Er definitivt forskjeller på digital coax. (denne er også målbar for de som kun godtar det som bevis) og oppstår dersom kabelen ikke er nøyaktig 75ohm. - forskjellen blir større jo lengre bort fra referansemotstand du kommer.
De 75 ohm er ikke en motstand, men en karakteristisk impedans, hvis jeg skal være pirkete. Det betyr at det må være et bestemt forhold mellom induktans og kapasitans i kabelen. Det avhenger igjen av at egenskapene i isolasjonsmaterialet mellom skjerm og senterleder er godt kontrollert, og at de fysiske dimensjonene på kabelen er nøyaktige. Coax-kabel med den kvaliteten kan du få kjøpt til ti-femten kroner meteren.
Men så hiver S/PDIF-grensesnittet mye av den presisjonen ut av vinduet ved å spesifisere RCA-kontakter, som ikke har noen nøyaktig angitt impedans. Da blir den eksakte impedansmatchen et spørsmål om hvordan verdiene for sender- og mottakerelektronikk, RCA-kontakter i hvert apparat og RCA-kontaktene i hver ende av kabelen tilfeldigvis passer sammen. Hvis DAC'en er sårbar for små variasjoner i datastrømmen,
kan det kanskje oppstå hørbare forskjeller avhengig av hvilken kabel som er i bruk, men det har veldig lite med pris på kabel og kontakter å gjøre.
Hvis du vil gjøre denne signaloverføringen helt riktig, uten risiko for refleksjoner og annen styggedom, så bruker du BNC eller F-kontakter i hver ende av kablingen på samme måte som på en satelittmottaker eller et kabel-TV-anlegg. De kontaktene er designet for å ha kontrollert impedans tvers gjennom. Men sånn er ikke disse apparatene konstruert. IMHO, så lenge det er RCA-kontakter i hver ende, er alminnelig coax til ti kroner meteren mer enn godt nok. Det er ikke den som blir begrensningen.
Derfor mener jeg fortsatt at eneste pålitelige måte å få til denne signaloverføringen på er å ha en DAC som er såpass robust mot jitter i digitalsignalet at du helt enkelt kan se bort fra hele problemstillingen.
