Etter tilvenning til den mørkere siden tenkte jeg at denne skulle få seg en liten luftetur:
OM: Advaitic Songs
og mitt ute i låt nr 2 må jeg bare si at jeg er imponert.
Sjangerbalanding er ofte moro - og dette er bare storveis.
At de lener seg litt mot samtidsmusikk er bare flott.
Svinger litt gjør det også.
Mye fiolingnikking dog. (For de som ikke liker slikt)
Edit: Kom aldri med på Costello-toget. Hører med i den store gruppen av musikk jeg ikke forstår. Unnatatt er '
King of America', som er en av mine 50 på topp album ever. Litt merkelig egentlig.