Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[cruiser]

Det er ideen om at man må ha så god økonomi å være ressurssterk for å lage seg noe mat som skurrer for meg. At ikke man gidder, vil eller hva det måtte være er nå en sak, men det har ingenting med førstnevnte å gjøre

 

[Gjestemedlem]

Ferdigmat fra butikken har en fordel at det kreves lite av den som lager det, eller varmer det opp som oftest. Det tar gjerne like lang tid i til det er klart til å spises som å lage alt selv, men man kan gjøre noe annet mens gratengen står i ovnen så tidsbruken er ikke den samme.

Det er heller ikke alt som er så dyrt som folk vil ha det til. Når man får Fjordlandpakker som nærmer seg dato til halv pris så kommer du ofte så langt ned i pris at du ikke ville hatt sjanse til å gjøre det billigere selv. Spesielt gjelder jo dette om man kun skal lage til seg selv og ikke til en hel familie hver dag.

Gode innvandrerbutikker er forøvrig også stort sett et byfenomen, spesielt i Oslo. Selv i Bergen er det ikke noe godt utvalg av slike og mange av dem er ganske dyre. Man finner ofte butikker litt rundt om kring også, men det er ofte et problem at omsetningen blir såpass lav at frukt og grønt blir dårlig før de får solgt det, og dermed er det begrenset hva de tar inn av slikt. Den eneste grunnen stort sett jeg handler frukt og grønt i slike er at de gjerne fører varer som vanlige butikker ikke tar inn. Ting med lang holdbarhet som løk og rotgrønnsaker kan være verdt å handle der dog.

 

[Larson]

Det er ideen om at man må ha så god økonomi å være ressurssterk for å lage seg noe mat som skurrer for meg. At ikke man gidder, vil eller hva det måtte være er nå en sak, men det har ingenting med førstnevnte å gjøre

Den ideen har heller ikke blitt hevdet.

 

[Zomby_Woof]

Jeg handler stort sett på REMA.

På Karlsrud? Ikke at jeg klager, men det er jaggu forskjell på Rema og Rema også. Karlsrud er fantastisk, Hauketo er slett ikke verst, Holmlia er nok ikke helt på høyden. Men bedre enn den tøysete Menybutikken vi hadde før de begynte å grave hull til det nye senteret. Ellers har vi fått en Kiwi her også, ganske triste greier. Det hender jeg svinger innom Coop på Oslo S og ser hva de har på tilbud hvis togtidene tillater det.

Tror faktisk jeg hadde spist bedre om jeg hadde bil...

 

[cruiser]

Det er ideen om at man må ha så god økonomi å være ressurssterk for å lage seg noe mat som skurrer for meg. At ikke man gidder, vil eller hva det måtte være er nå en sak, men det har ingenting med førstnevnte å gjøre

Den ideen har heller ikke blitt hevdet.

Det er ca akkurat det du har hevdet flere ganger nå.

 

[weld77]

Alle har ikke like stor matglede. Flere vokste opp i et hjem der moren høyt og tydelig sa at hun hatet å lage mat og faren knapt kunne steke et speilegg. Mange vet ikke hvordan de skal ordne rotgrønnsaker, for all erfaring med grønnsaker er fra frossendisken på kiwi og vassen amerikansk blanding. Selvsagt er det mulig å lære seg nye kunster, men folk har forskjellig bakgrunn. Det finnes besteforeldre i Norge som ikke klarer å skrelle poteter skikkelig, da de skjærer av skallet med masse potet. Uhørt ikke sant? Nei, ikke egentlig.

På seg selv kjenner man ikke andre.

Det er få ting her i livet som er mer egalitært enn mat. Alle trenger ca like mye av det ca like ofte helt uavhengig av bosted, inntekt, hudfarge, seksuell legning, religion eller jobb. I Norge har i tillegg kundene og dagligvarebransjen sørget for at tilbudet er relativt ensformet rundt omkring. Mat skal på bordet flere ganger om dagen, hver eneste dag året rundt. Det er få ting det er bedre anledning til å lære seg helt uavhengig av utgangspunkt. Mat er, sammen med husvære og transport, som regel en av de største enkeltutgiftene i en husholdning. Å la dette skure og gå og gi faen er noe av det dummeste man kan gjøre rent økonomisk. Om man synest det er morsomt, er flink eller noe annet burde være underordnet - alt tilsier at man burde ha en strategi for dette område av livet. Det hadde stort sett generasjonene tidligere, før noen fant opp ferdigmat og tidsklemma.

