Huffameg. Ser jo at dyktige filterkonstruktører diskuterer allerede, men dette blir for meg en snodig tilnærming. Jeg er enig med Snickers-is i at dette er tidlig i prosessen.
Jeg mener følgende om filtre på generell basis:
Filtre bør ha færrest mulig komponenter, siden hver komponent alltid innebærer et visst tap. Med andre ord: Man går for det enkleste, mest tapsfrie filteret som gjør jobben riktig. Tradisjonell filterkonstruksjon har absolutt mye for seg når man skal tune etter ører og enkle målinger. Men det er ikke alltid det gir de enkleste filterne. Med en låst L-pad, impedanskorreksjon etc. introdusert før man i det hele tatt begynner på filteret har man allerede introdusert en del komponenter. Med datasimulering kan en del av effektene av disse leddene bygges inn i filteret med forenkling som resultat. Og andre ganger fungerer det ikke helt slik.
Det er etter min mening umulig å bestemme filterkonfigurasjon på forhånd. Det er jo interessant å diskutere utgangspunktet, men filterutvikling skjer i versjoner, og det er sjelden det endelige filteret har samme egenskaper som det initielle filteret (filterets orden kan endres underveis, delefrekvenser kan endres underveis etc.)
Ingen er vel redd for impedanskorreksjon, men kan man spare inn komponenter, så kan det hende man får en mer effektiv høyttaler.
Kunne imidlertid være moro om det bygges flere sett med filtere, slik at man faktisk kan høre på ulike konfigurasjoner. Hva med en bygge/lytte-helg der interessenter møtes med to eller flere ulike filtre som utgangspunkt, og hvor man lytter til ett filter mens de andre modifiseres, og så bytter man på? Det ideelle hadde jo da vært en ekstra prototyp-høyttaler som det kunne måles på i et annet rom mens man lytter til de andre filterne i stereo, men da forsvinner vel det kollektive samarbeidet, kanskje.