Takk for svar.
Vet du hvordan dette henger sammen rent teknisk?
Jeg tenkte at jo mindre man dempet lyden jo mindre impedanskrøll ville det bli, men i praksis opplever jeg at frekvensgangen endres når jeg "vrir opp".
Min erfaring støtter altså opp under det du sier.
Det enkleste er å se på et lineært potmeter. Forutsatt ei konvensjonell oppkobling med lavimpedant signal inn på den ene «foten», jord på den andre og signal ut på «viper». Når «viper» står i midtposisjon er 50 pst av motstanden mot signal og 50 pst av motstanden mot jord, og signalet ut dempes med 6 dB, og utgangsimpedansen er så høy som den blir med 1/4 av motstanden i potmeteret. Dvs begge halvdelene av motstandsbanene i potmeteret er reelt sett i parallell, både halvdelen til signal og halvdelen til jord. Siden disse to motstandene er i parallell så blir utgangsimpedansen i midtpunktet 1/4 av motstanden i potmeteret. Når du vrir på potmeteret så flytter du punktet på motstandsbanen som plukker opp signalet, men alltid slik at summen av de to motstandene (til hhv signal og jord) er konstant og lik motstanden i potmeteret. Uavhengig av posisjonen til «viper» så er utgangsimpedansen den parallelle summen av motstanden til jord + motstanden til signal (1/R ut = (1 / R sig) + (1 / R jord)) Når du virr potmeteret bort fra midtpunktet (mht motstand) så reduseres utgangsimpedansen, fordi den lavere motstanden (enten mot jord eller mot signal) gradvis blir dominerende for utgangsimpedansen.
For et vanlig logaritmisk potmeter så har du en 50/50 fordeling av motstand (= -6 dB demping) i næheten av 75-80 pst. av rotasjonen mot høyre. Dvs at fra lavt volum så øker utgangsimpedansen jevnt og trutt mot 75-80 pst rotasjon, før den avtar over dette.
Figuren under viser «typiske» kurver for antilog, lineær og logaritmisk potmeter.
Vis vedlegget 510310
mvh
KJ