Når man i all hovedsak lager sin egen mat fra bunnen forholder man seg til realativt får varer - det er som nevnt begrenset hvor mange grønnsaker, kjøtt- og fiskestykker som finnes. Basisvarene er ikke så mange. Da er det for eksempel mulig å vite sånn ca hva disse varene koster eller pleier å koste, og så kan man gjøre et rasjonelt valg om hva man kjøper hvor. På den lokale Matkroken koster en halv kilo meirsmør 48 kroner, følgelig kjøper jeg ikke smør der, eller særlig mye annet for den saks skyld. Rema tar 39, opp fra 35 kroner fra ifjor, bortsett fra i desember da de solgte det for 30. Løk i løsevekt er stort sett mye rimeligere enn to-pack i strømpe. En kilo gulrøtter koster 15 eller 30 alt etter hvilken pakke man tar på hvilken butikk. Biff til middag i dag? En biff koster fra 140 til 550 kroner kiloen avhengig av hvordan den er pakket inn og hvilken stykningsdel man velger. Har man tilgang til en innvandrersjappe er det fort mulig å få grønnasker til halvparten eller en tredjedel av hva tilsvarende koster på en kjedebutikk - grønnsaker er visstnok den mest lønnsomme varegruppen i dagligvarebransjen.

Mat som kjøpes inn skal spises. Den skal ikke ligge i kjøleskapet eller i skuffen til den dør for så å havne i søppelbøtta. Rester fra middagen spises til lunch dagen etterpå, brukes i matpakker eller fryses ned til senere. Dette kan man gjøre helt uavhengig av ståsted og bakgrun. Det burde være sunn fornuft. En gjennomsnittelig husholdning kaster 20% av maten den kjøper, bare ved å mindre grad gjøre noe såpass dumt som å kaste mat kan man redusere budsjettet betydelig.

Grunnleggende ferdigheter på dette området er gjennom et liv verdt et par-tre millioner kroner. At så mange velger å sende så mye penger i den generelle retningen til Rema, Norgesgruppen og Coop synest jeg er merkelig. Og jo trangere man har det jo viktigere er det. Det er få områder i livet det er såpass enkelt å gjøre grep som har så stor betydning over tid og denne muligheten har man uavhengig av utgangspunkt. Her, som på alt annet, gjør øvelse selvsagt mester, men dette er noe man uansett må gjøre hver eneste dag.

 

[Larson]

Det er ideen om at man må ha så god økonomi å være ressurssterk for å lage seg noe mat som skurrer for meg. At ikke man gidder, vil eller hva det måtte være er nå en sak, men det har ingenting med førstnevnte å gjøre

Den ideen har heller ikke blitt hevdet.

Det er ca akkurat det du har hevdet flere ganger nå.

At det er fordel å være ressurssterk betyr ikke at man må være ressurssterk.

 

[Larson]

Alle har ikke like stor matglede. Flere vokste opp i et hjem der moren høyt og tydelig sa at hun hatet å lage mat og faren knapt kunne steke et speilegg. Mange vet ikke hvordan de skal ordne rotgrønnsaker, for all erfaring med grønnsaker er fra frossendisken på kiwi og vassen amerikansk blanding. Selvsagt er det mulig å lære seg nye kunster, men folk har forskjellig bakgrunn. Det finnes besteforeldre i Norge som ikke klarer å skrelle poteter skikkelig, da de skjærer av skallet med masse potet. Uhørt ikke sant? Nei, ikke egentlig.

På seg selv kjenner man ikke andre.

Det er få ting her i livet som er mer egalitært enn mat. Alle trenger ca like mye av det ca like ofte helt uavhengig av bosted, inntekt, hudfarge, seksuell legning, religion eller jobb. I Norge har i tillegg kundene og dagligvarebransjen sørget for at tilbudet er relativt ensformet rundt omkring. Mat skal på bordet flere ganger om dagen, hver eneste dag året rundt. Det er få ting det er bedre anledning til å lære seg helt uavhengig av utgangspunkt. Mat er, sammen med husvære og transport, som regel en av de største enkeltutgiftene i en husholdning. Å la dette skure og gå og gi faen er noe av det dummeste man kan gjøre rent økonomisk. Om man synest det er morsomt, er flink eller noe annet burde være underordnet - alt tilsier at man burde ha en strategi for dette område av livet. Det hadde stort sett generasjonene tidligere, før noen fant opp ferdigmat og tidsklemma.

Når man i all hovedsak lager sin egen mat fra bunnen forholder man seg til realativt får varer - det er som nevnt begrenset hvor mange grønnsaker, kjøtt- og fiskestykker som finnes. Basisvarene er ikke så mange. Da er det for eksempel mulig å vite sånn ca hva disse varene koster eller pleier å koste, og så kan man gjøre et rasjonelt valg om hva man kjøper hvor. På den lokale Matkroken koster en halv kilo meirsmør 48 kroner, følgelig kjøper jeg ikke smør der, eller særlig mye annet for den saks skyld. Rema tar 39, opp fra 35 kroner fra ifjor, bortsett fra i desember da de solgte det for 30. Løk i løsevekt er stort sett mye rimeligere enn to-pack i strømpe. En kilo gulrøtter koster 15 eller 30 alt etter hvilken pakke man tar på hvilken butikk. Biff til middag i dag? En biff koster fra 140 til 550 kroner kiloen avhengig av hvordan den er pakket inn og hvilken stykningsdel man velger. Har man tilgang til en innvandrersjappe er det fort mulig å få grønnasker til halvparten eller en tredjedel av hva tilsvarende koster på en kjedebutikk - grønnsaker er visstnok den mest lønnsomme varegruppen i dagligvarebransjen.

