Jeg beklager at jeg ikke fikk laget noen anmeldelse av The Evens i går, det gikk litt krøll i datoene.
Derfor, litt seint, men heller ikke særlig godt:
For å ta det gode først, så synes jeg at trommisen ikke er så aller verst. Resten, derimot, må jeg bare betakke meg for.
Tre gjennomlyttinger har jeg gitt meg selv, og selv etter nitid lytting har jeg fremdeles til gode å finne noe som minner vagt om melodier. Det gjør det litt kinkig å si noe fornuftig om vokale prestasjoner, siden man ikke kan være sikker på hva de egentlig skal synge.....
Litt synd, egentlig, at gitaristen ikke er norsk, for da kunne han i det minste ha nytt godt av et gitarkurs i regi av Friundervisningen. Slik det er, er han begrenset til tre eller fire litt atonale akkorder (hvis det er det det er, da, og ikke bare tilfeldige fingerstillinger på gitarhalsen!). Han forsøker åpenbart å kompensere for dette ved å slå ytterst energisk over strengene, noe han også lykkes med. Høyt blir det, slik at den eneste som klarer å overdøve ham er trommisen. Forsåvidt greit, for trommisen kan ihvertfall spille.
Sorry. I det siste har det gått mye i Bach og Judy Garland her i tkr Towers. I slikt selskap faller The Evens til bunns som en stein med et blysøkke på. La gå, The Evens spiller rytmisk musikk, men mangel på melodier gjør dette umulig å svelge for meg.
For meg var dette som å høre Nirvana på en ytterst dårlig dag. Jeg gir det en 2/10.
mvh