Albumstafetten 24

[Townes]

Her har det skjedd litt i løpet av helgen ser jeg ???
Hva skjer med stafetten ??? Blir det forbud mot slakt og latterliggjøring også???

Ja, nå må du skryte vilt og uhemmet av siste Satyricon.

 

[H.R]

Husk kritikk og ærlige meninger frabes. Plutselig mistet hele stafetten sin verdi...sørgelig....

 

[Drammen lyd]

Hva med å åpne en moderatorfri tråd hvor pryl og personangrep er en selvfølge

 

[rolfozzy]

Har deltatt i mange stafetter, og funnet det veldig underholdende. Har hatt en pause på noen stafetter, men har tenkt at nå er det på tide og bli med igjen.

Men jeg vet ikke riktig. Ikke å kunne komme med hva jeg egentlig mener om ting, og å bli overvåka. Kanskje bli moderert bort for bruk av feil ord. Ikke noe greit det syns jeg. Får tenke nøye over det.

 

[B Rasse]

skjer'a?

 

[Townes]

Det er jo egentlig såre enkelt...

Dersom du ikke tåler å høre at andre misliker (kanskje hardt og intenst) skiva du nominerer, ikke meld deg på.

Om den enkle grunnregelen følges tror eg stafetten er liv laga fortsatt. Men om man skal knebles som om det er et fora på en Nord-koreansk nettside, så synger stafetten på siste verset for min del.

 

[Drammen lyd]

Det er jo egentlig såre enkelt...

Dersom du ikke tåler å høre at andre misliker (kanskje hardt og intenst) skiva du nominerer, ikke meld deg på.

Om den enkle grunnregelen følges tror eg stafetten er liv laga fortsatt. Men om man skal knebles som om det er et fora på en Nord-koreansk nettside, så synger stafetten på siste verset for min del.

Støttes

 

[OAlex]

Tja. Jeg tror ikke det er så ille siden min opprinnelige formulering om tyveri er ikke redigert bort.

 

[Handsoer]

Rolig i svingene. Les Høvdingens synspunkter en gang til. Heller ikke han har noe å utsette på det som er skrevet om musikken. Så her er det bare å slakte i veg!
Personangrep har ingenting i denne tråden å gjøre. regner med at alle er enige i det.
Så får vi heller være enige om å være (litt) uenige om hvor grensen går.
Men; det må selvsagt ligge en forståelse i bunnen: Uansett hva jeg sier om et album, så sier det ingenting om hva jeg mener om de som har andre synspunkter på albumet. Tar du kritikk av ditt favorittalbum som kritikk av din egen person så får du nominere noe annet.

Da håper jeg vi kan gå videre.

 

[Dazed]

Sånn helt apropos, så ønsker jeg personlig å få definert "personangrep", og hvor grensen går for hva som er ukseptabelt, for det er det åpenbart delte meninger om. Ikke bare i denne tråden.

 

[Griffenfeldt]

Jeg skipper den siste anmeldelsen min til Tirsdagen. Ser ingen verdi i å delta så lenge tråden har sklidd ut.

 

[Høvdingen]

Sånn helt apropos, så ønsker jeg personlig å få definert "personangrep", og hvor grensen går for hva som er ukseptabelt, for det er det åpenbart delte meninger om. Ikke bare i denne tråden.

Start en tråd under Kommentarer om forumet, så kan vi diskutere det der.

 

[Townes]

Jeg skipper den siste anmeldelsen min til Tirsdagen. Ser ingen verdi i å delta så lenge tråden har sklidd ut.

Men å levere anmeldelsen vil bidra å få den back on track...

 

[BurntIsland]

Jeg er ikke fornøyd med måten det ble moderert på; derimot er jeg svært fornøyd med stafetten forøvrig - så langt; alle anmeldelser levert unntatt en, og høy deltagelse. At en person mistet sansen for proposjoner en stund bør ikke ta vekk fokuset fra anmeldelsene og engasjementet

 

[united]

Er det en skummel plate?
Hvis ikke, kan jeg muligens være en backup for å anmelde den?

Har stått på utsida og fulgt med. Syns vel det ville vært synd hvis støy fra én person (kan jeg forresten si det?) skal få velte en ellers skikkelig bra utgave av stafetten.

Bare det ikke er synter, støy, glam, rap, metall, tungrock, jazz, klassisk, disco, satanrock, trommemaskiner og syngedamer så kan det gå.