Mat som kjøpes inn skal spises. Den skal ikke ligge i kjøleskapet eller i skuffen til den dør for så å havne i søppelbøtta. Rester fra middagen spises til lunch dagen etterpå, brukes i matpakker eller fryses ned til senere. Dette kan man gjøre helt uavhengig av ståsted og bakgrun. Det burde være sunn fornuft. En gjennomsnittelig husholdning kaster 20% av maten den kjøper, bare ved å mindre grad gjøre noe såpass dumt som å kaste mat kan man redusere budsjettet betydelig.

Grunnleggende ferdigheter på dette området er gjennom et liv verdt et par-tre millioner kroner. At så mange velger å sende så mye penger i den generelle retningen til Rema, Norgesgruppen og Coop synest jeg er merkelig. Og jo trangere man har det jo viktigere er det. Det er få områder i livet det er såpass enkelt å gjøre grep som har så stor betydning over tid og denne muligheten har man uavhengig av utgangspunkt. Her, som på alt annet, gjør øvelse selvsagt mester, men dette er noe man uansett må gjøre hver eneste dag.

Ja, det er lurt å være informert og ta gode økonomiske valg. Dessverre så er ikke mennesket et rasjonelt vesen.

Motivasjon er viktig for alle våre handlinger. Mennesket tar snarveier der man ser en snarvei. Om det er en reell snarvei eller ei er ubetydelig. Det er trolig evolusjonen som har fortalt oss om å spare energi.

Du har forutseningene for å være flink og får belønning av å spare penger, gjøre gode kjøp. Du finner glede i det.

Folk er ulike. På seg selv kjenner man ikke andre. Se på luksusfellen og du vil finne folk som har tenkt helt ulikt. Mennesket er ikke rasjonelt og på seg selv kjenner man ikke andre.

 

[otare]

Godt argument for å få skolekjøkken tilbake. Lær ungene å lage mat. Og å lage husholdningsbudsjett. Det er ikke så veldig vanskelig.

 

[weld77]

Godt argument for å få skolekjøkken tilbake. Lær ungene å lage mat. Og å lage husholdningsbudsjett. Det er ikke så veldig vanskelig.

Tja, til tross for at alle har hatt matematikk i 9-10 år på skolen ser det ut til at prosentregning er veldig vanskelig for store deler av befolkningen. Avbetaling over 5 år med 25% rente? Ja takk, den tar jeg!

 

[otare]

Ja, det forbauser meg at enkel regning som brøk og prosent skal være så vanskelig. Men mens matematikk er en mental øvelse er matlaging en praktisk, og det er ikke helt sammenlignbart. Hva med å lære bort prosentregning og brøk som en del av skolekjøkkenfaget? "Øk mengden med 20%", "Kok inn til 50% av væsken er forsvunnet", "Melblandingen skal bestå av 2/10 rugmel, 2/10 grovt hvetemel og resten finmalt hvetemel." f.eks.
% og brøk blir vanskelig fordi det oppfattes som teoretisk. Hvorfor ikke allerede i skolen vise de praktiske anvendelsene? Hvis det undervises bare i matematikkfaget blir set automatisk oppfattet som vanskelig "for det er jo matematikk".

 

[Fenalaar]

Var innom butikken i dag og skulle raske med meg en boks bogskinke til bruk i lunsjpakka.

Der hadde de fått nye, fine pappkartonger, men jeg stussa på prisen, gett - 48kr for en kartong, der den gamle boksen typisk lå rundt 24kr. Nå er selvfølgelig forpakningsstørrelsen endra slik at prisen ikke er direkte sammenlignbar, men om en regner på kilopris, så er det gått opp fra 74kr/kg til 96kr/kg. Atpåtil er dette en endring der de sparer relativt mye penger på logistikken...

Johan-Kr

 

[cruiser]

Hvis man ser bort fra prisøkningen, hva tenker du er riktig pris for ett kilo ferdig kjøttprodukt?

 

[Fenalaar]

Du må se på hva bogskinke i realiteten er - dette er reste-utnyttelse...

30% prisøkning for en pakningsendring der en atpåtil sparer en god del penger på logistikken er ikke ok.

Den samme prisøkningen har de angivelig gjort på pakkene med Joika. Der er prisen omtrent det samme, mens forpakningsstørrelsen er redusert fra 800g til 500g. (Har ikke sjekket dette selv - det konsumeres lite Joika her i huset).

Johan-Kr

 

[Aurora]

Joiking da??

 

[Fenalaar]

Joiking da??

vi får ta å lure med oss #OB-BB på hytta til sommeren og se om vi har nok ildvann til at det blir en joik eller to....

