The Golden Age (of Opera)

[Steen]

Tenkte jeg skulle sjekke interessen for en tråd hvor man kan synse om, og evt. anbefale gode opera-innspillinger, både nye og gamle. En liten tvist, derav overskriften, er at det kunne være fint å sammenligne evt. nye innspillinger med tilsvarende fra perioden 1920-1960 -ish. Årsaken er at jeg synes moderne innspillinger, især av klassikerne, ofte er utrolig utøver-fokusert og lite musiserende, sammenlignet med fremføringspraksissen i hin hårde dager. Det samme virker å være tilfelle når dagens syngende stjerner har sine recitals. Arier som på femtitallet varte i 4 minutter, blir i dag seigpint i 6 eller 7 minutter. Hensikten med tråden er selvfølgelig å bli gjort oppmerksom på oversette perler.

For øyeblikket er jeg inne i en Callas boble. Det meste den dame har satt sine ben i er jo for guld å regne. Vil dog henlede oppmerksomheten på hennes 1953 Tosca med Gobbi og di Stefano samt de Sabbata fra La Scala i Milano. Dette er av mange regnet (meg selv inklusive) som den beste operainnspilling som noen gang er gjort. Finnes i utallige utgivelser på alle medier.

Kjør på med anbefalinger, og diskuter gjerne hvorffor Jonas Kaufmann suger hver gang han er alene på podiet.
Steen

 

[erato]

Dette er real Golden Age med ståpels så det holder (opprinnelig på RCA).

De siste 16 minuttene av akt 2 har en intensitet som TVdramaer bare kan drømme om.

Fra ca 58 minutter ut i denne:

https://www.youtube.com/watch?v=kkjnM6Ngnzc

 

[otare]

Min favoritt Lescaut også. Björling er fantastisk her. En annen favoritt er Gobbi i Rigoletto (med Callas som Gilda). Callas passer ikke i rollen - ingen uskyldige 16-åringer som har en slik stemme, men det er nå så - men Gobbi er helt utrolig i den innspillingen.

 

[Steen]

Langt på vei enig her, men vær obs på at Bjørling gjorde Des Grieux i 1949 også. Da var hans Manon Dorothy Kirsten, og begge er i mine ører mer vitale/unge enn i Perlea versionen. Valdengo også er smått fantastisk. Og så er det ett eller annet riktig med Antonicelli's tempi. Har også en gammel suspect CD med Rigoletto/Antonicelli. Er jeg i Rigoletto humør er det som oftest den som blir dratt fram. Legger ved en link til Lescaut. kjenner ikke siden men hele greia ser ut til å ligge der for fri lytting:
https://archive.org/details/ManonLescaut1949


Steen

 

[baluba]

Min favoritt Lescaut også. Björling er fantastisk her. En annen favoritt er Gobbi i Rigoletto (med Callas som Gilda). Callas passer ikke i rollen - ingen uskyldige 16-åringer som har en slik stemme, men det er nå så - men Gobbi er helt utrolig i den innspillingen.

Det er årsaken til at jeg ikke takler Flagstads Dido, og det har nok også en viss sammenheng med at jeg er "oppvokst" med HIP-framføringer av operaen. Av samme årsak liker jeg heller ikke Jessye Normans tolkning av rollen, som jo er en populær versjon blant allmuen.

 

[Steinar_Lund]

Almuen? Hehe. Det minner meg om min aller første sjef som mente man hadde godt av å ta trikken av og til, for da kunne man se hvordan almuen hadde det.

 

[erato]

Min favoritt Lescaut også. Björling er fantastisk her. En annen favoritt er Gobbi i Rigoletto (med Callas som Gilda). Callas passer ikke i rollen - ingen uskyldige 16-åringer som har en slik stemme, men det er nå så - men Gobbi er helt utrolig i den innspillingen.

Det er årsaken til at jeg ikke takler Flagstads Dido, og det har nok også en viss sammenheng med at jeg er "oppvokst" med HIP-framføringer av operaen. Av samme årsak liker jeg heller ikke Jessye Normans tolkning av rollen, som jo er en populær versjon blant allmuen.

Jessie Norman er over the top i svært mye. Hørte nettopp hennes lovpriste 4 letszte lieder og hatet den av samme grunn som over til tross for at stemmen er gloriøs. Hennes Erwartung funker derimot.

