Hører vi forskjell på HI-FI?

[Utgattmedlem 762]

Joda, greit nok det, men og dra inn for mye emosjonelle følelser setter en grei brems på progresjon. Fint med noenlunde balanse mellom IQ og EQ

Hvem har sagt noe annet? Kombinasjon, og ydmykhet.

Musikk er definitivt en av mine viktigste interesser. Jeg spiller instrumenter, kommer fra en musikerfamilie og omgås mange utøvende musikere på fritiden. Imidlertid er det teknologi som er min utdanning og levevei, og nok også min største interesse intellektuelt sett. Jeg lar meg fascinere i større grad av elektronikkrelaterte problemstillinger enn av modale skalaer, for å si det på den måten. Men jeg ser overhodet ingen motsetning mellom de to, faktisk er det bevist en ganske sterk sammenheng mellom matematisk interesse og talent, og musikalsk ditto (den russiske nevrofysiologen Alexandr Luria gjorde seg spesielt bemerket med forskning på dette).

Hva angår ydmykhet synes jeg nok det er de som tror at deres sanseapparat er ufeilbarlig og oppfatter den hele og fulle sannhet som mangler ydmykhet. Vårt sanseapparat er svært feilbarlig, mens vitenskapelige fakta på den annen side er fakta. Og det ligger ingen ydmykhet i å fornekte eller relativisere bort fakta, bare dårskap.

Er det noen som har sagt at deres sanser er ufeilbarlige? Kom gjerne med konkrete eksempler. I stedet for å synse..

Ok, la meg reformulere: Å forkaste eller tilbakevise ekstremt godt underbygget viten innen elektronikk, signalteori og persepsjon bare fordi man mener at man hører noe annet med sine egne ører er ikke særlig ydmykt. Om noe er det det stikk motsatte.

 

[HCS]

Ydmykhet er noe tull

Sikkert derfor du har Norges beste anlegg..

På krigsstien i dag?

Nei, bare ydmyk..

 

[HCS]

Musikk er definitivt en av mine viktigste interesser. Jeg spiller instrumenter, kommer fra en musikerfamilie og omgås mange utøvende musikere på fritiden. Imidlertid er det teknologi som er min utdanning og levevei, og nok også min største interesse intellektuelt sett. Jeg lar meg fascinere i større grad av elektronikkrelaterte problemstillinger enn av modale skalaer, for å si det på den måten. Men jeg ser overhodet ingen motsetning mellom de to, faktisk er det bevist en ganske sterk sammenheng mellom matematisk interesse og talent, og musikalsk ditto (den russiske nevrofysiologen Alexandr Luria gjorde seg spesielt bemerket med forskning på dette).

Hva angår ydmykhet synes jeg nok det er de som tror at deres sanseapparat er ufeilbarlig og oppfatter den hele og fulle sannhet som mangler ydmykhet. Vårt sanseapparat er svært feilbarlig, mens vitenskapelige fakta på den annen side er fakta. Og det ligger ingen ydmykhet i å fornekte eller relativisere bort fakta, bare dårskap.

Er det noen som har sagt at deres sanser er ufeilbarlige? Kom gjerne med konkrete eksempler. I stedet for å synse..

Ok, la meg reformulere: Å forkaste eller tilbakevise ekstremt godt etablert viten innen elektronikk, signalteori og persepsjon fordi man mener at man hører noe annet med egne ører er ikke særlig ydmykt. Om noe er det det stikk motsatte.

Jepp, det har du helt rett i. Synd vi ikke vet alt.. Da hadde det vært veldig enkelt..

 

[Utgattmedlem 762]

Musikk er definitivt en av mine viktigste interesser. Jeg spiller instrumenter, kommer fra en musikerfamilie og omgås mange utøvende musikere på fritiden. Imidlertid er det teknologi som er min utdanning og levevei, og nok også min største interesse intellektuelt sett. Jeg lar meg fascinere i større grad av elektronikkrelaterte problemstillinger enn av modale skalaer, for å si det på den måten. Men jeg ser overhodet ingen motsetning mellom de to, faktisk er det bevist en ganske sterk sammenheng mellom matematisk interesse og talent, og musikalsk ditto (den russiske nevrofysiologen Alexandr Luria gjorde seg spesielt bemerket med forskning på dette).

Hva angår ydmykhet synes jeg nok det er de som tror at deres sanseapparat er ufeilbarlig og oppfatter den hele og fulle sannhet som mangler ydmykhet. Vårt sanseapparat er svært feilbarlig, mens vitenskapelige fakta på den annen side er fakta. Og det ligger ingen ydmykhet i å fornekte eller relativisere bort fakta, bare dårskap.

Er det noen som har sagt at deres sanser er ufeilbarlige? Kom gjerne med konkrete eksempler. I stedet for å synse..

Ok, la meg reformulere: Å forkaste eller tilbakevise ekstremt godt etablert viten innen elektronikk, signalteori og persepsjon fordi man mener at man hører noe annet med egne ører er ikke særlig ydmykt. Om noe er det det stikk motsatte.

Jepp, det har du helt rett i. Synd vi ikke vet alt.. Da hadde det vært veldig enkelt..

Vi vet ikke alt, men vi vet eller kan regne ut nøyaktig hva en ledning gjør med et elektrisk signal, for eksempel. Det er ekstremt godt underbygget viten som ligger til grunn for hele den elektroniske verden vi omgir oss med.

 

[HCS]

Ok, la meg reformulere: Å forkaste eller tilbakevise ekstremt godt etablert viten innen elektronikk, signalteori og persepsjon fordi man mener at man hører noe annet med egne ører er ikke særlig ydmykt. Om noe er det det stikk motsatte.

Jepp, det har du helt rett i. Synd vi ikke vet alt.. Da hadde det vært veldig enkelt..

Vi vet ikke alt, men vi vet eller kan regne ut nøyaktig hva en ledning gjør med et elektrisk signal, for eksempel. Det er ekstremt godt underbygget viten som ligger til grunn for hele den elektroniske verden vi omgir oss med.

Ja, sålenge du forholder deg til den elektroniske verden er mye avdekket. Hva kabler har å gjøre i debatten skjønner jeg ikke, vås. Men som alltid, dette går i ring. Vi har alle begrenset forståelse. Og med denne så tolker vi så godt vi kan. Det være seg i den elektroniske verden, ifht persepsjon, kvantemekanikk, fysikk, evt psykologi eller en bare nyter musikk som best en vil.

 

[Utgattmedlem 762]

Et stereoanlegg fra kilde og frem til høyttaler befinner seg helt og holdent i den elektroniske verdenen. Og fra der og frem til øret befinner lyden seg i den akustiske verden, som vi også vet svært mye om. Det som skjer videre fra øret og hjernen vet vi ikke alt om, men vi vet en god del (nok til at vi kan lage kunstige øreimplantater feks). Og én av tingene vi definitivt vet er at det menneskelige sanseapparatet er svært påvirkelig. Så hvis man hardnakket påstår at det er en forskjell når alt av etablert viten innen elektronikk, akustikk, menneskelig persepsjon og vitenskapelig testmetodikk tilsier at det ikke er noen forskjell, bare fordi man selv mener å høre det, så er det etter min mening et svært arrogant utgangspunkt og alt annet enn ydmykt. Og det er også ekstremt lite produktivt hvis man søker økt forståelse eller ny innsikt.

 

[HCS]

Et stereoanlegg fra kilde og frem til høyttaler befinner seg helt og holdent i den elektroniske verdenen. Og fra der og frem til øret befinner lyden seg i den akustiske verden, som vi også vet svært mye om. Det som skjer videre fra øret og hjernen vet vi ikke alt om, men vi vet en god del (nok til at vi kan lage kunstige øreimplantater feks). Og én av tingene vi definitivt vet er at det menneskelige sanseapparatet er svært påvirkelig. Så hvis man hardnakket påstår at det er en forskjell når alt av etablert viten innen elektronikk, akustikk, menneskelig persepsjon og vitenskapelig testmetodikk tilsier at det ikke er noen forskjell, bare fordi man selv mener å høre det, så er det etter min mening et svært arrogant utgangspunkt og alt annet enn ydmykt. Og det er også ekstremt lite produktivt hvis man søker økt forståelse eller ny innsikt.

Ingen påstår hardnakket noe som helst. Dette kan du vri frem og tilbake slubbert, men det kommer du ingen vei med. Det vi kan være enige om er at vi trenger å vite mer. Også hvorfor det er forskjell, og ikke. Der det burde ha vært det.

 

[Asbjørn]

Ser ikke noe problem rundt det å ha evne til både hjerne og hjerte. Med dine uttalelser om at feks Zartzeel ville du aldri gidde å høre på, fordi det måler "feil", er så snever at det er flaut.

Den produsenten heter vel DartZeel? Det er nå engang slik at det ikke er praktisk mulig å selv teste ut alle tenkelige utstyrskombinasjoner, så man må grovsortere. Ut fra tilgjengelige målinger ser det ut til at produkter derfra er designet for å farge lyden med eufonisk forvrengning. Det gjør den sikkert helt utmerket, men det er nå engang ikke min preferanse. Erfaringsmessig er jeg bortimot allergisk mot unødvendig forvrengning. Høyttalerne mine (Seas Excel mellomtoner) har også liten toleranse mot slikt før summen av oppbrytning i membranene og tilført forvrengning fra andre steder tilsammen blir for mye. Musikken jeg hører på er gjerne mer kompleks enn typisk audiofile opptak av vokal + jazz-trio, så den "ørevennlige" forvrengningen som legger på litt "varme" på et slikt opptak i et annet anlegg vil fort bli utålelig intermodulasjonsforvrengning i mitt anlegg med min musikk.