Johan-Kr

 

[Aurora]

Ser forresten at flere kommenterer den reelle prisøkningen... man kan jo faktisk lure på om det egentlig er miljøet som er årsaken...

 

[cruiser]

Du må se på hva bogskinke i realiteten er - dette er reste-utnyttelse...

30% prisøkning for en pakningsendring der en atpåtil sparer en god del penger på logistikken er ikke ok.

Den samme prisøkningen har de angivelig gjort på pakkene med Joika. Der er prisen omtrent det samme, mens forpakningsstørrelsen er redusert fra 800g til 500g. (Har ikke sjekket dette selv - det konsumeres lite Joika her i huset).

Johan-Kr

OK, jeg personlig syns drøye 70 kroner er altfor lite for et kilo kjøtt, enten det er i form av kjøttdeig(som hadde vært alternativet I dette tilfellet) eller bog"skinke"

 

[Audiophile-Arve]

Godt argument for å få skolekjøkken tilbake. Lær ungene å lage mat. Og å lage husholdningsbudsjett. Det er ikke så veldig vanskelig.

Skulekjøken er obligatorisk i norsk skule. Hos oss har vi fast opplegg kvar veke i 4., 6. og 9.klasse.
Men når det flyttast på hybeil for vidaregåande, vert det ofte ferdigpizza, har eg funne ut....

 

[Pink_Panther]

Nå kan vi takke fremsynte politikere for dyrere mat. Nedbygging av kornlagere, generell nedbygging av landbruket og mer avhengig av import samt en svak krone gjør nå at matprisene nå stiger.

 

[weld77]

Jepp, det begynner å bli påfallende nå. Blir spennende å se hva norsk KPI sier om den saken - Norge har et veldig sofistikert system for å tracke dagligvarepriser i KPI-tallene. Det blir mye importert inflasjon til Norge med de kursene pesetasen handler på. Jeg skulle ha meg noe såpass trivielt som en USB-C til HDMI - kabel. Den var opp 20%, muligens også noe påvirket av at hjemmekontorfolket har kjøpt en hel del slike i det siste. Det kommer til å slå inn i alt mulig så mye som Norge er avhengig av å importere både av innsatsfaktorer og konsumentvarer.

På en annen side er det ikke så mye annet å bruke penger på om dagen. Utover hjemmekontorutstyr spandert av jobben har jeg kun vært på dagligvarebutikken og polet de siste to ukene (den nevnte kabelen har jeg ikke fått fingeren ut på ennå).

 

[Gjestemedlem]

TRYGVE HEGNAR

https://finansavisen.no/leder/2020/04/13/7517083/bondene-vil-ha-mer-penger

Mens flere hundre tusen permitterte er bekymret over lønnsreduksjon og muligheten for å komme i ordinært arbeid igjen, og næringsdrivende, enten de driver kafeer, restauranter, hoteller eller frisørsalonger lurer på om bedriftene vil overleve (selv etter hjelpepakkene), krever lederen i Bonde- og Småbrukarlaget, Kjersti Hoff, mer penger til bøndene.

Hoff vil ha dyrere mat, større statlig tilskudd og hun vil ha et sterkere (høyere) tollvern.

Bøndene vil at alt skal bli dyrere for oss, samtidig med at de fleste har mindre å rutte med.

Det er både frekt og oppsiktsvekkende.

Vi får minne Kjersti Hoff om at Norge har verdens nest dyreste matvarer. Bare Sveits ligger over oss. I Europa, inkludert våre naboland, er matvareprisene det halve av i Norge.

Nå, under coronakrisen, får ikke nordmenn kjøpt billig i Sverige en gang.

Ropet om dyrere mat er derfor så langt bak mål man kan komme.

Dette fenomen, med dyr mat i Norge, kommer etter at bøndene har fått enorme statlige tilskudd hvert eneste år. Rundt 15 milliarder kroner årlig, og det tilsier nesten 400.000 kroner pr. bonde (årsverk). De fleste kunne levd godt på dette tilskuddet. Så er det slik at gjennomsnittsbonden også har andre inntekter (alt fra snemåking, utleie av lokaler, renter og pensjoner), og tar man med dette, havner gjennomsnittsbonden med en inntekt rundt 600.000 kroner, etter landbrukets egne tall.

Likevel sier Hoff at maten må bli dyrere og at de statlige overføringene må øke.

Hvor mye penger vil hun egentlig ha fra skattebetalerne?

Hvor mye penger vil hun egentlig ha fra skattebetalerne?
I tillegg har det kommet frem under coronakrisen at bøndene også har glede av billig innleid arbeidskraft fra Øst-Europa (flest fra Polen). Timeprisen er 123 kroner, og ingen andre arbeidsgivere får lov til å betale så lite. Vi gjør alt for at bøndene skal bli lykkelige.

Det er flott at bøndene kan bruke 20.000-30.000 sesongarbeidere til såing og høsting, men det er altså slik at de ikke klarer seg uten regelrett lønnsdumping. Det er ikke til å tro.