 

[Steen]

Jessie Norman er over the top i svært mye. Hørte nettopp hennes lovpriste 4 letszte lieder og hatet den av samme grunn som over til tross for at stemmen er gloriøs. Hennes Erwartung funker derimot.

Nå må vi prøve å bevare den gode tonen her, og da kan du ikke komme drassende med slikt tøv. Går utifra at det er innspillingen med Mazur du henviser til, og den er intet mindre enn fabelaktig. Husk på at Strauss er de lange linjene. Husker Flemming sa i et intervju at med Strauss må det intoneres svakt, stige utover i frasen, for så å ta det ned igjen. Ikke mange som matcher Norman i den øvelse.
Steen

 

[erato]

Dette er hva jeg postet på et annet nettsted:

First listen to this version, and wow, do I hate it.




The voice is totally wrong for these essentially small scale, elegiac and nostalgic songs. Too much voice (cream and drama), too little storytelling. Gloriously sung of course, but I need Lisa della Casa to cleanse my ears.

Edit; when she eases down a little bit in the second song it gets better...but I still find the first song over the top. Schlafengehn is good - but the the text enunciation (these songs are about the texts) bothers me. An when she "opens up" in the middle and late parts of the song it's all about Ms Norman again, and not about the story. This is glorious singing, and so totally wrong. Maybe I was brought up on the wrong versions.

And strangely enough, I like Norman better in the other songs on that disc than in the 4 letzte Lieder. They are mainly sung in a far less dramatic fashion.


For å oppsummere: Sanger, med piano eller orkester, dreier seg om teksten og historien, ikke om vokalisten, uansett hvor storslagent vedkommende synger. Lucia Popp er også et godt alternativ her.

 

[Fluefiskeren]

Noen som har noen gode anbefalinger av Purcell-utgivelser?

 

[Steinar_Lund]

Noen som har noen gode anbefalinger av Purcell-utgivelser?

Bra spørsmål. Jeg kunne tenke meg slike anbefalinger av autentiske fremføringer. Purcell-operaer er vel gjerne på engelsk, og på autentisk synger man uten særlig bruk av vibrato(r). I så måte er gjerne hans Di(l)do og Aeneas et logisk eksempel.

 

[Fluefiskeren]

Noen som har noen gode anbefalinger av Purcell-utgivelser?

Bra spørsmål. Jeg kunne tenke meg slike anbefalinger av autentiske fremføringer. Purcell-operaer er vel gjerne på engelsk, og på autentisk synger man uten særlig bruk av vibrato(r). I så måte er gjerne hans Di(l)do og Aeneas et logisk eksempel.

He, he, var vel lite batteridrevne leketøy på den tida han var aktiv, så blir vel mest autentisk uten, ja.

Vil gjerne ha konkrete katalognr. på plater/cd med Purcell-materiale som er å anbefale både lydmessig og musikalsk.

 

[erato]

Vi som vet at Steinar går rundt uten underbukser når han skriver slikt, har litt problemer med å beholde fokuset.

Selv liker jeg denne om vi skal holde oss til Purcells eneste opera:

Den finnes også som en Decca reissue koplet med den fine masken The Indian Queen, da ser den sånn ut:

 

[Steinar_Lund]

Hehe.Takk for tipset om Hogwood. Han, paret med Emma Kirkby, burde jo borge for kvalitet.

 

[baluba]

Dette er utvilsomt min favorittinnspilling av Dido & Aeneas. Emma Kirkby er en flott Dido, men jeg liker Veronique Gens like godt i den rollen. Kanskje enda bedre, til og med.

Jeg har også en fin innspilling av King Arthur på Erato med Monteverdi Choir & English Barque Soloists under ledelse av John Eliot Gardner fra 1985 jeg liker godt.

Den overstående innspillingen av Dido & Aeneas med Christie og Les Arts Florissants er forresten å finne i denne ypperlige boksen med tre komplette Purcell-teatermusikkverk. Jeg har den boksen, og ville ikke vært foruten.

Utover nevnte lille opera inneholder boksen King Arthur (også William Christie/Les Arts Florissants) og The Fairy Queen (Harnoncourt). Jeg kunne godt tenkt meg å komplettere med volum 2 (og 3 hvis den finnes), for dette er fra øverste hylle. Hvis du er interessert i kontratenor så er jo Deller Consorts innspillinger av Purcell på Harmonia Mundi av høy karat.