 

[BurntIsland]

du har vel allerede kommentert Little Feat såvidt, men Vortexsurfer mangler.. og så har vel Griffenfeldt/ Pål Laroid annonsert at han sannsynligvis ikke kommer til å levere sin Blue Aeroplanes anmeldelse på tirsdag..

 

[janfrt]

Det er jo egentlig såre enkelt...

Dersom du ikke tåler å høre at andre misliker (kanskje hardt og intenst) skiva du nominerer, ikke meld deg på.

Om den enkle grunnregelen følges tror eg stafetten er liv laga fortsatt. Men om man skal knebles som om det er et fora på en Nord-koreansk nettside, så synger stafetten på siste verset for min del.

Har ikke flere "Liker".

Synes det plutselig ble veeeldig lavt under taket her når det gjelder hva som kan ytres.

Kommer uansett med min anmeldelse på tirsdag og ser frem til en skikkelig slakt av min nominerte skive i morgen.

 

[Karmana]

Nominerer innlegg 307 til månedens bilde Av og til kan et bilde si mer enn all verdens ord!

 

[Drammen lyd]

Nå får vi bare drite i hva som har vært og hva som har blitt sakt, så fortsetter vi denne gode tråden som den alltid har vært.

 

[Kaare G. Opsahl]

jeg slettet en del av mine innlegg vedr. tyverignålet, grunnet at jeg ikke ønsket å spamme ned tråden med negativ OT. for min del blir det å fortsette i samme stilen dvs grove personangrep på artister og mye usaklig vrøvl. Sting er en kødd blant annet. til de som truer med å ikke delta i stafetten grunnet dette. Voks opp. for faen! hvor tandre skal man tillate seg å være

 

[clash]

For meg som har fulgt dette fra sidelinjen har dette vært noen merkelige dager.
Har fulgt denne tråden lenge. Håper dere får stafetten på sporet igjen.
Plukker opp mange gode tips herfra.
Little Feat og Foxygen er allerede bestilt fra denne runden.

 

[Townes]

Vært merkelige dager for oss som følger det fra innsiden også...

 

[Kaare G. Opsahl]

mitt tidlig bidrag for å få tråden på sporet

Kevin Coyne -Matching Head and Feet (1975)
10 låter, ca 46 minutter

Musikanter på platen:
• Kevin Coyne - vocals
• Gordon Smith - semi-acoustic, electric and slide guitars
• Andy Summers - electric guitars
• Tim Penn - keyboards
• Archie Legget - bass [1]
• Peter Woolf - drums and percussion
• Chris Mercer - tenor saxophone
• Bud Beadle - baritone saxophone
Steve Gregory - tenor clarinet and flute

Merker meg Andy Summers senere guitarist I The Police var en del av gjengen. Ellers er det fløyter, klarineter og annet. Det er mulig med fløyte I annen musikk enn prog, har jeg nå konstatert. Kevin arbeidet som Psykiatrisk pleier I en tre års periode på 60 tallet noe som tildels preger tekstene hans. Mannen har skrevet et knippe bøker og diktsamlinger. Han har en betydelig produksjon som kunstmaler, har produsert filmer osv. Et multitalent.

Jeg har selvsagt aldri hørt om mannen langt mindre lyttet til produksjonen hans. Det er aldri for sent å oppdage ny musikk. Dette er en 2013 plate for meg. Den er også suverent den beste platen I 2013. Denne mannen har fristet svært mange artister ut I tyveriets mørke verden.

Dette er en av de beste formidlere jeg har lånt øre til. Fantastisk vokalarbeide. Det minner om mange som Roky Ericsson, James Brown, Jim Morrison, en engelsk, desperate versjon av Randy Newman. Det er galskap, raseri, tristesse, melankoli, medfølelse I en fantastisk miks. Kevin aviste et tilbud om å etterfølge Jim Morrison som vocalist I The Doors (han likte ikke skinnbukser) Av og til minner Kevin om en ravenede gal og sinna pubpianist. Musikken har elementer av blues, jazz, rock og variettemusikk.

Platen er aldeles fantastisk og en vitamininnsprøyting for å unngå høstdepresjonen. Jeg har bare hørt denne skiva. Det skal jeg fortsette med lenge. Jeg gleder meg til å utforske resten av produksjonen.

Det er dette som er så fett med Albumstafetten. Det å oppdage sånne perler.