Coronautbruddet og bekjempelsen av dette har satt bøndene i en ekstra skvis, fordi sesongarbeiderne uteblir på grunn av karantenebestemmelsene. Først fikk de ikke reise ut og så får de ikke komme inn i landet uten å sitte et par i uker i karentene først. Det er et problem.

Det var da noen kom med den lyse ideen at bøndene kan bruke frisører, flygere, kelnere og bartendere i åkeren. Men nå er det slik at de permitterte mister dagpenger fra NAV hvis de tar lønnet arbeid, og da vil folk flest heller ha dagpenger, som ikke er så ille (opp til 600.000 kroner).

Bøndene ordnet det også. Nå vil man godta at frisørene i åkeren får beholde halvparten av dagpengene selv om bonden betaler lønn for såing de neste uker og måneder.

Det er flott. Ganske utrolig. Og som landbruksminister Olaug Bollestad sier: «Det viktigste for meg er at landbruket trenger folk.»

Slik er det faktisk i en del andre yrker også (verftsindustri og slikt), men denne spesialordningen begrunnes med corona og djevelskapen det medfører.

Gjerne for oss, men at bøndene (fru Hoff) også vil ha dyrere mat og større statlige overføringer, blir for mye. Et eller annet sted må det være magemål selv for norske bønder.

Men når det pakkes inn i coronakrisen er kanskje alt lov?

 

[Espen R]

Deph, dette er kjente toner fra deg.

Jeg tror at vi må forvente dyrere mat fremover i tid.
Det corona-krisen har avdekket er nettopp konsekvensene av det rene og friske landbruket vi har stått opp for i Norge, kontra andre land i europa.
Problemet med Spania og Italia og andre land har vært overforbruk av antibiotika på mennesker og dyr i årevis. Prisen betaler man nå i disse corona-tider. Sykehusene i europa sliter med antibiotika-resistente bakterier. Når folk med svært svekket helse kommet inn på sykehusene med en virusinfeksjon, er de svært mottakelige for en bakteriell infeksjon på toppen. Når det ikke finnes antibiotika å behandle med, eller har dårlig virkning, er det bare for sykehuset å ringe likbilen å be dem gjøre seg klar for oppdrag.
Mange corona-dødsfall kunne vært unngått hvis vi ikke hadde hatt antibiotika resistens.

Det er ingen ting som ikke skulle tilsi at Spania, Italia, Frankrike og andre land skulle hatt like god dyrehelse og med like lavt antibiotikabruk som norge, men da måtte forbrukerne godta mindre produksjons-intensivt landbruk med noe høyere priser på varene.

 

[Trondmeg]

Mye bullshit: Maten koster ikke halvparten i Sverige, men er litt billigere hvis man ser bort fra reisekostnaden for grensehandlingen. Se gjerne matvareprisene i relasjon til lønnsnivå og kjøpekraft dersom det skal vøre noe argument. Kirsebærplukking slår så lett i hjel seg selv når noen gidder løfte hansken.

 

[otare]

Interessant web-side:

https://ourworldindata.org/food-prices

I Sverige bruker man større del av sin inntekt på mat enn i Norge. De fleste vesteuropeiske land ligger på samme nivå - 10-13% av disponibel inntekten (netto lønn) brukes til mat. England ligger litt under (8%), mens de tidligere østeuropeiske landene (og Portugal) ligger over (17-30%).

Så maten koster det sammen i Norge relativt til inntekt som den koster i andre land vi vanligvis sammenligner oss med. Det er innbyggere i svært mange land som har langt større grunn til å klage enn nordmenn.

 

[Trondmeg]

Jeg begynner å bli litt lei de som stadig maser om hvor dyrt det er i Norge når de "glemmer" å ta med inntektsnivået. Er det for dyrt så flytt!

 

[Voff]

Jeg begynner å bli litt lei de som stadig maser om hvor dyrt det er i Norge når de "glemmer" å ta med inntektsnivået. Er det for dyrt så flytt!

De som klager mest er gjerne de med høyest lønn (og som gjerne mener at de fortjener det). Mao de samme folka som gjør Norge dyrt....

 

[jane]

De som klager mest er gjerne de med høyest lønn (og som gjerne mener at de fortjener det). Mao de samme folka som gjør Norge dyrt....

Hvordan vet du det?
Hvor finner jeg en oversikt over hvem som klager som funksjon av lønn?

 

[Trondmeg]

^ Den finner du ikke og det vet du, derav formuleringen «... er gjerne de...». Det skjønte du.

 

[Terje-A]

Mat er ikke dyrt i forhold til inntekt i Norge. De som klager burde ta en sjekk på lønninger og matpriser rundt om i verden, da hadde det blitt stille.....

 

[jane]

^ Den finner du ikke og det vet du, derav formuleringen «... er gjerne de...». Det skjønte du.

Nettopp, og da blir det bare en udokumentert påstand, en subjektiv følelse av, osv..