Dessuten sier subjektive tester også at "the amp never quite manages to pound out basslines or deliver midrange slam" og "there's also an inability to swing large-scale dynamics with the required authority. For all its insight, the Dartzeel lacks a little muscle." Det er derimot egenskaper som er viktige for meg, og det ser ikke ut til at DartZeel har prioritert det i designet.

Og så har du det praktiske problemet at jeg har bygd opp anlegget rundt aktiv deling med seks effektforsterkerkanaler i monoblokker. For neste trinn i anlegget trenger jeg enda åtte forsterkerkanaler i tillegg til de seks jeg allerede har, tilsammen fjorten kanaler effektforsterkeri. Bare å erstatte de eksisterende seks kanalene med DartZeel NHB-458 monoblokker vil koste noe sånt som 3,5 MNOK og ta mye mer plass enn jeg har tilgjengelig.

For meg er DartZeel så uaktuelt på så mange dimensjoner som det kan få blitt. Hvorfor i all verden skulle jeg bruke tid på noe slikt? Det er mye annet som er mer interessant for min del hvis jeg først skulle låne hjem komponenter eller gå på lyttebesøk til noen.

 

[Distinctive]

Og så har du det praktiske problemet at jeg har bygd opp anlegget rundt aktiv deling med seks effektforsterkerkanaler, og at tre DartZeel NHB-108 hundrewattere vil koste rundt en halv million (og seks DartZeel NHB-458 monoblokker vil koste noe sånt som 3,5 MNOK), så dette er så uaktuelt på så mange dimensjoner som det kan få blitt. Hvorfor skulle jeg bruke tid på noe slikt?

Men er det ikke her problemet tildels ligger, hvis man ser det fra litt avstand?
Jeg sitter med en følelse av at mange leter etter gode grunner til å la være å bruke veldig mye penger på HIFI og at man dermed underbygger sitt syn om at dyrere utstyr ikke er noen smart investering. Det kan være vanskelig å se nødvendigheten av enkelte investeringer i elevert klasse, og det er greit men det bare slår meg noen ganger at like så ofte som subjektivister prøver å rettferdiggjøre sine investeringer med ymse begrunnelser, gjør objektivistene det samme, bare med helt andre begrunnelser.
Dette er også utbredt innen DIY er min oppfatning.
Jeg bare spør - kanskje jeg er helt på jordet.....(?)

 

[Asbjørn]

Nja, jeg er vel villig til å bruke så mye tid og penger som jeg ser som nødvendig. Det står f eks en DEQX HDP4 og en DEQX HDP3 i racket allerede for å kunne kontrollere tolv forsterkerkanaler. Pris var vel ikke det viktigste hensynet der, tror jeg, men jeg har litt vanskelig å se at tolv-fjorten DartZeel monoblokker skulle være noen kosteffektiv oppgradering.

Det har nok mer å gjøre med hvilken retning man har tatt. Det jeg forsøker å få til handler mer om lav forvrengning og stor dynamisk kapasitet i en noenlunde stuevennlig pakke, både akustisk og interiørmessig. Jeg kan tillate meg ganske mye lineær forvrengning (avvik i frekvens- og fasegang) i høyttalerelementene, ettersom jeg enkelt kan ratte inn det igjen med DSP til slutt, inkludert eq for å farge lyden etter smak og behag. Derimot kan jeg ikke bli kvitt ulineær forvrengning eller sånt som kasseresonanser som ikke er minimum fase, så det må kontrolleres fra start. Det peker mot proffelementer i absurd solide kasser og mange kanaler ren forsterkereffekt. Nå har jeg Hypex UcD monoblokker (og greier helt fint å høre forskjell på en UcD400 og en UcD700), men jeg skal forsøke meg litt frem med ulike forsterkerløsninger i neste trinn for å finne ut hvor grensen for transparens går med de nye høyttalerne. Et dusin kanaler Hypex NC400 er absolutt en mulig løsning, eller noe som drar chipamps til yttergrensen av hva de kan yte, eller hvorfor ikke en skokk balansert brokoblede LM4780 med en ekstra nøstet feedbackkrets rundt hver av dem. Det kommende forsterkerprosjektet blir vel like langdrygt som høyttalerprosjektet som nærmer seg ferdigstilling. Det blir nok ikke helt billig, det heller.

 

[Aurora]

Det er vel ikke spørsmål om å ikke bruke penger, men hvor og hvordan man bruker kronasjen. Noen har tydeligvis betydelig mer å svi av på hobby enn andre, men det er da helt opp til hver enkelt. DEt er forsåvidt også helt opp til den enkelte om man ønsker å bruke mye penger på rent kosmetiske eller rent illusoriske forbedringer, men når det advokeres som den eneste rette vei, blir det problemer for opptil flere. Særlig også når mange av løsningene er fullstendig uten grunnlag i vel etablerte tekniske og fysiske prinsipper. Ett eksempel på dette er en tråd som dukka opp her om dagen, om tvisting og skjerming av fiber. Andre eksempler er "lydsignatur" på fiber og coax for digitale linker - dette henger overhodet ikke på greip, uansett hvordan man snur det. Forutsatt at kabel og plugger er i orden, er det ingen forskjell på en 75 ohms coax til 15kr/m og en annen til 10.000 kr/m !

 

[Asbjørn]

Nemlig. Og når det så viser seg at man ikke er i stand til å høre forskjell på de to coaxene uten å få lov til å se etter hvilken som er koblet til, så er det liksom blindtest som metode det er noe galt med - for de subjektive lytteinntrykkene hos middelaldrende menn er som kjent ufeilbarlige.

Man kan noen ganger spørre seg om det har oppstått et brudd i jordledningen, billedlig talt.

 

[IvarT]

Andre eksempler er "lydsignatur" på fiber og coax for digitale linker - dette henger overhodet ikke på greip, uansett hvordan man snur det. Forutsatt at kabel og plugger er i orden, er det ingen forskjell på en 75 ohms coax til 15kr/m og en annen til 10.000 kr/m !

Ikke meningen å sette i gang en kabeldiskusjon her nå, men akkurat dette utsagnet har jeg stikk motsatt erfaring med. Byttet for et par uker siden ut en Argon Blue Edition Coax med en van den Hul The FIRST Ultimate MK II mellom cd-spiller og dac, og forskjellen var merkbar umiddelbart. Den største forskjellen var i et vell av detaljer som kom fram (dette var en tydelig forskjell som jeg ikke måtte anstrenge meg for å høre, men hørte umiddelbart), men det ble også en noe mer nøytral og åpen klangbalanse. Samme også med optisk kabel mellom streamer og dac. Byttet fra en Argon Red Edition Optical til en AudioQuest Cinnamon Optical, og forskjellen var ikke så åpenbar her, men etter noe lytting og bytting fram og tilbake kunne jeg merke at klangbalansen var mer nøytral og mer bakgrunnsdetaljer kom fram.

Selv hadde jeg ikke forventet en så stor overgang som det ble spesielt med coax-overføringen, for jeg er ikke ukjent med utsagn som i sitatet ovenfor. Men min egen erfaring tilsier noe annet. Det hadde vært interessant å høre mer om hvorfor forskjeller mellom digitalkabler ikke henger på greip. Min logikk tilsier at en kabel er en transportkanal, og byggematerialene i denne kanalen vil påvirke kvaliteten på en transportering. Men for all del; jeg oppfordrer ikke noen som helst til å bytte kabler. Det er tross alt det siste leddet jeg bytter ut. Mesteparten av pengene legger jeg i høyttalere og forsterker. Jeg reagerer bare på utsagn av denne typen som nærmest slår fast at det ikke er forskjell på digitalkabler som om det er opplest og vedtatt.

 

[Asbjørn]

Teoretisk sett kan det være forskjell på digitalkabler: http://audioworkshop.org/downloads/AES_EBU_SPDIF_DIGITAL_INTERFACEaes93.pdf

Det er bare det at for å skape noe i nærheten av hørbart jitter må båndbredden i overføringen være så lav at enhver noenlunde moderne datakabel (dvs nyere enn en 20-30 år) har mange ganger større båndbredde enn det som behøves for CD-kvalitet tokanals audio. Vi behøver kanskje 8-10 Mbit/s for å være helt sikre, og selv en Toslink gir 125 Mbit/s. (Men legg merke til at de første Toslink-kablene fra 1983 hadde båndbredde på 3,1 Mbit/s og kunne tenkes å gjøre noe hørbart med signalet.)

Direkte bitfeil påvirker ikke klangbalansen, men fører til hakking og dropouts. Da er det bare overført jordstøy som står igjen som tenkelig feilmekanisme, og en optisk kabel er et rimelig godt galvanisk skille mot dette (i motsetning til en S/PDIF coax).

Så for å skulle tro på at en moderne optisk digital kabel skal kunne påvirke klangbalansen, må man tro på at det er en eller annen mekanisme i kabelen som dekoder det digitale signalet, gjør en regneoperasjon på det for å gi en eq-effekt, og rekoder det igjen før det når mottakeren. Min DEQX-boks med to Motorola SHARC-prosessorer er fullt i stand til å gjøre sånt i sanntid, men jeg tviler sterkt på at den optiske kabelen som ligger foran meg på bordet inneholder så mye regnekraft. Ikke USB-kabelen som ligger ved siden av den heller.

For all del, jeg kan ikke kategorisk utelukke at det likevel kan være hørbare forskjeller, like lite som jeg kan utelukke at det bor grønne frosker på månens bakside, men det er i sånne tilfeller vi blir veldig interessert i om de forskjellene også lar seg påvise uten at man samtidig ser hva som er koblet til.

Min egen erfaring i mitt anlegg er forøvrig at det ikke er fnugg av forskjell mellom digitale kabler så lenge det ikke er direkte brudd i dem. Da blir det helt tyst, og det tror jeg at selv jeg skulle greie å påvise i en blindtest.

