann til at det blir en joik eller to....Joiking da??![]()
OK, jeg personlig syns drøye 70 kroner er altfor lite for et kilo kjøtt, enten det er i form av kjøttdeig(som hadde vært alternativet I dette tilfellet) eller bog"skinke"Du må se på hva bogskinke i realiteten er - dette er reste-utnyttelse...
30% prisøkning for en pakningsendring der en atpåtil sparer en god del penger på logistikken er ikke ok.
Den samme prisøkningen har de angivelig gjort på pakkene med Joika. Der er prisen omtrent det samme, mens forpakningsstørrelsen er redusert fra 800g til 500g. (Har ikke sjekket dette selv - det konsumeres lite Joika her i huset).
Johan-Kr
Skulekjøken er obligatorisk i norsk skule. Hos oss har vi fast opplegg kvar veke i 4., 6. og 9.klasse.Godt argument for å få skolekjøkken tilbake. Lær ungene å lage mat. Og å lage husholdningsbudsjett. Det er ikke så veldig vanskelig.
De som klager mest er gjerne de med høyest lønn (og som gjerne mener at de fortjener det). Mao de samme folka som gjør Norge dyrt....Jeg begynner å bli litt lei de som stadig maser om hvor dyrt det er i Norge når de "glemmer" å ta med inntektsnivået. Er det for dyrt så flytt!
Hvordan vet du det?De som klager mest er gjerne de med høyest lønn (og som gjerne mener at de fortjener det). Mao de samme folka som gjør Norge dyrt....
Nettopp, og da blir det bare en udokumentert påstand, en subjektiv følelse av, osv..^ Den finner du ikke og det vet du, derav formuleringen «... er gjerne de...». Det skjønte du.
Jepp. Jeg så heller ikke at noe annet ble påstått. Stråmannen er din.Nettopp, og da blir det bare en udokumentert påstand, en subjektiv følelse av, osv..^ Den finner du ikke og det vet du, derav formuleringen «... er gjerne de...». Det skjønte du.
OK, Da er vi enige.Jepp. Jeg så heller ikke at noe annet ble påstått. Stråmannen er din.Nettopp, og da blir det bare en udokumentert påstand, en subjektiv følelse av, osv..^ Den finner du ikke og det vet du, derav formuleringen «... er gjerne de...». Det skjønte du.
Du spurte etter dokumentasjon for en subjektiv uttalelse som om den var fremsatt som et faktum.OK, Da er vi enige.Jepp. Jeg så heller ikke at noe annet ble påstått. Stråmannen er din.Nettopp, og da blir det bare en udokumentert påstand, en subjektiv følelse av, osv..^ Den finner du ikke og det vet du, derav formuleringen «... er gjerne de...». Det skjønte du.
Jeg ser det har blitt populært å hevde at enhver motforestilling er såkalt stråmannargumentasjon. Jeg greier ikke å se noe slikt i min argumentasjon, det må være lov å avvise en påstand basert på synsing for eksempel ved å etterlyse fakta, gjerne forklar hva som ikke holder mål, hvor er stråmannen?
Er man "rik" så betyr neppe prisen på matvarer noe som helst, men er man lavtlønnet og gjerne har familie og mange munner å mette så vil prisen på matvarer være av stor betydning for budsjett og livskvalitet. Når man kunstig holder prisene oppe med tollmurer og annen markedsmanipulasjon så er det de svakeste det går ut over.Man skal være rimelig nedsnødd for å ikke se tendensen i samfunnet om at de lavtlønnte må bli billigere og de høylønte dyrere (for da gjør de en god jobb). De typisk "fattigfolk" som Trygve Hegnar og hans likemenn som mener maten må bli billigere i Norge + alle andre lavlønnte. Du hører aldri derfra at de høylønnte bør bli billigere.
Jeg er sikker på at selv den mest suksessrike bonde har en timelønn de fleste av oss ikke vil være happy med.
