Jeg sluttet ganske raskt å kjøpe nedlastede 24/96 etter å ha prøvd noen få ganger. Det er for mange oppsamplede CD-masters til at jeg vil bruke penger på sånne. Artikkelen du linker til ser på båndbredde, altså "96"-delen av 24/96. Når den er samme som på CD vet man at det er fusket med innspillingen.
Noe lignende skjer med bitdybden, altså "24"-delen av 24/96. Den sier hvor stor forskjell det kan være på sterkeste og svakeste signal. En 24-bits innspilling har ca 140 dB dynamikk tilgjengelig og en 16-bits har 96 dB. Et symfoniorkester kan kanskje greie 120 dB dynamikk mellom ffff og pppp. Dette var ett av de viktigste argumentene for hirez - å kunne gjengi den virkelige dynamikken i musikk når CD blir for trangt. Det trengs omtrent 20 bits for å gjengi det dynamiske spennet.
Da blir jeg
seriously pissed når jeg kjøper en 24-bits innspilling og finner ut at den er mastret som enhver CD fra høyden av the loudness war. Jeg har flere eksempler på "24-bits-innspillinger" med bare 12-13 dB crest factor (altså forskjellen på sterkeste signal og gjennomsnittsnivået, et mål på hvor mye av den tilgjengelige dynamikken som brukes til noe fornuftig). Et grelt eksempel er Barb Jungr "Walking in the Sun" på Linn Records (2006, angivelig 24 bits/44.1 kHz "Studio Master"). Den låter direkte dårlig, og en kjapp titt på bølgeformen viser hvorfor. Ihjelkomprimert og peak-klippet i like stor grad som kommersielle heavy metal-CDer som man impulskjøper på bensinstasjon. Det er ille nok å kaste bort mesteparten av dynamikken på en CD, men her kastet man bort 8 bits ekstra uten engang å tenke over hvor mye dynamikk man gir slipp på. Og det er den snille tolkningen, den ikke-fullt-så-snille tilsier at man svindler kundene med viten og vilje ved å lure på dem undermåls vare.
Da er det ikke noe poeng i å betale for hirez, spør du meg. Eneste garantert ærlige kilde jeg har funnet så langt er
Blue Coast Records. Der får man hva man betaler for, men vareutvalget er begrenset og nedlastingsprosedyren tungvint. Jeg har heller ikke fått noen dårlige opplevelser fra Gubemusic ennå, men jeg har ikke rukket å teste alt der. Ennå. Naim Label og Linn Records frarådes. Too much monkey business i de stikkprøvene jeg har gjort.
Her er nevnte Barb Jungr, "Walking in the Sun", nedsamplet av meg til 16 bits for å kunne mates gjennom MasVis (det påvirker ikke disse resultatene). Til sammenligning har levende musikk alt fra 18 dB crest factor og oppover mot 26-28 dB for spesielt dynamiske stykker. Denne er ikke levende, den er drept: