Herlig kronikk i VG om LP-samlinger

[Asbjørn]

Musikk skulle plutselig renne som vann, eller som ordre fra en server, uten særmerker, uten håndfaste bevis, uten lukt, uten smak. Alt skulle plutselig være strømlinjeformet, tettpakket, tilgjengelig ved et enkelt tastetrykk.

Problemet er at da dette skjedde, forsvant dessverre sjelen også.

Slik er det.

Er ikke det å snu det hele på hodet?

Musikk, spilt live, eksisterer bare i øyeblikket. Der og da, mellom musikerne og publikum. Når siste tone dør ut, er det bare et minne om en opplevelse og kanskje en forhåpning om neste konsert. Det er musikkens natur at den er forgjengelig og alt annet enn håndfast.

Innspillingene har derimot hatt karakter av fysiske gjenstander, men de er ikke musikken, bare lagringsmedium og innpakning. Klart det er glede i ritualet med å sette på en LP og studere cover art mens musikken spiller, men for meg er det minst like mye glede i å sette en server i shuffle og få overraskelser med sanger jeg nesten hadde glemt og uventede overganger mellom sanger og artister. Det er heller ikke så dumt å digitalisere en LP og høre på "vinyl" i bilen eller på et fly.

Men LP-samlingen min får du aldri, Sluket. Den blir stående her.

 

[Sluket]

Nå var du rent lyrisk, AssBear! Og LP-samlingen din har jeg sikkert fra før...

 

[slowmotion]

Asbjørn, jeg har ikke noe enkelt svar.

Men for meg er musikk veldig fysisk, enten man er på konsert, eller spiller piano, for eksempel.

Der er en del av et hele.

 

[Cobra2]

Setter eg på ei vinyl-skive, så hører eg gjennom hele a og b sida. Uten unntak (så sant eg ikkje blir avbrutt og må gjennomføre samleie e.l.). Sånn ska det vær!

Omvent, Townes: Avbryt samleiet og sett på en skive!

Hvorfor fikk jeg et slik "Drømmekvinnen - 10" bilde i hodet nå?

 

[Bjørn ("Orso")]

For min del lyttet ikke alltid fra "A til Å" med vinyl, ikke med kassett, ikke med CD og heller ikke nå med harddiskbasert. Er det et viktig og hellig mål i seg selv? Det skjer primært de første gangene jeg hører en ny plate for å bli kjent med alle sporene noen ganger. En del spor trenger man tross alt litt tid på å like. Etter det, blir det uansett som regel noe hopping. Hender hele albumet er bra og da lytter jeg som oftest på alt, men som regel er det noen sanger jeg ikke orker å høre hver eneste gang. Er jeg vantro? Unntaket er når jeg har musikk i bakgrunnen. Da ruller hele platen nesten alltid. Men i sweetspot med aktiv lytting vil jeg ha de beste sjelsettende opplevelsene og tiden er for kort til å lytte på spor som ikke berører en særlig.

Har selv vurdert vinyl. Ene og alene p.g.a. musikken ofte er mindre komprimert der. Nostalgi og følelsen av å legge på plate, knitring osv. betyr lite for min del. Men nå ser det ut til at loudness war kan få seg et knekk med den nye EBU standarden. Da vinner man ikke lenger noe på komprimering. Så da blir det neppe vinyl.

Men egen musikksamling på server og styring med geniale J.River vil jeg ha inntil videre. Da har jeg tross litt eierfølelse, ikke avhengig av et begrenset avspillingsprogram og ikke må jeg være tilkoblet til internett.

Tok forøvrig frem en kassettspiller her forleden for å høre på noen eldre kassetter jeg ikke har tilgjengelig i andre format. Fy flate for en dårlig og innelukket lyd! Vet ikke om den gamle Nikko spilleren var halveis ødelagt, men den ble fullstendig grust av MP3 i 192 kbps fra Spotify med samme låtvalg. Nikkoen står nå klar til å kastes på fyllinga.

 

[Bjørn ("Orso")]

Er forresten ikke sikkert det bare det fysiske og historiene til innkjøpene folk savner. De savner også ubevisst bedre musikkkvalitet. Mindre komprimering og kanskje også høyttalerne de hadde fra den tiden var av høyere kvalitet. Typisk toveis høyttalere med store elementer mot dagens treveis og små elementer.