En solid 10

 

[utgatt60135]

Jeg synes Høvdingen og Bjørn har gjort en god jobb her når det først ble varslet. Takk for mod dere! Jeg er ikke uenig i det dere skriver. Det er jo såklart overdramatistert og egentlig latterlig at valg av ord skal få så mye etterspill og jeg kan beklage det, men om jeg har vært standhaftig så har motdebatantene vært omtrent like standhaftige. Og synd at det går på personkarakter uansett. For meg så ble det et prinsipp, men vi får bare bli enige om å være uenig. OAlex: Vi kan vel ikke forvente at mod/sjef setter seg inn i låtene så det er neppe vurdert. Men vi får la det ligge nå. Mer trist er det at finger´n og Townes fortsetter å kjøre på etter at Høvdingen har gitt sin vurdering. Dette med å tåle hverandres musikk er vel ikke noe jeg har sett som noe problem i albumstaffen (kanskje det var noe i begynnelsen dog) og det har heller ikke vært et tema her selv om noen innbilder seg det.

Jeg hadde egentlig tenkt å slette min bruker fordi jeg følte at "Lyngen" i andres øyne har blitt trukket for langt unna den jeg egenlig er, men det går seg kanskje til så jeg får heller ta en pause inntil videre. Albumstafetten er jeg dessverre ferdig med.

 

[Kaare G. Opsahl]

Innlegget var ikke rettet mot deg. selv om jeg skjønner at du tror det

 

[B Rasse]

Har såvidt toucha innom Matching Head and Feet, verkar å vera ei kjempekul plate.
Stafetten gir stadig bra inputs. Det er her eg plukkar opp flest tips. Eg har tenkt å vera med på 24 rundar til.

 

[janfrt]

mitt tidlig bidrag for å få tråden på sporet

Kevin Coyne -Matching Head and Feet (1975)
10 låter, ca 46 minutter

Musikanter på platen:
• Kevin Coyne - vocals
• Gordon Smith - semi-acoustic, electric and slide guitars
• Andy Summers - electric guitars
• Tim Penn - keyboards
• Archie Legget - bass [1]
• Peter Woolf - drums and percussion
• Chris Mercer - tenor saxophone
• Bud Beadle - baritone saxophone
Steve Gregory - tenor clarinet and flute

Merker meg Andy Summers senere guitarist I The Police var en del av gjengen. Ellers er det fløyter, klarineter og annet. Det er mulig med fløyte I annen musikk enn prog, har jeg nå konstatert. Kevin arbeidet som Psykiatrisk pleier I en tre års periode på 60 tallet noe som tildels preger tekstene hans. Mannen har skrevet et knippe bøker og diktsamlinger. Han har en betydelig produksjon som kunstmaler, har produsert filmer osv. Et multitalent.

Jeg har selvsagt aldri hørt om mannen langt mindre lyttet til produksjonen hans. Det er aldri for sent å oppdage ny musikk. Dette er en 2013 plate for meg. Den er også suverent den beste platen I 2013. Denne mannen har fristet svært mange artister ut I tyveriets mørke verden.

Dette er en av de beste formidlere jeg har lånt øre til. Fantastisk vokalarbeide. Det minner om mange som Roky Ericsson, James Brown, Jim Morrison, en engelsk, desperate versjon av Randy Newman. Det er galskap, raseri, tristesse, melankoli, medfølelse I en fantastisk miks. Kevin aviste et tilbud om å etterfølge Jim Morrison som vocalist I The Doors (han likte ikke skinnbukser) Av og til minner Kevin om en ravenede gal og sinna pubpianist. Musikken har elementer av blues, jazz, rock og variettemusikk.

Platen er aldeles fantastisk og en vitamininnsprøyting for å unngå høstdepresjonen. Jeg har bare hørt denne skiva. Det skal jeg fortsette med lenge. Jeg gleder meg til å utforske resten av produksjonen.

Det er dette som er så fett med Albumstafetten. Det å oppdage sånne perler.

En solid 10

Har ikke flere "Liker", men jeg hadde jo håpet på en skikkelig slakt av denne utgivelsen. Flott beskrivelse og begrunnelse, Finger´n.

 

[rolfozzy]

mitt tidlig bidrag for å få tråden på sporet

Kevin Coyne -Matching Head and Feet (1975)
10 låter, ca 46 minutter

Musikanter på platen:
• Kevin Coyne - vocals
• Gordon Smith - semi-acoustic, electric and slide guitars
• Andy Summers - electric guitars
• Tim Penn - keyboards
• Archie Legget - bass [1]
• Peter Woolf - drums and percussion
• Chris Mercer - tenor saxophone
• Bud Beadle - baritone saxophone
Steve Gregory - tenor clarinet and flute

Merker meg Andy Summers senere guitarist I The Police var en del av gjengen. Ellers er det fløyter, klarineter og annet. Det er mulig med fløyte I annen musikk enn prog, har jeg nå konstatert. Kevin arbeidet som Psykiatrisk pleier I en tre års periode på 60 tallet noe som tildels preger tekstene hans. Mannen har skrevet et knippe bøker og diktsamlinger. Han har en betydelig produksjon som kunstmaler, har produsert filmer osv. Et multitalent.

