Europa er i ferd med å konsolidere sin nye posisjon som enhetlig geopolitisk maktsentrum og storeksportør av normer og verdier. Der man tidligere hadde nasjonale identiteter, har man nå behov for å etablere en enhetlig europeisk identitet. Én som står som motpol til, og selvsagt må fremholdes som "bedre enn", den amerikanske. Man snakker ikke lengre om finske verdier eller italienske verdier, man snakker om europeiske verdier, gjerne som en motsetning til amerikanske eller andre verdier.
Dette skjer selvsagt ikke uten selvmotsigelser. Man bekjenner sin arv til européere som Rousseau og Montesquieu, men det første dokument som nedfelte "moderne europeiske verdier" i praksis var og er den amerikanske grunnloven. Det er også store kulturelle forskjeller fra agnostiske land i nordvest til katolske land i sør og øst, så det er vanskelig å snakke om "europeiske verdier" i et historisk perspektiv. Uansett er EU det mest ambisiøse politiske prosjekt i nyere historie, og skal det lykkes er man nødt til å definere et europeisk normsett som gjøres permeabelt i Europa før det kan eksporteres globalt. At man i dette glatter over politiske eller sosiale problemer innad i Europa, mens man fremhever og forstørrer de amerikanske, er en helt naturlig del av prosessen.