Akkurat Øst-Tyskland er et godt bevis på at avstanden mellom politiske ekstremismer er liten i praksis, altså der sirkelen sluttes. På det området er jeg helt enig med BT, det er den ideologiske plasseringen av nazismen som han tar feil om.
I så fall er det ikke jeg som tar feil. Da er det de mest nærliggende tilgjengelige framstillinger av nazismen som er feil. Wikipedia, store norske leksikon, osv. som jeg har brukt som kilder.
Nå kan det sies mye om kampen om sannheten når historien skrives, for meg virker likevel disse kildene som mer troverdig enn mye annet.
For det første, nei det er ikke bare du som tar feil. Og egentlig så toucher du innom det, for du tar utgangspunkt i sematikken til Hitler, for personlig så var han nok fiendtlig både til kapitalismen og kommunismen, i alle fall viste han slike tendenser i retorikken sin. Men samtidig så var han klar på at det å ikke ha noe økonomisk program er det beste, for da kunne de improvisere hele tiden, noe som sikkert var praktisk i akkurat de årene da verdensøkonomien var ekstremt ustabil.
Men så har du det med realpolitikk. Det at Hitler viste klar avsky overfor materialismen i taler er det ingen tvil om, samtidig som han var en materialist selv. For eksempel insisterte han på å bli kjørt rundt i luksusmodeller fra Mercedes allerede fra han slapp ut av fengslet, så det stakk ikke så dypt i praksis. Siden de faktisk ikke hadde et skriftlig økonomisk program kan vi kun forholde oss til realpolitikken, og nazistenes realpolitikk var klart kapitalistisk med privatisering som en viktig komponent. Den økonomiske realpolitikken kan kun sees som typisk høyrepolitikk, på tross av tyvetallets retorikk.
Jeg vil altså ikke hevde at du tar hundre prosent feil, i og med at det du skriver tar utgangspunkt i noen uttalelser fra Hitler på talerstolen. Hans offisielle avsky overfor materialismen kan også deles av borgerlige i dag, men i sin samtid var han nok retorisk i utakt med ordinær borgerlig økonomisk politikk ut fra retorikken. Men vi må skille den retorikken som var beregnet på bondefangeri og realpolitikken til NSDAP. Og retorikken er som sagt ikke ut fra et økonomisk partiprogram, slikt fantes ikke for alt skulle skapes etter regimets behov, noe som viste seg å være sterkt kapitalistiske tiltak.
Så jeg lar min fokus på realpolitikk spille litt andrefiolin i dag, og gir deg delvis rett i at det er vanskelig å plassere NSDAP i det politiske landskapet med en høyre- og venstreside på grunn av at retorikken og realpolitikken ikke alltid var den samme, og det var poenger i Hitlers taler som kan tolkes som om de hevet seg over hele høyre/venstre-aksen i det tradisjonelle politiske landskapet. Noe som kanskje var nødvendig for å forene den tradisjonelt venstreorienterte arbeiderklassen og det tradisjonelt høyreorienterte borgerskapet. Så jeg går deg i møte mht NSDAP og Hitler-Tyskland, retorikken var nok ment for å skape forvirring som kunne utnyttes. Men kapitalkreftene visste bedre enn å la seg dupere av lefling med arbeiderklasse-retorikk. De var nok allerede orientert om realpolitikken siden de siden tyvetallet finansierte partiet. Med det skal jeg være litt mer raus enn Hitler og gi deg 50% rett i din oppfatning, men det holder ikke vann i forhold til realpolitikken og siden en økonomisk politikk i det tredje rike ikke var nedtegnet på papir slik at vi har ikke skriftlige bevis på deres økonomiske politikk, vi kan kun tolke realpolitikken.
En annen sak som tildels støtter ditt syn er at det fantes en punktliste som fungerte som partiprogram før Hitler ble med i DAP som er en merkelig røre av alle ideologier, garantert noe som Drexler sugde av eget bryst. Drexler vet vi definerte seg selv på høyresiden, men det merkelige punktprogrammet viser mer en forvirret tankegang. Den forvirrende listen av saker ble det aldri gjort noe med, og Hitler forbydde forsøk på å skape et partiprogram etter at han kom til makten. Likevel kom han med utsagn om dette punktprogrammet som helt tydelig viste at han ikke stod for innholdet og egentlig bare ville glemme at det eksisterte. Mein Kampf inneholder ingenting om temaet. Så der skal jeg også gi det halvt rett i og med at det ikke finnes noe program vi kan tolke i praksis.
Og det er vel derfor det er så farlig å bruke Wikipedia som researchmateriale, det er forenklet og mangel av historiske dokumenter gjør at det blir litt fri tolkning av de som står bak artikkelen. Jeg bygger mine meninger på bøker og artikler jeg har lest de siste 35 årene, og i nyere tid artikler på verdensveven, inkludert Wikipedia.
Når det gjelder den norske varianten så er det hevet over enhver tvil at utover de få enkeltpersonene som tok ordet sosialisme på alvor var bevegelsen udiskutabelt borgerlig. En stor forskjell mellom Hitler og Quislings parti var at Quisling var borgerlig i utgangspunktet og søkte de øvrige borgerliges anerkjennelse, mens Hitler så ned på de borgerlige som servile og ute av stand til gi hele folket en god politikk. For økonomisk er det ingen tvil om at hele folket tjente på det tredje rikets realpolitikk, det sosiale løftet det tyske folk gikk gjennom fram til krigen er langt over det vi har opplevd både før og siden. Kanskje tigerøkonomiene i Øst-Asia har ført til like effektive økninger i levestandard.
Igjen vil jeg stresse min mening om at sosial samvittighet ikke er forbeholdt arbeiderbevegelsen og venstresiden, selv om de tradisjonelt og kanskje fortsatt har ført en mer sosialt inkluderende politikk enn sine motparter på høyresiden. Og høyresiden kan ikke alene klandres for nasjonalistiske holdninger. Selv så sent som på syttitallet ser vi nasjonalistiske elementer i AKP-ml sin politikk som et svar på arbeidsinnvandring fra Pakistan.
Konklusjon: Teoretisk vil jeg gi deg delvis rett i din påstand om at det kan være en vanskelig oppgave å plassere i alle fall NSDAP på den politiske aksen, men går vi til realpolitikken så er det veldig enkelt. I Norge er det relativt enkelt både teoretisk og mht realpolitikk, for det er kun enkeltpersoner som opprinnelig var i periferien som utgjør usikkerhetsmomentene.
Kan vi da komme til enighet, BT?