 

[bambi]

Andres historier i denne tråden har gitt meg mot til å også komme ut av skapet, som en som har solgt vinylsamlingen sin i et anfall av ungdommelig bevisstløshet. For min del skjedde det i forbindelse med at jeg byttet min gamle forsterker Sansui AU-217 med Electrocompaniet ECI-1 en gang på tidlig 90-tall, og oppdaget til min forundring at den ikke hadde platespillerinngang, tenkte fuck it - nå er jo alt cd uansett, og solgte hele dritten til han griske blodsugeren som hadde bruktsjappe på et kjøpesenter i Akershus et sted. Solgte alt sammen, med unntak av én skive, nemlig en gammel pressing av Led Zeppelin II som jeg hadde fått av gamlingen siden han hadde kjøpt den når den kom ut, men ikke er noen stor fan av Zeppelin. Jeg liker å tro at jeg berger selvrespekten min på akkurat den skiva, at jeg kan seg meg i speilet og si til meg selv at jeg solgte iallfall ikke den.

Etterpå fulgte omtrent 20 år med digitalt cd-lyd helvete for mitt vedkommende, og en rastløshet som brukte lang tid på å forsvinne, før jeg fikk råd og kunnskap nok til å kjøpe anlegg som låter bra på cd også. Men det går bra med meg nå, og jeg planlegger å starte med vinyl igjen. Streaming har jeg null interesse for.

 

[erato]

men for meg er det minst like mye glede i å sette en server i shuffle og få overraskelser med sanger jeg nesten hadde glemt og uventede overganger mellom sanger og artister. Det er heller ikke så dumt å digitalisere en LP og høre på "vinyl" i bilen eller på et fly.

Det gjør jeg også i bilen ... og det dekker det behovet. Har noen titals Gb med 192 kb/s MPs på en stick.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Begynte å kjøpe vinyl tidlig 70 tallet og var vel en av de (få?) som aldri stoppet. Det var ikke lett å være vinylkjøper på 90 tallet, spesielt siste del var vanskelig, ikke var det mange nye utgivelser og det var også så og si umulig å få tak i her til lands. US/UK ble redningen.

Mot slutten av 90 tallet begynte det å dukke opp flere og flere såkalte lydlabler og interessen for GOD lyd tok seg opp og dermed også utvalget. Er veldig glad for at jeg aldri ga opp, selv om jeg holdt på å gå på en smell midt 90 da det var noen interesenter som ville kjøpe hele greia. Digitalt begrenses til CD og da kun titler som ikke er utgitt på vinyl.

Har nok et mer avslappet forhold til dette i dag, den ivrigste samleren i meg er nok i dvale men jeg kjøper fortsatt bra med vinyl i løpet av et år.

 

[Kaare G. Opsahl]

Beundrer de som klarer å ta vare på slike ting på en fornuftig måte. Det gjør ikke jeg. Jeg er en vinyldrapsmaskin og da tar jeg avspillere og slikt med i betraktningen. har forøvrig intet problem med å høre hele skiver over harddisk. noe annet er et jævlig stress.

 

[mana]

Min hovedkonklusjon (gjelder primært for meg, ikkje sikkert det stemmer for andre) er:

Setter eg på ei vinyl-skive, så hører eg gjennom hele a og b sida. Uten unntak (så sant eg ikkje blir avbrutt og må gjennomføre samleie e.l.). Sånn ska det vær!

Starter eg et album fra flacoteket via sbt'en, er det 94.73% sannsynlighet for at utålmodigheten tar overhånd, og eg switcher over til ei anna skive. Ikkje bra!

Og sånn går nu dagan.

Håper bare eg aldri blir en sånn 50 åring som sitter langt nedi drammeglaset på ei mørk bule og angrer bittert over at eg kvittet meg med flere tusen cd'er
Vinyl har eg aldri vært innom tanken på å si farvel til.

Du mente vel avbrutt av møte i sameiet;D

 

[ErosLoveking]

kunne vært en fin føljetong på sentralen;

"Hvilke skiver har du pult til"

Noen som tar på seg oppgaven å starte opp?

 

[Dr Dong]

kunne vært en fin føljetong på sentralen;

"Hvilke skiver har du pult til"

Noen som tar på seg oppgaven å starte opp?

Med eller uten hodetelefoner?

 

[Pink_Panther]

Prøvde dette mens "Nei så tjukk du har blitt" gjallet i bakgrunnen. Ikke vellykket.

