Jeg synes alle formater har noe ved seg. Etter å ha hatt de selv over tid.
Kassetter var jo helt genialt. Både i bilen og i stua. De tålte ganske mye les: Fest, orgie, fylleslag osv.
Hadde du en Bic kulepenn dagen etter så var greia løst.
Så kom Sony med sin utrolig gode walkman (min var rød) Det var på 80 tallet engang hehe...
Men selvsagt LP plater var jo greia med "live" cover i hånda. Ingenting slår det uansett..
Så kom den første cd spilleren. Det husker jeg godt fordi jeg kjøpte med en gang.
Vi trodde blindt på det som ble lovpriset.
Etter hvert ble det bra. Dac kom og det ble bedre ( og noe så inni satans dyrt)
Så var det streaming: Squeezebox og greier. Zappe seg gjennom artister og låter
som fikk en med sterk ADHD til å framstå som en regelrett sofasliter.
Etter en tids detox, (er forsatt på avrusing) klarer jeg nå å kose meg med et cover
og høre ei hel plate med samme artist.
Dette selv om ikke Bandet/artisten står 40 meter ut i lokalet med cymbaler som spres seg
flere kilometer ut på siden. Og at du kan høre at bassisten ikke har fått seg noe på 3 dager osv osv...
Har bare brukt 40 år på å komme tilbake til start (ikke fikke jeg 2000 kr heller ved passering)
Men som sagt, alle formater har noe ved seg

Voksruller sluket, hvor gammel er du egentlig?
Men du har helt rett, nå er tiden for å skaffe seg vinyl til en betalbar pris.
Mvh
Lasse