 

[HCS]

Denne diskusjonen hadde vært bedre face to face. Slik det er nå blir det semantiske vendinger, misforståelser, og tolkninger som ikke er så lett å forutse. Det en kan forutse er at disse trådene går igjen og igjen. Med de samme på hver sin side. Enda jeg tror mange langt på vei er enige.

 

[Aurora]

Dersom digitaldelen - utgang-kabel-inngang er korrekt utført, så ligger det i digitalteknikkens natur, at det hverken kan eller skal være forskjell. Jeg har syslet med PCM overføringer i forskningssammenheng siden 1975, og dersom kabeltyper o.l. skulle spille en rolle, så MÅ det føre til bitfeil, noe vi bl.a. måler og tester. Digitalt er enten 0 eller 1, enten man vil eller ikke. Men - dette er det ingen vits i å tvære på - vi får tro på det vi vil, hver på vår side av gjerdet.
Det som egentlig forbauser meg, er industriens total manglende vilje til å gå over til skikkelige kontakter, feks BNC for coax og ST for fiber.

 

[IvarT]

Det er også det jeg har lært fra teorien at når det er digitalt, skal det ikke være forskjell. Jeg har ingen hensikt om å misjonere så mye om dette, men for meg har jeg så mange ganger opplevd en lyttemessig forskjell på ulike digitale komponenter at jeg nå tar det som selvsagt at det er forskjeller. En gang sammenlignet jeg to streamere, en fra Argon og en fra Denon kjørt digitalt inn på samme dac. En kamerat av meg hadde ingen tro på at det skulle være forskjell (det skulle jo ikke gå an), men også han ble overrasket over at Denon-streameren låt lysere og mer detaljert da vi svitsjet mellom de. Det samme også mellom en Denon Blu-ray-spiller og en Rega cd-spiller. Regaen låt varmere, og jeg merker også nå at cd-spilleren låter varmere enn Bluesound-streameren selv om begge kjøres digitalt inn på samme dac.

Noen forventningsbias blir vanskelig å snakke om, for jeg synes det er upraktisk at jeg opplever såpass store forskjeller. Det beste hadde vært om alt låt likt slik at jeg kunne ha samlet alt i samme digitale kilde, men så lenge Rega-cd-spilleren fortsatt låter varmest og mest "organisk" i mine ører, er det vanskelig å gi slipp på cd-platene (jeg har prøvd flere ganger, men vender alltid tilbake til cd-spilleren).

Jeg regner med at det er mange som nå trekker mine lytteopplevelser i tvil, men i så fall er de velkomne til en lyttetest

 

[Medlem-]

Det er også det jeg har lært fra teorien at når det er digitalt, skal det ikke være forskjell. Jeg har ingen hensikt om å misjonere så mye om dette, men for meg har jeg så mange ganger opplevd en lyttemessig forskjell på ulike digitale komponenter at jeg nå tar det som selvsagt at det er forskjeller. En gang sammenlignet jeg to streamere, en fra Argon og en fra Denon kjørt digitalt inn på samme dac. En kamerat av meg hadde ingen tro på at det skulle være forskjell (det skulle jo ikke gå an), men også han ble overrasket over at Denon-streameren låt lysere og mer detaljert da vi svitsjet mellom de. Det samme også mellom en Denon Blu-ray-spiller og en Rega cd-spiller. Regaen låt varmere, og jeg merker også nå at cd-spilleren låter varmere enn Bluesound-streameren selv om begge kjøres digitalt inn på samme dac.

Noen forventningsbias blir vanskelig å snakke om, for jeg synes det er upraktisk at jeg opplever såpass store forskjeller. Det beste hadde vært om alt låt likt slik at jeg kunne ha samlet alt i samme digitale kilde, men så lenge Rega-cd-spilleren fortsatt låter varmest og mest "organisk" i mine ører, er det vanskelig å gi slipp på cd-platene (jeg har prøvd flere ganger, men vender alltid tilbake til cd-spilleren).

Jeg regner med at det er mange som nå trekker mine lytteopplevelser i tvil, men i så fall er de velkomne til en lyttetest

Tror deg Selv har jeg ett godt anlegg med en god Rega forsterker.Men i kjelleren har jeg en
liten Geneva s som via wimp også gør det artig å spille musikk men på en helt annen måte enn hovedanlegget.Hva som gjør det vet jeg ikke men det er noe med dynamikken og snerten i musikken som gjør at selv små lofi anl kan engasjere.

 

[Balle Clorin]

Tidal Standard abonnement (som er 320 tror jeg) ble benyttet, ikke HIFI som har full oppløsning

Jeg gjør meg noen tanker rundt forskjellen her, og det blir urettferdig å sammenligne 320kbps mot CD.

Bør man ikke sammenligne mot Tidal HiFi, dersom det skal være hold i sammenligningen?

CD er 44100Hz / 16bit - dette blir 44100*16*2=1411200, omtalt som 1411kbps.
Tidal HiFi spiller av Flac med 1411kbps.

Jeg tror du misforstår meg. Det var DAC ene som ble sammenlignet: ikke 320 kbs mot 1411 kbs men
1. Sonos DAC mot MF V90DAC med 320 kbs Tidal . samt Sonos PCstrømming av CD wav fil fra PC med og uten VDAC
2. Eldre BB DAC CD spiller mot MF VDAC med CD
Konklusjon: MF VDAC bidro ikke til merkbart bedre lyd og ble solgt videre.

Så ble nye kombinert CDspiller-DAC-pre innkjøpt pga funksjonalitet, hjemmlån og presumtivt god lyd ifg Stereophile review m/testdata
3. CDspiller DAC løfter lyden fra Sonos uavhengig av kildemateriale
4. CD spiller med CD er bedre enn strømming, ja 320 kbs, gjenstår å sjekke TIDAL HIFI, men med tidliger VDAC og strømming var det umerkelig forbedring å gå fra strømming til CD,mens nå er det klar forskjell. Den CD spileren er også halvlblindt teste til å være bedre enn gammel CD spiller,

Poenget med innlegget var at jeg viste at jeg testet "halvblindt" to ulike produkter og fikk ulikt resultat basert på dette: salg og kjøp.
Håper dette var oopklarende

 

[Asbjørn]

Dersom digitaldelen - utgang-kabel-inngang er korrekt utført, så ligger det i digitalteknikkens natur, at det hverken kan eller skal være forskjell. Jeg har syslet med PCM overføringer i forskningssammenheng siden 1975, og dersom kabeltyper o.l. skulle spille en rolle, så MÅ det føre til bitfeil, noe vi bl.a. måler og tester. Digitalt er enten 0 eller 1, enten man vil eller ikke. Men - dette er det ingen vits i å tvære på - vi får tro på det vi vil, hver på vår side av gjerdet.
Det som egentlig forbauser meg, er industriens total manglende vilje til å gå over til skikkelige kontakter, feks BNC for coax og ST for fiber.

RCA-kontakter med uspesifisert impedans på en S/PDIF-overføring er styggedom. Men det sier også en hel del om hvor stor sikkerhetsmargin det er i denne overføringen. Likevel, du nevner ikke jitter. I en synkron sanntidsoverføring som S/PDIF er det like ille om et datapunkt havner noen nanosekunder feil langs tidsaksen som om det blir en liten feil i tallverdien av det 16-bits datapunktet. Det ender opp som en eller annen form for analog forvrengning etter DAC i begge tilfeller. Men det er mye lettere å se mekanismer som skaper datarelatert jitter enn som skaper periodiske bitfeil. På grunn av dataformatet i S/PDIF holder det med en båndbreddebegrensning, som Hawksford & Dunn beskrev.

Jeg har f eks selv hørt tydelig forskjell mellom en mekanisk CD-transport og en streamer, og det er ikke så veldig mye annet enn den nokså store forskjellen i jitternivå mellom de to komponentene som kan forklare det. Den CD-transporten har jeg ikke lenger, mens streameren blir stående. Men digitalkabler - nope.

 

[Olav2]

Leste gjennom de siste sidene i denne tråden nå, og synes det har blitt skrevet mye interessant.

Bare et kort innlegg fra meg igjen her. Ser at noen av subjektivistene i tråden anklager oss objektivister for å glemme musikkgleden og følelsene osv, hvorpå Asbjørn og I.L. har gjort et poeng av at de selv er glade i å spille musikk/intstrumenter. Det kan jeg skrive under på for egen del også. Selv har jeg drevet aktivt med musikk omtrent hele mitt liv, og nå holder jeg på å spille inn min første plate. Sannsynligvis ender det bare opp som et hobbyprosjekt som bare jeg (og evt. venner og kjente) får glede av, men det er gøy lell.

For min del er det slik, tror jeg: Det er nettopp fordi det er MUSIKKEN som er det sentrale for meg at jeg prøver å ha en kritisk og rasjonell innstilling til hifi. For meg er hifi-utstyr et middel til å høre musikk, ikke et mål i seg selv. Derfor har jeg prøvd å finne ut av dette, enkelt og greit: Hva er det som faktisk kan utgjøre hørbare forskjeller? Hvis det finnes komponenter som mest sannsynlig bare kan utgjøre marginale forskjeller, så har jeg langt bedre ting å bruke tiden min på enn å dille og tukle fram og tilbake med det. Å spille, komponere og lytte til musikk, for eksempel.