 

[Trondmeg]

^ Den finner du ikke og det vet du, derav formuleringen «... er gjerne de...». Det skjønte du.

Nettopp, og da blir det bare en udokumentert påstand, en subjektiv følelse av, osv..

Jepp. Jeg så heller ikke at noe annet ble påstått. Stråmannen er din.

 

[jane]

^ Den finner du ikke og det vet du, derav formuleringen «... er gjerne de...». Det skjønte du.

Nettopp, og da blir det bare en udokumentert påstand, en subjektiv følelse av, osv..

Jepp. Jeg så heller ikke at noe annet ble påstått. Stråmannen er din.

OK, Da er vi enige.
Jeg ser det har blitt populært å hevde at enhver motforestilling er såkalt stråmannargumentasjon. Jeg greier ikke å se noe slikt i min argumentasjon, det må være lov å avvise en påstand basert på synsing for eksempel ved å etterlyse fakta, gjerne forklar hva som ikke holder mål, hvor er stråmannen?

 

[Gjestemedlem]

Coop liker ikke priskrig

https://finansavisen.no/leder/2020/04/24/7521010/coop-liker-ikke-priskrig

Dagligvarebransjen er normalt preget av svak vekst og sterk konkurranse og kamp om tiendedels markedsandeler. Og selvfølgelig: Den hissige krigen om en mulig fordel for NorgesGruppens kjeder når det gjelder innkjøpsbetingelser. De store får de største rabattene.

Noen mener det er ulovlig og i strid med konkurransereglene.

Men nå, etter coronautbruddet, går det rett oppover for kjedebutikkene. I 1. kvartal i år økte salget med 7,2 prosent, og coronaeffekten kom først i annen halvdel av mars.

Påsken er normalt en tid med stort salg og intens priskonkurranse, men det ble det ikke noe av i år. Hytteforbudet sørget for det.

Men veksten er stor fordi det er forbudt å spise på restauranter og det store markedet for bedriftskantiner og denne industrielle delen av matmarkedet, er klart mindre på grunn av påbud om hjemmekontor og slikt. Folk må kjøpe mat i dagligvarebutikkene for å spise hjemme. Dagligvarebransjen er en coronavinner. Og også selskaper som leverer mat hjem til folk.

Men tro ikke at alt er bare idyll. Fryd og gammen.

NorgesGruppens Kiwi-kjede, som har tatt markedsandeler ustanselig, liker litt uro og konkurranse, og har derfor i disse dager satt ned prisene på 200 varer med 20 prosent. Påsken ble litt for rolig for Kiwi-folkene.

«Vi mener at det er umoralsk ikke å bidra til lavere priser når det er så mange permitterte og folk uten jobb. Vår oppgave er å skaffe billige varer,» sier Kiwi-sjefen Jan Paul Bjørkøy til DN.

Det høres i overkant hellig ut, men resultatet er en vekst i omsetningen på 15 prosent og det vil angivelig «koste» Kiwi 200 millioner kroner (haha).

Det morsomme er hvordan konkurrenten Coop reagerer. Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis sier at «det er umoralsk når man venter til etter ‘den største handleperioden i året’ med å starte priskrig, med henvisning til at det ikke ble noe av den årlige priskrigen på påskevarer. Vi ville aldri brukt krisen til å fremme oss selv.»

Hjelp, tror han på det selv?

Men konkurransen virker, for etter et par dager satte Coop ned prisene på de samme 200 varene, og de økte med 25 andre varer.

Nordmenn er mer hjemme, og spiser mer hjemme, og de stor kjedene vil ha sin andel av dette markedet. Da blir det priskrig, heldigvis.

Rema-kjeden som har ligget litt bakpå de siste årene, sier at de har satt prisene ned til Kiwi-nået på de samme varene. Nå vil Rema øke også.

Og hva sier Takle Friis? «At Kiwi kommuniserer priskampanjen på denne måten reagerer vi på. Det er på grensen og kanskje over.»

Vi synes dagligvarebransjen bør slutte med sytingen. Konkurransen er hard (heldigvis) og det meste går om pris, og innkjøpsbetingelser. Coronakrisen har gitt butikkene et overtak, og det får de utnytte best mulig. Moraliseringen er for dumt.

Vinneren er forbrukeren som sitter hjemme og spiser.

 

[Trondmeg]

^ Den finner du ikke og det vet du, derav formuleringen «... er gjerne de...». Det skjønte du.

Nettopp, og da blir det bare en udokumentert påstand, en subjektiv følelse av, osv..

Jepp. Jeg så heller ikke at noe annet ble påstått. Stråmannen er din.

OK, Da er vi enige.
Jeg ser det har blitt populært å hevde at enhver motforestilling er såkalt stråmannargumentasjon. Jeg greier ikke å se noe slikt i min argumentasjon, det må være lov å avvise en påstand basert på synsing for eksempel ved å etterlyse fakta, gjerne forklar hva som ikke holder mål, hvor er stråmannen?