Vis vedlegget 222712

Jeg har selvsagt aldri hørt om mannen langt mindre lyttet til produksjonen hans. Det er aldri for sent å oppdage ny musikk. Dette er en 2013 plate for meg. Den er også suverent den beste platen I 2013. Denne mannen har fristet svært mange artister ut I tyveriets mørke verden.

Dette er en av de beste formidlere jeg har lånt øre til. Fantastisk vokalarbeide. Det minner om mange som Roky Ericsson, James Brown, Jim Morrison, en engelsk, desperate versjon av Randy Newman. Det er galskap, raseri, tristesse, melankoli, medfølelse I en fantastisk miks. Kevin aviste et tilbud om å etterfølge Jim Morrison som vocalist I The Doors (han likte ikke skinnbukser) Av og til minner Kevin om en ravenede gal og sinna pubpianist. Musikken har elementer av blues, jazz, rock og variettemusikk.

Platen er aldeles fantastisk og en vitamininnsprøyting for å unngå høstdepresjonen. Jeg har bare hørt denne skiva. Det skal jeg fortsette med lenge. Jeg gleder meg til å utforske resten av produksjonen.

Det er dette som er så fett med Albumstafetten. Det å oppdage sånne perler.

En solid 10

En av mine absolutte favoritter Kevin Coyne. Siden jeg hørte og så han første gang på NRK TV på 70tallet.

Men det jeg egentlig skulle nevne her er at Kevin Coyne har vært med i albumstafetten en gang før.

Jeg nominerte hans "Teddybears & Millionairs" en gang for en god stund siden.

 

[Kaare G. Opsahl]

skjønner ikke på hvilket grunnlag jeg skulle ha slaktet denne utgivelsen. Den traff meg midt i trynet

 

[Kaare G. Opsahl]

mitt tidlig bidrag for å få tråden på sporet

Kevin Coyne -Matching Head and Feet (1975)
10 låter, ca 46 minutter

Musikanter på platen:
• Kevin Coyne - vocals
• Gordon Smith - semi-acoustic, electric and slide guitars
• Andy Summers - electric guitars
• Tim Penn - keyboards
• Archie Legget - bass [1]
• Peter Woolf - drums and percussion
• Chris Mercer - tenor saxophone
• Bud Beadle - baritone saxophone
Steve Gregory - tenor clarinet and flute

Merker meg Andy Summers senere guitarist I The Police var en del av gjengen. Ellers er det fløyter, klarineter og annet. Det er mulig med fløyte I annen musikk enn prog, har jeg nå konstatert. Kevin arbeidet som Psykiatrisk pleier I en tre års periode på 60 tallet noe som tildels preger tekstene hans. Mannen har skrevet et knippe bøker og diktsamlinger. Han har en betydelig produksjon som kunstmaler, har produsert filmer osv. Et multitalent.

Vis vedlegget 222712

Jeg har selvsagt aldri hørt om mannen langt mindre lyttet til produksjonen hans. Det er aldri for sent å oppdage ny musikk. Dette er en 2013 plate for meg. Den er også suverent den beste platen I 2013. Denne mannen har fristet svært mange artister ut I tyveriets mørke verden.

Dette er en av de beste formidlere jeg har lånt øre til. Fantastisk vokalarbeide. Det minner om mange som Roky Ericsson, James Brown, Jim Morrison, en engelsk, desperate versjon av Randy Newman. Det er galskap, raseri, tristesse, melankoli, medfølelse I en fantastisk miks. Kevin aviste et tilbud om å etterfølge Jim Morrison som vocalist I The Doors (han likte ikke skinnbukser) Av og til minner Kevin om en ravenede gal og sinna pubpianist. Musikken har elementer av blues, jazz, rock og variettemusikk.

Platen er aldeles fantastisk og en vitamininnsprøyting for å unngå høstdepresjonen. Jeg har bare hørt denne skiva. Det skal jeg fortsette med lenge. Jeg gleder meg til å utforske resten av produksjonen.

Det er dette som er så fett med Albumstafetten. Det å oppdage sånne perler.

En solid 10

En av mine absolutte favoritter Kevin Coyne. Siden jeg hørte og så han første gang på NRK TV på 70tallet.