Den senere tids hendelser har vist oss at det er ofte de som står relativt lavt på lønnstigen vi er mest avhengig av ,og som tar den største helsemessige risikoen; helsearbeidere, transportnæring og personen i kassa på Rema 1000. Hvorfor en eiedomsmegler skal ha 2 millioner i årslønn er uforståelig. Skulle vedkommende streike vil det ha null konsekvenser: Vi vil kunne selge eiedommene våre likevel. Stopper transportarbeiderne, sulter vi ihjel. Likevel er transportnæringa utsatt for sosial dumping og elendige arbeidsforhold etter krav fra politikerne.
Det er påfallende i at argumentasjonen høylønnte skal motiveres av høyere lønn for da gjør de en god jobb og vi får de beste folka. Dette gjelder kun for de som er høyt på den sosiale rangstigen. Ford de lavtlønnte er "logikken" motsatt; her gjelder det at vi får de beste folka og den beste kvaliteten ved lavere lønn og reduserte arbeidstakerrettigheter. Dette er lett gjennomskuelig og har kun ett formål: Å gjøre de allerede priviligerte mer priviligerte på bekostning av de mindre heldige.
Dette er en seigliva myte. Det er lenge siden det var slik. I dag har halve befolkninga høyere utdanning. Praktisk talt enhver høyere kompetanse er det overflod av - bare spør NAV.Hvilken lønn noen skal ha i en privat bedrift handler også om tilbud, etterspørsel, kompetanse og hvordan man blir lønnet..
To sider av samme sak, om en stilling har høy lønn så blir den mer ettertraktet, og er den ettertraktet er det ikke så lett å få den jobben. De fleste bedrifter har intet ønske om unødvendig løye lønnskostnader så når noe betaler bra så er det gjerne en grunn for det.Dette er en seigliva myte. Det er lenge siden det var slik. I dag har halve befolkninga høyere utdanning. Praktisk talt enhver høyere kompetanse er det overflod av - bare spør NAV.
Tilbud og etterspørsel gjør ingenting med lønnsnivået. Bare avgjør hvor lett det er å få jobb.
Norge har noen av de høyeste prisene i verden på matvarer, og det går som sagt hardt ut over de med mindre å rutte med. De som må slite med høye matpriser bryr seg døyten i statistikken, de ser på sin egen situasjon og hva naboen tjener har null betydning for dem. At vi har et høyre prisnivå enn Tanzania er greit nok det, men det er ingen grunn til å øke prisene unødvendig og kunstig gjennom proteksjonistiske tiltak og markedsmanipulasjon.Når det kommer til matpriser er det slik at maten ikke er spesielt dyr i Norge sammenlignet med lønnsnivået. I tillegg er det en beredskapsdimensjon ved matproduksjon - svært aktuellt nå.
Proteksjonisme og statlig lønnede bønder er ikke veien å gå om man vil ha et sunt og levende bærekraftig landbruk. Et mer eksportrettet landbruk vil øke kapasiteten. Produserer vi til vanlig mye mer enn det som er nødvendig til innvortes bruk, så kan man bremse eksporten en stund og leve på overskuddet. Akkurat som med fiskeindustrien... det meste går til eksport til vanlig, men i en krisesituasjon kan man spise den selv i stedet.Å bygge ned norsk landbruk og importere mer tror jeg det er svært få som går inn for i dagens situasjon.
Man bør også huske at dagens pandemi er en filleting i forhold til hva som kan komme. Mye værre pandemier med mye høyere dødelighet er nærmest sikkert på programmet for fremtiden. Naturkatastrofer som vulkanutbrudd og meteoritt/komet-nedslag kan også dramatisk redusere matproduksjon og/eller transport. Politisk ustabilitet det samme.
De bør være et mål for enhver nasjon å prøve å blir selvforsynt i størst mulig grad.
Vi har antagelig de dyreste gartnerne i verden også. Du får prøve å leve på Tanzania lønning.....Norge har noen av de høyeste prisene i verden på matvarer, og det går som sagt hardt ut over de med mindre å rutte med.