Hva gjør Wadia, som ingen andre produsenter gjør?
Utdrag fra test i L&B:
Det er noen områder hvor jeg knapt har hørt CD bedre. Ta bass. Wadia-spiilleren har så mye bassinformasjon langt ned i frekvens at man kan lures til å tro at en subwoofer er tilkoblet. En annen ting er spillerens steinharde kontroll over all musikken. Selv komplekse symfonier med aggressive messingblåsere og strykere på fullt turtall, får ikke spilleren til å miste grepet. Der andre gradvis må gi slipp, holder Wadiaen total kontroll over kompleksiteten i musikken, selv når den dynamiske kontrasten er som verst. Til sist er det måten instrumenter lyder på. Det høres ut som alle betoninger er skrellet vekk, og at man bare lytter til de klangfargene instrumentet egentlig besitter. Sammenlignet med en T+A D10 til omtrent samme pris, kan Wadia-spilleren lyde tørrere. Kjedeligere. Mer klinisk. Den har ikke den samme blomstrende klangen som D10-spilleren, men er litt skarpere fokusert.
Utdrag fra test i L&B:
Det er noen områder hvor jeg knapt har hørt CD bedre. Ta bass. Wadia-spiilleren har så mye bassinformasjon langt ned i frekvens at man kan lures til å tro at en subwoofer er tilkoblet. En annen ting er spillerens steinharde kontroll over all musikken. Selv komplekse symfonier med aggressive messingblåsere og strykere på fullt turtall, får ikke spilleren til å miste grepet. Der andre gradvis må gi slipp, holder Wadiaen total kontroll over kompleksiteten i musikken, selv når den dynamiske kontrasten er som verst. Til sist er det måten instrumenter lyder på. Det høres ut som alle betoninger er skrellet vekk, og at man bare lytter til de klangfargene instrumentet egentlig besitter. Sammenlignet med en T+A D10 til omtrent samme pris, kan Wadia-spilleren lyde tørrere. Kjedeligere. Mer klinisk. Den har ikke den samme blomstrende klangen som D10-spilleren, men er litt skarpere fokusert.