 

[Steinar_Lund]

Wish you were here

 

[Steinar_Lund]

Elvis-klassikeren "[It's just a] Hand Job"

 

[Steinar_Lund]

Og mens vi nå en gang er i gang - sakset følgende fra HFS' forside:
Nyheter | Lyd & Bildesprutsikker-tradloshoyttaler

 

[ErosLoveking]

Tilbake til opprinnelsen for tråden.
Har hørt om mye anger oppgjennom årene. Stakkars jævlar som kvittet seg med vinylen på CD-mediets alter, "blodige" skilsmisser og samlivsbrudd.

Men vi er forskjellige og heldigvis for det, respekter andres valg, jeg er bare glad til for ikke enda flere samler på bruktvinyl.

 

[Bartesam]

Blir mye mere til oss som er klin kokos på dette området

 

[Steinar_Lund]

For min del lyttet ikke alltid fra "A til Å" med vinyl, ikke med kassett, ikke med CD og heller ikke nå med harddiskbasert. Er det et viktig og hellig mål i seg selv? Det skjer primært de første gangene jeg hører en ny plate for å bli kjent med alle sporene noen ganger. En del spor trenger man tross alt litt tid på å like. Etter det, blir det uansett som regel noe hopping. Hender hele albumet er bra og da lytter jeg som oftest på alt, men som regel er det noen sanger jeg ikke orker å høre hver eneste gang. Er jeg vantro? Unntaket er når jeg har musikk i bakgrunnen. Da ruller hele platen nesten alltid. Men i sweetspot med aktiv lytting vil jeg ha de beste sjelsettende opplevelsene og tiden er for kort til å lytte på spor som ikke berører en særlig.

Har selv vurdert vinyl. Ene og alene p.g.a. musikken ofte er mindre komprimert der. Nostalgi og følelsen av å legge på plate, knitring osv. betyr lite for min del. Men nå ser det ut til at loudness war kan få seg et knekk med den nye EBU standarden. Da vinner man ikke lenger noe på komprimering. Så da blir det neppe vinyl.

Men egen musikksamling på server og styring med geniale J.River vil jeg ha inntil videre. Da har jeg tross litt eierfølelse, ikke avhengig av et begrenset avspillingsprogram og ikke må jeg være tilkoblet til internett.

Tok forøvrig frem en kassettspiller her forleden for å høre på noen eldre kassetter jeg ikke har tilgjengelig i andre format. Fy flate for en dårlig og innelukket lyd! Vet ikke om den gamle Nikko spilleren var halveis ødelagt, men den ble fullstendig grust av MP3 i 192 kbps fra Spotify med samme låtvalg. Nikkoen står nå klar til å kastes på fyllinga.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver innledningsvis. På album man kjenner, blir det gjerne noen favorittlåter man gjerne hører på, og noen låter man gjerne er litt mer likegyldig til. Ok, på en cd-spiller kan man programmere slik at man kutter ut de sistnevnte, men underveis i lytteseansen får man kanskje inspirasjon til å høre låter fra andre album, og da er det greit å kunne sitte på stumpen sin i godstolen og legge låtene ut til avspilling, og slippe den forsmedelige utmarsjen til cd-spiller og platearkiv, finne fram de platene disse låtene er på, og så gå helt tilbake til lytteposisjonen. Iallfall når man er så makelig anlagt som Lund.

 

[Hedde]

..... jeg er bare glad til for ikke enda flere samler på bruktvinyl.

Etter å ha lest deler av denne tråden er jeg ikke så sikker på at jeg ønsker mere brukt vinyl.

 

[bambi]

Alle kan jo gå på en smell og bli knocka. Men det er ikke det samme som at man har tapt. Tapt har man først gjort når man ikke reiser seg igjen.

 

[ErosLoveking]

..... jeg er bare glad til for ikke enda flere samler på bruktvinyl.

Etter å ha lest deler av denne tråden er jeg ikke så sikker på at jeg ønsker mere brukt vinyl.

hva vet du om hvor digitalfila di har vært?

 

[vredensgnag]

Da jeg separerte meg, skulle vi dele boet, og vi gikk til slutt løs på vinylen og CDene. Vi sloss ikke over en eneste plate eller CD - det hun ville ha syns jeg var helt greit, det jeg ville ha syns hun var helt greit. Vi måtte le - hva hadde vi egentlig felles?
Så det at vi gikk hver vår vei var innlysende det beste.