Du spurte etter dokumentasjon for en subjektiv uttalelse som om den var fremsatt som et faktum.

 

[Voff]

Man må ha fulgt dårlig med i samfunnsutviklingen om man ikke ser "kravet" om at de lavtlønnte må bli billigere (gjerne sammen med kravet om bedre lønn for de høylønnte, for da gjør de nemlig en bedre jobb). Det er typisk "fattigfolk" som Trygve Hegnar og hans likemenn som er mest høyrøstet om at maten må bli billigere i Norge + alle andre lavlønnte også må bli det. Gjerne formidlet med pathos og indignasjon - antakelig er det forsmedelig at folk lavt på den sosiale rangstigen skal ha verdige forhold og som attpåtil er delfinansiert av lønnsadelen ved kjøp av varer og tjenester. Du hører aldri derfra at de høylønnte bør bli billigere. Det brukes utrolig mye energi på å utvikle reformer og krav som har som følge at de lavtlønnte får det værre. Det synes å være et prioritert samfunnproblem at de lavtlønnte er for dyre.
Jeg er rimelig sikker på at selv den mest suksessrike bonde har en timelønn de fleste av oss ikke vil være happy med.

Den senere tids hendelser har vist oss at det er ofte de som står relativt lavt på lønnstigen vi er mest avhengig av ,og som tar den største helsemessige risikoen; helsearbeidere, transportnæring og personen i kassa på Rema 1000 for å nevne noen. Hvorfor skal en eiedomsmegler skal ha 2 millioner i årslønn? Skulle vedkommende streike vil det ha null konsekvenser. Vi vil kunne selge eiedommene våre likevel. Stopper imidlertid transportarbeiderne, sulter vi ihjel. Likevel er transportnæringa utsatt for sosial dumping og elendige arbeidsforhold etter krav fra politikerne.

De høylønnte skal motiveres av høyere lønn, for da gjør de nemlig en god jobb og vi får de beste folka, er argumentet. Dette gjelder kun for de som er høyt på den sosiale rangstigen. For de lavtlønnte er "logikken" motsatt; her gjelder det at vi får de beste folka og den beste kvaliteten ved lavere lønn og reduserte arbeidstakerrettigheter. Det er tydeligvis ingen grunn til å tro at vi får bedre helsearbeider, sjåfører eller folk i daglivare ved å betale dem bedre. Dette er lett gjennomskuelig og har kun ett formål: Å gjøre de allerede priviligerte mer priviligerte på bekostning av de mindre heldige.

 

[Gjestemedlem]

Man skal være rimelig nedsnødd for å ikke se tendensen i samfunnet om at de lavtlønnte må bli billigere og de høylønte dyrere (for da gjør de en god jobb). De typisk "fattigfolk" som Trygve Hegnar og hans likemenn som mener maten må bli billigere i Norge + alle andre lavlønnte. Du hører aldri derfra at de høylønnte bør bli billigere.
Jeg er sikker på at selv den mest suksessrike bonde har en timelønn de fleste av oss ikke vil være happy med.
Den senere tids hendelser har vist oss at det er ofte de som står relativt lavt på lønnstigen vi er mest avhengig av ,og som tar den største helsemessige risikoen; helsearbeidere, transportnæring og personen i kassa på Rema 1000. Hvorfor en eiedomsmegler skal ha 2 millioner i årslønn er uforståelig. Skulle vedkommende streike vil det ha null konsekvenser: Vi vil kunne selge eiedommene våre likevel. Stopper transportarbeiderne, sulter vi ihjel. Likevel er transportnæringa utsatt for sosial dumping og elendige arbeidsforhold etter krav fra politikerne.
Det er påfallende i at argumentasjonen høylønnte skal motiveres av høyere lønn for da gjør de en god jobb og vi får de beste folka. Dette gjelder kun for de som er høyt på den sosiale rangstigen. Ford de lavtlønnte er "logikken" motsatt; her gjelder det at vi får de beste folka og den beste kvaliteten ved lavere lønn og reduserte arbeidstakerrettigheter. Dette er lett gjennomskuelig og har kun ett formål: Å gjøre de allerede priviligerte mer priviligerte på bekostning av de mindre heldige.

Er man "rik" så betyr neppe prisen på matvarer noe som helst, men er man lavtlønnet og gjerne har familie og mange munner å mette så vil prisen på matvarer være av stor betydning for budsjett og livskvalitet. Når man kunstig holder prisene oppe med tollmurer og annen markedsmanipulasjon så er det de svakeste det går ut over.

Hvilken lønn noen skal ha i en privat bedrift handler også om tilbud, etterspørsel, kompetanse og hvordan man blir lønnet. I mange noen yrke er det kanskje akkorder som kan avgjøre, og andre har lønn basert på provisjon. Selgere og meglere er eksempel på de siste. Jo mer de selger jo mer tjener de, og jo mer nytte har bedriften av dem. Så det gir ingen mening å beklage seg over "urettferdigheten" i at noen tjener mer enn andre. Heldigvis lever vi ikke i et sosialistisk land der alle har lik lønn, og det skal vi være sjeleglade for.

