Jeg er enig med Alfdb, det er har blitt en tråd med mange fine refleksjoner der alle bidrar med gode innspill. En skikkelig ..ja, og.... tråd. Det liker jeg.
Jeg hadde et godt skjult poeng når jeg, som nevnt, litt hysterisk glad, skrev første innlegg. Jeg innser nemlig at et godt stereoanlegg for meg handler om Modenhet. Modenhet er en egenskap som gir liten mening uten kontekst. Jeg skal prøve å sette det i en sammenheng.
Den enkleste forklaringen, eller oversettelsen, på hva jeg mener med Modenhet i denne sammenheng, er evnen til å si at dette er godt nok (anlegget altså) - la meg glede meg over musikken.
Jeg føler jeg har kommet dit nå, og det som tok meg dit var et valg, ikke anlegget, ørene eller noe annet. For når alt kommer til alt så er det hjernen min som bestemmer hva jeg hører, opplever og ikke minst hva jeg synes om “inputen” jeg får. Velger jeg å si at dette er fint, ja så er det fint. Velger jeg å si at det er ikke fint, nei så er det ikke det. Henry Ford sa “enten du tror du kan eller ikke kan så har du rett”. Det samme gjelder her, bare i litt annen form.
Det er mange veier til Rom leser jeg i flere sammenhenger (omskriving av alle veier fører til Rom).
Jeg har undret over hva det betyr i HiFi sammenheng. Bakgrunnen for uttrykket er at det i keisertiden ble bygget et veisystem der alle ledet til Rom - fra alle landets riker. Uttrykket sier altså at du kan ta mange forskjellige veier, men allikevel havne på et sted, som forener alle veiene, Rom. Rom er en ganske konstant sammensetning av bygninger, infrastruktur, mennesker, kultur etc. (jada, jeg vet at Rom utvkiler seg). Mao, om du opplevde i Rom forrige uke er sjansen stor for at jeg opplever de samme konstantene om jeg reiser denne uke. I min logikk blir det musikken som er Rom i HiFi sammenheng.
Og det er da jeg undrer på uttrykkets betydning i HiFi sammenheng, for jeg har brukt uttrykket til å si at det finnes mange måter å oppnå den ideelle lyden. Når jeg tenker meg om så blir det som å si at det finnes mange måter å oppleve Rom med det perfekte lyset, været, temepraturen eller hva det måtte være. Hva med å bare oppleve Rom? Jeg har oppdaget at det krever Modenhet å si at du verden så fantastisk Rom er, til tross for at lyset ikke er perfekt, det kanskje er litt overskyet, luftfuktigheten gjør det klamt etc. Når summen av fokus på omkringliggende faktorer (i HiFi ville det vært hvordan diskanten, bassen, holografien, dynamikken etc er) blir større enn gleden av Rom, ja da har jeg valgt feil fokus. Det er den oppdagelsen jeg nå har gjort - jeg har blitt Moden. Jeg opplever at jeg gjennom et ganske enkelt oppsett og med kilde som ikke er i nærheten av hva jeg ville godkjent for litt tilbake, faktisk har større musikkglede enn noen gang. Jeg opplever Rom og er ikke så opptatt av været. Jeg vil bare utforske og glede meg over alt som finnes der - av kunst, ulike uttrykk, bilde, lyd.
Kunne jeg kommet dit uten å ha prøvd uttallige forsterkere, kilder, høyttalere, romdemping etc. etc.?
Kunne en musiker som sier “før spilte jeg fort og teknisk for å bevise meg selv, nå spiller jeg ikke en tone hvis ikke jeg synes den er vakker og hvis den er vakker vil jeg holde på den (les: spiller ikke fort lenger)" komme til den konklusjonen uten å spille fort først?
Jeg er av den oppfatning at det er mye glede i reisen. Jeg er også av den oppfatning at reising er meningsløst uten å nyte destinasjonen (les: musikken).
Med alle valgmuligheter som finnes innen HiFi er det lett å la fokuset på reisen ta over - litt som å bruke de to dagene jeg hadde i Rom til å planlegge tur til Venezia.
Jeg er bare så utakknemlig glad for at jeg har blitt Moden og enda har mange år igjen til å nyte modenheten. Det ønsker jeg for alle andre også.
Du verden som Rom er vakkert!
