Henger meg på Elvis bølgen.
Elvis Costello - King of Americana (1986)
Når vi først er inne på favoritter fra åttitallet er det verdt å nevne at jeg gav dette albumet svært god kritikk i avisen jeg skrev for på den tiden. Og den forsvarer vel en topp 5-posisjon blant mine favoritt Costello-album.
Jeg syns det er den sterkeste skiva hans faktisk. Og lyden er knall også. Etter den kommer vel Almost Blue og de 2 første. Blood & Chocolate er også godkjent.
Det var lenge min favoritt også, men i utgangspunktet finner jeg det vanskelig å kvantifisere kvalitet på den måten. Derfor opererer jeg heller med rundelige begrep som topp fem, uten rangering. Eller topp ti. Når jeg tenker meg om blir trenger jeg nok en romsligere bås enn topp fem for Costello. Du nevner de to første, Almost Blue og King of America. Da er vi kommet til fire. I tillegg rangerer jeg også noen av de senere platene som North der oppe, og av forskjellige grunner synes jeg Punch The Clock hører til i toppdivisjonen. Mange synes det albumet ikke er så bra, men der er jeg ikke enig. Det er med Costello som Waits, de har så mange gode plater at det blir umulig å lage en rangert topp fem-liste av deres utgivelser.
Et annet sted på sentralasylet finnes det en tråd som omhandler undervurderte rockeband. Denne skreppa kan ikke kalles rock, så hun passer ikke inn der. Men jeg synes absolutt at Laura Nyro er en undervurdert artist i våre dager. Ikke fordi hun har et omdømme som ikke er godt, men fordi altfor få kjenner til henne. Låtskrivere som nettopp Elvis Costello, Elton John, Joni Mitchell, Suzanne Vega, Steely Dan - og ikke minst Rickie Lee Jones (spesielt tydelig på albumet Pirates) - har uttalt at hennes låtskriverkunst har inspirert og påvirket dem. Denne perlen fra 1969 er nettopp ferdig spilt.
Sist natt gikk jeg til sengs med hennes debutplate fra 67 surrende i bakgrunnen.