Det offentlige bør dog være forsiktig med lønninger for her er det tross alt fellesskapets midler som brukes.

 

[Voff]

Hvilken lønn noen skal ha i en privat bedrift handler også om tilbud, etterspørsel, kompetanse og hvordan man blir lønnet..

Dette er en seigliva myte. Det er lenge siden det var slik. I dag har halve befolkninga høyere utdanning. Praktisk talt enhver høyere kompetanse er det overflod av - bare spør NAV.
Tilbud og etterspørsel gjør ingenting med lønnsnivået. Bare avgjør hvor lett det er å få jobb.

Når det kommer til matpriser er det slik at maten ikke er spesielt dyr i Norge sammenlignet med lønnsnivået. I tillegg er det en beredskapsdimensjon ved matproduksjon - svært aktuellt nå.
Å bygge ned norsk landbruk og importere mer tror jeg det er svært få som går inn for i dagens situasjon.

Man bør også huske at dagens pandemi er en filleting i forhold til hva som kan komme. Mye værre pandemier med mye høyere dødelighet er nærmest sikkert på programmet for fremtiden. Naturkatastrofer som vulkanutbrudd og meteoritt/komet-nedslag kan også dramatisk redusere matproduksjon og/eller transport deler av verden. Politisk ustabilitet det samme.
De bør være et mål for enhver nasjon å prøve å blir selvforsynt med mat i størst mulig grad.

 

[Gjestemedlem]

Dette er en seigliva myte. Det er lenge siden det var slik. I dag har halve befolkninga høyere utdanning. Praktisk talt enhver høyere kompetanse er det overflod av - bare spør NAV.
Tilbud og etterspørsel gjør ingenting med lønnsnivået. Bare avgjør hvor lett det er å få jobb.

To sider av samme sak, om en stilling har høy lønn så blir den mer ettertraktet, og er den ettertraktet er det ikke så lett å få den jobben. De fleste bedrifter har intet ønske om unødvendig løye lønnskostnader så når noe betaler bra så er det gjerne en grunn for det.

Når det kommer til matpriser er det slik at maten ikke er spesielt dyr i Norge sammenlignet med lønnsnivået. I tillegg er det en beredskapsdimensjon ved matproduksjon - svært aktuellt nå.

Norge har noen av de høyeste prisene i verden på matvarer, og det går som sagt hardt ut over de med mindre å rutte med. De som må slite med høye matpriser bryr seg døyten i statistikken, de ser på sin egen situasjon og hva naboen tjener har null betydning for dem. At vi har et høyre prisnivå enn Tanzania er greit nok det, men det er ingen grunn til å øke prisene unødvendig og kunstig gjennom proteksjonistiske tiltak og markedsmanipulasjon.

Å bygge ned norsk landbruk og importere mer tror jeg det er svært få som går inn for i dagens situasjon.

Man bør også huske at dagens pandemi er en filleting i forhold til hva som kan komme. Mye værre pandemier med mye høyere dødelighet er nærmest sikkert på programmet for fremtiden. Naturkatastrofer som vulkanutbrudd og meteoritt/komet-nedslag kan også dramatisk redusere matproduksjon og/eller transport. Politisk ustabilitet det samme.
De bør være et mål for enhver nasjon å prøve å blir selvforsynt i størst mulig grad.

Proteksjonisme og statlig lønnede bønder er ikke veien å gå om man vil ha et sunt og levende bærekraftig landbruk. Et mer eksportrettet landbruk vil øke kapasiteten. Produserer vi til vanlig mye mer enn det som er nødvendig til innvortes bruk, så kan man bremse eksporten en stund og leve på overskuddet. Akkurat som med fiskeindustrien... det meste går til eksport til vanlig, men i en krisesituasjon kan man spise den selv i stedet.

Så dette med proteksjonisme, selvberging, prepping og isolasjonisme er sikkert noe mange nav-bønder og matvaremonopolister drømmer om, men som er skadelig for landet og som ikke gir et fnugg av sikkerhet for befolkningen.

De som tror på prepping får heller investere i en bunkers i hagen og kjøpe en hagle slik at de kan forsvare hermetikkbunken i en krisesituasjon. For de aller fleste andre er handel og samarbeid å anbefale.

 

[Voff]

Norge har noen av de høyeste prisene i verden på matvarer, og det går som sagt hardt ut over de med mindre å rutte med.

Vi har antagelig de dyreste gartnerne i verden også. Du får prøve å leve på Tanzania lønning.....

Hvis det er slik at vi bare kan slå av og på eksporten etter eget forgodtbefinnende, kan vel andre gjøre det samme? Og hvor er vi da?
Vi leverer f-eks 40% av energien Storbritania bruker og 60% av fisken de konsumerer. Dette kan vi jo bare slå av ved krisetider. Sikkert populært....