Hei.
Det er tydelig at det er en del misforståelser ute å går når det gjelder platespillergeometri.
Her er litt universell informasjon rundt emnet platespillergeometri:
Enhver geometri kan benyttes i enhver tonearm (om armen er riktig montert).
Dette innebærer at dersom armen er montert for en geometri, men man benytter en protraktor for en
annen geometri, kan man ende opp med at pickuphuset er (litt) skjev i forhold til "shellet" på tone-
armen. En slik skjevhet kan også oppstå dersom cantileveret er skjevt i forhold til pickupen (skadet)
eller på grunn av avik mellom forskjellige pickupers interne geometri (plassering av skruehull i forhold
til nål - mao. lengden på pickupen).
Det eneste som skiller de forskjellige geometriene fra hverandre er plasseringen av nullpunktene.
Alle som har utviklet sin "egen" geometri for platespillere, har stått på skuldrene til den som kom først;
Erik Løfgren. Man har benyttet seg av nøyaktig den samme matematikken (som Løvgren igjen lånte fra
Johannes Keplers beregning av planetenes eliptiske baner (no less!)) i alle senere beregninger. Løfgrens
forståelse av at - med synkende periferihastighet mot platas senter - måtte nullpunktene flyttes lenger
inn på platesiden - for å oppnå jevn (lav) forvrengning gjennom hele avspillingen - er enkel og genial.
Langt mer korrekt en Wilsons tidligere beregninger. Vi hadde klart oss helt utmerket med Løfgrens
geometri, selv om ingen andre - senere hadde kommet med sine "egne" geometrier.
Baerwald kopierte rett og slett Løfgrens (1) geometri og presanterte den som sin egen (han oppgir dog
Løvgren som kilde). Bauer, Seagrave og Stevenson flyttet nullpunktene noe lenger inn på platesiden.
Enhver to-punkts protraktor er universelle (og kan derfor brukes på enhver platespiller).
Alle protraktorene i handlen er basert på en av følgende geometrier; Løvgren (B), Løfgren(A)/Baerwald,
Bauer, Seagrave eller Stevenson - der
Løfgren(A)/Baerwald og
Stevenson er de klart vanligste.
Med to nullpunkt på protraktoren
vil hele geometrien stemme dersom cantileveret er paralell med
"stripene" i begge disse to punktene. Justering med to nullpunkt kan dog bli en langvarig affære da man
ikke oppnår 0 vinkelfeil i begge punktene - før overhenget også stemmer. Derfor foretrekker jeg High
Fidelitys metode fra 90-tallet der man først beregner og justerer overhenget
før man justerer HTA i
nullpunktene. En en-punkts protraktor vil også være universell og korrekt - dersom man kan beregne
overhenget i forkant.
Les mer om dette i Fidelity 1 eller Fidelity 56.
http://www.audiofidelity.no/comlete_mags/01.pdf
mvh
Gunnar Brekke