En lørdag uten blues er ingen lørdag.
Buddy Guy, Junior Wells - Play The Blues (1972)
Buddy Guy, Junior Wells - Play The Blues (1972)

En dag uten blues er ingen dagEn lørdag uten blues er ingen lørdag.
Buddy Guy, Junior Wells - Play The Blues (1972)
![]()
Flott den der
Detta var tøft.Fant et eks. på Amazon,ser ut som en repress fra 2011.Er bestilt.Charles Caldwell - Remember me (Fat possum, 2004)
![]()
I frykt for the fab four overdose, så tar eg et lite avbrekk og forsetter med eneste utgivelse til en annen fabuløs type; bluesmann Charles Caldwell. Remember me er utgitt året etter hans død i 2003, og står som hans eneste utgivelse. Rå, elektrisk Mississippi blues i samme ånd som R.L. Burnside og Junior Kimbrough.
Sånn ska det låte! Ekte vare![]()
Er samme utgave som eg har. Trur ikkje den har vært på anna enn cd før i fjor.Detta var tøft.Fant et eks. på Amazon,ser ut som en repress fra 2011.Er bestilt.Charles Caldwell - Remember me (Fat possum, 2004)
I frykt for the fab four overdose, så tar eg et lite avbrekk og forsetter med eneste utgivelse til en annen fabuløs type; bluesmann Charles Caldwell. Remember me er utgitt året etter hans død i 2003, og står som hans eneste utgivelse. Rå, elektrisk Mississippi blues i samme ånd som R.L. Burnside og Junior Kimbrough.
Sånn ska det låte! Ekte vare![]()
![]()
Var populær hos meg på 60tallet den der.The Beatles - Beatles for sale (1964)
![]()
Da har boksen fått kvile noen timer, og man er klar for the fab four's fjerde skive. Kanskje de merket kjøret på denne tida? Ser mindre fornøyde ut på coveret i alle fall, og det gis rom for flere covere igjen, etter et album med kun egenkomponerte låter. Av de egenkomponerte låtene er det også et stemningsskifte - mot noe litt mørkere og mindre lystelig enn tidligere; No reply og I'm a loser sier vel sitt. I'll follow the sun har alltid vært en favoritt herfra. Nydelige harmonier! Av seks covere er to av Carl Perkins; Honey don't og Everybody's trying to be my baby. I tillegg gjør de en fornøyelig versjon av Chuck Berry klassikeren Rock&Roll music - enda et veldig kjært barndomsminne.
Ikkje blant skivene eg spiller hyppigst, men den er interessant nok.
Var populær hos meg på 60tallet den der.The Beatles - Beatles for sale (1964)
![]()
Da har boksen fått kvile noen timer, og man er klar for the fab four's fjerde skive. Kanskje de merket kjøret på denne tida? Ser mindre fornøyde ut på coveret i alle fall, og det gis rom for flere covere igjen, etter et album med kun egenkomponerte låter. Av de egenkomponerte låtene er det også et stemningsskifte - mot noe litt mørkere og mindre lystelig enn tidligere; No reply og I'm a loser sier vel sitt. I'll follow the sun har alltid vært en favoritt herfra. Nydelige harmonier! Av seks covere er to av Carl Perkins; Honey don't og Everybody's trying to be my baby. I tillegg gjør de en fornøyelig versjon av Chuck Berry klassikeren Rock&Roll music - enda et veldig kjært barndomsminne.
Ikkje blant skivene eg spiller hyppigst, men den er interessant nok.
Glemmer ikke den gangen jeg kjøpte My aim is true! -77 Var på tur sammen med min mamma i Stockholm jeg og min bror skulle få kjøpe var sin plate, han er 5 år eldre og hade koll! hade hørt om han Costello tidl og den ville han ha. Til meg tipset han om Chris Spedding album, jeg kjøpte begge og beholdt Costello! brodern blev sur og jeg har fortsatt platen i samlingenElvis Costello - My aim is true (1977)
![]()
Det er mange vannvittig sterke debuter der ute. Denne er en av de. Ikkje vet eg kor mange ord det er er Declan snerrer ut iløpet av de første 83 sekundene av skiva Welcome to the working week utgjør, men det er neimen ikkje få. En energibombe av en låt. My aim is true er blottet for dødpunkter, og høgdarene kommer som perler på en snor. Alison er jo en klassiker, og det med rette. Vannvittig flott komposisjon, en nydelig melodi og fjåke akkordprogresjoner. Sånt likar vi.
Ellers er jo Blame it on Cain, (The angel's wanna wear my) red shoes, Less than zero og Watching the detectives helt greit å høre på det også. 35 år gammal skive, og den føles like frisk og fin i dag.
Har vært litt diskusjon i tråder nylig om mest overvurderte og undervurderte rockeband og sånt. Costello er ikkje overvurdert nok spør du meg. En gigant!
Defyin gravitySnurrer denne igjen - herlig og ukomplisert!
Ja, ikke sant - utrolig hva man gjør for å få musikken frem i sitt beste lys!Defyin gravitySnurrer denne igjen - herlig og ukomplisert!.
mvh