 

[Steinar_Lund]

For noen år siden var jeg en ivrig opera-lytter. Jeg skriver "var" og "lytter" med hensikt, fordi jeg etterhvert kom til at jeg foretrakk å se opera. Musikken var tross alt skrevet til en libretto (eller omvendt) og en handling på scenen, så fjollete den enn kunne være. Jeg fant meg selv lesende en tekst til sang jeg ikke forsto særlig mye av. Derfor gjorde jeg et poeng av at librettoen var på engelsk, og man brukte lite vibrato, i tilfellet Purcell. Da var det litt lettere å følge med i handlingen.
Jeg har luftet dette tidligere, og vet at andre har annen oppfatning.

Så, i den grad jeg skaffer meg opera på fysiske media, blir det nok i hovedsak DVD eller Bluray. Men jeg gjorde altså et unntak i Dido og Aeneas.

 

[Steinar_Lund]

Noen som har noen gode anbefalinger av Purcell-utgivelser?

Bra spørsmål. Jeg kunne tenke meg slike anbefalinger av autentiske fremføringer. Purcell-operaer er vel gjerne på engelsk, og på autentisk synger man uten særlig bruk av vibrato(r). I så måte er gjerne hans Di(l)do og Aeneas et logisk eksempel.

He, he, var vel lite batteridrevne leketøy på den tida han var aktiv, så blir vel mest autentisk uten, ja.

Vil gjerne ha konkrete katalognr. på plater/cd med Purcell-materiale som er å anbefale både lydmessig og musikalsk.

Hehe. Lett omskrevet av en Elvis-klassiker. You ain't nothin but a hand job.

 

[otare]

For noen år siden var jeg en ivrig opera-lytter. Jeg skriver "var" og "lytter" med hensikt, fordi jeg etterhvert kom til at jeg foretrakk å se opera. Musikken var tross alt skrevet til en libretto (eller omvendt) og en handling på scenen, så fjollete den enn kunne være. Jeg fant meg selv lesende en tekst til sang jeg ikke forsto særlig mye av. Derfor gjorde jeg et poeng av at librettoen var på engelsk, og man brukte lite vibrato, i tilfellet Purcell. Da var det litt lettere å følge med i handlingen.
Jeg har luftet dette tidligere, og vet at andre har annen oppfatning.

Så, i den grad jeg skaffer meg opera på fysiske media, blir det nok i hovedsak DVD eller Bluray. Men jeg gjorde altså et unntak i Dido og Aeneas.

Jeg er en av de som kjøper opera på CD. Jeg er helt enig med deg i at opera bør sees, men det er ikke så ofte jeg tar meg tid til å sette meg ned og se en opera som kan ta alt fra 1 til 5 timer. Når du ser operaen på skjerm blir man veldig bundet - hvis jeg bare skulle se operaer, ville jeg veldig sjelden høre opera, dessverre.

 

[Steen]

Ang. Diodo & Aeneas er det allerede kommet mange gode forslag. Selv har jeg vært så heldig å få framføre verket konsertant 2 ganger, og neste år er det en av hovedoppsettningene vi skal ha i Ringsakeroperaen. Jeg kjenner mao. verket rimelig godt. Dette kvalifiserer i seg selv ikke til å kunne bedømme hva som funker for andre, men jeg har hørt mange av de tilgjengelige innspillinger, og en av de som jeg har mest sans for er denne:
https://www.youtube.com/watch?v=P0Vd_b4YE_s

Steen

 

[Steen]

For å oppsummere: Sanger, med piano eller orkester, dreier seg om teksten og historien, ikke om vokalisten, uansett hvor storslagent vedkommende synger. Lucia Popp er også et godt alternativ her.

Vi er vel egentlig ikke så uenige, bortsett fra at vi går til Strauss med forskjellig innfallsvinkel. Jeg synes det er tydelig i mye av det han skrev, at han bruker stemmen mere som et instrument enn historieformidler. Da blir Normans musisering i en helt annen liga enn nesten alle andre. Smak og behag.
Steen

 

[baluba]

Opera er musikkteater, og sangerne skal ikke bare synge en sang, men også spille en rolle. Det er på det grunnlaget at jeg ikke takler hverken Norman eller Flagstad som den purunge Dido.

 

[Steinar_Lund]

Opera er musikkteater, og sangerne skal ikke bare synge en sang, men også spille en rolle. Det er på det grunnlaget at jeg ikke takler hverken Norman eller Flagstad som den purunge Dido.

Tiltredes!