I likhet med I.L. og Asbjørn kjenner også jeg mange musikere. Og nettopp nå var det en ting som slo meg: Hvorfor er det omtrent ingen av musikerne jeg kjenner som bruker overvettes mye penger på hifi? Er ikke det litt rart, med tanke på at det er musikk som er livet deres? For slik er det faktisk: Av alle musikerne jeg kjenner, både i klassisk-, jazz og pop-verdenen, er det omtrent ingen som bruker så alt for mye penger på hifi. Av de som bruker noe penger på det, så stopper det gjerne når det kommer til "mid-fi"-området, sånn ca. fra 20000 til 50000 totalt for et anlegg. Hvorfor?

Forklaring 1:
De driver så mye med musikk på jobb, at de ikke gidder bruke energi på det når de kommer hjem.

Forklaring 2:
Siden de faktisk driver med musikk selv og har trente ører, så hører de fort når de synes at noe er "godt nok". Da stopper de når de kommer til et nivå på musikkgjengivelsen de er tilfreds med, dropper å tukle mer med komponenter, og hører heller på musikk derfra og ut i stedet for å oppgradere videre.

Jeg tror mest på forklaring nr. 2.

 

[sigma 6]

Har man sin reference (levende musik) i orden og gå direkte efter den, er det endelig ikke så svært, problemet er bare at var man anmelder så ville det hele stort set være ubrugeligt, og det ville jo blive en kort og temmelig radikal anmeldelse.

Men det er jo faktisk det man tit gør når man er på hi-fiii messe/udstilling , jeg gør i hvert tilfælde, man suser rundt alle steder for at danne sig et overblik og for at være sikker på at man ikke gå glip af noget ude i et hjørne.

Men langt de fleste steder behøver man bare lytte uden for døren eller i døråbningen for at konkluderer at udstyret ikke dur til noget som helst, så efter rundgangen er der måske 2-3 steder tilbage, er det en rigtig god messe måske 4 steder hvor man gider lytte mere intenst på udstyret.
Og hvem sagde der ikke er lydforskelle, gu er der da så, endda store lydforskelle.
Men det er jo de få som kan tage det udvalgte udstyr direkte med hjem, og tit bliver det man købe et kompromis mellem pris og waf faktor , og ens generelle præferencer.
Og så bliver det hele langt vanskelige , og det er jo også noget som kan diskuteres en del.

Hvis du mener du kan vurdere et produkt "ved at lytte uden for døren", siger det vist mere om dig end produktet i sig selv! Og hvis du mener blindtest ikke virker, hvorfor gør en "udenfor dørentest" så?

 

[Sluket]

Leste gjennom de siste sidene i denne tråden nå, og synes det har blitt skrevet mye interessant.

Bare et kort innlegg fra meg igjen her. Ser at noen av subjektivistene i tråden anklager oss objektivister for å glemme musikkgleden og følelsene osv, hvorpå Asbjørn og I.L. har gjort et poeng av at de selv er glade i å spille musikk/intstrumenter. Det kan jeg skrive under på for egen del også. Selv har jeg drevet aktivt med musikk omtrent hele mitt liv, og nå holder jeg på å spille inn min første plate. Sannsynligvis ender det bare opp som et hobbyprosjekt som bare jeg (og evt. venner og kjente) får glede av, men det er gøy lell.

For min del er det slik, tror jeg: Det er nettopp fordi det er MUSIKKEN som er det sentrale for meg at jeg prøver å ha en kritisk og rasjonell innstilling til hifi. For meg er hifi-utstyr et middel til å høre musikk, ikke et mål i seg selv. Derfor har jeg prøvd å finne ut av dette, enkelt og greit: Hva er det som faktisk kan utgjøre hørbare forskjeller? Hvis det finnes komponenter som mest sannsynlig bare kan utgjøre marginale marginale forskjeller, så har jeg langt bedre ting å bruke tiden min på enn å dille og tukle fram og tilbake med det. Å spille, komponere og lytte til musikk, for eksempel.

I likhet med I.L. og Asbjørn kjenner også jeg mange musikere. Og nettopp nå var det en ting som slo meg: Hvorfor er det omtrent ingen av musikerne jeg kjenner som bruker overvettes mye penger på hifi? Er ikke det litt rart, med tanke på at det er musikk som er livet deres? For slik er det faktisk: Av alle musikerne jeg kjenner, både i klassisk-, jazz og pop-verdenen, er det omtrent ingen som bruker så alt for mye penger på hifi. Av de som bruker noe penger på det, så stopper det når det kommer til "mid-fi"-området, sånn ca. fra 20000 til 50000 totalt for et anlegg. Hvorfor?

Forklaring 1:
De driver så mye med musikk på jobb, at de ikke gidder bruke energi på det når de kommer hjem.

Forklaring 2:
Siden de faktisk driver med musikk selv og har trente ører, så hører de fort når de synes at noe er "godt nok". Da stopper de når de kommer dit, dropper å tukle mer med komponenter, og hører heller på musikk derfra og ut i stedet for å oppgradere videre.

Jeg tror mest på forklaring nr. 2.

Forklaring 3; musikeryrket er ikke spesielt fett i Norge... ikke sikkert det blir så mye igjen til tung hifi...

 

[Olav2]

Leste gjennom de siste sidene i denne tråden nå, og synes det har blitt skrevet mye interessant.

Bare et kort innlegg fra meg igjen her. Ser at noen av subjektivistene i tråden anklager oss objektivister for å glemme musikkgleden og følelsene osv, hvorpå Asbjørn og I.L. har gjort et poeng av at de selv er glade i å spille musikk/intstrumenter. Det kan jeg skrive under på for egen del også. Selv har jeg drevet aktivt med musikk omtrent hele mitt liv, og nå holder jeg på å spille inn min første plate. Sannsynligvis ender det bare opp som et hobbyprosjekt som bare jeg (og evt. venner og kjente) får glede av, men det er gøy lell.

For min del er det slik, tror jeg: Det er nettopp fordi det er MUSIKKEN som er det sentrale for meg at jeg prøver å ha en kritisk og rasjonell innstilling til hifi. For meg er hifi-utstyr et middel til å høre musikk, ikke et mål i seg selv. Derfor har jeg prøvd å finne ut av dette, enkelt og greit: Hva er det som faktisk kan utgjøre hørbare forskjeller? Hvis det finnes komponenter som mest sannsynlig bare kan utgjøre marginale marginale forskjeller, så har jeg langt bedre ting å bruke tiden min på enn å dille og tukle fram og tilbake med det. Å spille, komponere og lytte til musikk, for eksempel.

I likhet med I.L. og Asbjørn kjenner også jeg mange musikere. Og nettopp nå var det en ting som slo meg: Hvorfor er det omtrent ingen av musikerne jeg kjenner som bruker overvettes mye penger på hifi? Er ikke det litt rart, med tanke på at det er musikk som er livet deres? For slik er det faktisk: Av alle musikerne jeg kjenner, både i klassisk-, jazz og pop-verdenen, er det omtrent ingen som bruker så alt for mye penger på hifi. Av de som bruker noe penger på det, så stopper det når det kommer til "mid-fi"-området, sånn ca. fra 20000 til 50000 totalt for et anlegg. Hvorfor?

Forklaring 1:
De driver så mye med musikk på jobb, at de ikke gidder bruke energi på det når de kommer hjem.

Forklaring 2:
Siden de faktisk driver med musikk selv og har trente ører, så hører de fort når de synes at noe er "godt nok". Da stopper de når de kommer dit, dropper å tukle mer med komponenter, og hører heller på musikk derfra og ut i stedet for å oppgradere videre.

Jeg tror mest på forklaring nr. 2.

Forklaring 3; musikeryrket er ikke spesielt fett i Norge... ikke sikkert det blir så mye igjen til tung hifi...

Hehe... follow the money! Godt poeng

 

[Ulf-B]

Leste gjennom de siste sidene i denne tråden nå, og synes det har blitt skrevet mye interessant.

Bare et kort innlegg fra meg igjen her. Ser at noen av subjektivistene i tråden anklager oss objektivister for å glemme musikkgleden og følelsene osv, hvorpå Asbjørn og I.L. har gjort et poeng av at de selv er glade i å spille musikk/intstrumenter. Det kan jeg skrive under på for egen del også. Selv har jeg drevet aktivt med musikk omtrent hele mitt liv, og nå holder jeg på å spille inn min første plate. Sannsynligvis ender det bare opp som et hobbyprosjekt som bare jeg (og evt. venner og kjente) får glede av, men det er gøy lell.

For min del er det slik, tror jeg: Det er nettopp fordi det er MUSIKKEN som er det sentrale for meg at jeg prøver å ha en kritisk og rasjonell innstilling til hifi. For meg er hifi-utstyr et middel til å høre musikk, ikke et mål i seg selv. Derfor har jeg prøvd å finne ut av dette, enkelt og greit: Hva er det som faktisk kan utgjøre hørbare forskjeller? Hvis det finnes komponenter som mest sannsynlig bare kan utgjøre marginale forskjeller, så har jeg langt bedre ting å bruke tiden min på enn å dille og tukle fram og tilbake med det. Å spille, komponere og lytte til musikk, for eksempel.

I likhet med I.L. og Asbjørn kjenner også jeg mange musikere. Og nettopp nå var det en ting som slo meg: Hvorfor er det omtrent ingen av musikerne jeg kjenner som bruker overvettes mye penger på hifi? Er ikke det litt rart, med tanke på at det er musikk som er livet deres? For slik er det faktisk: Av alle musikerne jeg kjenner, både i klassisk-, jazz og pop-verdenen, er det omtrent ingen som bruker så alt for mye penger på hifi. Av de som bruker noe penger på det, så stopper det gjerne når det kommer til "mid-fi"-området, sånn ca. fra 20000 til 50000 totalt for et anlegg. Hvorfor?

Forklaring 1:
De driver så mye med musikk på jobb, at de ikke gidder bruke energi på det når de kommer hjem.