Men det jeg egentlig skulle nevne her er at Kevin Coyne har vært med i albumstafetten en gang før.

Jeg nominerte hans "Teddybears & Millionairs" en gang for en god stund siden.

fantastisk formidler. Tom Waits når han til kneskålene i min bok

 

[B Rasse]

Jeg nominerte hans "Teddybears & Millionairs" en gang for en god stund siden.

Yes! Albumstafetten 2, side 7, melding frå kjetinho .
http://www.hifisentralen.no/forumet/musikk-generelt/41938-albumstafett-2-a-7.html

 

[B Rasse]

fantastisk formidler. Tom Waits når han til kneskålene i min bok

Må få tatt ein kikk i den boka di ein dag

 

[Kaare G. Opsahl]

det er få som ikke har falt sammen i alkoholens klamme favnetak etter å ha bladd litt i den boka

 

[Handsoer]

Så Kevin Coyne på en legendarisk nattrock på NRK. I Opptak som pauseinnslag tror jeg. Han var alene med gitar, og så ut som om han kom rett fra lukket avdelig, og da ikke som ansatt! Vi satt som fjetret å så på. Mener bestemt at han hadde en litt spesiell gitarteknikk, ett grep som han bare flytta opp og ned på halsen. Konserten var kvintessensen av pønk, det var rått, direkte, utleverende, fengende og litt skremmende på en gang.
Denne er mye ryddigere og renere, men jeg syns den blir bare bedre og bedre for hver spilling.
Har bare etpar LP'er ('Millionairs..'' og ''Babble'' - med Dagmar Krause; den er langt ute den!), men det blir nok plass til etpar til i samlinga ja.

En strålende nominasjon av et glimrende album fra en fantastisk kunstner.

 

[Dazed]

Min anmeldelse av Coyne kommer først utpå dagen i morgen, så bare kjør debatt.

 

[janfrt]

skjønner ikke på hvilket grunnlag jeg skulle ha slaktet denne utgivelsen. Den traff meg midt i trynet

You never know! Litt kødd det der, selvfølgelig. Jfr. siste tidens diskusjon.

En gang på det tidlige 80-tallet ramlet jeg innom Sardines og der stilte fyren opp alene med gitar. Jeg har skrevet om den konserten tidligere. Det var en selsom opplevelse av en fyr som spilte og sang og levet seg inn i det han hadde skrevet. Han var jo igjennom mye dritt og døde bare 63 år gammel.

Andre skiver, foruten de som er nevnt ovenfor og som må trekkes frem er, synes jeg: Blame it on the Night og Marjorie Razorblade. Sistnevnte var en djevel av en sykepleier som stappet Coyne full av piller og annen angstfordrivende dritt.

 

[Kaare G. Opsahl]

skal kjøpe meg opp på mannen

 

[united]

Var på den fine konserten jeg også.
Mener lokalet fortsatt het Club7 da, men blander stadig sammen de to stedene, som jo var samme scene.
Bra plate, fin fyr.

Mine favoritter er Dynamite Daze, Millionaires and teddybears og Marjory Razorblade. Men aller best er liveinnspillinga In Living Black & White (1976). Der er blant annet en knall versjon av Turpentine, som kommer fra stafettplata.

 

[mikefish]

Har bare fått hørt gjennom denne Kevin Coine-plata en gang.Ganske bra var inntrykket mitt.Kjøpte nylig 'marjore razorblade' som jeg skal lytte grundig på etterhvert.Vil forøvrig nevne at Thomas Feldberg og Harald Are Lund skal kjøre en lang spesial om denne artisten utover vinteren.

mvh.s,

 

[janfrt]

Var på den fine konserten jeg også.
Mener lokalet fortsatt het Club7 da, men blander stadig sammen de to stedene, som jo var samme scene.
Bra plate, fin fyr.

Mine favoritter er Dynamite Daze, Millionaires and teddybears og Marjory Razorblade. Men aller best er liveinnspillinga In Living Black & White (1976). Der er blant annet en knall versjon av Turpentine, som kommer fra stafettplata.

He, he, når det gikk fra Club7 til Sardines husker jeg ikke, men du har sikkert rett. Det var mye tåke på den tiden. Og vi visste ikke alltid hvor vi var. Vi kom jo fra Bærum vet du, langt utpå landet.

In Living Black & White skal anskaffes; den har jeg ikke på vinyl.

@ mikefish: Det der er det bare å glede seg til. Tror ikke Harald Are og Feldberg kommer til å ta på dette med en harelabb, akkurat. Grundig, grundig blir det.