Det er pragmatisme, snarere enn drakonisme som ligger bak mine holdninger og min tvil i sakens anledning.
Jeg kan bare gjenta at problemkomplekset er for stort til å avfeie det på den svært forenklede måten enkelte gjør.
Honkey
Heri ligger nok også mye av det som tydeligvis skaper problemer her.
For meg er denne saken først og fremst et verdispørsmål og noe som handler om menneskesyn og menneskeverd. For andre er denne problematikken tilsynelatende uten interesse og man ser på det hele med en distansery, kynisk pragmatisme og konsenterer seg mest om hvordan man skal innrette seg for at samfunnet skal se pent ut hos statistisk sentralbyrå.
Vi har det ikke forferdelig i Norge, og de fleste klarer å innrette og underkaste seg reglene, omgå dem uten for mye oppmerksomhet og har i apatisk oppgitthet innfunnet seg med tingenes tilstand.
Ser man demed på det hele som et verdispøsmål så blir det helt andre problemstillinger som blir viktig og aktuelle, og da er det riktig å se på hvilken filosofi, hvilket menneskeskyn og hvilken grad individet skal tillates å ta egne valg når disse strider mot politikernes retningslinjer for korrekt livsførsel.
Men pragmatikeren blir arg og leser personangrep og useriøsitet hvis verdispøsmål bringes på banen. De ønsker en kald og klinisk debatt som skal handle om statistikk, statlig propaganda og utelukkende være negativt fokusert. Alt skal dreie seg om skader, sykdommer, ulykker død og fortapelse.
Da er det ikke underlig at det stundom føles som vi diskuterer helt forskjellige saksområder.