Forklaring 2:
Siden de faktisk driver med musikk selv og har trente ører, så hører de fort når de synes at noe er "godt nok". Da stopper de når de kommer til et nivå på musikkgjengivelsen de er tilfreds med, dropper å tukle mer med komponenter, og hører heller på musikk derfra og ut i stedet for å oppgradere videre.

Jeg tror mest på forklaring nr. 2.

For en del år siden leste jeg at for mange utøvende musikere høres musikk ut som de er vant til å høre den, og ikke som den faktisk låter fra et stereoanlegg. Litt à la Beethoven - han ble jo etterhvert helt døv, men hørte likevel musikken han skrev i sitt indre. Ikke noe stort behov for dyrt hifi-anlegg hvis du ikke trenger det for å høre musikken slik du vil høre den.

 

[grammofon]

Forklaring 1: Hvor mange bakere baker boller på fritiden?

 

[IvarT]

Ser at noen av subjektivistene i tråden anklager oss objektivister for å glemme musikkgleden og følelsene osv, hvorpå Asbjørn og I.L. har gjort et poeng av at de selv er glade i å spille musikk/intstrumenter. Det kan jeg skrive under på for egen del også. Selv har jeg drevet aktivt med musikk omtrent hele mitt liv, og nå holder jeg på å spille inn min første plate. Sannsynligvis ender det bare opp som et hobbyprosjekt som bare jeg (og evt. venner og kjente) får glede av, men det er gøy lell.

For min del er det slik, tror jeg: Det er nettopp fordi det er MUSIKKEN som er det sentrale for meg at jeg prøver å ha en kritisk og rasjonell innstilling til hifi. For meg er hifi-utstyr et middel til å høre musikk, ikke et mål i seg selv. Derfor har jeg prøvd å finne ut av dette, enkelt og greit: Hva er det som faktisk kan utgjøre hørbare forskjeller? Hvis det finnes komponenter som mest sannsynlig bare kan utgjøre marginale forskjeller, så har jeg langt bedre ting å bruke tiden min på enn å dille og tukle fram og tilbake med det. Å spille, komponere og lytte til musikk, for eksempel.

Jeg går ut fra det er mitt innlegg du henviser til her Bare for å presisere: Det jeg tok opp handlet om variererende innspillingskvalitet, og at den engasjerende musikkgleden kan gå tapt om anlegget spiller så korrekt at det avslører så mye feil ved middelmådige innspillinger at det blir stygt å høre på. Da blir det vanskelig å høre på noe annet enn virkelig gode innspillinger; noe som ikke akkurat vokser på trær innenfor alle musikksjangre. Det var egentlig en kommentar til et annet innlegg fra kortvarig som handlet om idealet for hi-fi og ikke noen anklage til "objektivistiske" musikere

 

[grammofon]

Forklaring 4: De hører så mye naturlig unplugged musikk at de skjønner at Hi-Fi er tøv, bortkastede penger og tid. En full kråke i stemmeskifte låter bedre enn det beste stereoanlegg.

NB: Har nettopp markert Biffens Dag.

 

[Olav2]

For en del år siden leste jeg at for mange utøvende musikere høres musikk ut som de er vant til å høre den, og ikke som den faktisk låter fra et stereoanlegg. Litt à la Beethoven - han ble jo etterhvert helt døv, men hørte likevel musikken han skrev i sitt indre. Ikke noe stort behov for dyrt hifi-anlegg hvis du ikke trenger det for å høre musikken slik du vil høre den.

Ja, kan være det! Men kan også være det motsatte tror jeg, i hvert fall ut fra egen erfaring: fordi stereoanlegg svært sjelden høres ut som live-musikk, så blir det mindre interessant. For å få et hjemmeanlegg som er i nærheten av hvordan musikk høres ut live, må man ut fra min erfaring for det første ha et rom som virkelig egner seg, for det andre ha supergode høyttalere, og for det tredje - for å komme tett på musikernes opplevelse av å være midt i musikken de fremfører - gå utenom den tradisjonelle «to bokser på hvert sitt sted»-modellen, og enten ha surround eller
dipol/bipol/rundstrålende osv type høyttalere. Ettersom dette kan være vanskelig å få til på et normalt musikerbudsjett, blir det kanskje til at man da heller legger pengene på konserter, instrumenter osv.

(for å snakke for egen del: hittil er det bare adyton-riggen i det store lytterommet på OHC som har vært i nærheten av å lure meg til å tro at jeg var i et rom der det faktisk befant seg musikere som fremførte levende musikk. Men er nok mange gode anlegg jeg har til gode å høre)

 

[IvarT]

Men digitalkabler - nope.

Hehe, jeg hører deg Din kritiske sans ga meg inspirasjon til å ta en ny sammnenligningstest mellom de to coax-kablene. Du vil nok ikke tro meg, men jeg skal prøve å beskrive så presist som mulig hva jeg opplever som forskjellen etter at jeg nå har vekslet gjentatte ganger fram og tilbake mellom kablene. Med Argon-kabelen oppleves lydbildet noe mattere i mellomtonen og litt spissere ved sterke korte pulser (kalles det ikke transienter på fint?) i diskanten. Van den Hul oppleves med en klarere mellomtone der detaljene blir behandlet finere og er lettere å legge merke til. Jeg beskreiv først kabelen som mer detaljert, men det er kanskje heller det at den framhever detaljene som gjør at den oppleves mer detaljert. I tillegg er ikke den spisse diskant-transienten der, men den mer smooth i toppen. Totalinntrykket gjør at lydbildet oppleves som "klarere" og mer avslappet med van den Hul.

Men nå får det være nok om disse digitalkablene Dette er tross alt ikke en kabeltråd

 

[TrompetN]

Leste gjennom de siste sidene i denne tråden nå, og synes det har blitt skrevet mye interessant.

Bare et kort innlegg fra meg igjen her. Ser at noen av subjektivistene i tråden anklager oss objektivister for å glemme musikkgleden og følelsene osv, hvorpå Asbjørn og I.L. har gjort et poeng av at de selv er glade i å spille musikk/intstrumenter. Det kan jeg skrive under på for egen del også. Selv har jeg drevet aktivt med musikk omtrent hele mitt liv, og nå holder jeg på å spille inn min første plate. Sannsynligvis ender det bare opp som et hobbyprosjekt som bare jeg (og evt. venner og kjente) får glede av, men det er gøy lell.

For min del er det slik, tror jeg: Det er nettopp fordi det er MUSIKKEN som er det sentrale for meg at jeg prøver å ha en kritisk og rasjonell innstilling til hifi. For meg er hifi-utstyr et middel til å høre musikk, ikke et mål i seg selv. Derfor har jeg prøvd å finne ut av dette, enkelt og greit: Hva er det som faktisk kan utgjøre hørbare forskjeller? Hvis det finnes komponenter som mest sannsynlig bare kan utgjøre marginale marginale forskjeller, så har jeg langt bedre ting å bruke tiden min på enn å dille og tukle fram og tilbake med det. Å spille, komponere og lytte til musikk, for eksempel.

I likhet med I.L. og Asbjørn kjenner også jeg mange musikere. Og nettopp nå var det en ting som slo meg: Hvorfor er det omtrent ingen av musikerne jeg kjenner som bruker overvettes mye penger på hifi? Er ikke det litt rart, med tanke på at det er musikk som er livet deres? For slik er det faktisk: Av alle musikerne jeg kjenner, både i klassisk-, jazz og pop-verdenen, er det omtrent ingen som bruker så alt for mye penger på hifi. Av de som bruker noe penger på det, så stopper det når det kommer til "mid-fi"-området, sånn ca. fra 20000 til 50000 totalt for et anlegg. Hvorfor?

Forklaring 1:
De driver så mye med musikk på jobb, at de ikke gidder bruke energi på det når de kommer hjem.

Forklaring 2:
Siden de faktisk driver med musikk selv og har trente ører, så hører de fort når de synes at noe er "godt nok". Da stopper de når de kommer dit, dropper å tukle mer med komponenter, og hører heller på musikk derfra og ut i stedet for å oppgradere videre.

Jeg tror mest på forklaring nr. 2.

Forklaring 3; musikeryrket er ikke spesielt fett i Norge... ikke sikkert det blir så mye igjen til tung hifi...

Hehe... follow the money! Godt poeng

Nå er jo musikere like forskjellige og ulike som alle andre samfunnsgrupper generelt. Noen er interessert i lyd, andre ikke. Av de musikerene jeg kjenner er det nok få som hadde takket nei til å få virkeligheten presentert i et flott lytterom som de kunne bruke når de hadde lyst hvis de hadde fått det spandert, men man prioriterer sjelden innsatsen og pengene til å komme dit. At man spiller og hører levende musikk hele dagen gjør at man ikke er like sulten på å lytte på stereo når man kommer hjem.
Når dette er sagt så kjenner jeg mange musikere med veldig flotte anlegg, men de som tar den helt ut bygger studio eller kino istedet.

For egen del er det ikke er for selve musikken jeg driver med dette. Det er mer et verktøy for å komme så tett innpå de store mestrene som mulig når jeg vil og hvilken musikk jeg vil og teorien bak for å få en annen vinkling på musikk og lyd. Når man har spilt inn noe selv er det "julaften" å lytte på resultatet her for andre.

 

[8x12_TOM]

Ser at kortvarig har lagt ut fire kutt i post 306, der han mener mye er gjort riktig. Har dessverre ikke noe anlegg å prøve disse kuttene på akkurat nå, så det hadde vært morsom om noen av dere lyttet i gjennom å kom med en tilbakemelding. Han går jo ganske hardt ut mot enkelte kjente artister og plateprodusenter, noe jeg må si meg veldig enig i. Det verste er Stockfisch Records synes jeg - blir rett og slett uvel nå jeg høre plater der i fra

 

[Utgattmedlem 762]

Det er også det jeg har lært fra teorien at når det er digitalt, skal det ikke være forskjell. Jeg har ingen hensikt om å misjonere så mye om dette, men for meg har jeg så mange ganger opplevd en lyttemessig forskjell på ulike digitale komponenter at jeg nå tar det som selvsagt at det er forskjeller.

