- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.882
Jeg tenkte aldri over det i oppveksten, i Sjetnemarka i Trondheim, at vi bodde i ei gammel rasgrop. Navnet skyldes visstnok at det er ulendt terreng. Det gikk en bratt bakke, ned fra der vi bodde, til Nidelva. Nå bor jeg på Hallset på Byåsen, med utsikt mot samme området, og når jeg ser på raset i Gjerdrum tenker jeg på hvor lik rasgropa er Sjetnemarka. På andre siden går det en veldig bratt bakke opp til Tiller, hvor det er bygget hoppbakker, og skiløyper. Dette er raskanten, veldig lik raskanten på Gjerdrum, hvor hus står og balanserer, bare mye større.
Hver gang det går kvikkleireras skriver Adressa om all kvikkleiren i Trondheim, hvor katastrofepotensialet er enormt. Hva om Singaker raser ut i Nidelva? I det siste er elvebredden sikret nedenfor Samfundet, for å hindre videre erosjon. Strindheimtunnelen ble bygget for noen år siden, gjennom kvikkleire, og ingeniørene bodde i leiligheter over området, for å vise at de var trygge på det de holdt på med.
Litt nysgjerrighet gjorde at jeg begynte å søke på ras i området, og fant ut at vår flotte utsikt fra stua består stort sett av rasgroper, og fjellene rundt. Kvikkleireras er et fenomen som stort sett begrenser seg til de nordiske landene, og er en "gave" fra istiden. Isen slipte løsmasser fra berget og dro det med seg. Smeltevannet tok med seg de minste partiklene ut i fjordene, hvor de la seg på bunnen som saltvannsleire. Lagene bygde seg tykke over tid. Isen presset landskapet ned, så havnivået lå den gangen ca 175 meter høyere enn nå. Byen er altså bygd på gammel fjordbunn, som mange andre byer her i landet, og dermed med store forekomster med kvikkleire under. Bekker, elver og regnvann graver ut disse områdene med tiden, og når ionene i kvikkleira vaskes bort av ferskvann blir kvikkliren til bløt suppe, og det blir ras. De fleste utsatte områdene rundt her raste ut for lenge siden, og nå er vi i stand til å stabilisere kvikkleiren, så fremt man er oppmerksom på faren og faktisk gjør det, så rasfaren er ikke stor. Men ras skjer jo. Det er ikke lenge siden vi hadde et på Byneset. Sannsynligheten er liten, men konsekvensen er stor og redselsfull. Det har vi sett de siste dagene.
Bildet under er av Sjektemarka, og viser hvor rasene gikk. Jeg bodde under pilen til høyre. Skolen ligger under pilen midt i. Nederst er rasgropa fra andre siden av elva. Raset der var enda mye større.
Kartet under viser hvor det er rasgroper fra kvikkleireras i Trondheim. Man kan bare utdres over hvor dramatisk rasene har vært. De siste rasene skjedde i Duedalen og Tillerfallet, og man vet de tok 15-20 liv hver. Men disse rasene var små i forhold til de største.
Hver gang det går kvikkleireras skriver Adressa om all kvikkleiren i Trondheim, hvor katastrofepotensialet er enormt. Hva om Singaker raser ut i Nidelva? I det siste er elvebredden sikret nedenfor Samfundet, for å hindre videre erosjon. Strindheimtunnelen ble bygget for noen år siden, gjennom kvikkleire, og ingeniørene bodde i leiligheter over området, for å vise at de var trygge på det de holdt på med.
Litt nysgjerrighet gjorde at jeg begynte å søke på ras i området, og fant ut at vår flotte utsikt fra stua består stort sett av rasgroper, og fjellene rundt. Kvikkleireras er et fenomen som stort sett begrenser seg til de nordiske landene, og er en "gave" fra istiden. Isen slipte løsmasser fra berget og dro det med seg. Smeltevannet tok med seg de minste partiklene ut i fjordene, hvor de la seg på bunnen som saltvannsleire. Lagene bygde seg tykke over tid. Isen presset landskapet ned, så havnivået lå den gangen ca 175 meter høyere enn nå. Byen er altså bygd på gammel fjordbunn, som mange andre byer her i landet, og dermed med store forekomster med kvikkleire under. Bekker, elver og regnvann graver ut disse områdene med tiden, og når ionene i kvikkleira vaskes bort av ferskvann blir kvikkliren til bløt suppe, og det blir ras. De fleste utsatte områdene rundt her raste ut for lenge siden, og nå er vi i stand til å stabilisere kvikkleiren, så fremt man er oppmerksom på faren og faktisk gjør det, så rasfaren er ikke stor. Men ras skjer jo. Det er ikke lenge siden vi hadde et på Byneset. Sannsynligheten er liten, men konsekvensen er stor og redselsfull. Det har vi sett de siste dagene.
Bildet under er av Sjektemarka, og viser hvor rasene gikk. Jeg bodde under pilen til høyre. Skolen ligger under pilen midt i. Nederst er rasgropa fra andre siden av elva. Raset der var enda mye større.
Kartet under viser hvor det er rasgroper fra kvikkleireras i Trondheim. Man kan bare utdres over hvor dramatisk rasene har vært. De siste rasene skjedde i Duedalen og Tillerfallet, og man vet de tok 15-20 liv hver. Men disse rasene var små i forhold til de største.