Hvis man opplever noe som strider mot teorien, så burde det naturlige være å spørre seg selv "hvorfor er det slik?" Og da er ikke nødvendigvis kabelen eller komponenten det riktige stedet å begynne. I dette tilfellet er "teorien" som gjengis i én setning temmelig mangelfull, men det er ikke noe problem å gi en fyllestgjørende beskrivelse av hva som skjer i en digital signaloverføring. Det er derfor vi er i stand til å lage digitale signaloverføringer. Så om en analyse basert på fyllestgjørende og svært godt underbygget teori fortsatt tilsier at det ikke skal være noen forskjell, hvorfor oppleves det slik? Noen anser det tydeligvis som mest "åpensindig" og "ydmykt" å avfeie alt som finnes av teori, uansett hvor godt underbygget den er, og konkludere uten videre med at "jeg opplever det slik, derfor er det slik". Jeg synes ikke det er spesielt hverken åpensindig eller ydmykt. Det åpensindige i så tilfelle vil etter min mening være å se litt mer på hvordan vårt sanseapparat og sinn fungerer, og hva som kan påvirke vår oppfatning. Og jeg ville ansett det som mer rasjonelt å bruke litt tid og energi på kontrollerte eksperimenter for å finne ut av slike sammenhenger, enn å bare slenge penger etter folk som har en økonomisk interesse av at jeg kjøper nye duppeditter.

 

[kortvarig]

Ser at noen av subjektivistene i tråden anklager oss objektivister for å glemme musikkgleden og følelsene osv, hvorpå Asbjørn og I.L. har gjort et poeng av at de selv er glade i å spille musikk/intstrumenter. Det kan jeg skrive under på for egen del også. Selv har jeg drevet aktivt med musikk omtrent hele mitt liv, og nå holder jeg på å spille inn min første plate. Sannsynligvis ender det bare opp som et hobbyprosjekt som bare jeg (og evt. venner og kjente) får glede av, men det er gøy lell.

For min del er det slik, tror jeg: Det er nettopp fordi det er MUSIKKEN som er det sentrale for meg at jeg prøver å ha en kritisk og rasjonell innstilling til hifi. For meg er hifi-utstyr et middel til å høre musikk, ikke et mål i seg selv. Derfor har jeg prøvd å finne ut av dette, enkelt og greit: Hva er det som faktisk kan utgjøre hørbare forskjeller? Hvis det finnes komponenter som mest sannsynlig bare kan utgjøre marginale forskjeller, så har jeg langt bedre ting å bruke tiden min på enn å dille og tukle fram og tilbake med det. Å spille, komponere og lytte til musikk, for eksempel.

Jeg går ut fra det er mitt innlegg du henviser til her Bare for å presisere: Det jeg tok opp handlet om variererende innspillingskvalitet, og at den engasjerende musikkgleden kan gå tapt om anlegget spiller så korrekt at det avslører så mye feil ved middelmådige innspillinger at det blir stygt å høre på. Da blir det vanskelig å høre på noe annet enn virkelig gode innspillinger; noe som ikke akkurat vokser på trær innenfor alle musikksjangre. Det var egentlig en kommentar til et annet innlegg fra kortvarig som handlet om idealet for hi-fi og ikke noen anklage til "objektivistiske" musikere

Jeg tror ikke du har forstået essensen/meningen i mit indlæg , den er eksakt at det modsatte af det du skriver nemlig at alt musik lavet med musikinstrumenter skal kunne afspilles som var det "live" godt og med stort udbytte.

At lyden skal være bedre og mere naturlig end de de såkaldte produktioner, hvor produceren typisk har siddet bag et par monitorer og tilsat hvad der var nødvendigt til rå-optagelsen for at han synes det lyder godt , en såkaldt produktion.
Og fejltagelser/misforståelserne starter allerede i optagelsesfasen hvor man benytter nær-mikrofonering og mange mikrofoner.

Dette er jo ikke situationen når man lytter på musik live, man sider typisk minimum tre fire meter væk fra de optrædende og tit er man endnu længere væk, man gå jo ikke og ligger øret ind i først det ene instrument og derefter det andet instrument osv, hvorefter du i hjernen ligger ligger det hele sammen for derefter at ligge rumklang og perspektiv på bagefter.

For der er jo ingen rumklang eller perspektiv når man optager på denne måde, hvor mikrofonerne er så tæt på.
Det skal laves/påføres lyden bagefter i mikserpulten, eventuelt fra separate mikrofoner som har optaget rummet , eller også tilføres der rent elektronisk rumklang/såkaldt rumklister.

Alt dette gør at gengivelse blive til en gengivelse som man sjældent er i tvivl om er en gengivelse , også i en døråbning, og uden for døren.

Men man gør ikke disse ting uden grund, det er en konsekvens af den måde man optager på.

Man optager på denne måde sikkert af flere grunde , det er praktisk , musikerne behøver ikke være til stede på samme tid, og man har fuldstændig kontrol over lyden og dens udtryk helt ned til det enkelte instrument, man kan farve lyden, manipulere, klippe ,klister ,sætte sammen og tilsætte alt muligt osv.

Ikke mindst kan man manipulerer således at lyden bliver god og ensartet på de fleste platforme og på det udstyr som målgruppen for musikken har.
Det er nok få producerer som slipper noget ud som lyder dårligt på deres egen monitorer, så man kan sige at monitoren bliver pludselig referencen for lyden plus produceren smag, og referencen bliver ikke den lyd som opstod da orkesteret spillede live.

De samme muligheder og den samme kontrol som nævnt ovenfor har man slet ikke når man lade to mikrofoner agerer/være "to ører", for derefter at optage både rum og alle instrumenter på en!! gang !! på to spor uden nogen form for efterbehandling! af lyden.

Og frem for alt så lyder sådan nogle optagelse meget forskelligt på de forskelige anlæg og platforme, og det kan som sagt svinge fra at være enormt godt til at være direkte rædselsfuldt at hører på og alt der imellem.

Man kan sige at selve begivenheden burde være nok for oplevelsen , det er det med billedgengivelse, det burde ikke være produktionen man hører og den som afgør om lyden er god eller dårlig.

Her må det ikke misforstårs på den måde at jeg mener at man slet ikke må tilsætte noget , ønsker man et udtryk som kan understøtte musikken må man naturligvis tilføje lydeffekter!, det er når hele lyden bliver et produkt og der ikke er noget som helst tilbage af den oprindelige lyd fra live optagelsen, når det hele er blevet ren produktion, det er der jeg mener at det bliver problematisk set ud fra et hi-fi synspunkt.

Nu blev det igen for langt, men jeg skal prøve at spinde en ende på dette, det jeg prøver at sige , og det som er min egen erfaring siger, er at kan man få optagelser som er optaget med to mikrofoner og uden efterbehandling til lyde som ens hi-fi højde-punkter i stedet for de totalt gennem producerede plader , så er man nået langt efter min mening, når live optagelsen kan står alene som den oprindeligt var uden tilførsel af produktion.

Når det sker kan man spille alle former for musik lige godt og med samme udbytte, fra vild punk over klassisk til dub step og man opdage at selve instrumentklangen er svær at slå ihjel og den fornægter sig aldrig , den kan som sagt genkendes igennem en telefon. Så selv om pladerne er gennem producerede så vil de lyde bedre på et anlæg som også kan gengive meget simple optagelser, som nævnt før nogle plader vil virke latterlige oppustede, pumpede, manipulerede osv.

Det jeg tror der sker, er at man i det perfekte anlæg ingen afstand har i mellem hvad mikrofonen har "hørt" og det som kommer ud af af højtaleren , så hvis mikrofonen er placeret en til to meter fra begivenheden så vil man fra det gode anlæg oplever at det er som at side live foran begivenheden , måske lidt længere væk 3-4 meter.
Der er klart at de ganske små detaljer som er med til at give den samlede lyd kan blive meget små og flygtige når mikrofonerne kommer på afstand , og lyden bliver utvivlsomt mere sammensat og kompliceret.
Måske er det her de gode anlæg skiller sig ud ved at kunne behandle disse ganske små/nogen gange mikro indformationer , plus det mere komplicerede lydbilled korrekt således at klang og dynamik og ikke mindst rummet bliver bevaret selvom mikrofonerne har været på afstand af instrumenterne.

På dårligere anlæg vil man typisk være længere væk og det hele er lidt rodet og har en dårlig klang ikke rigtig nogen krop og dynamik, tyndt, tangerende til en transistorradios lyd osv., som at kigge ind i et dukketeater.
Man vil uvilkårligt sige at det er en dårlig "produktion" men pointen er at det netop ikke er en produktion, men en ærlig optagelse af en live-begivenhed.

Det er derfor man bl.a. benytter nær-mikrofonering for så for man nogle af disse ting dynamik krop osv. men til gengæld lyder det forkert i forhold til live, der vil sikkert altid være enkelte plade som falder i hak og pludselig lyder som live , men langt de fleste plade vil lyde som en mere eller mindre god gengivelse.

 

[Olav2]

Nå er jo musikere like forskjellige og ulike som alle andre samfunnsgrupper generelt. Noen er interessert i lyd, andre ikke.

Ikke uenig i det du skriver i innlegget over, AtleT. Men nå kommer samfunnsforsker-nørden i meg fram her, så en liten korreksjon når det gjelder dette med forskjeller innad i og mellom grupper: Det er klart at det er store variasjoner innad i alle grupper. Likevel vil det som oftest statistiske forskjeller mellom grupper også. Vi nordmenn er svært ulike på individnivå, men likevel er det tydelige forskjeller mellom nordmenn som gruppe og franskmenn som gruppe, for eksempel. Nordmenn har mer tillit til staten enn franskmenn, for å nevne én ting. Det er ikke fordi nordmenn blir født med større anlegg for tillit, men fordi man har en del opplevelser felles som gjør noe med en: Man møter en stat og et samfunn som er mer egnet til å inngi tillit enn hva som er tilfellet i Frankrike. Ang. musikere og hifi: Klart at det er forskjeller her også. Men slik du er inne på selv mot slutten, så kan det likevel være at musikere har noen erfaringer felles som fører til at færre av dem blir interessert i dyre lydanlegg. Så skal det sies at denne påstanden bare er basert på anekdotiske erfaringer, så jeg vet ikke sikkert om det faktisk forholder seg slik.

Men jeg skal også korrigere meg selv her. I det første innlegget hevdet jeg at musiker-greia med ikke å ha dyre anlegg ikke bare sier noe om musikerne selv, men også om hifi mer generelt. Etter litt mer ettertanke tror jeg kanskje det er feil. Slik jeg kjenner mange musikere, er de først og fremst lidenskapelig opptatt av å skape og fremføre musikk. Og de er enda mer opptatt av egen musikk enn av andres musikk. Og som jeg skrev i et innlegg over, live-musikk er og blir det ultimate. Kanskje er det den enkle grunnen til at de ikke bruker så mye tid og penger på å optimalisere forholdene for å lytte til musikken andre har skapt. I så fall tok jeg feil da jeg hevdet at musikernes manglende hifi-interesse i seg selv sier noe om ståa i dagens hifi.

Nu blev det igen for langt, men jeg skal prøve at spinde en ende på dette, det jeg prøver at sige , og det som er min egen erfaring siger, er at kan man få optagelser som er optaget med to mikrofoner og uden efterbehandling til lyde som ens hi-fi højde-punkter i stedet for de totalt gennem producerede plader , så er man nået langt efter min mening, når live optagelsen kan står alene som den oprindeligt var uden tilførsel af produktion.

Takk, dette var interessant å lese, Kortvarig!

 

[TrompetN]

Nå er jo musikere like forskjellige og ulike som alle andre samfunnsgrupper generelt. Noen er interessert i lyd, andre ikke.

Ikke uenig i det du skriver i innlegget over, AtleT. Men nå kommer samfunnsforsker-nørden i meg fram her, så en liten korreksjon når det gjelder dette med forskjeller innad i og mellom grupper: Det er klart at det er store variasjoner innad i alle grupper. Likevel vil det som oftest statistiske forskjeller mellom grupper også. Vi nordmenn er svært ulike på individnivå, men likevel er det tydelige forskjeller mellom nordmenn som gruppe og franskmenn som gruppe, for eksempel. Nordmenn har mer tillit til staten enn franskmenn, for å nevne én ting. Det er ikke fordi nordmenn blir født med større anlegg for tillit, men fordi man har en del opplevelser felles som gjør noe med en: Man møter en stat og et samfunn som er mer egnet til å inngi tillit enn hva som er tilfellet i Frankrike. Ang. musikere og hifi: Klart at det er forskjeller her også. Men slik du er inne på selv mot slutten, så kan det likevel være at musikere har noen erfaringer felles som fører til at færre av dem blir interessert i dyre lydanlegg. Så skal det sies at denne påstanden bare er basert på anekdotiske erfaringer, så jeg vet ikke sikkert om det faktisk forholder seg slik.

Men jeg skal også korrigere meg selv her. I det første innlegget hevdet jeg at musiker-greia med ikke å ha dyre anlegg ikke bare sier noe om musikerne selv, men også om hifi mer generelt. Etter litt mer ettertanke tror jeg kanskje det er feil. Slik jeg kjenner mange musikere, er de først og fremst lidenskapelig opptatt av å skape og fremføre musikk. Og de er enda mer opptatt av egen musikk enn av andres musikk. Og som jeg skrev i et innlegg over, live-musikk er og blir det ultimate. Kanskje er det den enkle grunnen til at de ikke bruker så mye tid og penger på å optimalisere forholdene for å lytte til musikken andre har skapt. I så fall tok jeg feil da jeg hevdet at musikernes manglende hifi-interesse i seg selv sier noe om ståa i dagens hifi.

Nu blev det igen for langt, men jeg skal prøve at spinde en ende på dette, det jeg prøver at sige , og det som er min egen erfaring siger, er at kan man få optagelser som er optaget med to mikrofoner og uden efterbehandling til lyde som ens hi-fi højde-punkter i stedet for de totalt gennem producerede plader , så er man nået langt efter min mening, når live optagelsen kan står alene som den oprindeligt var uden tilførsel af produktion.

Takk, dette var interessant å lese, Kortvarig!

Nå mente jeg jo forskjeller innad i gruppen som andre grupper generellt, men kan jo utdype litt mot gruppen musikere også.
Musikere er jo et vidt begrep og seriøsiteten og krav til bevissthet til lydkvalitet varierer en del mellom hver genre. Ref Kortvarigs innlegg. Jeg opplever at kulturen innen musikkgenren knytter sterkere bånd til sammfundsgrupperinger enn for musikere generelt. Hip hop, Death metal, Rock, Blues, Jazz (de tre er ganske like egentlig), Klassisk, Teatermusikk, Popartister (huff og gru), folkemusikk og Kirkemusikk utgjør ganske ulike grupperinger selv om de alle er opptatt av å uttrykke seg gjennom musikk for å ikke snakke om at de utgjør mange ulike nasjonaliteter.

Jeg har hjulpet flere titalls musikere med å kjøpe anlegg og mitt inntrykk er at de generelt er HELT blanke når det kommer til stereoanlegg. Et stereoanlegg må i mine øyne kjæles med og optimaliseres for å låte bra. Da tenker jeg først og fremst på høyttalerplassering og etterklang i rommet, men også litt utstyrtilpasning. Det gidder de fleste ikke. Har man ikke muligheten til det så trenger man heller ikke legge så mye penger i det er min mening.

Når dette er skrevet så tror jeg dessverre at hvordan Hifi generelt lyder har en del av skylden også. Det blir jo en veldig grov generalisering dette, men de trendene som har preget markedet de siste 10 årene med smale kabinetter hvor man samtidig vil vise frem nye superdiskanter låter nok vanligvis ikke naturlig nok i mange sammenhenger for trente ører IMO.

 

[grammofon]

Ser at noen av subjektivistene i tråden anklager oss objektivister for å glemme musikkgleden og følelsene osv, hvorpå Asbjørn og I.L. har gjort et poeng av at de selv er glade i å spille musikk/intstrumenter. Det kan jeg skrive under på for egen del også. Selv har jeg drevet aktivt med musikk omtrent hele mitt liv, og nå holder jeg på å spille inn min første plate. Sannsynligvis ender det bare opp som et hobbyprosjekt som bare jeg (og evt. venner og kjente) får glede av, men det er gøy lell.

For min del er det slik, tror jeg: Det er nettopp fordi det er MUSIKKEN som er det sentrale for meg at jeg prøver å ha en kritisk og rasjonell innstilling til hifi. For meg er hifi-utstyr et middel til å høre musikk, ikke et mål i seg selv. Derfor har jeg prøvd å finne ut av dette, enkelt og greit: Hva er det som faktisk kan utgjøre hørbare forskjeller? Hvis det finnes komponenter som mest sannsynlig bare kan utgjøre marginale forskjeller, så har jeg langt bedre ting å bruke tiden min på enn å dille og tukle fram og tilbake med det. Å spille, komponere og lytte til musikk, for eksempel.

Jeg går ut fra det er mitt innlegg du henviser til her Bare for å presisere: Det jeg tok opp handlet om variererende innspillingskvalitet, og at den engasjerende musikkgleden kan gå tapt om anlegget spiller så korrekt at det avslører så mye feil ved middelmådige innspillinger at det blir stygt å høre på. Da blir det vanskelig å høre på noe annet enn virkelig gode innspillinger; noe som ikke akkurat vokser på trær innenfor alle musikksjangre. Det var egentlig en kommentar til et annet innlegg fra kortvarig som handlet om idealet for hi-fi og ikke noen anklage til "objektivistiske" musikere

Jeg tror ikke du har forstået essensen/meningen i mit indlæg , den er eksakt at det modsatte af det du skriver nemlig at alt musik lavet med musikinstrumenter skal kunne afspilles som var det "live" godt og med stort udbytte.

At lyden skal være bedre og mere naturlig end de de såkaldte produktioner, hvor produceren typisk har siddet bag et par monitorer og tilsat hvad der var nødvendigt til rå-optagelsen for at han synes det lyder godt , en såkaldt produktion.
Og fejltagelser/misforståelserne starter allerede i optagelsesfasen hvor man benytter nær-mikrofonering og mange mikrofoner.

Dette er jo ikke situationen når man lytter på musik live, man sider typisk minimum tre fire meter væk fra de optrædende og tit er man endnu længere væk, man gå jo ikke og ligger øret ind i først det ene instrument og derefter det andet instrument osv, hvorefter du i hjernen ligger ligger det hele sammen for derefter at ligge rumklang og perspektiv på bagefter.

For der er jo ingen rumklang eller perspektiv når man optager på denne måde, hvor mikrofonerne er så tæt på.
Det skal laves/påføres lyden bagefter i mikserpulten, eventuelt fra separate mikrofoner som har optaget rummet , eller også tilføres der rent elektronisk rumklang/rumklister.

Alt dette gør at gengivelse blive til en gengivelse som man sjældent er i tvivl om er en gengivelse , også i en døråbning, og uden for døren.

Men man gør ikke disse ting uden grund, det er en konsekvens af den måde man optager på.

Man optager på denne måde sikkert af flere grunde , det er praktisk , musikerne behøver ikke være til stede på samme tid, og man har fuldstændig kontrol over lyden og dens udtryk helt ned til det enkelte instrument, man kan farve manipulere klister og klippe tilsætte og sætte sammen osv.

Ikke mindst kan man manipulerer således at lyden bliver god og ensartet på de fleste platforme og på det udstyr som målgruppen for musikken har.
Det er nok få producerer som slipper noget ud som lyder dårligt på deres egen monitorer, så man kan sige at monitoren bliver pludselig referencen for lyden plus produceren smag, og referencen bliver ikke den lyd som opstod da orkesteret spillede live.

De samme muligheder og den samme kontrol som nævnt ovenfor har man slet ikke når man lade to mikrofoner agerer/være "to ører", for derefter at optage både rum og alle instrumenter på en!! gang !! på to spor uden nogen form for efterbehandling! af lyden.

Og frem for alt så lyder sådan nogle optagelse meget forskelligt på de forskelige anlæg og platforme, og det kan som sagt svinge fra at være enormt godt til at være direkte rædselsfuldt at hører på og alt der imellem.

Man kan sige at selve begivenheden burde være nok for oplevelsen , det er det med billedgengivelse, det burde ikke være produktionen man hører og den som afgør om lyden er god eller dårlig.

Her må det ikke misforstårs på den måde at jeg mener at man slet ikke må tilsætte noget , ønsker man et udtryk som kan understøtte musikken må man naturligvis tilføje lydeffekter!, det er når hele lyden bliver et produkt og der ikke er noget som helst tilbage af den oprindelige lyd fra live optagelsen, når det hele er blevet ren produktion, det er der jeg mener at det bliver problematisk set ud fra et hi-fi synspunkt.

Nu blev det igen for langt, men jeg skal prøve at spinde en ende på dette, det jeg prøver at sige , og det som er min egen erfaring siger, er at kan man få optagelser som er optaget med to mikrofoner og uden efterbehandling til lyde som ens hi-fi højde-punkter i stedet for de totalt gennem producerede plader , så er man nået langt efter min mening, når live optagelsen kan står alene som den oprindeligt var uden tilførsel af produktion.

Når det sker kan man spille alle former for musik lige godt og med samme udbytte, fra vild punk over klassisk til dub step og man opdage at selve instrumentklangen er svær at slå ihjel og den fornægter sig aldrig , den kan som sagt genkendes igennem en telefon. Så selv om pladerne er gennem producerede så vil de lyde bedre på et anlæg som også kan gengive meget simple optagelser, som nævnt før nogle plader vil virke latterlige oppustede, pumpede, manipulerede osv.

Det jeg tror der sker, er at man i det perfekte anlæg ingen afstand har i mellem hvad mikrofonen har "hørt" og det som kommer ud af af højtaleren , så hvis mikrofonen er placeret en til to meter fra begivenheden så vil man fra det gode anlæg oplever at det er som at side live foran begivenheden , måske lidt længere væk 3-4 meter.
Der er klart at de ganske små detaljer som er med til at give den samlede lyd kan blive meget små og flygtige når mikrofonerne kommer på afstand som sagt en meter eller to-tre stykker.
Måske er det her de gode anlæg skiller sig ud ved at kunne behandle disse ganske små/nogen gange mikro indformationer korrekt således at klang og dynamik og ikke mindst rummet bliver bevaret selvom mikrofonerne har været på afstand.

På dårligere anlæg vil man typisk være længere væk og det hele er lidt rodet og har en dårlig klang ikke rigtig nogen krop og dynamik, tyndt tangerende til en transistorradios lyd osv., som at kigge ind i et dukketeater. Man vil sige det er en dårlig "produktion" men pointen er at det netop ikke er en produktion, men en ærlig optagelse af en live-begivenhed.

Det er derfor man bl.a. benytter nær-mikrofonering for så for man nogle af disse ting dynamik krop osv. men til gengæld lyder det forkert i forhold til live, der vil sikkert altid være enkelte plade som falder i hak og pludselig lyder som live , men langt de fleste plade vil lyde som en mere eller mindre god gengivelse.

Nå er vi over på noe av det som i sin tid ble diskutert under tråden "vandrende piano", som riktig nok etter hvert tok litt av med diverse munnhuggeri etc etc. Uten å være lydtekniker, men kun en ringe legmann på feltet, er jeg imidlertid svært enig i det Kortvarig her skriver. De opptakene som gir meg den beste musikkopplevelsen (lydopplevelsen vil være et uriktig uttrykk å bruke) er nettopp gjort på konserter og med et minimum av mikrofoner. Lydteknikere tror visst at man får den beste lyden ved å ta opp ett og ett instrument for deretter å mikse det hele sammen og tilsette en saus av etterklang og hva det nå er. Muligens kan dette ha noe for seg på eksperimentell musikk og genre som jeg sjelden hører på. Men i forhold til Klassisk, Jazz, blues etc har jeg fortsatt til gode å høre et slikt opptak som gir meg lytterglede og følelse av å være til stede.

På klassisk jazz er slike opptak gjerne en katastrofe - i alle fall hørt med mine ører - og de ligger langt tilbake for mange av de opptakene som ble gjort på 50-60 tallet med enkelt utstyr, få mikrofoner, og der lydteknikeren måtte kunne sitt fag og vite hvordan mikrofonene skulle plasseres for å oppnå det ønskede resultat.

 

[Asbjørn]

Ser at kortvarig har lagt ut fire kutt i post 306, der han mener mye er gjort riktig. Har dessverre ikke noe anlegg å prøve disse kuttene på akkurat nå, så det hadde vært morsom om noen av dere lyttet i gjennom å kom med en tilbakemelding. Han går jo ganske hardt ut mot enkelte kjente artister og plateprodusenter, noe jeg må si meg veldig enig i. Det verste er Stockfisch Records synes jeg - blir rett og slett uvel nå jeg høre plater der i fra

Jeg fikk ikke til å spille av sporet BillBailey.wav. Førsteinntrykket var at de andre sporene låter bra med naturlig dynamikk. Kirkemusikken låter veldig riktig hos meg. Jazzorkesteret og koret låter som om de er litt langt unna. Kanskje de ville vært enda mer engasjerende med mer nivå i mellombassen? ("Trøkk" og rytmisk fundament?) Hos meg er det også en tendens til at messingblåserne i NewSecondLine.wav samler seg ved hver høyttaler, mens slagverket i midten blir ganske fjernt. Koret har en liten tendens til det samme, men ikke like markert.

Enig i kritikken av Stockfisch og lignende - det er ikke spesielt vakkert å se for seg en to meter høy drøvel henge og dirre mellom høyttalerne.

 

[grammofon]

Ser at kortvarig har lagt ut fire kutt i post 306, der han mener mye er gjort riktig. Har dessverre ikke noe anlegg å prøve disse kuttene på akkurat nå, så det hadde vært morsom om noen av dere lyttet i gjennom å kom med en tilbakemelding. Han går jo ganske hardt ut mot enkelte kjente artister og plateprodusenter, noe jeg må si meg veldig enig i. Det verste er Stockfisch Records synes jeg - blir rett og slett uvel nå jeg høre plater der i fra

Jeg fikk ikke til å spille av sporet BillBailey.wav. Førsteinntrykket var at de andre sporene låter bra med naturlig dynamikk. Kirkemusikken låter veldig riktig hos meg. Jazzorkesteret og koret låter som om de er litt langt unna. Kanskje de ville vært enda mer engasjerende med mer nivå i mellombassen? ("Trøkk" og rytmisk fundament?) Hos meg er det også en tendens til at messingblåserne i NewSecondLine.wav samler seg ved hver høyttaler, mens slagverket i midten blir ganske fjernt. Koret har en liten tendens til det samme, men ikke like markert.

Enig i kritikken av Stockfisch og lignende - det er ikke spesielt vakkert å se for seg en to meter høy drøvel henge og dirre mellom høyttalerne.

Hvilket anlegg brukte du til lyttingen?

 

[Asbjørn]

Mitt vanlige, som beskrevet i signaturtråden. ReadyNAS->Logitech Transporter->DEQX HDP4->6x Hypex UcD->aktivt drevne dynaBel Euforia og DIY sub med XLS-elementer i lukket kasse. Litt livlig rom med lite akustisk behandling. Jeg pleier å henge opp noen Rockwool-paneler ved finlytting, men gjorde ikke det nå. Det strammer vanligvis opp stereoperspektivet. På andre gode innspillinger, f eks Claire Martin's "Hot Coffee" som B&O visstnok bruker som referansespor, er det et klart definert senterbilde av vokalen, men litt utflytende i kantene på grunn av den høye andelen reflektert lyd hos meg. På noen innspillinger, eksempelvis Kvålsvolls anbefalte Ensemble HD Live at the Happy Dog strekker stereoperspektivet seg godt utenfor høyttalerne. Det skjedde ikke med kortvarigs testspor.

Det hadde vært interessant å vite mer om hvordan disse opptakene har blitt gjort, spesielt mikrofonteknikken. Mangelen på nivå i mellombassen og det manglende senterbildet tyder muligens på at man har brukt noe sånt som et XY-par av kardioider på noe lengre avstand enn ønskelig. Kanskje kortvarig kan fortelle litt mer om det?

http://www.tufts.edu/programs/mma/mrap/StereoMicTechniques.pdf
http://old.hfm-detmold.de/eti/projekte/semesterarbeiten/hauptmikro/hauptmikro_en.html